Til Odelstinget
Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til det at i april
1999 ble nedsatt et partssammensatt utvalg for å utrede årsaker
til økningen i sykefraværet og tilgang til uførepensjon.
Utvalget skulle også foreslå tiltak som kunne
bidra til å redusere sykefraværet og uføretilgangen.
Utvalgsinnstillingen, NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering
- Et inkluderende arbeidsliv, ble lagt frem 15. september
2000 (Sandmanutvalgets innstilling).
Sandmanutvalget peker på arbeidsplassen som den viktigste
arenaen for å forebygge sykefravær og at arbeidstakere
varig faller ut av arbeid. I utvalgsinnstillingen fremheves det
bl.a. at tiltak for å redusere sykefravær bare
kan lykkes dersom de iverksettes i samarbeid mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker.
Det er de siste par årene iverksatt en rekke tiltak i
tråd med Sandmanutvalgets forslag. Stortinget vedtok våren
2002 endringer i folketrygdloven knyttet til tiltak for å redusere
sykefravær, jf. Ot.prp. nr. 29 (2001-2002). Sosialdepartementet
har videre i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) foreslått endringer
i folketrygdlovens uførepensjonsordning, bl.a. innføring av
tidsbegrenset uførestønad.
Høsten 2001 ble "Intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv" inngått mellom regjeringen Stoltenberg og partene
i arbeidslivet. Regjeringen Bondevik II har også stilt
seg bak avtalen. Intensjonsavtalen gir partene et større
handlingsrom og flere virkemidler til rådighet i dette
arbeidet, og det offentlige støtter i større grad
opp om arbeidslivets egeninnsats.
For å støtte opp om arbeidslivets innsats i
denne dugnaden, er Regjeringen og partene blitt enige om en tiltakspakke
som inneholder både administrative og økonomiske
virkemidler.
I tillegg iverksettes det særskilte virkemidler overfor
virksomheter som inngår avtale med trygdekontoret om å bli
"inkluderende arbeidslivsvirksomheter".
Det partssammensatte "Arbeidslivslovutvalget" ble nedsatt høsten
2001, og skal innen 1. desember 2003 fremlegge sitt forslag
til forbedringer av arbeidsmiljølovgivingen. Ikrafttredelse
av ny lov som følge av forslagene vil kunne skje tidligst
våren 2005.
Parallelt med gjennomføringen av Intensjonsavtalen om
et mer inkluderende arbeidsliv og det pågående
arbeid i Arbeidslivslovutvalget, foreslås det i proposisjonen
enkelte endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
for å presisere, tydeliggjøre og til dels utvide
arbeidsgivers ansvar for oppfølging av og tilrettelegging
for sykmeldte, samt å tydeliggjøre arbeidstakers
medvirkningsplikt i denne sammenheng.
I proposisjonen er det gitt en kort framstilling av gjeldende
rett vedrørende arbeidsgivers plikter til systematisk,
forebyggende arbeid for å forhindre sykefravær
og utstøting. Det samme gjelder arbeidsgivers alminnelige
plikt til individuell tilrettelegging for den enkelte sykmeldte,
samt det særlige tilretteleggingsansvar for yrkeshemmede
arbeidstaker.
Videre gjøres det i proposisjonen rede for gjeldende
rett vedrørende arbeidstakernes plikt til å medvirke
ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape
et sunt og trygt arbeidsmiljø, og til å delta
i det organiserte vernearbeidet i virksomheten.
Departementet peker også på at det er behov
for presisering av en uklar formulering av arbeidsmiljøloven § 64
som regulerer oppgigelsesvern ved sykdom mv., da den kan gi grunnlag
for ulike tolkninger.
Som en første oppfølging av Sandmanutvalgets innstilling
på arbeidsmiljøområdet, sendte departementet
høsten 2001 på en bred høring forslag
til endringer i arbeidsmiljøloven.
Departementet har mottatt 71 høringsuttalelser i saken,
hvorav 52 hadde merknader.
Samtlige arbeidsgiverorganisasjoner går på prinsipielt
grunnlag mot forslagene og anbefaler at forslagene oversendes Arbeidslivslovutvalget
for videre vurdering. Det vises videre til at en rekke av forslagene
på bakgrunn av det pågående arbeidet
med oppfølging av Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv,
er unødvendige på det nåværende
tidspunkt. En rekke arbeidsgiverorganisasjoner har på denne
bakgrunn avstått fra å komme med konkrete merknader
til det materielle innholdet i forslagene.
Høringsinstansene, herunder samtlige arbeidstakerorganisasjoner,
stiller seg for øvrig generelt positive til forslagene.
Flere høringsinstanser peker på at bedriftshelsetjenesten
vil ha en viktig rolle i arbeidet med å utarbeide oppfølgingsplaner,
og at oppfølging av lovendringene vil kreve økt
ressursbruk fra arbeidsmiljømyndighetene side.
Det har vært fremhold at det ikke bør foretas
vesentlige endringer i arbeidsmiljøloven før det
partssammensatte Arbeidslivslovutvalget har levert sin innstilling.
Regjeringen velger imidlertid å legge særlig vekt
på at det skal være en tidsmessig sammenheng mellom
de ulike delene av Regjeringens oppfølging av Sandmanutvalgets
innstilling. Selv om de ulike elementer i Intensjonsavtalen om et
mer inkluderende arbeidsliv langt på vei kan sies å tilsvare forslagene
til endringer i arbeidsmiljøloven, er det så langt
et klart mindretall av virksomhetene som har valgt å inngå samarbeidsavtale
med trygdeetaten. Kravene til arbeidsgiver om systematisk sykefraværsarbeid
og utarbeiding av oppfølgingsplaner bør derfor
etter Regjeringens syn gjøres generelle så snart
som mulig. En oversendelse av saken til Arbeidslivslovutvalget
ville måtte bety en vesentlig utsettelse av saken.
Det forutsettes imidlertid at de foreslåtte lovendringene
vil være midlertidige i den forstand at disse tema også vil
være sentrale i det pågående utvalgsarbeidet
med å revidere arbeidsmiljøloven.
Etter departementets vurdering er det et klart behov for at det
systematiske sykefraværs- og tilretteleggingsarbeidet settes
på dagsorden i virksomhetene i enda sterkere grad enn det
som er tilfellet i dag. Det foreslås derfor en endring
i arbeidsmiljøloven § 14 annet ledd ny
bokstav j for å klargjøre i loven at arbeidsgivers
ansvar for det generelle og systematiske arbeidsmiljøarbeidet
i virksomheten også omfatter det generelle og systematiske
sykefraværsarbeidet. Plassering i arbeidsmiljøloven § 14
understreker at hovedansvaret ligger på arbeidsgiver, og
at det er arbeidsgiver som plikter å ta initiativ til at
arbeidet igangsettes.
Departementet vil videre understreke at et vellykket, systematisk
tilretteleggings- og sykefraværsarbeid er avhengig av at
arbeidet skjer i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker.
Det er viktig at systematisk sykefraværsarbeid er et
langsiktig arbeid. For å oppnå resultater vil
det kunne være behov for grunnleggende forandringer i organisasjonen,
og tiltakene vil ofte kunne være tidkrevende å få gjennomført.
En varig reduksjon i sykefraværet krever imidlertid at
virksomhetene gjør de nødvendige grep for å innføre
et slikt systematisk, planmessig arbeid, og dette er arbeidsgivers
ansvar. Etter departementets syn vil endringsforslaget kunne gi
et viktig signal i så måte.
I praksis har det ofte vist seg at arbeidstakere som blir sykmeldte
over lengre tid, mister kontakten med arbeidsplassen og kun forholder
seg til behandlende lege og trygdeetaten. Departementet viser til
at manglende presisering i lovteksten vanskeliggjør Arbeidstilsynets
kontroll og tilsyn med bestemmelsen. På bakgrunn av dette
foreslås det enkelte nærmere presiseringer i § 13
av hva arbeidsgivers plikter til individuell tilrettelegging ved
sykefravær innebærer.
Det foreligger i noen grad ulike tolkninger av begrepet "yrkeshemmede"
i arbeidsmiljøloven § 13. I praksis har
det dessuten vist seg at "yrkeshemmede-begrepet" ofte forveksles
med begrepet "funksjonshemmede". Etter departementets oppfatning
har en snever tolkning av begrepet ikke vært lovgivers
mening. For å markere tydelig at § 13
er ment å ha et vidt nedslagsfelt, foreslås det å endre
ordlyden til "arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert
arbeidsevne".
Ordlyden er ment å omfatte alle arbeidstakere som har
fått redusert arbeidsevne i forhold til sitt nåværende
arbeid som følge av sykdom, skade, slitasje e.l., uavhengig
av om det er tale om en kortvarig eller langvarig reduksjon. Imidlertid
vil varigheten av den reduserte arbeidsevnen være et sentralt
moment ved vurderingen av arbeidsgivers plikter i det enkelte tilfellet.
Det må videre trekkes en nedre grense mot ordinære
variasjoner i arbeidsevne som skyldes andre forhold enn ulykke,
sykdom, slitasje e.l.
Et mulig tiltak for å få arbeidstakere med
redusert arbeidsevne til å fortsette i arbeid, kan være
tilrettelegging av arbeidstiden. Tilrettelegging av arbeidstid er
i dag ikke nevnt uttrykkelig i arbeidsmiljøloven § 13
nr. 2. Departementet ser derfor et behov for at det i § 13
nr. 2 tydelig signaliserer at arbeidsgiver har en plikt til også å vurdere
tilrettelegging av arbeidstiden.
Departementet ønsker ikke å gå så langt
som til å pålegge arbeidsgiver en absolutt plikt
på dette punkt. Det vil være tilfeller der det
oppstår betydelige problemer med å skaffe andre
som kan overta arbeidet på den resttid som blir ledig.
Departementet understreker imidlertid at begrepet "så langt
det er mulig" vil pålegge arbeidsgiver et vidtrekkende
ansvar.
Arbeidsmiljøloven regulerer ikke lønnskompensasjon
for arbeidstidsreduksjonen. Imidlertid gir folketrygdloven en rett
til graderte ytelser dersom arbeidstaker har blitt delvis arbeidsufør
som følge av sykdom eller skade.
Etter departementets syn vil bruk av oppfølgingsplaner
kunne være et effektivt virkemiddel og utgjøre et
positivt element i forholdet mellom arbeidsgiver og den enkelte
arbeidstaker. Departementet foreslår at det inntas en bestemmelse
om at arbeidsgiver, dersom det ikke anses som åpenbart
unødvendig, har plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner
for sykmeldte arbeidstakere. Målsettingen er at oppfølgingsplanene skal
fungere som et sentralt verktøy i virksomhetens arbeid
med sykefraværsoppfølging i forhold til den enkelte
arbeidstaker. Rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner
må også bli en del av det systematiske helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten.
Etter departementets syn er det viktig at arbeidet med oppfølgingsplanen
starter så tidlig som mulig i sykdomsforløpet,
slik at arbeidstaker opprettholder kontakten med virksomheten og
unngår unødvendig passivitet. Departementet foreslår
at arbeidet med oppfølgingsplaner skal påbegynnes
senest der arbeidstaker har vært fraværende fra
arbeidet i åtte uker på grunn av sykdom, ulykke,
slitasje e.l. Forslaget er i all hovedsak i tråd med Sandmanutvalgets
forslag.
For å forhindre at bestemmelsen blir for byråkratisk
og at arbeidsgiver pålegges en unødig byrde, foreslås
det imidlertid å unnta de tilfeller der det vil være
"åpenbart unødvendig" å utarbeide en
slik plan. Her siktes det for det første til saker der
sykdoms- eller skadetilfellene er av en slik art at arbeidstakeren vil
vende tilbake til jobb uten at det er behov eller muligheter for
særlige tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.
Også tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det
kan fastslås at vedkommende arbeidstaker ikke vil være
i stand til å vende tilbake til arbeid, vil omfattes av
unntaket.
Departementet foreslår at oppfølgingsplanen
skal inneholde en vurdering av arbeidstakers oppgaver og funksjonsevne,
dvs. hva arbeidstaker kan gjøre/ikke kan gjøre.
Videre skal planen inneholde de tiltak for tilrettelegging som virksomheten
kan gjøre i fysiske og organisatoriske forhold for at den
fraværende arbeidstakeren skal kunne komme tilbake i arbeid.
Departementet foreslår dessuten at oppfølgingsplanen
skal inneholde oversikt over relevante offentlige virkemidler som
den enkelte arbeidstakeren og virksomheten kan og vil ta i bruk
for å få arbeidstakeren tilbake i arbeid, herunder
aktiv sykmelding, tilretteleggingstilskudd til bedriftsinterne tiltak
etc. Ansvaret for å innhente informasjon om hvilke virkemidler
som kan være aktuelle, skal ligge på arbeidsgiver.
Departementet foreslår at bestemmelsen om oppfølgingsplaner
erstatter § 13 nr. 4. På bakgrunn av denne
endringen av arbeidsmiljøloven § 13 nr.
4 foreslår departementet i samråd med Sosialdepartementet
dessuten en endring av folketrygdloven § 25-2
annet ledd, slik at de to bestemmelsene i større grad korresponderer
med hverandre. Målsetningen er å signalisere tydelig
at det primære formål med oppfølgingsplaner
er at de skal fungere som et verktøy for arbeidsgiver og
arbeidstaker på arbeidsplassen. Trygdekontoret skal i forbindelse
med oppfølging av sykmeldte kunne be om at arbeidsgiver
utleverer en slik oppfølgingsplan. Manglende utlevering
kan medføre gebyr eller tvangsmulkt, jf. folketrygdloven § 25-3
femte ledd.
En forutsetning for at arbeidsgiver skal kunne oppfylle sin plikt
til individuell tilrettelegging av arbeidet, er at arbeidstaker
medvirker og opplyser om sin funksjonsevne. Departementet foreslår
derfor en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 16
nr. 1 hvor det presiseres at arbeidstakere som er helt eller delvis sykmeldte
plikter å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring
av oppfølgingsplaner for at vedkommende skal kunne komme
raskest mulig tilbake til arbeidet.
En ny plikt til medvirkning i sykefraværsarbeidet vil
også i arbeidsmiljøloven knytte seg opp til å bidra med
opplysninger om egen funksjonsevne og til gjennomføring
av hensiktsmessige tiltak for tilrettelegging av arbeidet.
Det er svært viktig at arbeidsgivers plikter til individuell
tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press
på arbeidstakere om å utlevere forhold av privat art,
f.eks. pågående utredning for alvorlig sykdom, psykiske
kriser, komplikasjoner i forbindelse med abort/graviditet
osv. På den annen side må det stilles visse krav
til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen.
I arbeidsmiljøloven § 64 benyttes
formuleringen "må være borte fra arbeidet". På bakgrunn
av lovens ordlyd er det blitt reist spørsmål ved
om arbeidstaker med aktiv sykmelding eller delvis sykmelding omfattes
av bestemmelsen. Bakgrunnen er at arbeidstaker ved disse ordningene
vil være delvis til stede på arbeidet.
Ordlyden er ikke entydig og kan trekke i begge retninger. Formålet
og reelle hensyn taler for at aktiv sykmelding og delvis sykmelding
må sidestilles med fulltids sykmelding/fravær
ved tolkningen av bestemmelsen. Departementet ser imidlertid at
det i denne sammenheng er behov for en klargjøring, og det
foreslås derfor at det inntas en presisering i arbeidsmiljøloven § 64
nr. 1, om at arbeidstaker som må være helt eller
delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom,
er vernet etter bestemmelsen.
Arbeidstilsynet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidsmiljølovens
bestemmelser. Arbeidstilsynet vil derfor ha ansvaret for å følge
opp virksomhetenes etterlevelse av kravene til sykefraværsoppfølging
og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Dette
vil skje som en integrert del av etatens tilsyn, veiledning og informasjonsaktiviteter.
De foreslåtte lovendringene medfører ingen
vesentlig endring av Arbeidstilsynets rolle eller oppgaver. I tilsynet
med virksomhetenes systematiske HMS-arbeid vil etaten påse
at dette også omfatter rutiner og tiltak for sykefraværsoppfølging.
Når det gjelder tilrettelegging av arbeidet for arbeidstakere med
spesielle behov har også dette inngått som en
del av Arbeidstilsynets ordinære tilsyn. De foreslåtte endringer
av § 13 og innføring av oppfølgingsplan for
sykmeldte arbeidstakere utover 8 uker, vil likevel innbære
at Arbeidstilsynet blir tillagt en klarere rolle i arbeidet for å få virksomhetene
til å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakere med
redusert arbeidsevne kan bevare arbeidsforholdet.
Arbeidstilsynets oppfølging av § 13
vil skje innenfor den ordinære tilsynsstrategien og med
virksomhetenes plikt til systematisk HMS-arbeid som utgangspunkt.
Etatens oppgave vil være å bidra til at virksomhetene
innarbeider de nye bestemmelsene, bl.a. om oppfølgingsplaner
for sykmeldte. Arbeidstilsynet vil iverksette reaksjoner overfor
de virksomheter som ikke viser vilje til å følge
opp arbeidsmiljølovens krav om sykefraværsoppfølging
og utarbeidelse av oppfølgingsplaner for sykmeldte.
Arbeidstilsynet og trygdeetaten inngikk våren 2002 en
egen avtale som trekker opp rammene for samarbeid mellom etatene,
både mht. informasjons- og erfaringsutveksling, kompetanseutvikling
og regelverksarbeid.
Hovedvekten av forslagene til lovendringer gjelder tydeliggjøringer
og presiseringer av plikter som arbeidsmiljøregelverket
allerede pålegger arbeidsgiver på området
for å forebygge sykefravær og tidlig avgang fra
arbeidslivet. I den grad virksomhetene har fulgt regelverket på området,
vil en slik tydeliggjøring av pliktene om oppfølging
fra virksomhetene ikke medføre økonomiske og administrative
konsekvenser.
Det er vanskelig å angi nøyaktig hvilke økonomiske
og administrative konsekvenser forslaget til nytt krav om oppfølgingsplaner
vil ha for virksomhetene. Tall for 2001 basert på Rikstrygdeverkets
registeropplysninger viser at nærmere 250 000
sykepengetilfeller (arbeidstakere i arbeid, inklusive statsansatte)
varer over 8 uker. Det er rimelig å anta at de fleste av
de 125 000 som avslutter sine sykepengetilfeller i perioden
mellom 8 og 16 uker gjør dette uten at det er behov for
noen særskilte tiltak for å få dem tilbake
i arbeid. I de øvrige tilfellene vil kravet om å utarbeide
oppfølgingsplaner kunne innebære en del merarbeid
for virksomhetene.
Det er ikke mulig å tallfeste hvor stor innvirkning lovforslagene
vil få på de store sykefraværs- og uførepensjoneringstallene.
Hovedmålsettingen med forslagene er imidlertid at de i
sum skal bidra til å redusere disse samfunnsmessige kostnadene.
For å møte utfordringene er det dessuten behov for
en nyorientering fra Arbeidstilsynet. Etaten må sette økt
fokus på og stille krav som bidrar til å redusere
sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Pål
Kårbø og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, ser det som viktig at
man har et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet,
sykefraværet og uføretilgangen.
Komiteen viser til at det har vært en
negativ utvikling i sykefraværet helt siden 1995. Sykefraværet
har økt merkbart de siste 5 årene. Utgiftene til
sykefravær utgjorde 23 mrd. kroner i 2001. I tillegg har økningen
i antall uføre vært betydelig og utgiftene her
var 33 mrd. kroner i 2001. I tillegg påløper tap
for den enkelte og de tap samfunnet får ved redusert verdiskapning
og lavere produktivitet i offentlig og privat sektor grunnet slikt
fravær. Det er av disse grunner ekstra viktig med en forsterket
innsats mot sykefraværet og uføretilgangen.
Komiteen mener et godt arbeidsmiljø er
den viktigste forutsetningen for å stimulere til redusert sykefravær
og færre uføre.
Komiteen viser til Sandmanutvalgets innstilling,
NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering -
Et inkluderende arbeidsliv, som ble lagt frem 15. september
2000.
Komiteen er enig i at arbeidsplassen er en viktig
arena for å forebygge sykefravær og utstøting
fra arbeidslivet.
Komiteen viser til at det ifølge arbeidsmiljøloven
i hovedsak er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for
et godt arbeidsmiljø ved bedriftene.
Komiteen mener at en forpliktende medvirkning
også fra arbeidstakers side innen arbeidet med helse, miljø og
sikkerhet på arbeidsplassene er avgjørende for
at man skal lykkes med å få ned sykefraværet
og antall uføre.
Komiteen vil også vise til "Intensjonsavtalen om
et mer inkluderende arbeidsliv" som ble inngått mellom
partene i arbeidslivet og regjeringen Stoltenberg høsten
2001. I denne avtalen satte man seg som mål å redusere
sykefraværet med 20 pst. i løpet av avtaleperioden
på vel 4 år. Intensjonsavtalen går også ut på at
det skal tilsettes langt flere yrkeshemmede og uførepensjonister,
samt øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.
Komiteen mener intensjonsavtalen er et positivt
bidrag i arbeidet med å redusere sykefraværet
og uføretilgangen, selv om det meldes at de mål
man har satt i intensjonsavtalen kan bli svært vanskelige å oppnå.
Komiteen viser også til det partssammensatte "Arbeidslivslovutvalget"
som ble nedsatt høsten 2001 med mandat å revidere
arbeidsmiljøloven. Arbeidslivslovutvalget skal innen 1. desember
2003 legge frem forslag til forbedringer av gjeldende arbeidsmiljølovgivning.
Komiteen ser det ikke som aktuelt med større endringer
i arbeidsmiljøloven før etter at utvalget har avsluttet
sitt arbeid.
Komiteen viser til de endringer av arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven som Regjeringen fremmer i Ot.prp. nr. 18 (2002-2003). Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til endringer og presiseringer som blir
fremmet i denne proposisjonen.
Komiteen støtter forslaget om å lovfeste
en ny plikt for arbeidsgiver til å utarbeide oppfølgingsplaner
for tilrettelegging av arbeidet for sykemeldte arbeidstakere etter
8 uker. Det er imidlertid viktig at dette arbeidet ikke må bli
for byråkratisk og tidkrevende for arbeidsgiverne.
Komiteen er derfor enig i at man unntar kravet om
oppfølgingsplaner i de tilfeller der slike planer er åpenbart
unødvendig.
Komiteen er også enig i at det foretas
en presisering i arbeidsmiljøloven av arbeidsgivers generelle
plikt til systematisk, forebyggende sykefraværsarbeid.
Komiteen har merket seg at samtlige arbeidsgiverorganisasjoner
går mot forslagene i denne proposisjon på prinsipielt
grunnlag. Arbeidsgiverorganisasjonene anbefaler at forslagene oversendes
Arbeidslivslovutvalget for videre vurdering. En ny lov som sannsynligvis
vil inkludere de forslag som fremmes i denne proposisjon vil da
først kunne innføres tidligst våren 2005.
Komiteen mener dette er unødvendig lenge å vente
på de tross alt mindre endringene som Regjeringen foreslår. Komiteen er
derfor enig med Regjeringens vurderinger og finner det riktig å behandle disse
forslagene nå. Komiteen bygger dette syn
på at det haster med å innføre nye tiltak
som kan redusere sykefraværet og avgangen fra arbeidslivet.
Komiteen er enig i at det bør være
en tidsmessig sammenheng mellom oppfølgingen av Sandmanutvalgets
innstilling på arbeidsmiljøområdet i
forhold til endringer i folketrygdloven, jf. Ot.prp. nr. 29 (2001-2002)
og Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om endringer i folketrygdloven.
Komiteen viser til at hovedmålsettingen
med forslagene er å redusere uføretilgangen og
de samfunnsmessige kostnadene forbundet med sykefravær, slik
at man kan opprettholde et forsvarlig velferdsnivå også i
fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det blir svært vanskelig å opprettholde dagens
sykelønnsordning i fremtiden dersom man ikke nå klarer å snu
den negative utviklingen i sykefraværet merkbart.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil arbeide
for å bevare og forsterke de velferdsordninger vi har i
dag og viser til at hovedmålsetningen med forslagene er å hindre
at folk støtes ut av arbeidslivet for på den måten å redusere
de samfunnsmessige kostnadene ved sykefravær og uførhet.
Fleirtalet finn det fornuftig at arbeidsgjevar får
ein lovfesta plikt til å utarbeide planer som følgjer opp
dei som har behov for å bli tilbakeført i arbeid
etter ulykker, sjukdom, slitasje eller liknande (jf. § 13 fjerde
ledd).
Fleirtalet meiner at føresegnene bør
innehalde ein rett for arbeidstakar til å ta med seg tillitsvald/verneombod
i dette arbeidet.
Vidare vil fleirtalet peike på at det
er viktig at arbeidstakarar med oppgåve i å leie
eller å kontrollere andre arbeidstakarar får god
opplæring i spørsmål knytt til arbeidsmiljø og
oppfølging av sjukemelde.
Det foreslås å rette opp en inkurie i lovens § 28 om
avgifter, gebyr, betalingssatser m.m.
Ved utarbeidelsen av ny lov om brann og eksplosjonsvern falt
bl.a. hjemmelen for skatteoppkreveren til å innkreve feieravgift
etter de samme reglene som for innkreving av skatt ut.
Departementet foreslår at bestemmelsen i forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7-5 justeres
og tas inn som nytt tredje og fjerde ledd i § 28
i ny lov om brann og eksplosjonsvern. Utlegg og motregning er former
for sikkerhetsstillelse som bør være gitt i lovs
form iht. legalitetsprinsippet.
Lovendringen er en videreføring av gjeldende rett, og
innebærer således ingen økonomiske og
administrative konsekvenser.
Komiteen har ingen merknader og støtter
forslaget i proposisjonen.
Det foreslås å endre lovens §§ 3
og 9.
Dagens ordlyd "Produkt- og elektrisitetstilsynet" erstattes med
en nøytral løsning som synliggjør at
vi i dag har en tilsynsmyndighet på "sentralt nivå",
bestemt av Kongen, i motsetning til det lokale elektrisitetstilsyn.
Komiteen har ingen merknader og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.) og om endringer i folketrygdloven, brann- og eksplosjonsvernloven og eltilsynsloven
I
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. gjøres følgende endringer:
§ 13 skal lyde:
Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne
1. Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger og utstyr mv., skal, så langt det er mulig og rimelig, være utformet og innrettet på en slik måte at arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert arbeidsevne kan arbeide i virksomheten.
2. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l.
3. Dersom det i medhold av reglene i nr. 2 er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstakeren og vedkommende tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.
4. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, unntatt hvis det anses åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal senest påbegynnes når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og restarbeidsevne. Planen skal videre inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene samt videre plan for oppfølging.
5. Departementet gir nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 14 annet ledd ny bokstav j skal lyde:
j. sørge for gjennomføring av systematisk, forebyggende arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeid, herunder systematisk arbeid med sykefravær.
§ 16 nr. 1 nytt sjette ledd skal lyde:
Arbeidstakere som er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje e.l. skal medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner, jf. § 13 nr. 4.
§ 64 nr. 1 første punktum skal lyde:
Arbeidstaker som må være helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av den grunn sies opp i de første seks måneder etter at arbeidsuførheten inntrådte.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 25-2 skal lyde:
Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær og å utlevere oppfølgingsplan
En arbeidsgiver plikter å føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom.
En arbeidsgiver plikter etter krav fra trygdekontoret å utlevere oppfølgingsplanen som skal utarbeides etter arbeidsmiljøloven § 13 nr. 4.
III
I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres følgende endring:
§ 28 skal lyde:
Gebyr m.m.
Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven.
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Om renteplikt ved for sen betaling av gebyr fastsatt i medhold av forskrift etter første punktum, gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.
Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av skatteoppkreveren etter reglene for innkreving av skatt.
IV
I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Kongen anordner i den utstrekning det finnes nødvendig offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Kongen kan bestemme hvem som på sentralt nivå skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt. Dette sentrale tilsyn er tilsynsmyndighet etter denne lov.
§ 9 annet punktum skal lyde:
Dette lokale elektrisitetstilsyn er underlagt tilsynsmyndighetens kontroll.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 27. februar 2003
Magnhild Meltveit Kleppa |
Torbjørn Andersen |
Hans Kristian Hogsnes |
leder |
ordfører |
sekretær |