Til Odelstinget
Regjeringa gjer i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) framlegg til lov
om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. I proposisjonen
inngår:
Forslag om innføring av eit
eksportrelatert unntak frå meirverdiavgift for Posten Norge
AS.
Forslag om endringar i reglane for retten til frådrag
for underskot i NOKUS-selskap.
Forslag om innføring av eit særskild reindriftsfrådrag
ved inntektslikninga.
Forslag om innføring av eit særskild frådrag
for skiferdrivarar i Finnmark og Nord-Troms.
Forslag om å auke frådraget for fagforeiningskontingent
ved inntektslikninga.
Forslag om å fjerne forskriftsheimelen for generelt
skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av tilsette sine utgifter
til barnehage.
Forslag om visse endringar i skatte- og avgiftslovgjevinga
i samband med forslaget om innføring av introduksjonsstønad
for nykomne innvandrarar.
Forslag til retting av lovtekst - skattelova § 6-40 fjerde
ledd.
Omtale av forskrift om skattefritak for arbeidsgjevar si
dekning av tilsette sine behandlingsutgifter.
Omtale av reglane for konserninterne overføringar.
Omtale av reglane for eigedomsskatt på nettanlegg.
Omtale av departementet si evaluering av reglane om offentlege
skattelister.
Forslag og omtale er nærmare reiegjort for nedanfor
og i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til sine merknader under de enkelte punkter nedenfor.
Etter meirverdiavgiftslova § 16 nr. 4 første
punktum er transporttenester her i landet - når transporten av
vara skjer direkte til eller frå utlandet - fritatt frå meirverdiavgift.
Etter lovføresegnas andre punktum gjeld dette unntaket
ikkje Postens frakt av brev til utlandet. Bakgrunnen for unntaket
var at Posten ikkje hadde høve til å skilje mellom
frankering som gjaldt mottakar i Noreg og mottakar i utlandet.
Regjeringa har i Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) lagt fram forslag
om at marknaden for utgåande grensekryssende post blir
opna fullt ut for konkurranse. Ein reknar med at ei oppheving av
eineretten for utgåande grensekryssande post vil medføre
at andre postoperatørar i større grad
enn i dag vil komme inn på denne marknaden. Meirverdiavgiftslova § 16
nr. 4 andre punktum vil i så fall innebere ei konkurranseulempe
for Posten.
På bakgrunn av informasjon frå Posten kan det synes
som om Posten kan klare dette skiljet for minst éin type
distribusjonsavtaler. Det gjeld distribusjonsavtaler om massesendingar
til utlandet.
Regjeringa gjer på denne bakgrunn framlegg om at avgiftsplikta
til Posten ved omsetning av postsendingar til utlandet, avgrensast
slik at avgiftsplikta ikkje lenger skal omfatte omsetning av distribusjonsavtaler
om massesendingar av brev til utlandet. Regjeringa nyttar samtidig
høvet til å foreslå ei redaksjonell endring
av meirverdiavgiftslova § 16 nr. 4 andre punktum
i det statens postselskap no heiter Posten Norge AS.
Regjeringa foreslår at endringa blir sett i kraft frå 1. juli
2003.
Regjeringa legg til grunn at forslaget til endring vil gi eit
provenytap på om lag 5 mill. kroner pr. år. Provenytapet
for 2003 vil utgjere om lag 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 16
nr. 4 andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet har gått imot å åpne for full
konkurranse i markedet for utadgående grensekryssende post. Disse
medlemmer vil peke på at Posten vil få store
ulemper av det vedtak som er gjort, og at det for å begrense
denne ulempe er nødvendig å gi merverdiavgiftsfritak
for disse forsendelser.
Etter skattelova §§ 10-60 til 10-68
gjeld det særskilte reglar for skattlegging av eigarar
av selskap under norsk kontroll i land med låg skattlegging,
såkalla NOKUS-selskap. NOKUS-reglane går ut på at
norske eigarar skattleggjast direkte for sin del av selskapets nettoresultat
i selskap under norsk kontroll i land med låg skattlegging.
Resultatet til selskapet fastsetjast etter reglane i norsk skattelovgjeving
som om selskapet var skattytar. Formålet er å sikre
ei viss løpande norsk skattlegging av slike selskap.
Dette inneber at norske aksjonærar skattleggjast direkte
for sin del av selskapets overskot. Går selskapet med underskot,
kan norske aksjonærar trekkje frå sin del av underskotet
frå selskapet i alminneleg inntekt. Underskot kan dermed
redusere norske aksjonærars skattepliktige inntekt i underskotsåret,
også den inntekta som stammer frå norske kjelder.
Retten til å trekkje frå underskot er avgrensa
av ei frådragsramme som svarar til frådragsramma
for kommandittistar.
Samanlikna med tilsvarande reglar i andre land er dei norske
reglane for frådrag for underskot liberale. Dei gunstige
reglane kan gjere det mogleg å utnytte regelverket til
skattemotiverte tilpassingar.
Regjeringa foreslår derfor å endre NOKUS-reglane
slik at underskot frå NOKUS-selskap ikkje lenger skal kunne
trekkjast frå direkte i anna inntekt, men berre skal kunne
framførast mot seinare overskot i same selskap.
Det visast til forslag til endringar i skattelova §§ 8-15,
10-61, 10-66 og 10-68. Regjeringa foreslår at endringane
blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret
2003.
Provenygevinsten av å avskjere den løpande
frådragsretten bereknast til om lag 500 mill. kroner påløpt
i 2003, og om lag 500 mill. kroner bokført for 2004. Vidare
vil forslaget innebere store administrative forenklingar ved at
dei til dels kompliserte berekningane av over- og underpris ved
ervervet fell bort.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skatteloven §§ 8-15
andre ledd siste punktum, 10-61, 10-66 og 10-68.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går mot forslaget om å endre
reglene for beskatning av selskaper i lavskatteland, de såkalte
NOKUS-reglene.
Disse medlemmer er opptatt av at næringslivet
har stabile og forutsigbare rammevilkår. Mange norske bedrifter
har de siste årene investert i utlandet på grunnlag
av de rammevilkårene som eksisterte på investeringstidspunktet.
Ved at Regjeringen nå foreslår å endre
NOKUS-reglene i negativ retning, attpåtil med tilbakevirkende
kraft, vil dette medføre at mange investeringer plutselig
fremstår som mindre gunstige enn de fremsto på investeringstidspunktet.
Disse medlemmer viser også til at konsekvensene
av denne endringen i liten grad er utredet og at endringen heller
ikke har vært sendt ut på høring slik
regjeringens utredningsinstruks tilsier. Hvilke konsekvenser dette
forslaget vil få bl.a. når det gjelder norsk investeringsvilje
i utlandet, er derfor høyst usikkert.
Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne endringen.
Regjeringa gjer framlegg om at det ved fastsetting av næringsinntekt
frå reindriftsverksemd, jf. § 14-82,
blir gitt eit inntektsfrådrag etter dei same prinsippa
som ein har i jordbruket, slik at det i positiv næringsinntekt
frå reindrift blir gitt eit botnfrådrag på 36 000
kroner. Av overskytande inntekt blir det gitt eit frådrag
på 19 pst. opp til eit samla frådrag på 61 500
kroner.
Føresegna bør takast inn i skattelova § 8-1,
som frå før også har enkelte andre skattereglar
for reindrifta. Departementet bør ha høve til å gi
forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen.
I tilfelle der skattytaren driv både reindrift og jordbruk
eller skiferdrift, skal det ikkje kunne krevjast meir enn eitt heilt
frådrag til saman, sjå forslag til nytt niande
ledd.
På same måte som for jordbruksfrådraget
må eit særskilt frådrag for reindriftsnæringa
innarbeidast i skattelova § 12-12 andre ledd bokstav
f.
Regjeringa foreslår at endringane blir sett i kraft straks
med verknad frå og med inntektsåret 2003.
Forslaget vil truleg ha små administrative konsekvensar.
Provenytapet er rekna til om lag 6 mill. kroner både påløpt
og bokført i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skatteloven § 8-1 nytt
syvende og niende ledd og § 12-12 andre ledd bokstav
f nytt fjerde alternativ.
Slik det òg er foreslått for reindriftsnæringa,
legg Regjeringa fram forslag om eit inntektsfrådrag for skiferdrivarane
i Finnmark og Nord-Troms etter dei same prinsippa som gjeld frådraget
for jordbruket. Det vil seie at det i positiv næringsinntekt
blir gitt eit botnfrådrag på 36 000 kroner.
Av overskytande inntekt blir det gitt eit frådrag på 19
pst. opp til eit samla frådrag på 61 500
kroner.
Føresegna bør takast inn i skattelova § 8-1,
som frå før også har føresegner
om mellom anna jordbruksfrådraget. Departementet bør
ha høve til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av paragrafen.
I tilfelle der skattytaren driv både reindrift og jordbruk
eller skiferdrift, skal det ikkje kunne krevjast meir enn eitt heilt
frådrag til saman, sjå forslag til nytt niande
ledd.
På same måte som for jordbruksfrådraget
må eit særskilt frådrag for skiferdrivarane
i Finnmark og Nord-Troms innarbeidast i skattelova § 12-12
andre ledd bokstav f.
Regjeringa foreslår at endringane blir sett i kraft straks
med verknad frå og med inntektsåret 2003.
Forslaget vil truleg ikkje medføre monalege administrative
konsekvensar. Provenytapet er rekna til om lag 3 mill. kroner påløpt
og bokført i 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skatteloven § 8-1 nytt åttende
ledd og § 12-12 andre ledd bokstav f nytt femte
alternativ, og har sluttet seg til § 8-1 nytt
niende ledd ovenfor under punkt 4.2.
Regjeringa gjer framlegg om å auke frådraget
for betalt fagforeiningskontingent og kontingent til næringsorganisasjonar
til 1 450 kroner frå og med inntektsåret
2003. Maksimalt frådrag er i dag 1 100 kroner.
Det visast til forslag til endring i skattelova § 6-19
andre ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre
punktum. Regjeringa foreslår at endringane blir sett i
kraft straks med verknad frå og med inntektsåret
2003. Provenytapet er rekna til om lag 110 mill. kroner påløpt
og 100 mill. kroner bokført i 2003. Det visast også til
omtale i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003
kapittel 3.3.3
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i skatteloven § 6-19 andre
ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre
punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget
for betalt fagforeningskontingent fra 1 100 kroner til
1 450 kroner. Disse medlemmer er i utgangspunktet
kritisk til denne fradragsmuligheten. Dette fordi et slikt fradrag
utgjør en svært begrenset skattelette for den
enkelte og fordi dette fradraget gir merarbeid både for
skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor.
Disse medlemmer vil likevel ikke gå mot denne
endringen fordi forslaget ble til som en del av det inntektspolitiske
samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet.
Regjeringa meiner at det ikkje er grunnlag for å utvide
skattefritaket for tilskot frå arbeidsgjevar til barnehage
for arbeidstakarane sine barn, og heller ikkje å innføre
skattefritak for andre former for ytingar frå arbeidsgjevaren
til å dekkje arbeidstakarane sine utgifter til barnehage.
Sjå nærare omtale av dette i St.meld. nr. 2 (2002-2003)
Revidert nasjonalbudsjett 2003 punkt 3.3.2. Regjeringa foreslår
derfor å reversere den lovendringa som blei vedteken i
samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2003, jf. Innst.
O. nr. 27 (2002-2003) punkt 21.1. Det gamle, men avgrensa
skattefritaket for tilskot til barnehage for tilsette sine barn
blir då ført vidare.
I tillegg foreslår Regjeringa å rette ein skrivefeil, ved
at "barnehave" i gjeldande lov blir erstatta med "barnehage".
Sjå forslag til endringar i skattelova § 5-15
andre ledd andre punktum.
Regjeringa foreslår at endringa blir sett i kraft straks
med verknad frå og med inntektsåret 2003.
Komiteen viser til at det 11. juni
2003 ble enighet om et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene
fremover. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. II (2002-2003). Komiteen har vurdert de skattemessige
sidene av barnehageforliket og kommet frem til at disse kan gjennomføres uten
endringer i gjeldende lovtekst, jf. skatteloven § 5-15
annet ledd annet punktum, som gir departementet en generell hjemmel
til å gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning
av kostnader til barnehage for ansattes barn. Komiteen går
derfor også imot Regjeringens forslag til endring av denne bestemmelsen.
Regjeringa fremma 13. desember 2002 Ot.prp. nr. 28 (2002-2003)
Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Forslaget
inneheldt også utkast til endringar i mellom anna skattelova
og folketrygdlova. Når det gjeld skattemessige forhold,
blei det gjort framlegg om at stønaden som nye innvandrarar
kan få etter utkastet til introduksjonslova, skal vere
skattepliktig som alminneleg inntekt og personinntekt, og at det
skal svarast trygdeavgift med låg sats. For ei nærmare
utgreiing om forslaget på dette punkt, viser ein til den nemnde
proposisjonen.
I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere blei det ikkje fremma forslag om korleis introduksjonsstønaden
skal handsamast i forhold til rapportering og skattetrekk. Heller
ikkje spørsmålet om arbeidsgjevaravgift blei uttrykkeleg
regulert, men det har blitt lagt til grunn at det ikkje er grunnlag
for å påleggje introduksjonsstønaden
arbeidsgjevaravgift. Det vil vere ei føremon for mottakaren
av stønaden å bli stilt ovafor dei same reglane
som dei mest truleg seinare vil måtte halde seg til i løna
arbeid.
Regjeringa meiner det er mest tenleg at den som utbetaler stønaden,
det vil seie kommunen, bør rapportere utbetalinga til skattestyresmaktene
på lik line med det som gjeld for løn. Truleg
er det allereie heimel for slik plikt til rapportering i likningslova § 6-2 nr.
1 bokstav b. Regjeringa meiner likevel at rapporteringsplikta bør
regulerast uttrykkeleg. Det visast til forslag til endring av likningslova § 6-2
nr. 1 bokstav b. Når det gjeld skattetrekk, bør
introduksjonsstønaden vere omfatta av reglane om forskottstrekk.
Forskottstrekk gjeld mellom anna for løn og pensjon, jf. skattebetalingslova § 5.
Konsekvensen av ikkje å innlemma introduksjonsstønaden
i reglane om forskottstrekk er at det er reglane om forskottsskatt
i skattebetalingslova § 13 føljande som
då vil gjelde.
Forskottstrekk vil vere mest tenleg med sikte på å sikre
at skatten faktisk blir betalt. Også i tilfeller kor skattytaren
har introduksjonsstønad kombinert med anna skattepliktig
inntekt, vil ei ordning med forskottstrekk vere best egna til å sikre
korrekt betaling av skatten. Det visast til forslag til endring
av skattebetalingslova § 5 første ledd
bokstav e.
Introduksjonsstønaden er ei yting frå det offentlege
for å sikre deltakarane i introduksjonsordninga ei inntekt.
Ytinga har ein viss likskap med arbeidsinntekt, då det
er ei føresetnad for å få ytinga at ein tek
del i eit introduksjonsprogram. Det er neppe heimel for å påleggje
arbeidsgjevaravgift på ytinga etter folketrygdlova § 23-2.
Regjeringa meiner likevel at det er mest tenleg at spørsmålet
om plikt til å svare arbeidsgjevaravgift blir regulert
uttrykkeleg. Det blir derfor gjort framlegg om at folketrygdlova
endrast slik at det heilt klart går fram at introduksjonsstønaden
ikkje er ei arbeidsgjevaravgiftspliktig yting. Det visast til forslag
til endring av folketrygdlova § 23-2 nytt femte
ledd.
I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere (introduksjonsloven) blei det gjort framlegg om at introduksjonslova,
og endringane i andre lovar, skulle setjast i kraft frå 1. september
2003. Kommunane pliktar likevel ikkje å nytte lova før
1. september 2004, jf. utkastet til ikraftsetjingsregel
i § 21. Regjeringa foreslår
derfor at endringane blir sett i kraft frå 1. september 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av likningsloven § 6-2 nr.
1 bokstav b, skattebetalingsloven § 5 første
ledd bokstav e og folketrygdloven § 23-2 nytt
femte ledd samt at folketrygdlovens nåværende § 23-2
femte til tolvte ledd blir nye sjette til trettende ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedrørende
introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet her fremmet en rekke forslag som ble nedstemt. Disse medlemmer aksepterer
imidlertid resultatet og slutter seg på bakgrunn av dette
til Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk
Venstreparti vil i tillegg vise til merknader og forslag
i Innst. O. nr. 103 (2002-2003).
Ved lov 21. desember 2000 nr. 111 blei det vedteke endringar
i skattelova § 4-31 som førte til at
tidlegare første ledd i skattelova § 4-31
blei erstatta med nye lovføresegner som blei inntekne i
skattelova § 4-31 første til tredje ledd.
Tidlegare andre og tredje ledd i skattelova § 4-31
blei samstundes ført vidare i skattelova § 4-31
nye fjerde og femte ledd.
Lovføresegna i skattelova § 6-40 fjerde
ledd viser mellom anna til lovføresegna i skattelova § 4-31 tredje
ledd. Ved ein feil blei jamføringa i skattelova § 6-40
fjerde ledd til skattelova § 4-31 tredje ledd ikkje
retta i samband med lovendringa 21. desember 2000 nr. 111. Rett
jamføring skal vere til skattelova § 4-31
femte ledd. Regjeringa foreslår at skattelova § 6-40
fjerde ledd endrast i samsvar med dette.
Regjeringa foreslår at endringa blir sett i kraft straks
med verknad frå og med inntektsåret 2003.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av skatteloven § 6-40 fjerde
ledd.
Regjeringa sine forslag til når dei enkelte forslaga
til endringar skal tre i kraft, er omtalt ovanfor i samband med
sjølve forslaga.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ikrafttredelse.
Hausten 2003 vedtok Stortinget ein heimel i skattelova § 5-15
andre ledd for Finansdepartementet til å gje forskrift
om skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av tilsette sine behandlingsutgifter.
Departementet sende 19. mars 2003 ut eit forslag til forskrift på høyring.
Høyringa er nå avslutta, og forskrifta vil bli
vedteken om kort tid.
I høyringsnotatet varsla departementet at ein i Revidert
nasjonalbudsjett 2003 ville kome tilbake med særskilde
fritak frå arbeidsgjevaravgift og forskotstrekk. Etter
høyringsrunden har Regjeringa kome fram til at særskilde
heimlar for fritak frå trekkplikt og arbeidsgjevaravgift
ikkje er nødvendige. Det kan likevel bli aktuelt ved eit
seinare høve å foreta ein meir generell gjennomgang
av reglane på området.
Regjeringa ser det som ønskjeleg å innføre
rapporteringsplikt for dekning av behandlingsutgifter og behandlingsforsikring
som skattefri naturalyting, og er av den oppfatning at dette best
gjerast ved å innføre eit nytt tredje punktum
i § 3 i forskrift 30. desember 1983 nr.
1974. Regjeringa tek sikte på ei slik forskriftsendring
i vår, og på at ho trer i kraft samtidig som den
nemnde forskrifta om skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av
behandlingsutgifter og premie til behandlingsforsikring. Forskriftsendringane
får verknad frå og med inntektsåret 2003.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid peke på at
ordningen med at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri, bryter
med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger
og dessuten innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling.
Etter skattelova § 11-21 kan Finansdepartementet
fastsetje forskrift om og gjere enkeltvedtak om at næringsaktiva
kan overførast frå eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
til eit anna aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, utan at overføringa
skattleggast direkte. Skatteposisjonar knytt til vedkommande aktiva
vil følgje overførte næringsaktiva uendra. Reglane
kan berre nyttast dersom selskapa høyrer til same konsern
og morselskapet eig meir enn 90 pst. av aksjane når transaksjonen
gjennomførast og har 90 pst. av dei stemmene som kan gis
på generalforsamlinga.
Dei gjeldande reglane om konserninterne overføringar
har fått kritikk. Mellom anna blir det hevda at reglane
er mindre tenlege når målet med konserninterne
overføringar er å legge til rette for endringar
i eigarstrukturar.
I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) ga Regjeringa ein omtale av reglane
om konserninterne overføringar, og varsla at ein tok sikte
på å legge fram eit høringsutkast med
forslag til eit enklare regelverk innan årsskiftet 2002/2003.
Da Stortinget drøfta Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) uttalte
finanskomiteen i Innst. O. nr. 19 (2002- 2003) kapittel 15:
"Finansdepartementet arbeider med et høringsutkast
om regelendringer som vil kunne foreligge rundt årsskiftet
og komiteen anser dette som et viktig arbeid som bør gis
prioritet, og regner med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget
med forslag til lovendringer om nødvendig. Komiteen ønsker
at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2003 orienterer Stortinget om fremdrift og status for arbeidet med
regelendringer som nå pågår."
Arbeidet med reglane om konserninterne overføringar
har vist at det er mange og til dels motstridande omsyn på området.
Såleis er det viktig at arbeidet gjennomførast
på eit så breitt grunnlag som mogleg. I Skatteutvalget
si innstilling, NOU 2003:9, er skattlegging av personar og selskap
drøfta. Desse reglane vil ha innverknad på korleis
konserninterne overføringar skal skattleggast. Innstillinga
er no sendt på høyring og vil bli følgd
opp i ei stortingsmelding til hausten. Arbeidet med enklare reglar
for konserninterne overføringar vil vere avhengig av korleis
skattlegginga av personar og selskap blir utforma. Etter Regjeringa
sitt syn bør arbeidet med høringsnotatet om konserninterne
overføringar knytast til oppfølginga av Skatteutvalget
si innstilling og bygge på dei løysingane for
skattlegging av personar og selskap som kjem ut av denne oppfølginga.
Komiteen tar dette til orientering.
Ved kraftskattereforma 1997 blei det vedteke at eigedomsskattelova § 8
skulle tre i kraft for kraftanlegg og anlegg for overføring
og distribusjon av elektrisk kraft (heretter overføringsanlegg).
Iverksettinga blei utsett fleire gonger for begge typar anlegg.
Eigedomsskattelova § 8 tredde i kraft for kraftanlegg
frå og med eigedomsskatteåret 2001. Iverksettinga
for overføringsanlegg blei sist utsett til eigedomsskatteåret
2004 ved kgl.res. av 30. november 2001.
Eigedomsskattelova § 8 slår fast at
"Eigedomsskattetaksten skal reknast ut etter verdet (taksten) som
eigedomen vert sett til ved likninga året før
skatteåret", det vil seie formuesverdien av eigedomen. Ved
kraftskattereforma blei det vedteke at formuesverdien i overføringsanlegg
skulle setjast til "skattemessig verdi pr. 1. januar i
ligningsåret", jf. skattelova 1911 § 37
bokstav a femte ledd, no skattelova § 18-5 åttande
ledd.
Den 6. november 2002 sendte departementet ut eit høyringsnotat
med sine vurderingar, med høyringsfrist 18. desember
s.å. I notatet konkluderte departementet med at føresetnadene
for vedtaket om iverksetting av eigedomsskattelova § 8
ikkje lenger var til stades. Departementet kom derfor til at eigedomsskattelova § 8
ikkje bør tre i kraft for overføringsanlegg. Hovudgrunnen
til dette er at det er ein føresetnad for ei slik iverksetting
at det skjer ei felles verdsetting av overføringsanlegget
hos selskapa. Føresetnaden for ei slik verdsetting er at
det finnest reglar for fordeling av eigedomsskattegrunnlaget.
Overføringsanlegga er delt inn i tre nettnivå,
sentral-, regional- og distribusjonsnettet. I høyringsnotatet vurderte
departementet fleire modellar for fordeling. I praksis vil det vera
vanskeleg å få på plass reglar som både
fører til enklare reglar i forhold til det takseringssystemet
som gjeld i dag, gir ei rettferdig fordeling og ikkje aukar konfliktpotensialet
mellom kommunane.
Ti høyringsinstansar ga realitetsutsegn til høyringsnotatet.
Fleirtalet støttar departementet sine vurderingar og konklusjonen.
Regjeringa vil halde fast på konklusjonen i høyringsnotatet
om at eigedomsskattelova § 8 ikkje bør tre
i kraft for overføringsanlegg. Det vil bli gjort framlegg
om kongeleg resolusjon om at kgl.res. 17. juli 1998 nr.
614 om delvis ikrafttredelse av lov av 6. juni 1975 om
eigedomsskatt, endrast slik at overføringsanlegg ikkje
lenger er omfatta av ikrafttredelsesføresegna.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dagens praksis vedrørende taksering av overførings-
og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål gir til
dels svært ulike resultater avhengig av hvilket firma som
utfører taksten. Det er i tilfelle en uheldig situasjon
som innebærer en utilsiktet forskjellsbehandling av nettkunder
i ulike områder. Dagens takseringspraksis bør
derfor gjennomgås for å vurdere behovet for retningslinjer som
i tilfelle kan bidra til en mer enhetlig praksis.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering av taksering
av overførings- og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål
i den generelle gjennomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger
som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003)."
Finansdepartementet starta i 2002 eit arbeid med å evaluere
reglane om offentlege skattelister.
I Innst. S. nr. 14 (2002-2003) blei Regjeringa bedt om å gjennomføre
evalueringa og vurdere ulike interessentar sine behov for informasjon.
Regjeringa blei òg bedt om å kome tilbake til
saka med omtale og framdrift i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Reglane om skattelistene reiser fleire problemstillingar knytt
til ønsket om ei open likningsforvaltning på den
eine sida, og omsynet til personvernet på den andre. Arbeidet
med å evaluere reglane er diverre forsinka. Departementet
tek no sikte på å sende saka på høyring
innan kort tid. Nokre av dei tiltaka som ein vil skissere i høyringa,
kan bli aktuelle allereie ved utlegginga av skattelistene til hausten
for inntektsåret 2002.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker
at det i utformingen av reglene er avgjørende med en mest
mulig riktig avveining mellom hensynet til åpenhet i ligningsforvaltningen
og mulighetene til innsyn på den ene side og sentrale personvernhensyn
på den annen side.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke
betydningen av åpenhet rundt prosesser i det offentlige
system, fordi dette er viktig for å hindre maktmisbruk,
urettferdighet og feilbehandling.
Komiteen viser til at bedriftene i
dag har mulighet til å permittere de ansatte i 26 uker.
Noen bransjer har unntak og kan permittere de ansatte lenger. Komiteen mener
at normalt bør en periode på 26 uker være
lang nok, men det er behov for å tillate en lengre permitteringsperiode
i noen bransjer for å hindre at bedriftene i disse bransjene
må si opp personer med verdifull kompetanse, som dermed
kan forsvinne fra bransjen. Komiteen fremmer derfor
forslag om lovendringer slik at Regjeringen i forskrift kan gi unntak
fra 26-ukers-regelen. Komiteen forutsetter at departementet
gir forskrift om unntak og at forskriften gis virkning fra og med
1. juli 2003.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 (2) første ledd skal
lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har
vært helt eller delvis permittert uten lønn i
26 uker til sammen, har krav på lønn og annet
arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge
perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt
gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid
hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge
av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid
etter dette ledd.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av
en periode på 18 måneder ved hel eller delvis
permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet
kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med
rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.
Endringene trer i kraft 1. juli 2003."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende
forslag:
"I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endring:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret.
Dette utgjør 740 kroner.
Endringen trer i kraft fra 1. juli 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet
at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse
medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572
mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår,
som en del av inndekningen, å øke rettsgebyret
fra 700 kroner til 740 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere
tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape
rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse
medlemmer å heve rettsgebyret fra 700 kroner til
740 kroner. En forutsetter at en økning i rettsgebyret
ikke rammer de som trenger fri rettshjelp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
rettsgebyret med 40 kroner, og bruker inntektene til å styrke
kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet ønsker å fjerne
ordningen med skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og direkte behandlingsutgifter. Ordningen bryter med sentrale skattepolitiske
og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen
er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av
i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia,
dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte.
Ordningen med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer
en uakseptabel forskjellsbehandling. Noen få arbeidstakere
får dekket utgifter til privat behandling skattefritt,
mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende
behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling
i det offentlige helsevesen. Hvem som kan tilgodeses gjennom et
slikt skattefritak, er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre.
Det er grunn til å anta at i mange tilfeller vil den ansattes
posisjon på den enkeltes arbeidsplass være utslagsgivende,
slik at det bare vil være enkelte utvalgte arbeidstakere
som får tilbud om arbeidsgiverdekket helsebehandling eller
forsikring. Attraktive arbeidstakere vil også ved inngåelse
av lønnsavtale stille krav om at arbeidsgiver skal dekke
deres fremtidige utgifter ved privat behandling. Dette vil gi en
helt uakseptabel utvikling i retning av ytterligere forskjeller.
Dersom det blir en oppbygging av et omfattende privat helsetilbud
er det en fare for at begrensede ressurser trekkes bort fra det
offentlige helsevesenet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar
aktivt, er dels avkastning på arbeid og dels avkastning
på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet.
Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere
enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig
med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den
samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med
dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale
foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt. Disse
medlemmer foreslår derfor å endre reglene
slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt
(inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens
inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 12-17 første ledd skal
lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der
det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger
folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt
begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet.
Personinntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke
begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere
tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape
rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse
medlemmer å fjerne skattefritak for gaver til frivillige
organisasjoner.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer
verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien,
som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil
normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi.
Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går
inn for å heve verdsettingen til 80 pst. av skattemessig
verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 80 pst.
av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen.
Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 80 pst. av kursverdien.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 pst. av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 80 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 pst. av
den antatte salgsverdi.
§ 4-13 første ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 pst.
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir
en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen
og høyt lønnede til gode. Arbeiderpartiet er skeptisk
til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til
større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte
problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk
fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling.
Den foreslåtte innstrammingen innebærer at fordelen
av opsjoner skal beskattes på samme måte som lønn
ved innløsning eller salg.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir
bokstav b.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader om negativ effekt
i Innst. S nr. 260 (2002-2003) punkt 21.2 og fremmer følgende
forslag:
"I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endring:
I
§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik
at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller
ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.
II
Endring under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet
etter 31. desember 1976."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at for å gjøre den norske tonnasjeskatteordningen
konkurransedyktig i forhold til de europeiske systemene er det nødvendig
med tilpasninger både i nivået på tonnasjebeskatningen, ordningens
finansielle fleksibilitet og dens organisatoriske fleksibilitet.
I avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble
det for statsbudsjettet 2003 vedtatt forbedringer av tonnasjebeskatningen
innenfor en samlet ramme på 92,8 mill. kroner.
Endringene i tonnasjeskatteordningen bestod i at tonnasjeskattesatsene
ble redusert med 30 pst., samt at det ble foretatt lettelser knyttet
til beregningen av tillegg for høy egenkapital etter dansk
modell. Det ble også gitt adgang til å eie deltakerlignede
selskaper i kjede.
Endringene er et skritt i riktig retning for å bringe den
norske tonnasjeskatteordningen mer i tråd med andre europeiske
ordninger. Imidlertid er det fremdeles betydelig avstand til tonnasjeskatteordningene
i andre land, og til den norske ordningen slik den var i 1996 da
den var konkurransedyktig. Den norske tonnasjeskatteordningen har
fremdeles en rekke svakheter som gjør at den er i utakt
med våre europeiske konkurrenter.
Disse medlemmer viser til at etter gjeldende rett
er valutaposter innenfor det norske tonnasjeskattesystemet gjenstand
for ordinær beskatning. Valutabeskatningen er for næringen
det element i tonnasjebeskatningen det er akutt behov for å få endret.
De store svingningene i valutakursen, kombinert med næringens
kapitalintensive karakter har forsterket valutapostenes betydning.
I tillegg avviker valutabeskatningen innenfor den norske ordningen
sterkt fra beskatningen innenfor andre europeiske tonnasjeskattesystemer.
Postenes nære tilknytning til selve skipsfartsvirksomheten
taler for at valutapostene bør være gjenstand
for utsatt beskatning. En utsatt beskatning vil gjøre regelverket
symmetrisk og mer forutberegnelig for brukerne. En slik tilpasning
vil være tilnærmet provenynøytral. Reglene
gir vilkårlige utslag, både positive og negative,
avhengig av valutakursutviklingen.
Disse medlemmer viser til at valutabeskatningen
reiser særlig to utfordringer, nemlig at valutaposter knyttet
til skipets gjeld og valutaposter knyttet til selve skipet behandles
asymmetrisk, og at overgangsreglene, fastsatt ved innføringen
av skatt på valutaposter, medfører at faktisk
pådratt valutatap før 1. januar 2000
ikke kan føres til fradrag ved ligningen.
Rederivirksomheten atskiller seg fra annen virksomhet ved at
den som hovedregel har den altoverveiende del av sine kontantstrømmer
i utenlandsk valuta. Også gjeld og skipsverdier fastsettes
som regel i samme valuta. I større grad enn for andre virksomheter
er derfor rederier eksponert for svingninger i valutakursene.
I et selskaps balanse er finanspostene et "speilbilde" av realpostene.
For rederier vil et fall i dollarkursen føre til en valutagevinst
på lånet. Det samme fallet i dollarkursen vil
på den annen side redusere skipets verdi. Dagens skattlegging
av valutaposter innenfor tonnasjeskatteordningen tar ikke hensyn
til denne sammenhengen.
Valutagevinster knyttet til skipets gjeld beskattes løpende
som en del av rederiets finansinntekter, mens valutatapet, som parallelt
oppstår ved en nedgang i skipets verdi, gjøres
til en del av den utsatte beskatningen. Valutatapet kommer derfor
først til fradrag dersom rederiet trer ut av ordningen.
For de fleste rederier er en uttreden av ordningen lite aktuell, da
inntreden i sin tid var en del av en langsiktig strategisk beslutning.
Videre vil "skatteregningene" ved en uttreden etter dagens regelverk
være så betydelige at de nærmest er prohibitive.
Rederienes finansiering er normalt slik at lån refinansieres
flere ganger over skipets levetid. Rederiet anser en slik refinansiering
kun som en videreføring av finansieringen. Skattemessig
anses dette imidlertid som en realisasjon. En rekke rederier har
vært nødt til å refinansiere seg totalt
med fremmedfinansiering av det konkrete selskap på grunn
av de begrensninger som finnes knyttet til belåning og
garantistillelser innenfor tonnasjeskatteordningen. Resultatet er
at de skattemessige konsekvenser blir isolert til det enkelte selskap
i konsernet, i det den normale utjevningsmekanismen med konsernbidrag
er positivt lovmessig avskåret. Samlet gir dette betydelige negative
effekter.
Både skipet og finansieringen av dette er en sentral
og naturlig del av rederiets skipsfartsvirksomhet. Dette tilsier
en skattemessig likestilling av valutaposter knyttet til skipet
og skipets finansiering. Slik reglene er i dag gir valutabeskatningen
helt vilkårlige og betydelig utslag, avhengig av valutakursutviklingen.
En utsatt beskatning bør gjelde for alle valutaposter
som er sterkt knyttet opp til selve driften og eierskapet av skipet
- svingninger i slike poster bør ikke ha skattemessig virkning
innenfor ordningen, jf. slik ordningen er i Danmark. En dansk løsning
innebærer at den delen av netto valutaposter som kan henføres til
finanskapitalen er gjenstand for løpende beskatning, mens
valutaposter som kan henføres til realkapitalen er gjenstand
for utsatt beskatning på lik linje med andre skipsfartsinntekter/kostnader.
Et alternativ til dansk modell vil være å gå tilbake til
reglene slik de var i 1996 hvor valutaposter ikke var gjenstand
for beskatning innenfor ordningen.
Fremskrittspartiets forslag til tilpasninger i tonnasjeskatteordningen,
som ble fremmet i Innst. O. nr. 27 (2002-2003), ville ha løst
problemstillingene knyttet til valutabeskatningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer
og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som
følge av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes
selskapets finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets
balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige.
Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder
likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel
som nevnt i § 8-1 første ledd d-g. Det
gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter
tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital
og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens
verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd
fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag
i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14
tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt
etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.
Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning
kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt
i første punktum for kommandittister og stille deltakere
innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier
andel i selskap som nevnt i § 10-60.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet, fremmet
i Stortinget 3. mars 2003. Disse medlemmer går
i dette dokumentet inn for å gjeninnføre skatt
på aksjeutbytte for å skape rom for tiltak mot arbeidsledighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første ledd og
nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte
multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats
for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt
av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond,
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til
det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet
er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
3. mars 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
som mål å få innført nettolønn for
alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse
medlemmer viser til at dette allerede er innført
i våre viktigste konkurrentland. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader og forslag i Innst. S. nr. 260
(2002-2003) kap. 11.4.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener
at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske
sjøfartsnæringa gode nok vilkår. Dette
medlem mener at ordningen med nettolønn som finnes
i dag, må utvides til en reell nettolønnsordning
for å gi de maritime næringene i Norge rimelig
utjevning av det misforhold i rammebetingelsene som de maritime næringene
har her i landet i forhold til andre land.
På denne bakgrunnen fremmer dette
medlem følgende forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 5-15 første ledd ny
bokstav m skal lyde:
m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt
om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og
med 1. juli 2003.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting
av minstefrådrag og personfrådrag."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke primært på bolig som et investeringsobjekt
eller som en pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet,
og har en betydning som langt overstiger den økonomiske
verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet,
samtidig som det er betalt forskjellige typer avgifter på kjøp
av materialer til bygningen. Disse medlemmer går
derfor inn for at beskatning av fordelen ved å bo i egen
bolig skal fjernes i sin helhet i løpet av budsjettårene
2004 og 2005.
Disse medlemmer vurderer det imidlertid som lite
hensiktsmessig å foreslå slike reduksjoner i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil
derfor avvente med å foreslå reduksjoner i boligskatten
til høstens behandling av statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil
motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke
beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til
at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv
og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen
er også nøkkelen til å sikre den enkeltes
arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk
betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig.
For skatteåret 2003 foreslår derfor Kystpartiet å heve
bunnfradraget til kr 200 000, noe som vil være
en betydelig besparelse for boligeierne.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 7-11 første ledd bokstav
d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det
gjøres et fradrag på 200 000 kroner i
ligningsverdien.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener
at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter
når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke
som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre
utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette
fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen
fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller
lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene.
Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging
av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekt
og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør
næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre
fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital
og reserver til å møte dårlige tider
og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som
er særdeles kapitalkrevende.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999
nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere
av fiskefartøy
1. Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget
fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til
andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve
fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene
i denne bestemmelse.
2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets
alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av
selvangivelsesfristen.
4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året
midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året
etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
5. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen."
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde punktum
oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 pst. av aksjens
forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 80 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 pst. av
den antatte salgsverdi.
§ 4-13 første ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 pst.
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir
bokstav b.
§ 6-50 oppheves.
§ 12-17 første ledd skal
lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der
det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger
folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt
begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet.
Person inntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke
begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og
med inntektsåret 2003.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
Forslag 3
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning
av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende
endring:
I
§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal
lyde:
Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses
slik at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv
eller ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.
II
Endringen under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet
etter 31. desember 1976.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer
og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som følge av kurssvingninger
på valuta som kan tilordnes selskapets finanskapital tilsvarende
forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital
og totalkapitalen er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap
er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller
tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-1
første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets
faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte
finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal
eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd
fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag
i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14
tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt
etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.
Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning
kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt
i første punktum for kommandittister og stille deltakere
innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier
andel i selskap som nevnt i § 10-60.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering av taksering
av overførings- og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål
i den generelle gjennomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger
som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første ledd og
nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte
multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats
for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen
til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt
utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes
aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde
ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som
har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt
av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond,
eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til
det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet
er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
3. mars 2003.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 7
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 5-15 første ledd ny
bokstav m skal lyde:
m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt
om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og
med 1. juli 2003.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting
av minstefrådrag og personfrådrag.
Forslag 8
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 7-11 første ledd bokstav
d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det
gjøres et fradrag på 200 000 kroner i
ligningsverdien.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2003.
Forslag 9
I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999
nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere
av fiskefartøy
1. Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget
fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til
andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve
fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene
i denne bestemmelse.
2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets
alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av
selvangivelsesfristen.
4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året
midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året
etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
5. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
I
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:
§ 5 første ledd bokstav e skal lyde:
e) Skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, vartpenger, livrenter og liknende stønader og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag.
II
I lov om merverdiavgift 19. juni 1969 nr. 66 gjøresl følgende endring:
§ 16 nr. 4 andre punktum:
Med unntak av Posten Norge AS" omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet, gjelder første punktum likevel ikke for Posten Norge AS" befordring av brev til utlandet.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:
§ 6-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
IV
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør 740 kroner.
V
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:
§ 3 (2) første ledd skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.
VI
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4-7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.
VII
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt femte ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.
Nåværende femte til tolvte ledd blir nytt sjette til trettende ledd.
VIII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-19 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 450 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 450 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
§ 6-40 fjerde ledd skal lyde:
I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.
§ 8-1 nytt syvende ledd skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 36 000 kroner per år. For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 8-1 nytt åttende ledd skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 36 000 kroner per år. For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 250 000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider 250 000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 8-1 nytt niende ledd skal lyde:
Fradrag etter § 8-1 sjette, sjuende eller åttende ledd kan til sammen ikke overskride 61 500 kroner.
§ 8-15 andre ledd siste punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen.
§ 10-61 skal lyde:
Eier m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter de samme reglene, kan fremføres til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.
§ 10-66 skal lyde:
Underskudd kan bare fremføres dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.
§ 10-68 skal lyde:
Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene i § 10-34 så langt de passer. Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter reglene i dette kapittel.
§ 12-12 andre ledd bokstav f skal lyde:
f. særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter 8-1 sjette ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 åttende ledd.
IX
Endringene under I, III og VII trer i kraft fra 1. september 2003.
Endringene under II, IV, V og VI trer i kraft fra 1. juli 2003.
Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. juni 2003
Siv Jensen |
Tore Nordtun |
leder |
ordfører |