Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjørgulv Froyn, Martin Kolberg, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit
Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen
Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd
Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, slutter
seg til Regjeringens forslag om endring av § 23
i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne-
og farvannsloven). Endringen vil gi departementet hjemmel til å fastsette
at eiendommer og andre eiendeler som inngår som en del
av en havnekasse, i særlige tilfelle og på nærmere
fastsatte vilkår, kan disponeres eller for øvrig
benyttes til investeringer til andre formål enn havneformål.
Dette vil gjøre det mulig å omdisponere bruken
av havnearealer som ikke lenger skal brukes til havnevirksomhet.
Forutsetningen er imidlertid at investeringene fortsatt inngår som
en del av midlene i havnekassen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser
til at bakgrunnen for forslaget er knyttet til vedtaket om bygging
av opera i Bjørvika og byutvikling i tilknytning til dette.
Dette vedtaket innebærer at arealer som i dag benyttes
til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert til andre
formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig grunneier
i området, og etter Regjeringens oppfatning bør
Oslo Havn gis anledning til å opptre som ordinær
grunneier i den byutvikling som vil finne sted i Bjørvika
for å kunne realisere den potensielle verdien eiendommene
har.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at lovforslaget har vært
ute til høring i ulike departementer og organisasjoner.
De fleste av høringsinstansene har uttrykt seg positivt
til lovforslaget. Det er etter flertallets oppfatning
at de kritiske kommentarene som er kommet inn er vel ivaretatt i
forslag til lovtekst.
Flertallet legger vekt på at det i begrunnelsen for
lovforslaget blir understreket at endringen ikke på noen
måte skal legge grunnlag for et system for "tapping" av
havnekassen til fordel for andre formål enn havneformål.
Det er viktig å gjerde inn risikoen knyttet til langsiktige
engasjementer i byutviklingsprosjekter for å hindre at
slike engasjementer ikke forplanter seg til selve havnevirksomheten
og svekker det økonomiske grunnlaget for framtidig havnevirksomhet. Flertallet oppfatter
derfor at bruk av aksjeselskapsformen er vesentlig for å oppnå et
varig rettslig bindende skille når det gjelder økonomisk
risiko, mellom det engasjementet det gjelder og den fortsatte havnevirksomheten.
Forslaget til lovendring innebærer ingen unntak fra prinsippet
i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som inngår
i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes atskilt fra havnekommunens økonomi.
Flertallet er innforstått med at forslaget
til lovendringen er framkalt av den spesielle situasjonen som er
oppstått for Oslo Havn etter vedtaket om opera i Bjørvika,
men viser til at lovendringen vil kunne ha betydning for andre havner
med havnestyre oppnevnt av departementet etter havne- og farvannsloven § 12 første
ledd.
Etter lovforslaget vil Oslo Havn få muligheter til å etablere
et eget eiendomsselskap eiet av Oslo Havn og undergitt havnestyrets
forvaltning som en del av havnekassen. Havnestyret vil bli det nye
selskapets generalforsamling og vil innenfor rammen av Fiskeridepartementets
vedtak om bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål
få en juridisk partsrolle i den framtidige utviklingen
i Bjørvikaområdet.
Flertallet vil ellers foreslå at loven
trer i kraft straks.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen, viser
til at departementet foreslår en endring slik at midler
fra havnekassen kan investeres i prosjekter eller virksomhet med
andre formål enn havneformål.
Disse medlemmer vil vise til at havnelovens nåværende § 23
slår fast at:
"Avgifter som kommunen oppebærer etter loven her,
skal bare benyttes til havneformål."
Disse medlemmer vil videre vise til at i lovens
forskrifter gis en definisjon av havnekassen som alle eiendommer,
bygninger, havneanlegg, havneinnretninger og andre verdier som er
bygget eller anskaffet over en offentlig havns regnskap, tilhører
havnekassen.
Årsaken til denne begrensningen er at havnekassens midler
er opparbeidet ved brukernes betaling for havnetjenester. Brukernes
betaling for dette er en del av sluttprisen til kunden for varer
som transporteres gjennom en havn, og for produksjon av persontransporttjenester
(ferjedrift). Brukerbetalingen går ikke bare til drift
og administrasjon av havnen, men også til kjøp,
opparbeidelse og vedlikehold av havnearealer og -innretninger.
Å ta verdier ut, slik at de går tapt for havnekassen, vil
bety at det blir dyrere å transportere varer og passasjerer
gjennom en havn. Konsekvensene av dette er begrensninger i havnens
evne til å foreta nyanlegg og nyinvesteringer, eller at
andre transportformer (først og fremst vegtrafikk) blir
mer konkurransedyktig overfor sjøtransport. Dette siste
bidrar til at de økte utgiftene blir fordelt på færre
brukere, og blir dermed enda høyere.
I St.meld. nr. 28 (2001-2002) foreslås at store verdier
tilhørende havnekassen til Oslo Havn investeres i byutviklingsprosjektet
Bjørvika. Lovendringen i Ot.prp. nr. 90 (2001-2002) må ses
på som en spesiallaget lovendring for å få ut
verdiene av Oslo Havn slik at disse kan anvendes til virksomhet
som ikke har noe med havnetrafikk å gjøre, og
som Oslo Havn ikke ønsker å delta i.
Regjeringens forslag kan derfor bli en ekstraskatt på varer
som omsettes til forbrukere i Oslo-området. Disse
medlemmer vil motsette seg en lovendring som kan gi en slik
ekstraskatt.
Årsaken til Oslo Havns skepsis til utviklingsselskapet
er først og fremst prinsippet om at havnebrukernes midler
ikke skal brukes til annet enn havneformål. I tillegg står
havnen overfor store investeringer og flytteprosjekter for tiden.
Foruten bulk og passasjerferjetrafikk er Oslo Havn tungt inne
i godstrafikk med store anlegg for containertrafikk. Dette er både
ro-ro-anlegg ("roll on, roll off", der containerne losses og lastes
med kjøretøyer, og lo-lo-anlegg ("load on-load
off" der containerne blir losset og lastet med containerkraner).
Containerhavnene (lo-lo) på Filipstad og Ormsund er under
ombygging/modernisering. Containerhavnen (ro-ro) på Sørenga
skal legges ned. Nytt kombianlegg for lo-lo og ro-ro er planlagt
etablert på Sjursøya. Bystyret sluttet seg i november
2001 til disse planene.
Alt er forutsatt finansiert av havnekassens midler. Disse
medlemmer mener planene for flytting av containertrafikken
til Sjursøya er svært viktig, og bør gis
høyeste prioritet.
Det er også på tale å flytte eller
samle passasjerferjeterminalene, som i dag befinner seg på Revierhavna v/Akershus
(STENA og DFDS), og på Hjortnes (Color Line). Hvordan dette
skal gjøres er imidlertid langt fra avklart.
Disse medlemmer frykter at Regjeringens opplegg
kan true det økonomiske grunnlaget for de lokale flytte-
og moderniseringsplanene for Oslo Havn, og at de verdiene som er
blitt tilført Oslo Havn fra brukerne, ved tvang vil bli
investert i et svært risikabelt byutviklingsprosjekt.
Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til
proposisjonen.