2. Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Sammendrag

Det vises til at forslag til ny pasientskadelov ble behandlet av sosialkomiteen i Innst. O. nr. 68 (2000-2001), og at det da ble vedtatt at det er Norsk Pasientskadeerstatning som skal behandle sakene også i de tilfeller der det er et privat forsikringsselskap som står ansvarlig.

Pasientskadeloven gir bestemmelser om pasientskadeansvaret, hvem som er ansvarlig etter loven, behandlingen av krav, klage og domstolsprøving, virkeområde, overgangsregler og ikrafttredelse. Ansvarsgrunnlaget i pasientskadeloven er et objektivisert ansvar, dvs. at pasienten som hovedregel ikke trenger å påvise skyld. Den nye loven gjelder hele helsetjenesten, herunder de kommunale sykehjemmene og den private helsetjenesten.

Forslag til forskrifter til loven ble sendt på høring med høringsfrist i oktober 2002. Det vises til at det blant høringssvarene også kom inn merknader til bestemmelser i selve loven. Finansnæringens Hovedorganisasjon framholdt at med bestemmelsen om at Norsk Pasientskadeerstatning skal behandle sakene også i de tilfeller der et privat forsikringsselskap står ansvarlig, innebærer at selskapene vil miste kontrollen over behandlingen av saker, der de kan bli ansvarlige for å dekke utbetalinger. Blant annet av den grunn mente organisasjonen at det ikke var tilstrekkelig forretningsmessig grunnlag for å tilby tjenester på dette området.

Det vises til at flere forsikringsselskaper ga melding til sine kunder om at de ikke ville forlenge deres avtaler om forsikring, og heller ikke ville tilby nye avtaler. Det medførte at flere helsepersonellforeninger tok kontakt med departementet for å få vite hvordan de skulle oppfylle kravene til å være forsikret, når forsikringsbransjen ikke ville tilby forsikringer. Plikten til å ha forsikring framkommer blant annet i helsepersonelloven § 20.

Det uttales at på bakgrunn av den oppståtte situasjonen fremmet departementet Ot.prp. nr. 22 (2002-2003) om lov om endring i lov om pasientskader mv. som åpnet for delvis ikrafttredelse av pasientskadeloven. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2003. Ved delt ikrafttredelse ble det lagt til rette for at forsikringsavtaler som gjaldt, kunne forlenges i 2003.

Helsedepartementet sendte ut høringsnotat med forslag til lovendringer på høring i februar 2003.

2.2 Komiteens merknader

Det vert vist til at Stortinget under behandling av Pasientskadelova vedtok at det er Norsk Pasientskadeerstatning som skal behandle sakene også i dei tilfella der det er eit privat forsikringsselskap som står ansvarleg. Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Bent Høie, Elisabeth Røbekk Nørve og John-Ragnar Aarset, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, er nøgd med at Regjeringa har kome attende til Stortinget med ei utviding av lova sitt virkeområde til å gjelde heile helsetenesta (statleg, fylkeskommunal og kommunal verksemd i tillegg til verksemd som vert drive på oppdrag av eller med driftstilskot frå nokon av desse). Det vil òg seie dei kommunale sjukeheimane og den private helsetenesta. Komiteen støtter at pasientskadelova i sin heilskap skal tre i kraft frå 1. januar 2004.