Komiteen viser til at bedriftene i
dag har mulighet til å permittere de ansatte i 26 uker.
Noen bransjer har unntak og kan permittere de ansatte lenger. Komiteen mener
at normalt bør en periode på 26 uker være
lang nok, men det er behov for å tillate en lengre permitteringsperiode
i noen bransjer for å hindre at bedriftene i disse bransjene
må si opp personer med verdifull kompetanse, som dermed
kan forsvinne fra bransjen. Komiteen fremmer derfor
forslag om lovendringer slik at Regjeringen i forskrift kan gi unntak
fra 26-ukers-regelen. Komiteen forutsetter at departementet
gir forskrift om unntak og at forskriften gis virkning fra og med
1. juli 2003.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 (2) første ledd skal
lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har
vært helt eller delvis permittert uten lønn i
26 uker til sammen, har krav på lønn og annet
arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge
perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt
gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid
hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge
av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid
etter dette ledd.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av
en periode på 18 måneder ved hel eller delvis
permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet
kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med
rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.
Endringene trer i kraft 1. juli 2003."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende
forslag:
"I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endring:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret.
Dette utgjør 740 kroner.
Endringen trer i kraft fra 1. juli 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet
at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse
medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572
mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår,
som en del av inndekningen, å øke rettsgebyret
fra 700 kroner til 740 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere
tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape
rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse
medlemmer å heve rettsgebyret fra 700 kroner til
740 kroner. En forutsetter at en økning i rettsgebyret
ikke rammer de som trenger fri rettshjelp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
rettsgebyret med 40 kroner, og bruker inntektene til å styrke
kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ønsker å fjerne
ordningen med skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og direkte behandlingsutgifter. Ordningen bryter med sentrale skattepolitiske
og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen
er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av
i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia,
dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte.
Ordningen med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer
en uakseptabel forskjellsbehandling. Noen få arbeidstakere
får dekket utgifter til privat behandling skattefritt,
mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende
behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling
i det offentlige helsevesen. Hvem som kan tilgodeses gjennom et
slikt skattefritak, er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre.
Det er grunn til å anta at i mange tilfeller vil den ansattes
posisjon på den enkeltes arbeidsplass være utslagsgivende,
slik at det bare vil være enkelte utvalgte arbeidstakere
som får tilbud om arbeidsgiverdekket helsebehandling eller
forsikring. Attraktive arbeidstakere vil også ved inngåelse
av lønnsavtale stille krav om at arbeidsgiver skal dekke
deres fremtidige utgifter ved privat behandling. Dette vil gi en
helt uakseptabel utvikling i retning av ytterligere forskjeller.
Dersom det blir en oppbygging av et omfattende privat helsetilbud
er det en fare for at begrensede ressurser trekkes bort fra det
offentlige helsevesenet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar
aktivt, er dels avkastning på arbeid og dels avkastning
på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet.
Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere
enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig
med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den
samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med
dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale
foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt. Disse
medlemmer foreslår derfor å endre reglene
slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt
(inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens
inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 12-17 første ledd skal
lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der
det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger
folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt
begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet.
Personinntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke
begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere
tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape
rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse
medlemmer å fjerne skattefritak for gaver til frivillige
organisasjoner.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer
verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien,
som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil
normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi.
Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går
inn for å heve verdsettingen til 80 pst. av skattemessig
verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 80 pst.
av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen.
Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 80 pst. av kursverdien.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 pst. av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 80 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 pst. av
den antatte salgsverdi.
§ 4-13 første ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 pst.
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir
en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen
og høyt lønnede til gode. Arbeiderpartiet er skeptisk
til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til
større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte
problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk
fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling.
Den foreslåtte innstrammingen innebærer at fordelen
av opsjoner skal beskattes på samme måte som lønn
ved innløsning eller salg.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir
bokstav b.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader om negativ effekt
i Innst. S nr. 260 (2002-2003) punkt 21.2 og fremmer følgende
forslag:
"I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endring:
I
§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik
at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller
ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.
II
Endring under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet
etter 31. desember 1976."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at for å gjøre den norske tonnasjeskatteordningen
konkurransedyktig i forhold til de europeiske systemene er det nødvendig
med tilpasninger både i nivået på tonnasjebeskatningen, ordningens
finansielle fleksibilitet og dens organisatoriske fleksibilitet.
I avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble
det for statsbudsjettet 2003 vedtatt forbedringer av tonnasjebeskatningen
innenfor en samlet ramme på 92,8 mill. kroner.
Endringene i tonnasjeskatteordningen bestod i at tonnasjeskattesatsene
ble redusert med 30 pst., samt at det ble foretatt lettelser knyttet
til beregningen av tillegg for høy egenkapital etter dansk
modell. Det ble også gitt adgang til å eie deltakerlignede
selskaper i kjede.
Endringene er et skritt i riktig retning for å bringe den
norske tonnasjeskatteordningen mer i tråd med andre europeiske
ordninger. Imidlertid er det fremdeles betydelig avstand til tonnasjeskatteordningene
i andre land, og til den norske ordningen slik den var i 1996 da
den var konkurransedyktig. Den norske tonnasjeskatteordningen har
fremdeles en rekke svakheter som gjør at den er i utakt
med våre europeiske konkurrenter.
Disse medlemmer viser til at etter gjeldende rett
er valutaposter innenfor det norske tonnasjeskattesystemet gjenstand
for ordinær beskatning. Valutabeskatningen er for næringen
det element i tonnasjebeskatningen det er akutt behov for å få endret.
De store svingningene i valutakursen, kombinert med næringens
kapitalintensive karakter har forsterket valutapostenes betydning.
I tillegg avviker valutabeskatningen innenfor den norske ordningen
sterkt fra beskatningen innenfor andre europeiske tonnasjeskattesystemer.
Postenes nære tilknytning til selve skipsfartsvirksomheten
taler for at valutapostene bør være gjenstand
for utsatt beskatning. En utsatt beskatning vil gjøre regelverket
symmetrisk og mer forutberegnelig for brukerne. En slik tilpasning
vil være tilnærmet provenynøytral. Reglene
gir vilkårlige utslag, både positive og negative,
avhengig av valutakursutviklingen.
Disse medlemmer viser til at valutabeskatningen
reiser særlig to utfordringer, nemlig at valutaposter knyttet
til skipets gjeld og valutaposter knyttet til selve skipet behandles
asymmetrisk, og at overgangsreglene, fastsatt ved innføringen
av skatt på valutaposter, medfører at faktisk
pådratt valutatap før 1. januar 2000
ikke kan føres til fradrag ved ligningen.
Rederivirksomheten atskiller seg fra annen virksomhet ved at
den som hovedregel har den altoverveiende del av sine kontantstrømmer
i utenlandsk valuta. Også gjeld og skipsverdier fastsettes
som regel i samme valuta. I større grad enn for andre virksomheter
er derfor rederier eksponert for svingninger i valutakursene.
I et selskaps balanse er finanspostene et "speilbilde" av realpostene.
For rederier vil et fall i dollarkursen føre til en valutagevinst
på lånet. Det samme fallet i dollarkursen vil
på den annen side redusere skipets verdi. Dagens skattlegging
av valutaposter innenfor tonnasjeskatteordningen tar ikke hensyn
til denne sammenhengen.
Valutagevinster knyttet til skipets gjeld beskattes løpende
som en del av rederiets finansinntekter, mens valutatapet, som parallelt
oppstår ved en nedgang i skipets verdi, gjøres
til en del av den utsatte beskatningen. Valutatapet kommer derfor
først til fradrag dersom rederiet trer ut av ordningen.
For de fleste rederier er en uttreden av ordningen lite aktuell, da
inntreden i sin tid var en del av en langsiktig strategisk beslutning.
Videre vil "skatteregningene" ved en uttreden etter dagens regelverk
være så betydelige at de nærmest er prohibitive.
Rederienes finansiering er normalt slik at lån refinansieres
flere ganger over skipets levetid. Rederiet anser en slik refinansiering
kun som en videreføring av finansieringen. Skattemessig
anses dette imidlertid som en realisasjon. En rekke rederier har
vært nødt til å refinansiere seg totalt
med fremmedfinansiering av det konkrete selskap på grunn
av de begrensninger som finnes knyttet til belåning og
garantistillelser innenfor tonnasjeskatteordningen. Resultatet er
at de skattemessige konsekvenser blir isolert til det enkelte selskap
i konsernet, i det den normale utjevningsmekanismen med konsernbidrag
er positivt lovmessig avskåret. Samlet gir dette betydelige negative
effekter.
Både skipet og finansieringen av dette er en sentral
og naturlig del av rederiets skipsfartsvirksomhet. Dette tilsier
en skattemessig likestilling av valutaposter knyttet til skipet
og skipets finansiering. Slik reglene er i dag gir valutabeskatningen
helt vilkårlige og betydelig utslag, avhengig av valutakursutviklingen.
En utsatt beskatning bør gjelde for alle valutaposter
som er sterkt knyttet opp til selve driften og eierskapet av skipet
- svingninger i slike poster bør ikke ha skattemessig virkning
innenfor ordningen, jf. slik ordningen er i Danmark. En dansk løsning
innebærer at den delen av netto valutaposter som kan henføres til
finanskapitalen er gjenstand for løpende beskatning, mens
valutaposter som kan henføres til realkapitalen er gjenstand
for utsatt beskatning på lik linje med andre skipsfartsinntekter/kostnader.
Et alternativ til dansk modell vil være å gå tilbake til
reglene slik de var i 1996 hvor valutaposter ikke var gjenstand
for beskatning innenfor ordningen.
Fremskrittspartiets forslag til tilpasninger i tonnasjeskatteordningen,
som ble fremmet i Innst. O. nr. 27 (2002-2003), ville ha løst
problemstillingene knyttet til valutabeskatningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer
og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som
følge av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes
selskapets finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets
balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige.
Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder
likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel
som nevnt i § 8-1 første ledd d-g. Det
gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter
tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital
og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens
verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd
fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag
i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14
tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt
etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.
Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning
kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt
i første punktum for kommandittister og stille deltakere
innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier
andel i selskap som nevnt i § 10-60.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet, fremmet
i Stortinget 3. mars 2003. Disse medlemmer går
i dette dokumentet inn for å gjeninnføre skatt
på aksjeutbytte for å skape rom for tiltak mot arbeidsledighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første ledd og
nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte
multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats
for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt
av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond,
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til
det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet
er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
3. mars 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
som mål å få innført nettolønn for
alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse
medlemmer viser til at dette allerede er innført
i våre viktigste konkurrentland. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader og forslag i Innst. S. nr. 260
(2002-2003) kap. 11.4.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener
at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske
sjøfartsnæringa gode nok vilkår. Dette
medlem mener at ordningen med nettolønn som finnes
i dag, må utvides til en reell nettolønnsordning
for å gi de maritime næringene i Norge rimelig
utjevning av det misforhold i rammebetingelsene som de maritime næringene
har her i landet i forhold til andre land.
På denne bakgrunnen fremmer dette
medlem følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 5-15 første ledd ny
bokstav m skal lyde:
m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt
om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og
med 1. juli 2003.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting
av minstefrådrag og personfrådrag."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke primært på bolig som et investeringsobjekt
eller som en pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet,
og har en betydning som langt overstiger den økonomiske
verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet,
samtidig som det er betalt forskjellige typer avgifter på kjøp
av materialer til bygningen. Disse medlemmer går
derfor inn for at beskatning av fordelen ved å bo i egen
bolig skal fjernes i sin helhet i løpet av budsjettårene
2004 og 2005.
Disse medlemmer vurderer det imidlertid som lite
hensiktsmessig å foreslå slike reduksjoner i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil
derfor avvente med å foreslå reduksjoner i boligskatten
til høstens behandling av statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil
motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke
beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til
at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv
og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen
er også nøkkelen til å sikre den enkeltes
arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk
betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig.
For skatteåret 2003 foreslår derfor Kystpartiet å heve
bunnfradraget til kr 200 000, noe som vil være
en betydelig besparelse for boligeierne.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 7-11 første ledd bokstav
d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det
gjøres et fradrag på 200 000 kroner i
ligningsverdien.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener
at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter
når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke
som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre
utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette
fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen
fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller
lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene.
Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging
av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekt
og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør
næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre
fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital
og reserver til å møte dårlige tider
og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som
er særdeles kapitalkrevende.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999
nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere
av fiskefartøy
1. Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget
fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til
andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve
fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene
i denne bestemmelse.
2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets
alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av
selvangivelsesfristen.
4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året
midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året
etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
5. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen."