2.1 Sammendrag

Ved innføringen av folketrygden i 1967 ble den tidligere alderstrygdens system med differensierte satser for ektepar og enslige beholdt. I folketrygdens pensjonssystem regnes i dag ektepar fortsatt som en enhet.

Full grunnpensjon for enslige pensjonister utgjør 100 pst. av folketrygdens grunnbeløp (G), mens den utgjør 80 pst. av grunnbeløpet når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon. Samlet får altså pensjonistektepar grunnpensjon lik 160 pst. av grunnbeløpet.

En pensjonist som har ektefelle med egen årlig inntekt på mer enn to ganger grunnbeløpet, får også grunnpensjon etter lav sats.

Samboerpar som har eller har hatt felles barn, tidligere har vært gift med hverandre eller har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, får grunnpensjon etter de samme reglene som gifte.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 enige om å øke grunnpensjonen til ektepar og samboere slik at den i 2003 settes til 1,6 G, i 2004 til 1,65 G og i 2005 til 1,7 G.

Som en oppfølging av avtalen fra høsten 2002 foreslår departementet at folketrygdloven § 3-2 fjerde og femte ledd endres slik at grunnpensjonen for pensjonistektefeller og samboere settes opp fra 80 pst. av grunnbeløpet til 82,5 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2004. Samtidig konsekvensjusteres folketrygdloven § 3-4 tredje ledd slik at det går fram at minstepensjonen for ektepar etter endringen vil utgjøre til sammen 165 pst. av grunnbeløpet pluss to ganger særtillegget etter ordinær sats.

Gifte og samboende AFP-pensjonister vil automatisk nyte godt av grunnpensjonsøkningen.

Vedtaket om økt grunnpensjon for ektefeller er begrenset til grunnpensjonen og tar ikke sikte på å endre inntektsprøvingen av forsørgingstillegg. Det er derfor nødvendig å justere fribeløpet for å opprettholde dagens samlete beløpsgrense. Det foreslås at folketrygdloven § 3-26 femte ledd bokstav a endres slik at inntektsprøvingen av forsørgingstilleggene forblir uendret.

Endringen vil ikke få økonomiske konsekvenser for pensjonister med forsørgingstillegg.

Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. mai 2004. På årsbasis er merutgiftene antatt å bli 504 mill. kroner. De administrative konsekvensene vil være ubetydelige.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, vil minne om at avkortingsreglene ble laget i en tid da ansvaret for familieforsørging i stor utstrekning var basert på én arbeidsinntekt, og at denne forsørgertenkning ble overført til pensjonssystemet. Komiteen viser til at denne forsørgermodellen ikke lenger stemmer med virkeligheten, der de fleste familier baserer seg på å bli forsørget av to inntekter.

Komiteen viser til at dette var noe av bakgrunnen for at en enstemmig komité ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 gikk inn for en minsking av samordningseffekten av grunnpensjonen mellom ektefeller og samboere. Komiteen gikk i den forbindelse inn for en opptrappingsplan for å øke grunnpensjonen til ektepar og samboere. Komiteen er tilfreds med at dette nå følges opp av departementet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glad for at Regjeringen følger opp avtalen om en opptrapping av den grunnpensjon som gifte og samboende pensjonister skal ha rett til, fra 1,5 G som den var før 1. mai 2003, og til 1,65 G fra 1. mai 2004 som ble fremforhandlet med Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Denne avtalen innebærer også at det skal foretas en ytterligere opptrapping til at grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister skal utgjøre 1,7 G i 2005. Disse medlemmer har helt siden 1989 arbeidet for å stoppe den avkortningen av grunnpensjonen som har blitt gifte og samboende til del grunnet deres valg av samlivsform. Disse medlemmer mener at pensjonen er en ytelse opparbeidet gjennom et langt livs medlemskap i og innbetalinger til folketrygden. Disse medlemmer har som målsetting at alle pensjonister skal få utbetalt sin fulle og rettmessige pensjon uten at avkorting skal kunne finne sted som en konsekvens av at en er gift eller samboende. Disse medlemmer er derfor glad for at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for en opptrapping av grunnpensjonen som gifte og samboende skal ha rett til, i forbindelse med forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2003. Dissemedlemmer er videre glad for at et enstemmig storting har sluttet seg til dette.