5.1 Sammendrag

5.1.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd gjør bestemmelsene i første og annet ledd ingen innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge, herunder adgangen til å etablere filial. Kongen (delegert til Finansdepartementet) kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde overfor slike investeringsforetak, og fastsette nærmere regler for deres virksomhet i Norge.

Det er ikke tilsvarende adgang til å tilby andeler i Norge i fond hjemmehørende i land utenfor EØS. Bestemmelsene i verdipapirfondloven § 1-3 fjerde til sjette ledd om adgang for utenlandske forvaltningsselskaper etablert utenfor EØS til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge gjennom filial, er omtalt under avsnitt 3.9.1 i proposisjonen. Det vises til avsnitt 6.1. i proposisjonen for omtale av gjeldende norsk rett, EØS-rettslige regler og UCITS-direktivets anvendelse på dette området.

5.1.2 Kredittilsynets forslag

UCITS-fond

Med «UCITS-fond» menes verdipapirfond som omfattes av EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Det er gitt en oversikt over dette i avsnitt 4.1.1 i proposisjonen.

Når det gjelder UCITS-fond foreslår Kredittilsynet at det klart bør fremgå av loven at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat bare kan tilby norske investorer andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Videre foreslår tilsynet en definisjon av begrepet «tilby». Se nærmere avsnitt 6.2.1 i proposisjonen.

Andre verdipapirfond hjemmehørende i EØS-land

Kredittilsynet foreslår klarere regler for markedsføring og salg av andre utenlandske verdipapirfond hjemmehørende i EØS-land («non-UCITS») i Norge. Tilsynet foreslår at gjeldende forskrift om utenlandske investeringsforetak utvides til også å omfatte non-UCITS. Se nærmere avsnitt 6.2.2 i proposisjonen.

Verdipapirfond etablert i land utenfor EØS-området

Kredittilsynet mener det følger av gjeldende rett at forvaltningsselskaper med hovedsete i stat som ikke er medlem av EØS-avtalen ikke kan drive grenseoverskridende salg av fondsandeler i Norge i motsetning til det som er tilfelle for utenlandske verdipapirforetak som har meldt om grenseoverskridende virksomhet iht. verdipapirhandelloven. Tilsynet foreslår at også utenlandske forvaltningsselskaper skal få slike tillatelser gjennom at det inntas en ny bestemmelse i § 1-3 i verdipapirfondloven som gir departementet adgang til å gi forvaltningsselskap med hovedsete i stat som ikke er part i EØS-avtalen tillatelse til å «tilby» fondsandeler i Norge uten å etablere filial her. Se nærmere avsnitt 6.2.3 i proposisjonen.

5.1.3 Departementets vurdering

UCITS-fond mv.

Departementet viser til at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å tillate markedsføring i Norge av UCITS-fond på de vilkår som er fastsatt i UCITS-direktivet. Departementet anser derfor at innholdet i gjeldende regulering i hovedsak må beholdes. Dette samsvarer med Kredittilsynets forslag. Departementet mener imidlertid at det kan være behov for noe klargjøring av reglene om dette i verdipapirfondloven. Det vil etter departementets oppfatning særlig være hensiktsmessig å klargjøre et skille i loven mellom adgangen til å tilby/markedsføre verdipapirfondsandeler og adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge. Utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge er behandlet i avsnitt 3.9 i proposisjonen.

Departementet foreslår at dette ordnes gjennom å innføre et generelt forbud mot å markedsføre verdipapirfond i Norge, og at det gjøres konkrete unntak fra dette i loven. For det første skal verdipapirfond opprettet i medhold av verdipapirfondloven kunne markedsføres i Norge. Videre skal UCITS-fond kunne markedsføres i Norge på tilsvarende vilkår som etter gjeldende regler. Departementet foreslår at vilkårene i større grad enn etter gjeldende regler flyttes fra forskrift til verdipapirfondloven. Departementet foreslår i samsvar med terminologien i UCITS-direktivet å angi terskelen for regulering som markedsføring. Etter forslaget er dette presisert til «å invitere eller oppfordre til å erverve rettigheter i et verdipapirfond». Departementet anser at denne avgrensningen i det vesentlige tilsvarer forslaget til Kredittilsynet.

Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-11.

Andre utenlandske verdipapirfond

Departementet mener at markedsføring av utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, bør reguleres på samme måte enten fondet er etablert i eller utenfor et EØS-land. Departementet legger vekt på hensynet til å beskytte investorer i Norge. Departementet anser at dette gjør det rimelig å kreve at slike fond skal ha tillatelse fra Kredittilsynet for å kunne markedsføres i Norge. Departementets forslag om dette innebærer et noe annet system enn registreringsplikten foreslått av Kredittilsynet for verdipapirfond hjemmehørende i andre EØS-land. For verdipapirfond hjemmehørende utenfor EØS-området, hadde Kredittilsynet også foreslått krav om tillatelse.

Hensynet til å beskytte investorene tilsier videre at det fastsettes nærmere krav for å få slik tillatelse.

Vilkår

Departementet foreslår at adgangen til å markedsføre UCITS-fond skal være betinget av at:

  • 1. verdipapirfondet omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),

  • 2. forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet til å drive verdipapirfondsforvaltning,

  • 3. forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift,

  • 4. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,

  • 5. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge, eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, § 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge,

  • 6. krav i § 7-4 om språk blir overholdt, og at

  • 7. regler fastsatt i medhold av § 6-15 blir overholdt.

Departementet foreslår at tilsynsmyndigheten kan gi forvalter av utenlandsk verdipapirfond tillatelse til å markedsføre verdipapirfondet i Norge. Slik tillatelse kan gis dersom:

  • 1. forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,

  • 2. det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,

  • 3. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,

  • 4. verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,

  • 5. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og at

  • 6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge.

Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for slik tillatelse for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.

Det foreslås også krav om at informasjon til investorene skal være på norsk, jf. omtale i avsnitt 5.4 i proposisjonen. I avsnitt 5.4 er også øvrige informasjonskrav for utenlandske verdipapirfond omtalt.

Det vises til forslag til verdipapirfondloven §§ 6-13 og 6-14.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 6-11, 6-13 og 6-14. Komiteen viser til kapittel 8 nedenfor vedrørende forslaget til § 6-12.