Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven) § 4
annet ledd fastslår at konkurs- og gjeldsforhandling ikke
kan åpnes i et statsforetak. Dersom foretaket ikke kan
oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal statsforetaket
oppløses med mindre det vedtas en plan for fortsatt drift som
vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, jf. § 47.
Etter statsforetaksloven §§ 51 og 53
har staten ved oppløsning ansvar overfor kreditorer som
ikke har fått dekket sine krav direkte fra statsforetaket. EFTAs
overvåkningsorgan (ESA) legger til grunn at disse bestemmelsene
i statsforetaksloven innebærer en garantistillelse fra
staten. Denne garantien mottar statsforetakene uten å betale
en markedsmessig premie. Etter ESAs oppfatning innebærer
statsforetaksloven derfor en generell statsstøtteordning
i strid med EØS-avtalen.
Blant annet på bakgrunn av ESAs henvendelse har Arbeids-
og administrasjonsdepartementet funnet det hensiktsmessig å foreslå i
proposisjonen å oppheve de bestemmelsene i statsforetaksloven §§ 51
og 53 som innebærer at staten har ansvaret for statsforetakenes
forpliktelser ved oppløsningen av foretaket. Videre foreslås
det å oppheve bestemmelsen i statsforetaksloven § 4
annet ledd, som sier at det ikke kan åpnes gjeldsforhandling
eller konkurs i et statsforetak. Departementet legger til grunn
at forslagene fjerner det påståtte konkurransefortrinnet
statsforetakene har etter statsforetaksloven. Statsforetaksloven
antas dermed å bli brakt i samsvar med EØS-avtalens
statsstøtteregelverk og i tråd med ESAs oppfatning
av loven. Departementet foreslår at statens ansvar etter gjeldende
statsforetakslov erstattes med et begrenset deltakeransvar etter
mønster av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) § 1-1 annet ledd.
Det foreslås også enkelte andre justeringer
i statsforetaksloven. Videre foreslås det å endre
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
samt lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet,
som henviser til bestemmelser i statsforetaksloven som nå foreslås
opphevet eller endret. Etter departementets syn følger disse
endringene naturlig av forslaget om å oppheve statens garantiansvar
og bestemmelsene om egen insolvensprosedyre i statsforetaksloven.
Et eventuelt behov for endringer utover departementets foreliggende
forslag, vil bli vurdert av et utvalg som Arbeids- og administrasjonsdepartementet
har ansvar for. Dette utvalget skal i løpet av 2003 foreta
en vurdering av behovet for og hensiktsmessigheten av statsforetaksformen,
samt vurdere eventuell ny organisasjonsform for statlig virksomhet.
Departementet foreslår at lovendringene skal tre i kraft
1. januar 2003. Statsforetakene må fra dette tidspunktet
oppta lån på vanlige markedsmessige vilkår.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår innført
en overgangsbestemmelse for alle statsforetakenes forpliktelser,
som er opptatt frem til lovendringen trer i kraft. Forpliktelser
som et statsforetak har stiftet før 1. januar
2003 og som er knyttet til konkrete låneavtaler gis samme
vern som tidligere, mot at statsforetakene betaler en garantipremie
til staten som vederlag for garantistillelsen. For forpliktelser
som ikke er knyttet til konkrete låneavtaler foreslår
departementet at statens garantiansvar skal begrenses frem til 10 år
etter lovens ikrafttredelse. For å sikre at kreditorene
i størst mulig grad får oppgjør til samme
tidspunkt som etter dagens statsforetakslov, foreslår departementet
at dersom forfalte forpliktelser står udekket, hefter staten
seks måneder etter beslutning om avvikling eller seks måneder
etter boåpning ved konkurs eller tvangsakkord. Videre foreslås
en overgangsbestemmelse om fastsettelse av en garantiprovisjon til
staten som vederlag for garantistillelsen. Det foreslås
at størrelsen på garantiprovisjonen for foretakene
fastsettes av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.
Blant annet med utgangspunkt i ESAs henvendelse har Stortinget
allerede vedtatt en overgangsordning som innebærer at statsforetakene
betaler en garantipremie til staten for garantistillelsen fra 1. juli 2002
og frem til endringene i statsforetaksloven trer i kraft ved årsskiftet.
Regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2002 at den vil
komme tilbake til Stortinget med forslag om garantipremier basert
på mer detaljerte beregninger, som skal gjelde fra 1. januar
2003. I budsjettet for 2003 vil Regjeringen imidlertid foreslå at
premien som gjelder fra juli 2002 også skal legges til
grunn i 2003.
Seks selskaper er organisert etter statsforetaksloven: Statskog
SF, SIVA-Selskapet for industrivekst SF, Medinnova SF, Statnett
SF, Statkraft SF og Enova SF. Regjeringen har gått inn
for å omdanne Statkraft SF til et statsaksjeselskap, og
tar sikte på at en omdanning vil skje med virkning fra
1. juli 2003. Det vises for øvrig til nærmere
omtale av Statkraft SF i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og
bedre statlig eierskap.
Regjeringen har i forbindelse med blant annet ESAs henvendelse
vurdert å oppheve statsforetaksloven. Regjeringen har opprettet
et utvalg for å utrede nærmere behovet for og
hensiktsmessigheten av statsforetaksloven, samt alternative selskapsformer, før
det eventuelt konkluderes med at statsforetaksloven skal oppheves.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for utvalgsarbeidet,
og legger opp til å ferdigstille utredningen i løpet
av 2003.
På denne bakgrunn har Regjeringen funnet det mest hensiktsmessig å foreslå for
Stortinget å oppheve statsforetakslovens bestemmelser om
det statlige garantiansvaret. Gjennom lovforslaget og innføring av
garantipremie fjernes det påståtte konkurransefortrinnet
i statsforetaksloven, og norsk rett antas derved å bli
brakt i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk,
i tråd med ESAs henvendelse.