4.1 Sammendrag

Legemiddelforskriften gir bestemmelser om maksimal utsalgspris fra apotek og fastsetter at apoteket må dele de rabattene som tilflyter apoteket, likt med kunden. Grossister og legemiddelindustri er ikke omfattet av denne eller noen annen særregulering av rabatter.

Det framholdes at det i dagens marked er flere ulike rabattordninger mellom leverandører og grossister/apotek. Departementet legger til grunn at etterskuddsvise rabatter fra legemiddelindustrien basert på faktisk omsetning av et bestemt legemiddel benyttes i relativt stor grad.

Departementet mener effektiviteten i apotekmarkedet er tjent med at rabatter som ikke kan fastsettes på salgstidspunktet, forbys. Det påpekes at bare på den måten kan de rabattene som forhandles fram, inngå i beregningen av en eventuell indekspris, og slik føres fram til kunden. Dessuten gis apotekene under et slikt system mulighet til selv å avgjøre hvilken produsent som har lavest priser. Med etterskuddsvise rabatter blir denne muligheten redusert. Samtidige rabatter vil komme til uttrykk i apotekenes innkjøpspris og dermed også bli underlagt maksimalavanser og gevinstdeling, noe som sikrer at sluttbruker også får ta del i rabatter som gis fra produsentene.

Etter departementets vurdering bør forbudet mot rabatter som ikke fastsettes samtidig med salg av et legemiddel, omfatte alle legemidler, og ikke bare de produktene som inngår i indeksprissystemet, da dette vil gi legemiddelmyndighetene og alle deler av legemiddelforsyningskjeden en bedre oversikt over prisbildet i legemiddelmarkedet. Dette vil igjen kunne spore til en sterkere konkurranse mellom de ulike legemiddelleverandørene og grossistene, samtidig som myndighetene får et bedre grunnlag til å foreta forholdsmessige inngrep i markedet der dette framstår som nødvendig.

Departementet bemerker at med den foreslåtte modellen vil all prisnedgang fra produsent automatisk komme sluttbetaler til gode, og at dette er det motsatte av dagens situasjon der det langt på vei er opp til grossistene å avgjøre hvor stor andel av konkurransegevinsten som skal komme sluttbetaler til gode.

Forholdet til Grunnloven § 97 som fastslår at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft er vurdert i forhold til forbudet mot annet enn samtidige rabatter. Departementets lovforslag innebærer at andre typer rabattavtaler ikke lenger vil anses som lovlige eller gyldige fra den dato loven settes i kraft. Det framholdes at rabatter som er opptjent, men ikke utbetalt når bestemmelsen settes i kraft, vil kunne utbetales uavhengig av forbudet. Dette forholdet er etter departementets syn et avgjørende argument for at lovforslaget ikke er av en så inngripende karakter at Grunnloven § 97 får anvendelse. Departementet konkluderer med at Grunnloven § 97 ikke er til hinder for at lovforslaget om forbud mot rabatter som ikke er samtidige ved kjøp og salg av legemidler, kan vedtas av Stortinget.

Departementet legger til grunn at forslaget om å forby rabatter som ikke er fastlagt på tidspunktet for salget av et legemiddel, neppe vil medføre administrativt merarbeid i næringen utover en eventuell engangsutgift i forbindelse med omlegging av rabattsystemet. Derimot kan det tenkes at den større oversiktligheten samtidige rabatter gir, vil lette det administrative arbeidet knyttet til rabatter. Myndighetene vil få et visst administrativt merarbeid knyttet til kontrollrutiner. Departementet anser dette merarbeidet for å være bagatellmessig, spesielt sett i forhold til den gevinst tiltaket gir i form av oversiktlighet i markedet og mulighet for korrekt fastsettelse av indekspris.

Rabatter som ikke gis samtidig med salget, øker aktørenes muligheter til å unnlate å la innkjøpsgevinster komme sluttbetaler til gode. Forbud mot slike rabatter må derfor forventes å lede til at en større andel av de rabatter som gis, kommer til uttrykk i prisen som sluttkjøper betaler. Dette vil innebære at en mindre andel av rabatten tilfaller de som tidligere hadde anledning til å motta en større andel av rabatten, det vil si grossister. Det er i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet budsjettert med en viss innsparing for folketrygden som følge av dette.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 § 12-3 gir bestemmelser om maksimal utsalgspris fra apotek. Apoteket må dele med kunden de rabattene som apoteket oppnår. Komiteen er kjent med at grossister og legemiddelindustri ikke er omfattet av denne eller noen annen særregulering av rabatter. Videre antas det at etterskuddsvise rabatter fra legemiddelindustrien basert på faktisk omsetning av et bestemt legemiddel benyttes i relativt stor grad.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan si seg enig i at etterskuddsvise rabatter kan bidra til en kundelojalitet som ikke nødvendigvis er til kundens beste.

Disse medlemmer viser til at departementet mener effektiviteten i apotekmarkedet er tjent med at rabatter som ikke kan fastsettes på salgstidspunktet, forbys.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at departementet ikke med sikkerhet kan angi i hvilken grad forbud mot annet enn samtidige rabatter kan sikre lavere legemiddelpriser. Disse medlemmer mener målet om lavere legemiddelpriser er viktigere enn kontrollhensynet. Disse medlemmer frykter at forbudet mot alt annet enn samtidige rabatter vil styrke legemiddelindustriens posisjon, da den ikke lenger vil ha en effektiv forhandlingsmotpart. Dette kan igjen lede til høyere priser. Disse medlemmer understreker samtidig at rabatter som kan bidra til kundelojalitet, ikke er et fremtredende faremoment ved salg av legemidler. I motsetning til andre varer har kunden krav på å få utlevert det legemiddel vedkommende selv måtte ønske.

Disse medlemmer mener primært at forslaget om indekspris, herunder forbud mot rabatter, bør avvises slik disse medlemmer har uttrykt tidligere.

Når flertallet likevel ønsker et slikt forbud, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, at forbudet i første omgang bør gjelde for de legemidler som inngår i beregningen av indekspris. På denne måten vil det være mulig å sammenligne forbudsordningen mot gjeldende ordning.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at forbud mot alt annet enn samtidige rabatter kun gjøres gjeldende for omsetningen av legemidler som inngår i beregningen av indekspris."

Flertallet mener det er viktig å følge et nytt og etter flertallets syn uforutsigbart system nøye for å se om legemiddelutgiftene faktisk blir redusert, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hele legemiddelområdet i forbindelse med evalueringen av ordningen med indekspris."