Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jon Koløy og
fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i april
2000 vedtok nye retningslinjer for statsstøtte, som også omfatter
støtte i form av statlige garantier. De nye retningslinjene
innebærer at det er nødvendig å foreta
endringer i den norske statsforetaksloven.
Flertallet viser til at Norge har en forpliktelse til å følge
EØS-avtalen. Et av formålene med bestemmelsene
om statsstøtte er å sikre at enkelte foretak ikke
oppnår særskilte konkurransefortrinn i forhold til
andre aktører. Flertallet peker samtidig
på at funksjonen som statlig eierskap har hatt som virkemiddel
for å oppnå samfunnsøkonomiske eller
sektorpolitiske mål, har endret seg over tid.
Flertallet viser til at Arbeids- og Administrasjonsdepartementet
allerede har satt ned et utvalg som skal foreta en nærmere
gjennomgang og vurdering av behovet for statsforetaksloven i løpet
av 2003, og at det i den forbindelse også vil bli vurdert alternative
selskapsformer.
Flertallet har merket seg at departementet ser behovet
for å innføre endringer i overgangsbestemmelsene
i statsforetaksloven, som opprinnelig ble foreslått i høringen.
Det er behov for å understreke at staten fremdeles skal
ha ansvar for alle statsforetakenes eksisterende forpliktelser ved
lovendringens ikrafttredelse og klargjøre at det skal fastsettes
en årlig garantipremie.
Flertallet har merket seg at proposisjonen ikke
endrer 10 pst. risikovektingen av eksisterende fordringer
på statsforetak for kreditor etter kapitaldekningsforskriften § 5,
men at nye fordringer inngått etter lovens ikrafttredelse
vil måtte vektes 100 pst.
Flertallet viser til brev av 4. desember
2002 (vedlegg) fra arbeids- og administrasjonsministeren der komiteen
blir orientert om at ESA har gitt uttrykk for at det ikke er tilfreds
med Regjeringens forslag til løsning i Ot.prp. nr. 13 (2002-2003).
Flertallet har merket seg at statsråden
anbefaler at Odelstinget behandler lovforslaget som planlagt, og
at Regjeringen dersom det er behov for det vil komme tilbake med
en ny odelstingsproposisjon etter at ESAs innvendinger er klarlagt
og vurdert nærmere.
Flertallet slutter seg med dette til de foreslåtte endringene
av statsforetaksloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem,
registrerer at ESA mener at statsforetaksloven innebærer
en generell statsstøtteordning i strid med EØS-avtalen.
Regjeringen foreslår på dette grunnlaget en lovendring
om statsforetak. Statsforetaksordningens innhold er basert på at noen
selskaper er betraktet som en så viktig del av landets
infrastruktur at de ikke skal kunne gå konkurs. Dette gjelder
Statkraft SF, Medinnova SF, Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF og
ENOVA SF.
Disse medlemmer vil peke på at det i
det fremlagte forslaget ikke er gitt noen direkte sammenheng mellom
ESAs henvendelse på den ene siden og nødvendigheten
av en lovendring på den andre. Det er ikke vist til noen
konkrete krav fra ESA, da det i proposisjonen kun skrives at det
"Blant annet på bakgrunn (av) ESAs henvendelse har" (egen
uthevelse) Regjeringen lagt frem dette lovendringsforslaget. Disse
medlemmer mener at Regjeringen forsøker å skyve
ESA foran seg, og at det normative innholdet i ESAs henvendelse
må for alle praktiske og juridiske formål belyses
med et større engasjement enn det Regjeringen legger opp
til. Det er disse medlemmers oppfatning at lovendringsforslaget grunnleggende
sett er fundert på en politisk vurdering mer enn på juridiske
og praktiske realiteter. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunnen gå imot det fremlagte lovendringsforslaget.
Det er komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstrepartis oppfatning at lovendringsforslaget ikke er
verken etterlengtet, nødvendig eller konsekvent. Hvis Regjeringen
har et brennende engasjement i forhold til statsstøtteordninger, er
det tilstrekkelig å peke på at den samme Regjeringen
med rund hånd har innført generelle statsstøtter, som
enten med eller uten ESAs initielle godkjenning, har blitt gjennomført.
Eksempler på dette er spesielle skatteletter for rederinæringen,
nettolønnsordning for sjøfolk og spesielle avskrivningsregler
for oljeindustrien (Snøhvit-utbygginga). Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er konsekvent av Regjeringen å betingelsesløst
bøye av for ESAs innsigelser i denne saken.
Videre vil disse medlemmer peke på at
forslaget må ses på i lys av den sittende Regjeringens betenkelige
Høyre-dreiing av Norge. Denne politikken utrykker seg spesielt
i hvilken tilknytningsform statsselskaper får. De siste årene
har vi sett at statlig infrastruktur, som sykehus, Posten og NSB
er blitt aksjeselskap. Universitetene er gått fra å være
forvaltningsorgan til å bli særlovsselskaper -
og statsråd Clemet vurderer å tvinge dem over
i selskapsform (Forskerforum 9/2002). Flere statseide selskaper
skal selges helt eller delvis ut, som en del av overenskomsten mellom
Regjeringen og Fremskrittspartiet i behandling av Eierskapsmeldingen
våren 2002. Som et neste ledd i denne prosessen varsler
Regjeringen at den vil avvikle hele statsforetaksordningen i løpet
av 2003, at Statkraft SF skal forberedes solgt ut i løpet av
2003 - og i mellomtiden skal selve statsforetaksordningen uthules,
ved at den statlige garantiordningen tas bort. Disse medlemmer vil
på dette grunnlaget gå mot det fremlagte forslaget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til det utvalget Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i
arbeid, og som i løpet av 2003 skal foreta en vurdering
av statsforetaksformen. På bakgrunn av de særlige
forvaltningsmessige oppgavene Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF
og ENOVA SF utfører på vegne av staten, foreslår dette
medlem følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en framtidig organisering
for Statskog SF, SIVA SF, Statnett SF og ENOVA SF som gjør
at disse selskapene fortsatt kan arbeide under forutsetning av at
innholdet i statsforetaksloven § 4 og §§ 51
og 53 gjøres gjeldende."