Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen fram
forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Forslaget går
ut på å lovfeste en egen ordning med opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere.
Formålet med ordningen er å styrke innvandreres forutsetninger
for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.
Under behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) støttet
kommunalkomiteen Regjeringens forslag om å innføre
rett og plikt til deltakelse i norskopplæring. Det ble
spesielt pekt på at tilbudet må tilpasses den
enkeltes behov. Stortinget behandlet saken 23. april 2001
og fattet vedtak i samsvar med innstillingen.
Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet høsten
2003 en strategiplan for departementets helhetlige politikk knyttet
til opplæring og integrering av minoritetsspråklige
i skole og utdanning. Et av delmålene er å bedre
norskferdighetene hos den voksne minoritetsbefolkningen.
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere regulerer en ordning der deltakelse i et individuelt
tilrettelagt introduksjonsprogram gir deltakeren rett til en bestemt
ytelse til livsopphold, kalt introduksjonsstønad. Et av
siktemålene med ordningen er å dekke deltakernes
behov for språkopplæring og innsikt i norske samfunnsforhold. Ved
innføringen av introduksjonsloven ble det således
lagt et grunnlag for et individuelt heldagsprogram med norskopplæring
som en av hovedkomponentene.
Kommunal- og regionaldepartementet sendte 25. juli 2003
forslag til ny lovfestet ordning og ny finansieringsordning for
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere på høring.
Det gjøres nærmere rede for innholdet i høringsbrevet
og høringsuttalelsene under behandlingen av de enkelte
lovforslagene i proposisjonen.
Et overveiende flertall av de vel 160 høringsinstansene
som uttalte seg, slutter seg til departementets beskrivelse av formålet
og intensjonene bak forslaget. I proposisjonen er det i egne kapitler
gjort nærmere rede for gjeldende ordning for norskopplæringsordninger
i andre land.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Pål Kårbø og Ivar Østberg, og
fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser
til St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle
Norge, hvor daværende regjering bebudet at den ville ta
initiativ til at forbindelsen mellom hva nyankomne innvandrere mottar
i offentlige stønader og deres deltakelse i kvalifiseringstiltak,
skulle styrkes og tydeliggjøres. Komiteen viser
også til at kommunal- og regionalministeren våren
1998 satte ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe, som skulle utrede
hvordan dette kunne gjennomføres. Arbeidsgruppen anbefalte
innføring av en egen stønadsordning ved lov for
nyankomne innvandrere. Videre viser komiteen til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:87
(1997-1998), ba Regjeringen om å sette i verk forsøk
med tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger
og innvandrere fra passiv sosialhjelp til aktive tiltak, med sikte
på å få personer i denne gruppen raskere
ut i arbeid eller utdanning. Prosjektarbeidet startet opp i 1999.
På bakgrunn av ovennevnte, foreslo Regjeringen i St.meld.
nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga - Om fordeling av inntekt
og levekår i Norge, at det skulle innføres en
ny form for inntektssikring, der kommunens utbetaling av ytelser
til livsopphold og boutgifter betinges av at nyankomne innvandrere deltar
aktivt i et kvalifiseringsopplegg. For å gjennomføre
en slik ordning, bebudet Regjeringen at den ville nedsette et eget
utvalg som skulle utrede og lage utkast til en lov om stønad
for nyankomne innvandrere.
Komiteen viser til at Stortinget den 18. april 2002
fattet vedtak hvor Regjeringen snarest ble bedt å innføre
et obligatorisk introduksjonsprogram både for flyktninger,
de som får opphold på humanitært grunnlag,
og alle som får opphold for familiegjenforening med disse,
jf. Innst. S. nr. 129 (2001-2002). Det framgår av denne
innstillingen at kommunene skal ha plikt til å tilrettelegge
et introduksjonsprogram for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at norsk integreringspolitikk
har vært mangelfull pga. manglende krav til flyktninger, og
mener derfor at et introduksjonsprogram bør være basert
på krav om egen innsats og eget ønske om integrering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at støtteordningene bør være prestasjonsbasert.