12.1 Sammendrag

Etter en endring av folketrygdloven § 22-18 skal fra 1. april 1999 trygdeytelser som hovedregel utbetales ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har/oppretter en slik konto. Trygdens organer har hjemmel til å kreve opplysninger om trygdemottakeres kontonummer fra annet offentlig organ.

Rikstrygdeverket har fått konsesjon av Datatilsynet til å opprette et register over kontonumre, men bare for trygdemottakere. Når det gjelder nye stønadstakere, er man henvist til å få opplysninger om kontonummer frivillig, eller gjøre online-oppslag i Skattedirektoratets register for den enkelte sak. Det knytter seg ifølge Rikstrygdeverket problemer til å etablere en teknisk løsning for slike oppslag som samtidig tilfredsstiller de gjeldende krav til informasjonssikkerhet. Rikstrygdeverket ønsker å etablere et eget register som gir direkte tilgang til kontonummeret også for nye brukere på det tidspunkt utbetalingen skal foretas, dvs. at registeret må være så omfattende som mulig. En slik løsning forutsetter at innhentingen av opplysninger og opprettingen av et register hjemles i folketrygdloven. Konsesjon for oppretting av registeret vil da ikke være nødvendig, forutsatt at registeret fyller de generelle krav til datasikkerhet mv.

Det uttales at selv om de generelle personvernhensyn må tillegges stor vekt, finner departementet at hensynet til en effektiv og minst mulig ressurskrevende gjennomføring av trygdeforvaltningen her må gå foran. Det foreslås derfor at folketrygdloven § 22-18 første ledd suppleres med en hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadstakere.

Det framholdes at trygdeetatens betalingsformidling vil kunne effektiviseres ytterligere dersom man kan sløyfe individuell forespørsel til stønadstakeren om brukeligheten av det registrerte kontonummeret. Det foreslås derfor tatt inn en hjemmel til å gi forskrift om sløyfing av forhåndsvarsel.

Det foreslås videre at det presiseres at utbetalinger fra trygdens organer skal skje til én og samme konto, og at dette også skal gjelde utbetalinger etter andre lover enn folketrygdloven, for eksempel barnetrygdloven og når trygdens organer foretar utbetalinger på vegne av andre.

Adgangen til å innhente opplysninger om kontonummer fra andre offentlige organer til trygdeetaten innebærer at eventuell taushetsplikt hos de andre organene må vike. Det foreslås at dette presiseres ved å tilføye ordene «uten hinder av taushetsplikt» i § 22-18 første ledd nytt tredje punktum.

Det foreslås at endringene i folketrygdloven § 22-18 trer i kraft straks. Det uttales at endringene innebærer at innsparingene (56 mill. kroner) som var antatt å følge av overgangen til utbetaling ved overføring til konto, vil bli realisert i økt grad.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til behovet for forenklinger i trygdeetatens utbetalingsrutiner og slutter seg til departementets forslag og vurderinger. Flertallet legger til grunn at trygdeetaten har innarbeidede rutiner for å behandle fortrolige personopplysninger, og at personvernet på denne måten vil bli ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme mot departementets forslag om å lovfeste en hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadsmottakere. Disse medlemmer er ikke enige i at en minst mulig ressurskrevende gjennomføring av trygdeforvaltningen skal gå foran hensynet til personvernet og publikums interesser.

Disse medlemmer kan heller ikke støtte oppretting av en hjemmel til å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrert kontonummer. Det kan være forskjellige begrunnelser for at stønadsmottaker ikke ønsker stønad innbetalt på den konto trygdeverket har fått oppgitt i skatteetaten. Dette må etter disse medlemmers mening være stønadsmottakerens rett å ta stilling til.

For øvrig vil disse medlemmer slutte seg til departementets forslag til endringer og forenklinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot forslaget om at kontonummeropplysninger for alle landets skatteytere skal kunne overføres i sin helhet til RTV én gang i året. Forslaget innebærer at også kontonummeropplysninger om skatteytere som ikke mottar trygdeytelser, overføres RTV én gang i året.

Disse medlemmer mener det for personvernsaker må gjelde et generelt prinsipp om at overskuddsinformasjon om personer bare skal kunne overføres andre dersom vektige nok grunner taler for dette. Datatilsynet og Justisdepartementet har gitt avslag på konsesjonssøknaden fra RTV (jf. St.meld. nr. 53 (2000-2001), Datatilsynets årsmelding for 2000, pkt. Utvalg av saker, Rikstrygdeverket). Hovedbegrunnelsene for avslagene var at RTV ville få en stor mengde opplysninger som trygdeetaten ikke hadde brukt for, og at RTVs behov for denne overskuddsinformasjonen måtte tillegges mindre vekt enn hensynet til personvernet. Det ble videre pekt på at det ville være store usikkerhetsmomenter knyttet til opplysningenes korrekthet, ettersom oppdateringen bare skulle skje én gang i året. Disse medlemmer er enig i den oppfatning at også personopplysningenes korrekthet må tillegges vekt i personvernsaker.

Disse medlemmer kan ikke se at Sosial- og helsedepartementet i Ot.prp. nr. 4 (2001-2002) har tilført saken nye og vektige opplysninger. De nye opplysningene endrer uansett ikke saken slik den lå til grunn for Datatilsynets avslag, og senere Justisdepartementets opprettholdelse av dette avslaget. Dette er hovedbegrunnelsen for at disse medlemmer går imot forslaget fra Sosial- og helsedepartementet. Disse medlemmer går også imot forslaget fordi personvernspørsmålet ikke er godt nok utredet i Ot.prp. nr. 4 (2001-2002).

Disse medlemmer vil fremheve at departementet ved beregning av innsparinger på 23 mill. kroner ikke har omtalt og estimert faktiske merkostnader knyttet til gale opplysninger om kontonummer (ut fra at disse opplysningene vil være inntil ett år gamle). Men også dette vil bety merkostnader. Disse medlemmer vil derfor uttrykke usikkerhet ved hvorvidt ikrafttredelse av nevnte ordning vil medføre reelle innsparinger for RTV.