13.1 Sammendrag

Etter trygderettsloven § 21 første ledd skal rettens avgjørelse treffes ved alminnelig flertall i "grunngitt kjennelse". Loven gir ikke retningslinjer for grunngivingens innhold og omfang, men normalt er grunngivingen relativt utførlig. Trygderetten kan imidlertid etter trygderettsloven § 21 andre ledd også grunngi sine kjennelser ved å vise til ankemotpartens oversendelsesbrev forutsatt at oversendelsesbrevet gir en tilfredsstillende redegjørelse for saken.

I 1974 ble det etablert et ankeutvalg i Trygderetten som kunne bestemme at en anke uten nærmere grunngiving kunne nektes fremmet til ordinær behandling i Trygderetten dersom ankeutvalgets tre medlemmer enstemmig fant at anken ikke ville føre fram. Ved en lovendring i 1997 ble ankeutvalget avviklet, men adgangen til å avgjøre opplagte avslagssaker uten grunngiving ble videreført, men nå slik at avgjørelsene treffes av ordinær rett og etter ordinær behandling.

I praksis gir Trygderetten nå en form for begrunnelse i tilnærmet alle kjennelser som avsies i medhold av § 21 tredje ledd ved at det kort gis anvisning på hva retten har lagt særlig vekt på. Departementet mener derfor at tiden nå er inne til å avvikle ordningen med ikke-grunngitte kjennelser. Departementet foreslår at § 21 tredje ledd om adgang til å unnlate grunngiving erstattes med en adgang til forenklet grunngiving. Det foreslås at en kjennelse med forenklet grunngiving skal inneholde en kort beskrivelse av hva saken gjelder, og en redegjørelse for de momenter som retten har lagt avgjørende vekt på.

Departementet foreslår videre at hovedreglene i trygderettsloven § 7 om rettens sammensetning gis anvendelse for saker som avgjøres med forenklet grunngiving. Det framholdes at i den utstrekning saker med forenklet grunngiving vil kunne avgjøres med deltakelse av to rettsmedlemmer, vil dette innebære en effektiviseringsgevinst.

Det foreslås videre opprettet en inkurie som oppsto i forbindelse med revisjonen av trygderettsloven i 1997. Før den nevnte revisjonen inneholdt loven en bestemmelse om at partene straks skulle underrettes når det ble bestemt at en sak i Trygderetten settes med sju medlemmer. Denne bestemmelsen ble ved en feil utelatt ved lovrevisjonen og foreslås nå gjeninnført med samme ordlyd i trygderettsloven § 7 fjerde ledd som nytt fjerde punktum.

Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2004. Opphevelsen av adgangen til å avsi kjennelse uten grunngiving foreslås gitt virkning for alle saker som ikke er avgjort når endringene trer i kraft. Endringene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av budsjettmessig betydning.

13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til det ovenstående, slutter seg til forslaget og anser at kvaliteten på Trygderettens saksbehandling bedres gjennom forslaget.