Etter en samlet vurdering tilrår departementet at innskuddspensjonsloven
endres i tråd med utvalgets forslag, slik at det innføres
en plikt for foretak med innskuddsbaserte ordninger til å foreta
høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn
for menn, dersom dette er nødvendig for at årlig
pensjon beregningsmessig skal bli uavhengig av medlemmets kjønn.
Forslaget innebærer endringer i valgadgangen i engangsbetalte
pensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger hvor dødelighetsarv
er knyttet til pensjonen, slik at det er foretaket som bestemmer
utbetalingsperiodens lengde. Departementet foreslår at det
for innskuddspensjonsordninger fastsettes i ordningens regelverk
om kapitalen i utbetalingsperioden skal konverteres til pensjonsforsikring
med dødelighetsarv. Det er i denne sammenheng lagt avgjørende vekt
på å finne en modell som uansett gir beregningsmessig
like årlige ytelser for de to kjønn.
Departementet foreslår videre som utvalget at kvinner
og menn i spareordninger, hvor den enkelte ikke har adgang til å konvertere
pensjonskapitalen til et forsikringsprodukt, skal motta samme årlige
innskudd. Rene spareprodukter vil kunne gi like årlige ytelser
for de to kjønn ved like årlige innskudd.
Virkningen av departementets forslag på årlige innskudd, årlige
utbetalinger og samlet pensjon i innskuddsbaserte ordninger følger
i tabell 8.2 i proposisjonen.
Den foreslåtte kompensasjonen for ulik dødelighetsarv
i ulike pensjonsprodukter innebærer at regelverkets bestemmelser
må oppfylles også etter at pensjonskapitalen er
skilt ut fra ordningen i form av pensjonskapitalbevis. Dette er
nødvendig for å sikre at faktisk kompensasjon
for forskjeller i dødelighet mellom kvinner og menn skal
lede til større pensjonsmessig likebehandling. Departementet
finner imidlertid grunn til å opprettholde adgangen etter innskuddspensjonsloven § 6-3
til å konvertere pensjonskapitalen til en Individuell Pensjonsavtale
etter skatteloven (IPA), dersom pensjonskapitalen ikke er større
enn en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden. Ordningen
er motivert ut fra hensynet til kostnadene ved utstedelse av små pensjonskapitalbevis. Dersom
midlene i innskuddsordninger hvor det framgår av regelverket
at pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring på utbetalingstidspunktet,
kun kan overføres til en individuell pensjonsforsikringsavtale,
vil dette redusere hensiktsmessigheten.
Når regelverket skal inneholde bestemmelser om konvertering,
og regelverkets bestemmelser om konvertering også gjøres
gjeldende for pensjonskapitalbevis, innebærer dette at
pensjonskapitalbevis fra ulike typer ordninger ikke kan slås
sammen. Det vises til lovforslaget § 6-4 nytt
tredje ledd om at pensjonskapitalbevis som skal forvaltes i spareavtale
ikke kan slås sammen med pensjonskapitalbevis som skal konverteres
til forsikring. En slik fragmentering av pensjonsrettigheter opptjent
i ulike ordninger er i utgangspunktet ikke ønskelig. Departementet
vil derfor vurdere å fastsette nærmere regler
i forskrift for å sikre en viss fleksibilitet. Det vises
til forslaget til forskriftshjemmel inntatt i § 6-4
nytt tredje ledd. Departementet er videre kjent med at Banklovkommisjonen
ser nærmere på regelverket om fripoliser og pensjonskapitalbevis,
og departementet vil komme tilbake med forslag til regler når
denne vurderingen er oversendt departementet. For øvrig
deler departementet utvalgets vurdering om at det vil være
behov for å fastsette nærmere regler om hvordan
en skal identifisere og merke pensjonskapitalbevis som skal, eller
ikke skal, konverteres ved pensjonsalder. Departementet tar sikte
på å fastsette nærmere regler om dette
i forskrift med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 1-3.
Kredittilsynet etterlyser i sin høringsuttalelse en vurdering
av hva som skal skje med pensjonskapitalen hvis foretaket bestemmer
seg for å endre kravet i regelverket om konvertering til
forsikring med dødelighetsarv. Tilsynet påpeker
at dette for eksempel kan være aktuelt ved skifte av pensjonsleverandør.
Departementet antar som Kredittilsynet at det i slike tilfeller
utstedes pensjonskapitalbevis til det enkelte medlem for pensjonskapital
oppspart til endringstidspunktet, og at det deretter etableres en
ny pensjonsordning for foretaket.
Medlem som har fått utstedt fripolise i en engangsbetalt
alderspensjonsordning kan bare i begrenset grad gjøre disposisjoner
som endrer ved regelverkets bestemmelser om utbetalingslengde og
-profil. Departementet har derfor så langt ikke sett behov
for nærmere regler om at fripoliseinnehaver for eksempel
ikke skal kunne disponere midlene i strid med regelverkets bestemmelser.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, sluttar seg til forslaget til
lov om innskottspensjon § 6-4 nytt tredje ledd og om endring
av § 7-3 første ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2 og går imot forslagene.
Forholdsmessighetsprinsippet er gjennomført på ulike
måter for ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger
som følge av deres forskjeller i karakteristika. Lov om
foretakspensjon har bestemmelser om forholdsmessighet i ytelsesbaserte
ordninger i § 5-3, hvor hovedregelen er at de
samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd
ikke skal utgjøre en større prosentdel av lønnen
for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer
med lavere lønn. Innskuddspensjonsloven har bestemmelser
om forholdsmessighet i § 5-2 første ledd,
hvor det heter at innskuddsplanen skal fastsettes slik at pensjonsinnskuddene
ikke utgjør en større del av lønn for
høytlønte enn for lavtlønte. Innskudd
som andel av lønn, for lønn utover 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp (heretter kalt G), kan likevel være
inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G, på bakgrunn
av folketrygdens fallende kompensasjonsgrad ved høyere
lønn. Ved engangsbetalt foretakspensjon skal innskuddspremieplanen
utformes etter samme regler, jf. lov om foretakspensjon § 5-2
fjerde ledd.
De maksimale innskuddsgrensene er fastsatt i forskrift i medhold
av innskuddspensjonsloven. Av forskriften går det bl.a.
frem at et innskudd for et medlem et enkelt år ikke skal
overstige 5 pst. av den delen av medlemmets lønn som ligger
mellom 2 og 6 G, og 8 pst. av den delen av medlemmets lønn
som ligger mellom 6 og 12 G. Det kan ikke betales innskudd/innskuddspremie
for lønn under 2 eller over 12 G. Innskuddsprosenten skal
fastsettes i ordningens regelverk, men en pensjonsordning kan ha
bestemmelser om at innskuddene i et enkelt år skal kunne
være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn det
som er fastsatt i innskuddsplanen, jf. § 5-1 i
innskuddspensjonsloven.
Departementet tilrår i proposisjonen at innskuddspensjonsloven
endres, slik at det innføres en plikt for foretak til å foreta
høyere innskudd eller innskuddspremier for kvinner enn
for menn der dødelighetsarv er knyttet til pensjonen. Departementet
tar sikte på å fastsette nærmere regler
om hvordan foretaket skal beregne denne innskuddsdifferansen i forskrift
med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet
ledd. Behovet for enkelhet og oversiktlighet taler for en sjablonmessig
beregningsmetode. Det vil si at kompensasjonen for ulik dødelighetsarv
for kvinner og menn beregnes ut fra visse standardiserte forutsetninger.
Forslag til forskrift vil sendes på høring på vanlig
måte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, sluttar seg til forslaget om endring
av lov om innskottspensjon § 5-2 andre ledd og § 5-3
andre ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2 og går imot forslagene.
I lov om foretakspensjon og i innskuddspensjonsloven er det gitt
maksimale grenser for årlig alderspensjon. I lov om foretakspensjon § 5-7
er det gitt regler om at pensjonsytelsene fra en ytelsesbasert ordning
skal fastsettes slik at de sammen med beregnet folketrygd ikke vil
overstige 100 pst. av medlemmets lønn inntil 6 G, og 70
pst. av den del av medlemmets lønn som ligger mellom 6
G og 12 G, og 0 pst. av den del av medlemmets lønn som
overstiger 12 G.
I lov om innskuddspensjon § 7-3 fjerde ledd
er det gitt en bestemmelse som setter begrensninger på årlig
utbetaling av alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning. Årlig
utbetaling kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G, dvs. summen
av 100 pst. av 6 G og 70 pst. av forskjellen mellom 12 G og 6 G, og
beregnet folketrygd etter lov om foretakspensjon § 5-5
første ledd for lønnsgrunnlag 12 G, der grunnpensjonen
settes til grunnbeløpet. Tilsvarende grense er gitt for årlig
utbetaling av engangsbetalt alderspensjon, jf. lov om foretakspensjon § 5-13
første ledd. Maksimalbeløpet for utbetaling fra
en innskuddspensjonsordning eller en ordning med engangsbetalt alderspensjon
gjelder for alle medlemmer, uansett medlemmets pensjonskapital og
tidligere lønnsnivå. Maksimalbeløpet
beregnes med utgangspunkt i høyeste mulige samlede alderspensjonsytelse
fra ytelsesbasert foretakspensjon og beregnet folketrygd, 10,2 G.
Differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd for lønnsgrunnlag
lik 12 G svarer således til maksimale alderspensjonsytelser
fra ytelsesbasert foretakspensjonsordning ved høyeste lønn,
dvs. 12 G, jf. lov om foretakspensjon § 5-7.
Stortinget har vedtatt endringer i lov om foretakspensjon og
i innskuddspensjonsloven som åpner for at et foretak som
har en ytelsesbasert pensjonsordning kan supplere denne med en innskuddsbasert ordning,
såkalte kombinerte pensjonsordninger, se Ot.prp. nr. 33
(2001-2002) og Innst. O. nr. 35 (2001-2002).
Siden kombinerte pensjonsordninger vil bestå av to pensjonsordninger,
finner departementet det naturlig at det også settes maksimalgrenser
for årlige utbetalinger fra de samlede kombinerte ordninger.
Departementet foreslår at det settes en grense som svarer
til maksimalgrensen for årlig utbetaling av ytelser fra
en innskuddspensjonsordning, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 åttende
ledd. Departementet vil for øvrig presisere at årlige
utbetalinger av alderspensjon fra den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen
som inngår i de kombinerte ordninger, under ingen omstendigheter
kan overstige grensene gitt i lov om foretakspensjon § 5-7.
Departementet foreslår at dersom pensjonskapital og
premiereserve i de samlede kombinerte pensjonsordninger gir grunnlag
for utbetalinger som overstiger maksimalgrensen, skal pensjonskapitalen fra
den innskuddsbaserte ordningen isteden utbetales over så mange år
at årlig samlet pensjon fra ordningene ikke overstiger
dette beløpet. Det vises til forslag til lov om foretakspensjon § 2-12
niende ledd. En slik bestemmelse vil svare til bestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 7-3
femte ledd, jf. også lov om foretakspensjon § 5-13
annet ledd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Senterpartiet, sluttar seg
til forslaget til lov om foretakspensjon § 2-12
nye åttande og niande ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til egen merknad under punkt 3.2 og går imot forslagene.