Etter gjeldende rett kan den ene ektefellen flytte ut ved separasjonen
og den andre bli boende uten at den som først flyttet ut
kommer i en annen skattemessig stilling ved senere realisasjon av
boligen enn den som ble boende. Den av partene som har flyttet ut
ved skilsmissen, kan oppnå fritak for gevinstbeskatning på linje
med den som har blitt boende selv om boligen først selges
flere år etter separasjonen eller skilsmissen.
For samboere med felles barn foreligger det etter dagens regelverk
ingen tilsvarende regel om godskriving av den annen parts botid.
Det innebærer at den av samboerne som flytter ut etter
et samlivsbrudd, vil kunne ha et sterkt skattemessig motiv til å realisere boligen
ved samlivsbruddet mens vilkårene for fritak for gevinstbeskatning
fortsatt er oppfylt. Selv om den andre parten ønsker å bli
boende i boligen med barna, vil den som flytter ut isolert sett
kunne være tjent med å selge sin andel av eiendommen
på grunn av reglene om gevinstbeskatning. I slike tilfelle
kan familieboligen bli solgt fordi ingen av partene har anledning
til å kjøpe ut den andre straks, slik at den som
skal flytte ut kan realisere sin andel skattefritt.
Regjeringen foreslår derfor et nytt fjerde punktum i
skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b slik at samboere
som har eller har hatt felles barn, likestilles med ektefeller med
hensyn til realisasjon av tidligere felles bolig etter samlivsbrudd.
Når tidligere samboere med felles barn skal likebehandles
med tidligere ektefeller når det gjelder realisasjon av
felles bolig, innebærer dette at den av samboerne som flytter
ut, skal dra nytte av den gjenboende samboerens botid ved senere
salg. Dette vil også gjelde i tilfeller hvor boligen har
sunket i verdi. Ved verdireduksjon medfører regelen om
identifikasjon at muligheten for skattemessig fradrag for eventuelt
tap faller bort i samme utstrekning som eventuell gevinst ville
vært skattefri, jf. skatteloven § 9-4 første
ledd. Den av samboerne som først flyttet ut, kan altså ikke
velge å få sin egen botid lagt til grunn ved den
skattemessige vurderingen i situasjoner hvor dette hadde vært
en gunstigere løsning for vedkommende. Ettersom ordningen
på denne måten også kan virke til ugunst
for skattyter, foreslås det at ordningen først
gis virkning for samlivsbrudd som skjer fra og med inntektsåret
2004.
Regjeringen antar at en slik ordning ikke har særlige
administrative kostnader forutsatt at man begrenser identifikasjonen
til å gjelde samboere som har eller har hatt felles barn.
De økonomiske virkningene av ordningen vil trolig være
begrenset.
Det vises til forslag til nytt fjerde punktum i skatteloven § 9-3
annet ledd bokstav b.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.