4.1 Sammendrag

Etter gjeldende rett kan den ene ektefellen flytte ut ved separasjonen og den andre bli boende uten at den som først flyttet ut kommer i en annen skattemessig stilling ved senere realisasjon av boligen enn den som ble boende. Den av partene som har flyttet ut ved skilsmissen, kan oppnå fritak for gevinstbeskatning på linje med den som har blitt boende selv om boligen først selges flere år etter separasjonen eller skilsmissen.

For samboere med felles barn foreligger det etter dagens regelverk ingen tilsvarende regel om godskriving av den annen parts botid. Det innebærer at den av samboerne som flytter ut etter et samlivsbrudd, vil kunne ha et sterkt skattemessig motiv til å realisere boligen ved samlivsbruddet mens vilkårene for fritak for gevinstbeskatning fortsatt er oppfylt. Selv om den andre parten ønsker å bli boende i boligen med barna, vil den som flytter ut isolert sett kunne være tjent med å selge sin andel av eiendommen på grunn av reglene om gevinstbeskatning. I slike tilfelle kan familieboligen bli solgt fordi ingen av partene har anledning til å kjøpe ut den andre straks, slik at den som skal flytte ut kan realisere sin andel skattefritt.

Regjeringen foreslår derfor et nytt fjerde punktum i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b slik at samboere som har eller har hatt felles barn, likestilles med ektefeller med hensyn til realisasjon av tidligere felles bolig etter samlivsbrudd.

Når tidligere samboere med felles barn skal likebehandles med tidligere ektefeller når det gjelder realisasjon av felles bolig, innebærer dette at den av samboerne som flytter ut, skal dra nytte av den gjenboende samboerens botid ved senere salg. Dette vil også gjelde i tilfeller hvor boligen har sunket i verdi. Ved verdireduksjon medfører regelen om identifikasjon at muligheten for skattemessig fradrag for eventuelt tap faller bort i samme utstrekning som eventuell gevinst ville vært skattefri, jf. skatteloven § 9-4 første ledd. Den av samboerne som først flyttet ut, kan altså ikke velge å få sin egen botid lagt til grunn ved den skattemessige vurderingen i situasjoner hvor dette hadde vært en gunstigere løsning for vedkommende. Ettersom ordningen på denne måten også kan virke til ugunst for skattyter, foreslås det at ordningen først gis virkning for samlivsbrudd som skjer fra og med inntektsåret 2004.

Regjeringen antar at en slik ordning ikke har særlige administrative kostnader forutsatt at man begrenser identifikasjonen til å gjelde samboere som har eller har hatt felles barn. De økonomiske virkningene av ordningen vil trolig være begrenset.

Det vises til forslag til nytt fjerde punktum i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.