Sammendrag

Etter gjeldende straffeprosesslov § 446 kan retten, hvis vilkårene for erstatning i §§ 444 eller 445 foreligger og "særlige grunner" taler for det, tilkjenne siktede et "passende beløp" som oppreisning for den krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som han har lidt ved straffeforfølgningen. Det generelle inntrykket av rettspraksis er at det skal relativt mye til for å bli tilkjent oppreisning.

Flertallet i Straffelovrådet foreslår at man viderefører gjeldende § 446, og mener at praksis bør være veiledende også for fremtiden. Straffelovrådets mindretall ønsker å senke kravene til erstatning for ikke-økonomisk skade, og går inn for å fjerne kravet til "særlige grunner".

Flere høringsinstanser støtter uttrykkelig flertallet i Straffelovrådet, men enkelte mener at man bør lempe noe på kravene i forhold til gjeldende praksis. Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen av 1977 deler mindretallets standpunkt.

Departementet er enig med mindretallet i Straffelovrådet i at vilkårene for å få tilkjent oppreisning i dag er for strenge, og går derfor inn for å senke kravene noe i forhold til gjeldende rett, jf. lovutkastet § 447. Det foreslås at siktede som blir frifunnet eller som får saken mot seg henlagt, gis rettskrav på oppreisning for pågripelse og varetektsfengsling. Tilsvarende vil gjelde hvor siktede frifinnes etter å ha utholdt frihetsstraff. Norsk rett vil etter dette komme mer på linje med de danske og svenske reglene. Der siktede ikke har vært frihetsberøvet, vil oppreisning kunne tilkjennes dersom dette fremstår som rimelig.

Komiteens merknader

Hva angår mulighetene for oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk tap) er det også komiteens oppfatning at vilkårene i dag er for strenge. Særlig etter opphold i fengsel (varetekt eller soning) er belastningen for siktede så stor at han bør ha rettskrav også på oppreisning. Det fremlagte lovforslag ivaretar dette, også ved pågripelse.

For øvrig skal det ved andre tilfeller foretas en rimelighetsvurdering ved bedømmelsen av å innrømme oppreisning. Komiteen presiserer at dette innebærer en utvidelse i forhold til dagens rettstilstand. Særlig ved inngripende tvangsmidler og etterforskningsskritt må terskelen være lav for også å kunne tilkjenne oppreisning.