I mandatet fikk Valglovutvalget i oppdrag å vurdere
om det kan være tjenlig å overføre deler
av departementets oppgaveportefølje til andre sentrale
organer.
Valglovutvalget mener tiden nå kan være inne
til å få en debatt om departementets rolle. Utvalget
tilrår en todeling når det gjelder det sentrale
arbeidet med valgavviklingen. For det første: administreringen
av lov og regelverk som fortsatt må ligge til Kommunal- og
regionaldepartementet. For det annet: de praktisk-tekniske oppgavene
som bør tas ut av departementet og legges til et annet
organ.
Utvalget anser at de beste grunner taler for å legge de
sistnevnte oppgavene til Skattedirektoratet.
Valglovutvalget reiser spørsmål om det, i stedet for å overføre
oppgaver til et allerede eksisterende organ, bør etableres
et helt nytt organ som kan ivareta disse funksjonene. Utvalget diskuterer
mulighetene for å opprette en permanent valgkommisjon.
Utvalget mener at en permanent valgkommisjon bør oppnevnes av
Stortinget. Kommisjonen må ha anledning til å sette
ut oppgaver til andre organer som det er naturlig å trekke
inn. Etter utvalgets mening er det en fordel å legge de
mer praktisk-tekniske oppgavene i forbindelse med valgadministrasjon
utenfor kommisjonen. Når det gjelder kommisjonens sammensetning
mener utvalget at den ikke bør bestå av representanter
for de politiske partiene.
Det er ikke mange høringsinstanser som har uttalt seg
om forslaget om en egen valgkommisjon. De fleste av dem som har
uttalt seg er positive.
Departementet kan ikke se at de argumenter utvalget anfører,
kan forsvare opprettelsen av et nytt organ.
Hovedtyngden av departementets arbeid i forbindelse med valg,
består i veiledning om regelverk overfor kommunene og produksjon
og utsending av valgmateriell. Det er særlig disse oppgavene
det er aktuelt å flytte ut av departementet. I tillegg
kommer mer overordnede oppgaver som for eksempel forvaltning og
utvikling av regelverk, oppnevning av klagenemnd for saker etter
valgloven (registrering av politiske partier) m.m. Departementet
anser at omfanget av og innholdet i de oppgavene det er aktuelt å overføre,
ikke gjør det påkrevet å opprette et
nytt organ. Ettersom det derved er mest aktuelt å overføre
dem til et allerede eksisterende organ, blir spørsmålet
hvilke andre muligheter som kan tenkes.
Departementet vil vurdere om det kan være aktuelt å la
ett av fylkesmannsembetene overta de oppgaver departementet i dag
utfører i tilknytning til sentral veiledning om regelverket.
Det vil si produksjon av rundskriv, arrangere konferanser og besvare
enkelthenvendelser. Departementet bør beholde det overordnede
ansvaret for forvaltning av regelverket, men det forutsettes at
vedkommende fylkesmann vil spille en sentral rolle i å komme
med innspill og å foreta løpende evaluering av
regelverket.
De mer praktiske oppgaver knyttet til produksjon og utsending
av materiell mv. vil også bli vurdert overført.
Valgloven fastsetter at det i hver kommune skal være
et valgstyre som består av formannskapet. I kommuner som
har innført parlamentarisk styreform skal det velges et
valgstyre på minimum 5 medlemmer. Valgstyrets oppgaver
i forbindelse med valget er mangeartede. Foruten å være
ansvarlig for manntallsføringen, skal det ta stilling til
listeforslagene til kommunestyrevalget, foreta valgoppgjør
til dette valget, og ellers forestå den praktiske avvikling
av samtlige valg. Fylkesvalgstyret skal etter valgloven bestå av fylkesutvalget.
Dersom det skal foregå stemmegivning på flere steder
i kommunen, bestemmer valgloven at et stemmestyre på minst
3 medlemmer skal lede valgtinget på hvert sted. Kommunestyret,
eller valgstyret etter delegasjon fra kommunestyret, velger stemmestyrets
medlemmer og varamedlemmer. Stemmestyrets oppgave er å lede
valgtinget i vedkommende stemmekrets. Noen egentlig vedtaksmyndighet
har det ikke.
Utvalget går inn for at det i hver kommune fortsatt skal
være et valgstyre som har ansvar for forberedelsene og
gjennomføringen av valgene. Etter utvalgets mening bør
det imidlertid være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre
hvilket organ som skal være valgstyre.
Blant de høringsinstansene som uttaler seg er de fleste
positive til utvalgets forslag.
Med bakgrunn i at gjennomføringen av valg er en viktig
del av vårt demokratiske system, finner departementet det
naturlig at ansvaret for valgavviklingen på kommunalt og
fylkeskommunalt nivå fortsatt ligger til et folkevalgt
organ. Det synes også hensiktsmessig at det organet som
utfører oppgaver etter valgloven, går under samme
navn i alle kommuner og fylkeskommuner i landet.
På denne bakgrunn støtter departementet utvalgets
forslag om at det fortsatt bør være et valgstyre
i den enkelte kommune og fylkeskommune.
Departementet er videre i likhet med det overveiende flertallet
av høringsinstanser, enig med utvalget i at det bør
være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre
hvilket organ som skal være valgstyre eller fylkesvalgstyre.
Departementet støtter dessuten utvalgets forslag og
begrunnelse for å oppheve særbestemmelsene i valgloven
om delegasjon, saksbehandling og åpne møter i
valgstyret og fylkesvalgstyret. Kommunelovens regler vil dermed
gjelde fullt ut.
Når det gjelder Valglovutvalgets forslag om å videreføre
bestemmelsen om at valgstyret selv velger de nødvendige
hjelpere, er det etter departementets oppfatning ikke nødvendig å regulere
oppnevningen av medhjelpere i loven. Den enkelte kommune og fylkeskommune
bør selv kunne bestemme organiseringen av administrative
valgoppgaver. Det vil være naturlig at valgstyret delegerer
til administrasjonssjefen å utpeke kommunalt ansatte til
valgarbeid, innen de rammer som valgstyret fastsetter.
Departementet støtter forslaget om å videreføre ordningen
med at stemmestyrer skal ha ansvaret for avviklingen av valget på de
enkelte stemmestedene.
Departementet er også enig med utvalget i at særlige
regler om valgbarhet og plikt til å motta valg, er overflødige
ved siden av kommunelovens regler, som vil komme til anvendelse.
Det fremmes derfor ikke forslag om å videreføre
disse reglene.
Valgloven fastsetter hvordan utgifter som følger av
loven, skal fordeles mellom staten, fylkeskommunene og kommunene.
Når det gjelder fylkestingsvalg og kommunestyrevalg,
mener utvalget at dagens ordning - der utgiftene i stor grad skal
dekkes på det nivå der de påløper
- bør opprettholdes.
Utvalget går videre inn for at kommunene får
tilnærmet full dekning for sine utgifter når det
gjelder gjennomføring av forhåndsstemmegivningen
ved lokalvalg, som utvalget går inn for å flytte
fra Posten til kommunene.
Det er få høringsinstanser som har synspunkter
på dekning av utgiftene til kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Departementet går inn for å videreføre
prinsippet om at kommunene har ansvaret for kostnadene ved lokalvalg.
Staten vil etter departementets forslag dekke enkelte mindre utgifter
ved gjennomføring av lokalvalg, for eksempel forhåndsstemmegivningen
utenriks, trykking av omslagskonvolutter utenriks og stemmeseddelkonvolutter.
Etter departementets syn er det imidlertid snakk om så små summer
at det ikke er nødvendig å beregne dette inn i
forhold til det staten dekker av kommunenes utgifter ved stortingsvalg.
Kommunene utfører også arbeid i forbindelse
med fylkestingsvalget, som fylkeskommunen ikke er pålagt å dekke.
Kommunene forestår for eksempel behandling av godkjenning
av forhåndsstemmer til fylkestingsvalget. De mottar også alle
stemmene på valgtinget og gjennomfører foreløpig
opptelling av stemmene til fylkestingsvalget. Dette er utgifter
som fylkeskommunene i prinsippet burde ha refundert kommunene. Departementet
har likevel kommet til at det ikke bør innføres
en refusjonsordning ved fylkestingsvalg. Staten dekker uansett en
del utgifter som kommunene i prinsippet burde dekket ved lokalvalg, slik
at kommunene etter departementets syn totalt sett ikke bærer
særlige utgifter ut over det de bør dekke.
Komiteen støtter forslaget
om å la et av fylkesmannsembetene overta hovedansvaret
for de oppgaver departementet i dag utfører i tilknytning
til sentral veiledning om regelverket. Etter komiteens mening
er fylkesmannsembetene med sin nære kontakt med kommuner
og fylker spesielt godt egnet for den type oppgaver.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.