Pårørande som følgjer hovudforhandlinga
i straffesaker der barn og unge er døde som følgje
av ei straffbar handling, har i dag ikkje krav på å få dekt reiseutgifter
eller tapt arbeidsforteneste. Vitne har derimot etter lov om vidners
og sakkyndiges godtgjørelse mv. krav på reisegodtgjersle
etter staten sitt reiseregulativ. Retten kan òg, når økonomisk
tap er godtgjort, dekkje dei utlegga og den tapte arbeidsfortenesta
vitnet har hatt så langt det er rimeleg. Godtgjersle kan
bli gjeven for dei dagane som går med til å følgje
hovudforhandlinga og ankeforhandlinga, inkludert tap i reisetida
og under opphaldet på staden.
Departementet foreslo i høyringsnotatet at dei pårørande
skulle få dei same rettane som vitne på dette
punktet.
Alle dei høyringsinstansane som er generelt positive
til at pårørande får nye rettar i straffesaker
støttar framlegget om at pårørande skal
få dekt utgiftene sine på lik line med vitne.
Høyringsfråsegnene har vist at det er brei
semje om departementet sitt framlegg om at foreldre som følgjer
hovudforhandlinga i straffesaker der barnet deira er død
som følgje av ei straffbar handling, skal få dekt
reiseutgiftene og tapt arbeidsforteneste på line med vitne,
og departementet held fast ved framlegget.
Bortsett frå retten til bistandsadvokat har ikkje dei
pårørande etter gjeldande rett prosessuelle rettar
i straffesaker i kraft av å vere pårørande,
slik dei fornærma har.
Departementet reiste i høyringsnotatet spørsmål om
ikkje foreldre til barn som er døde ved ei straffbar handling,
bør få krav på å få nemnt
opp bistandsadvokat, uavhengig av om retten meiner det gjeld
"særlige tilfelle" som nemnt i straffeprosesslova. Departementet
foreslo å føre vidare den gjeldande regelen om
pårørande sin rett til advokat for andre tilfelle
enn dei det nye framlegget gjeld. Departementet foreslår at
dei pårørande som framlegga i denne proposisjonen
gjeld, får ein rett til bistandsadvokat dersom dei ynskjer
det, og viser til grunngjevinga i høyringsnotatet. Høyringa
har synt at det er brei støtte til framlegget. Departementet
ynskjer å samle reglane om rett til bistandsadvokat for
den fornærma og for foreldra til barn som er døde
ved ei straffbar handling, i straffeprosesslova § 107 a
og viser til at ei slik samling har fått brei støtte
i høyringa.
Pårørande har i utgangspunktet ikkje den same retten
til underretning som den fornærma har etter straffeprosesslova.
Departementet bad i høyringsnotatet om høyringsinstansane
sitt syn på om påtalemakta bør påleggjast å underrette
foreldre til barn under 18 år som er døde ved
ei straffbar handling om at det er teke ut tiltale, gjeve påtaleunnlating,
eller at saka er lagd bort. Høyringsrunda har styrkt departementet
i synet på at påtalemakta bør påleggjast å underrette
foreldre til barn under 18 år som er død som følgje
av ei straffbar handling om at det er teke ut tiltale, at saka er
lagd bort eller at det er gjeve påtaleunnlating. Ein klår
underretningsplikt vil krevje få ressursar, samstundes
som retten til informasjon kan ha mykje å seie for dei
pårørande.
Dei pårørande har i utgangspunktet ikkje den same
retten til dokumentinnsyn som den fornærma har
etter straffeprosesslova. Departementet bad høyringsinstansane
om å uttale seg om foreldre til barn under 18 år
som er døde ved ei straffbar handling, bør få same
rett til dokumentinnsyn som den fornærma. Fleirtalet av
dei høyringsinstansane som uttalar seg om spørsmålet,
er samde i at dei pårørande bør få same
rett til dokumentinnsyn som den fornærma har. Ein del instansar
går likevel imot forslaget.
Departementet held fast ved framlegget om at foreldre bør
få same retten til dokumentinnsyn som den fornærma
har. Departementet legg til at retten bør gjelde same om
foreldra fremjar borgarlege rettskrav i saka eller ikkje. Og sjølv
om dei fremjar slike krav, har departementet funne at det er naudsynt å klargjere
retten til dokumentinnsyn for denne gruppa. Departementet foreslår òg
at ein advokat som blir nemnd opp for foreldra får same
retten som ein fornærma sin advokat har til kopiar av dokument
i saka. Foreldre som ikkje krev advokat, kan likevel ynskje å halde
seg orienterte i saka.
Retten kan avgjere at den sikta/tiltalte skal forlate rettssalen
medan eit vitne blir avhøyrt, dersom det er særleg
grunn til å frykte at forklaringa elles ikkje vil bli gjeven
utan atterhald. Denne regelen gjeld òg for den fornærma
sine pårørande som gir vitneforklaring. I høyringsnotatet
blei høyringsinstansane bedne om å uttale seg
om reglane i straffeprosesslova bør endrast slik at retten
gis adgang til å pålegge den siktede eller andre å forlate
rettssalen når foreldre til barn under 18 år som
er drept ved en straffbar handling, forklarer seg - selv om det
er grunn til å tro at vitnet uansett vil gi en uforbeholden
forklaring. De fleste høyringsinstansane meiner at moglegheita
til å påleggje den sikta eller andre å forlate
rettssalen når foreldra til barn under 18 år som
er døde som følgje av ei straffbar handling, vitnar,
bør vere den same som for den fornærma. Departementet
har kome til at det bør gjerast framlegg om endringar,
og har lagt avgjerande vekt på omsynet til dei pårørande.