Justisdepartementet gjer i proposisjonen framlegg om endringar
i inkassolova for å betre skyldnaren si stilling og å motverke
uheldig inkasso. Departementet foreslår å innføre
reglar om klagenemnd for inkassosaker. Forslaget byggjer på at
ei klagenemnd vert oppretta gjennom privat initiativ, men at ho
kan få offentleg godkjenning. Ifølgje framlegget
kan Kredittilsynet krevje at alle inkassoforetak sluttar seg til ei
nemndsordning.
Justisdepartementet gjer også framlegg om å styrke
sanksjonsmidla ved brot på reglane i inkassolova. For det
første vert det foreslått at eit inkassoforetak
kan påleggjast å betale klagenemnda sine kostnader
dersom det ligg føre grove brot på kravet til
god inkassoskikk. Dette ansvaret kjem i tillegg til ei eventuell
"abonnementsavgift" som alle inkassoforetaka som er tilknytta nemndsordninga,
må betale. For det andre går departementet inn
for at klagenemndene kan oversende avgjerdene sine til Kredittilsynet,
anten rutinemessig eller ut frå eit særskilt utval.
Kredittilsynet kan på basis av dette vurdere om det er
grunnlag for å setje i verk sanksjonar.
Departementet drøftar om det bør innførast
eit krav om samtykke frå låntakaren ved overføring
av fordringar mellom finansinstitusjonar. I dag gjeld eit slikt
krav berre når lånefordringar vert overdregne
til andre enn finansinstitusjonar eller liknande institusjonar.
Departementet konkluderer med at samtykkekravet ikkje bør
utvidast, og gjer såleis ikkje framlegg til lovendringar
på dette punktet.
I proposisjonen drøftar departemenet også om det
bør innførast ein regel som pålegg långivaren å opplyse
skyldnaren om gjeldsordningslova ved overdraging av visse fordringar.
Heller ikkje på dette punktet foreslår departementet
lovendringar.
Endelig gjer departementet framlegg om nokre meir lovtekniske
endringar i inkassolova.