9. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, er fornøyde med at Regjeringen nå har lagt frem forslag til endringer i loven om godtgjøring til vitner og sakkyndige, og i straffeprosessloven.

Komiteen støtter at pårørende gis økte rettigheter i saker hvor mindreårige dør som følge av en straffbar handling. Komiteen ser dette som en forbedring i forhold til dagens ordning, og en oppfølging av innspill fra pårørende som har opplevd slike tragiske hendelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietog Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til den innsats som blant annet Stine Sofies stiftelse har bidratt med, ikke minst ved gjennomføring av en samling for 15 pårørende i Grimstad i mars 2002. Disse medlemmer er også tilfreds med at departementets støtte gjorde dette mulig.

Komiteen er klar over hvor vanskelig det er for pårørende å videreføre sitt daglige liv i etterkant av at ens egen familie har mistet et barn. Komiteen mener derfor det er viktig med en gjennomgang av dagens regelverk, slik at berørte parter ikke opplever endringer av økonomisk karakter som en tilleggsbyrde. I den anledning forutsetter komiteen at søknad om voldsoffererstatning, eller søknad om forskudd på slik erstatning, behandles snarest og uten unødig opphold. Komiteen er kjent med at saksbehandlingstiden vedrørende voldsoffererstatning er redusert vesentlig, men vil likevel påpeke at saker av denne karakter må gis prioritet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser også viktigheten av å fortsette arbeidet med å utvikle en "pårørendeomsorg" og ber departementet fortsette dette arbeid i samarbeid med aktuelle organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser også viktigheten av å fortsette arbeidet med å utvikle en "pårørendeomsorg" og ber departementet fortsette dette arbeid i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse.

Komiteen vil i denne anledning vise til Riksadvokaten som i sin høringsuttalelse blant annet sier:

"Det har vært stor oppmerksomhet omkring politiets kontakt med og behandling av pårørende i alvorlige straffesaker, ikke minst i forbindelse med drap og forsvinningssaker. Riksadvokaten er enig i at relasjonene til rammede familier er svært viktig, og alltid må søkes ivaretatt på beste måte."

Komiteen slutter seg til Riksadvokatens vurdering.

Komiteen har videre merket seg Justisdepartementets vurdering av hvilke saker som skal kunne gi pårørende utvidede rettigheter. Komiteen slutter seg til at det skal gjelde straffbare forhold hvor barn og unge blir drept. Komiteen slutter seg også til at det er det spesielle forholdet mellom barn og foreldre som er hovedgrunnen for disse økte rettighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen også sørge for at foreldre gis økonomisk anledning til å støtte og følge sine barn, i saker hvor barn er tilkjent bistandsadvokat. Dette under forutsetning av at foreldrene selv ikke er part i saken. Videre kan etterlatte søsken ha stort behov for å følge rettssaken, og disse bør heller ikke utelukkes gjennom streng praktisering av regelverket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at proposisjonen kun omhandler den situasjonen som skisseres der foreldre får rett til bistandsadvokat uavhengig av om de fremmer erstatningskrav. Flertallet ber Regjeringen sørge for at utvalget som skal settes ned av Justisdepartementet og som skal se på fornærmedes straffeprosessuelle stilling, også vurderer problemstillingen vedrørende pårørende for barn med rett til bistandsadvokat.

Komiteen registrerer at det er en viss uenighet om avgrensingen av hvem som skal regnes som barn og unge. Komiteen slutter seg til innspill fra Barne- og familiedepartementet, Riksadvokaten, Politidirektoratet, Agder politidistrikt, Oslo politidistrikt og Barneombudet som alle tar til orde for en grense på 18 år som hovedregel, men at det bør kunne gjøres unntak etter en konkret vurdering i særskilte tilfeller, typisk når barn fremdeles bor hjemme hos foreldrene etter dette tidspunkt. Komiteen er fornøyd med at også Justisdepartementet nå slutter seg til at det skal kunne gjøres unntak når særlige forhold tilsier det.

Komiteen ser viktigheten av at departementet avklarer hvem som skal regnes som pårørende i forbindelse med at disse skal gis nye og økte rettigheter. Komiteen slutter seg til at dette i utgangspunktet kun bør gjelde foreldrene, men at også andre kan gis slik bemyndigelse. Komiteen har stor forståelse for POD som uttaler:

"Dette vil være aktuelt i tilfeller hvor foreldrene selv ikke orker å møte og andre ønsker å være til stede, eller hvor aleneforeldre ønsker å ha med seg en nærstående."

Videre viser komiteen til Riksadvokaten som blant annet sier:

"Mange barn vil bare ha en forelder, og denne kan ønske å ha med seg noen ved tunge dager i retten, for eksempel en annen slektning eller nær bekjent. Det vil også kunne tenkes at foreldrene overhodet ikke makter å møte i retten, slik at en annen - for eksempel eldre søsken - ønsker å være til stede isteden. Dette bør det etter en konkret vurdering være adgang til."

Komiteen støtter denne uttalelsen, og fremmer derfor følgende endring vedrørende hvem som bør få nye rettigheter i forbindelse med mulighet til å følge straffesaken. Komiteen foreslår derfor følgende:

"I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse skal § 1 nytt andre ledd tredje og fjerde punktum lyde:

Den som hadde foreldreansvaret eller var verge kan i stedet peke ut en annen person som kan fremme krav. Hvis bare én hadde foreldreansvaret eller var verge, kan vedkommende peke ut en annen person som også kan fremme krav."

Komiteen slutter seg ellers til de fremlagte forslag til endringer i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og i straffeprosessloven.