Departementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer
i politiloven som kan bidra til å gi trusselutsatte personer
et bedre vern.
Departementet foreslår at det, i ekstraordinære tilfelle,
skal åpnes adgang for en truet person til å etablere
fiktiv identitet. Etter forslaget skal vedkommende få tildelt
et nytt fødselsnummer, det vil si at både fødselsdatoen
og personnummeret skal kunne endres. Samtidig kan det innvilges
navneendring og for øvrig foretas så omfattende
endringer i de øvrige opplysninger som er registrert i
folkeregisteret, som man finner påkrevet. Personen registreres
med de fingerte personopplysningene i folkeregisteret. Derfra føres
disse nye personopplysningene videre til de ulike offentlige myndigheter
og private foretak på vanlig måte. Personens reelle
identitet avregistreres samtidig i folkeregisteret. Av folkeregisteret
vil det ikke kunne leses at vedkommende benytter fingerte personopplysninger.
Det vil heller ikke via folkeregisteret være mulig å koble
de nye personopplysninger til vedkommendes reelle identitet.
Det foreslås at rett til å benytte fingerte
personopplysninger også kan gis andre som bor i samme husstand
som den trusselutsatte. Dette innebærer i prinsippet at
også barn kan benytte fingerte personopplysninger, og vil
normalt være en nødvendighet dersom barna bor
sammen med den trusselutsatte.
Det er i flere høringsuttalelser fremholdt at trusselutsatte
kvinner i mange tilfelle har barn med forfølgeren. De problemer
som da kan oppstå i forhold til bl.a. samværsrett
og bidragsplikt, er ikke ferdig utredet. Justisdepartementet vil
forelegge disse problemstillinger for Barne- og familiedepartementet, som
arbeider med familiemeldingen som ventes fremmet ved årsskiftet
2002-2003.
Departementet foreslår at vilkårene for å benytte fingerte
personopplysninger skal være at en person er utsatt for
alvorlige trusler og at andre beskyttelsestiltak ikke anses å kunne
gi personen tilstrekkelig vern.
Før lovforslaget kan tre i kraft er det en rekke praktiske
spørsmål som må avklares med andre myndigheter.
Dette gjelder ikke minst i forhold til skatte-, lignings- og trygdemyndighetene,
hvor det kan være behov for regel- og rutineendringer.