Alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen
utløpet av valgåret har stemmerett ved kommunestyre-
og fylkestingsvalg. Ved disse valgene har også utenlandske
statsborgere stemmerett på ellers like vilkår,
hvis de har vært registrert som bosatt i Norge de tre siste årene
før valgdagen. For statsborgere i de andre nordiske land
er det tilstrekkelig at man er registrert som bosatt i Norge senest
31. mars i valgåret.
Utvalget diskuterer om stemmerettsalderen ved lokalvalg bør
settes ned til 16 år. Flertallet går imot en slik
endring.
Utvalget mener at det bør settes en grense ved ti års
sammenhengende opphold i utlandet for å kunne delta ved
lokalvalg i Norge.
En god del høringsinstanser uttaler seg positivt til mindretallets
forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år
ved lokalvalg. Videre støtter de fleste av dem som uttaler
seg, forslaget om å oppheve retten til å stemme
ved lokalvalg etter ti år utenlands.
Når det gjelder spørsmålet om senket
stemmerettsalder ved lokalvalg, viser departementet til Valglovutvalgets
drøftelse. Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon,
og finner ikke at det er grunnlag for å fremme forslag
om nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Departementet ser det
heller ikke hensiktsmessig å innføre lovhjemmel
som ville åpne for forsøk med nedsatt stemmerettsalder
ved lokalvalg. Etter departementets oppfatning bør ungdoms
deltakelse i lokalpolitikken stimuleres på andre måter.
Departementet stiller seg tvilende til forslaget om å la
personer som har bodd ute i mer enn ti år miste stemmeretten
ved lokalvalg. Departementet legger avgjørende vekt på hensynet
til at regelverket bør være så ensartet
som mulig, og foreslår at gjeldende rett videreføres
på dette punkt.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at unge mennesker stimuleres til samfunnsdeltakelse og interesse
for politikk. Her har partiene et viktig ansvar.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, er likevel enig med departementet
i at det ikke er aktuelt å gjøre forsøk med
nedsatt stemmerettsalder. Myndighetsalderen i Norge er på 18 år
og flertallet anser det lite hensiktsmessig å skille
mellom valgbarhets-, myndighets- og stemmerettsalder.
Komiteen ønsker å understreke
de politiske partiers ansvar for å sikre at ungdom under
stemmerettsalder gis muligheten til å delta i politiske
fora som ikke omfattes av valgbarhetsbegrensningene i kommunelovens § 14.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til mindretallet i Valglovutvalget sin argumentasjon i spørsmålet
om stemmerettsalder. Det vises til mindretallets argumentasjon slik
den er gjengitt på side 103 i utredningen.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette fremme følgende forslag:
"§ 2-2 første ledd skal
lyde:
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
vedkommende vil ha fylt 16 år innen utgangeren av valgåret."
For å kunne utøve stemmeretten, må man,
i tillegg til å fylle de alminnelige vilkår for
stemmerett, være innført i manntallet på valgdagen.
Det er valgstyret i kommunen som har ansvaret for at det føres
et manntall over alle med stemmerett i kommunen.
Utvalget diskuterer forslag til endringer i regelverket på tre
områder:
1. Om ansvaret for manntallsføringen
bør overføres fra kommunene til staten.
2. Om fristene kan forkortes og reglene for valgstyrets
behandling av manntallet forenkles.
3. Om det bør skje endringer i prosedyrer som gjelder
for manntallsføring av personer under utdanning.
Utvalget konkluderer med at de beste grunner taler for at manntallsføringen
fortsetter å være en kommunal oppgave, som valgstyret
har ansvaret for.
Uansett hvem som har ansvaret for manntallsføringen,
mener utvalget man bør se om det er mulig å forenkle
dagens system, og å endre fristene.
Utvalget foreslår at kjennelsesmøtet oppheves som
obligatorisk møte i valgstyret. I de tilfelle det kommer
klager over manntallet bør disse behandles av valgstyret,
med mindre det dreier seg om tilfelle der det må anses
unødvendig med behandling på politisk nivå i
kommunen.
Tidspunktet for når man må være registrert
som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, bør
kunne flyttes atskillig nærmere valgdagen enn det som følger
av dagens system. Utvalget foreslår 30. juni i stedet
for 31. mars.
Utvalget foreslår at valgstyret skal sørge
for at manntallet legges ut til ettersyn så snart det er
mottatt, på de steder valgstyret bestemmer. Manntallet
bør ligge ute frem til valgdagen. I tidsrommet fra manntallet er
mottatt og lagt ut, og frem til valgdagen, ser utvalget for seg
at valgstyret kan foreta løpende oppdatering av manntallet.
Utvalget mener det er viktig at manntallet er mest mulig korrekt
på valgdagen. Oppdateringer bør derfor kunne skje
helt frem til dagen før valgdagen.
Folkeregisterforskriften har lagt til grunn at studenter ikke
kan melde flytting til studiekommunen, men har måttet stå registrert
som bosatt der vedkommende hadde sitt bosted før studiene
tok til. Utvalget går i sin innstilling inn for å løsne
det bånd som har vært mellom folkeregisteret og
manntallet. Derved kan den enkelte student etter eget ønske
velge om han eller hun vil la seg registrere i manntallet i den
kommunen utdanningsinstitusjonen ligger, uavhengig av registrert
bostedsadresse.
Mange høringsinstanser har uttalt seg om forslagene
fra utvalget som gjelder praktiske rutiner for arbeidet med manntallet.
Departementet viser til utvalgets drøftelse, og slutter
seg til de vurderinger som er gjort angående spørsmålet
om hvorvidt staten bør overta ansvaret for manntallet.
Departementet legger til grunn at ansvaret for og arbeidet med
manntallet fortsetter å ligge hos kommunene.
Departementet er enig med utvalget i at dagens system kan forenkles
og at dagens frister bør kunne justeres. Når det
gjelder forslag til forenklinger, er departementet enig med utvalget
og flertallet av høringsinstansene i at det obligatoriske
kjennelsesmøtet, hvor valgstyret skal ta stilling til klager
og eventuelt vedta endringer og gi manntallet sin formelle godkjenning, kan
utgå.
Departementet er videre enig med utvalget i at utøvelse
av stemmerett er en så viktig rettighet at velgerne må gis
anledning til å kunne kontrollere at denne rettigheten
ikke er blitt fratatt dem ved en feil. Manntallsutkastet bør
derfor fortsatt legges ut til gjennomsyn for velgerne.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å flytte
skjæringsdatoen for manntallet til 30. juni.
Departementet følger også opp utvalgets forslag når
det gjelder å skyve på tidspunktet for starten
av forhåndsstemmeperioden, slik at denne starter 10. august,
ikke 15. juli som i dag.
På bakgrunn av at ansvaret for forhåndsstemmegivningen
foreslås tilbakeført fra Posten til kommunene,
foreslås det også at ordningen med obligatorisk
utsending av valgkort til alle velgerne ikke blir videreført.
Kommunene kan imidlertid på frivillig basis sende ut valgkort
til velgerne dersom de ønsker det.
Når det gjelder situasjonen for studentene, har det skjedd
endringer i regelverket siden utvalget avga sin innstilling i januar
2001. I dag kan alle studenter som ønsker det, melde flytting
til studiekommunen og således bli folkeregisterført
og manntallsført der. Etter eget ønske kan de
altså avgi stemme og velges til politisk verv i studiekommunen.
Departementet anser at den endringen som er skjedd som følge
av endringen i folkeregisterforskriften, er en tilfredsstillende
løsning. Departementet foreslår derfor ikke endringer
i gjeldende rett, men går inn for at folkeregisteret fortsatt legges
til grunn for manntallsføringen.
Komiteen er enig i at manntallsføringen
fortsatt skal være en kommunal oppgave.
Når det gjelder tidspunktet for når man må være registrert
som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, er komiteen enig
i at dette flyttes fram. På bakgrunn av de opplysninger
som fremkom under komiteens høring om valgloven, vil komiteen foreslå at
fristen settes til 31. mai i stedet for 30. juni.
Dette er begrunnet i praktiske problemer valgsekretariatene i kommunene
står overfor når kandidater på listene
skal bekreftes mv. Ved frist for registrering pr 30. juni
vil utsendelse til kandidatene først kunne skje fra begynnelsen
av juli, dvs. midt i ferietiden.
Komiteen fremmer følgende forslag til
endringer:
"§ 2-4 første ledd skal lyde:
(1) Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i
Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de
var folkeregisterført som bosatt den 31. mai i
valgåret.
§ 2-2 annet ledd bokstav b) skal lyde:
Komiteen viser til at ordningen med valgkort har
hatt betydelig effektiviseringseffekt for valgavviklingen. Velgerne
har visst hvor de skulle stemme og antall henvendelser om stemmested
har gått betydelig ned. Likeledes har avviklingen av stemmegivningen
i selve valglokalet latt seg gjennomføre langt raskere. Komiteen vil
imidlertid understreke at hvorvidt man ønsker å benytte
valgkort bør være opp til den enkelte kommune å avgjøre.