Etter verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd
gjør bestemmelsene i første og annet ledd ingen
innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete
i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler
i Norge, herunder adgangen til å etablere filial. Kongen
(delegert til Finansdepartementet) kan i forskrift fastsette i hvilken
utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde overfor slike investeringsforetak,
og fastsette nærmere regler for deres virksomhet i Norge.
Det er ikke tilsvarende adgang til å tilby andeler i Norge
i fond hjemmehørende i land utenfor EØS. Bestemmelsene
i verdipapirfondloven § 1-3 fjerde til sjette
ledd om adgang for utenlandske forvaltningsselskaper etablert utenfor
EØS til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge
gjennom filial, er omtalt under avsnitt 3.9.1 i proposisjonen. Det
vises til avsnitt 6.1. i proposisjonen for omtale av gjeldende norsk rett,
EØS-rettslige regler og UCITS-direktivets anvendelse på dette
området.
Med «UCITS-fond» menes verdipapirfond som omfattes
av EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF
(UCITS-direktivet). Det er gitt en oversikt over dette i avsnitt
4.1.1 i proposisjonen.
Når det gjelder UCITS-fond foreslår Kredittilsynet
at det klart bør fremgå av loven at investeringsforetak
med hovedsete i annen EØS-stat bare kan tilby norske investorer
andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Videre
foreslår tilsynet en definisjon av begrepet «tilby».
Se nærmere avsnitt 6.2.1 i proposisjonen.
Kredittilsynet foreslår klarere regler for markedsføring
og salg av andre utenlandske verdipapirfond hjemmehørende
i EØS-land («non-UCITS») i Norge. Tilsynet
foreslår at gjeldende forskrift om utenlandske investeringsforetak
utvides til også å omfatte non-UCITS. Se nærmere
avsnitt 6.2.2 i proposisjonen.
Kredittilsynet mener det følger av gjeldende rett at
forvaltningsselskaper med hovedsete i stat som ikke er medlem av
EØS-avtalen ikke kan drive grenseoverskridende salg av
fondsandeler i Norge i motsetning til det som er tilfelle for utenlandske
verdipapirforetak som har meldt om grenseoverskridende virksomhet iht.
verdipapirhandelloven. Tilsynet foreslår at også utenlandske
forvaltningsselskaper skal få slike tillatelser gjennom
at det inntas en ny bestemmelse i § 1-3 i verdipapirfondloven
som gir departementet adgang til å gi forvaltningsselskap
med hovedsete i stat som ikke er part i EØS-avtalen tillatelse
til å «tilby» fondsandeler i Norge uten å etablere
filial her. Se nærmere avsnitt 6.2.3 i proposisjonen.
Departementet viser til at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen
til å tillate markedsføring i Norge av UCITS-fond
på de vilkår som er fastsatt i UCITS-direktivet.
Departementet anser derfor at innholdet i gjeldende regulering i
hovedsak må beholdes. Dette samsvarer med Kredittilsynets
forslag. Departementet mener imidlertid at det kan være
behov for noe klargjøring av reglene om dette i verdipapirfondloven. Det
vil etter departementets oppfatning særlig være hensiktsmessig å klargjøre
et skille i loven mellom adgangen til å tilby/markedsføre
verdipapirfondsandeler og adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning
i Norge. Utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning
i Norge er behandlet i avsnitt 3.9 i proposisjonen.
Departementet foreslår at dette ordnes gjennom å innføre
et generelt forbud mot å markedsføre verdipapirfond
i Norge, og at det gjøres konkrete unntak fra dette i loven.
For det første skal verdipapirfond opprettet i medhold
av verdipapirfondloven kunne markedsføres i Norge. Videre
skal UCITS-fond kunne markedsføres i Norge på tilsvarende
vilkår som etter gjeldende regler. Departementet foreslår
at vilkårene i større grad enn etter gjeldende
regler flyttes fra forskrift til verdipapirfondloven. Departementet
foreslår i samsvar med terminologien i UCITS-direktivet å angi
terskelen for regulering som markedsføring. Etter forslaget
er dette presisert til «å invitere eller oppfordre
til å erverve rettigheter i et verdipapirfond». Departementet
anser at denne avgrensningen i det vesentlige tilsvarer forslaget
til Kredittilsynet.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-11.
Departementet mener at markedsføring av utenlandske
verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, bør reguleres på samme
måte enten fondet er etablert i eller utenfor et EØS-land.
Departementet legger vekt på hensynet til å beskytte
investorer i Norge. Departementet anser at dette gjør det
rimelig å kreve at slike fond skal ha tillatelse fra Kredittilsynet
for å kunne markedsføres i Norge. Departementets
forslag om dette innebærer et noe annet system enn registreringsplikten
foreslått av Kredittilsynet for verdipapirfond hjemmehørende
i andre EØS-land. For verdipapirfond hjemmehørende
utenfor EØS-området, hadde Kredittilsynet også foreslått
krav om tillatelse.
Hensynet til å beskytte investorene tilsier videre at
det fastsettes nærmere krav for å få slik
tillatelse.
Departementet foreslår at adgangen til å markedsføre
UCITS-fond skal være betinget av at:
1. verdipapirfondet omfattes av EØS-reglene
som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF
med senere endringer (UCITS-direktivet),
2. forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet
til å drive verdipapirfondsforvaltning,
3. forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet
fastsetter i forskrift,
4. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som
er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger
til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som
foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,
5. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte
fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et
representasjonskontor i Norge, eller gjennom forvaltningsselskap
med tillatelse etter §§ 2-1, § 2-12
eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive
finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive
forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte
investeringstjenester i Norge,
6. krav i § 7-4 om språk blir overholdt,
og at
7. regler fastsatt i medhold av § 6-15
blir overholdt.
Departementet foreslår at tilsynsmyndigheten kan gi
forvalter av utenlandsk verdipapirfond tillatelse til å markedsføre
verdipapirfondet i Norge. Slik tillatelse kan gis dersom:
1. forvalteren av verdipapirfondet har
oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift
eller som tilsynsmyndigheten krever,
2. det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn
mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,
3. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt
betryggende tilsyn i hjemlandet,
4. verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de
krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet
og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje
med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,
5. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som
er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger
til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som
foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og
at
6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom
forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1,
2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte
drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett
til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak
med rett til å yte investeringstjenester i Norge.
Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for slik tillatelse
for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan
bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger
til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge
skal skje.
Det foreslås også krav om at informasjon til
investorene skal være på norsk, jf. omtale i avsnitt
5.4 i proposisjonen. I avsnitt 5.4 er også øvrige
informasjonskrav for utenlandske verdipapirfond omtalt.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven §§ 6-13
og 6-14.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 6-11,
6-13 og 6-14. Komiteen viser til kapittel 8 nedenfor vedrørende
forslaget til § 6-12.