Til Odelstinget
Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen fram
forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Forslaget går
ut på å lovfeste en egen ordning med opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere.
Formålet med ordningen er å styrke innvandreres forutsetninger
for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.
Under behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) støttet
kommunalkomiteen Regjeringens forslag om å innføre
rett og plikt til deltakelse i norskopplæring. Det ble
spesielt pekt på at tilbudet må tilpasses den
enkeltes behov. Stortinget behandlet saken 23. april 2001
og fattet vedtak i samsvar med innstillingen.
Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet høsten
2003 en strategiplan for departementets helhetlige politikk knyttet
til opplæring og integrering av minoritetsspråklige
i skole og utdanning. Et av delmålene er å bedre
norskferdighetene hos den voksne minoritetsbefolkningen.
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere regulerer en ordning der deltakelse i et individuelt
tilrettelagt introduksjonsprogram gir deltakeren rett til en bestemt
ytelse til livsopphold, kalt introduksjonsstønad. Et av
siktemålene med ordningen er å dekke deltakernes
behov for språkopplæring og innsikt i norske samfunnsforhold. Ved
innføringen av introduksjonsloven ble det således
lagt et grunnlag for et individuelt heldagsprogram med norskopplæring
som en av hovedkomponentene.
Kommunal- og regionaldepartementet sendte 25. juli 2003
forslag til ny lovfestet ordning og ny finansieringsordning for
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere på høring.
Det gjøres nærmere rede for innholdet i høringsbrevet
og høringsuttalelsene under behandlingen av de enkelte
lovforslagene i proposisjonen.
Et overveiende flertall av de vel 160 høringsinstansene
som uttalte seg, slutter seg til departementets beskrivelse av formålet
og intensjonene bak forslaget. I proposisjonen er det i egne kapitler
gjort nærmere rede for gjeldende ordning for norskopplæringsordninger
i andre land.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Pål Kårbø og Ivar Østberg, og
fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser
til St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle
Norge, hvor daværende regjering bebudet at den ville ta
initiativ til at forbindelsen mellom hva nyankomne innvandrere mottar
i offentlige stønader og deres deltakelse i kvalifiseringstiltak,
skulle styrkes og tydeliggjøres. Komiteen viser
også til at kommunal- og regionalministeren våren
1998 satte ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe, som skulle utrede
hvordan dette kunne gjennomføres. Arbeidsgruppen anbefalte
innføring av en egen stønadsordning ved lov for
nyankomne innvandrere. Videre viser komiteen til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:87
(1997-1998), ba Regjeringen om å sette i verk forsøk
med tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger
og innvandrere fra passiv sosialhjelp til aktive tiltak, med sikte
på å få personer i denne gruppen raskere
ut i arbeid eller utdanning. Prosjektarbeidet startet opp i 1999.
På bakgrunn av ovennevnte, foreslo Regjeringen i St.meld.
nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga - Om fordeling av inntekt
og levekår i Norge, at det skulle innføres en
ny form for inntektssikring, der kommunens utbetaling av ytelser
til livsopphold og boutgifter betinges av at nyankomne innvandrere deltar
aktivt i et kvalifiseringsopplegg. For å gjennomføre
en slik ordning, bebudet Regjeringen at den ville nedsette et eget
utvalg som skulle utrede og lage utkast til en lov om stønad
for nyankomne innvandrere.
Komiteen viser til at Stortinget den 18. april 2002
fattet vedtak hvor Regjeringen snarest ble bedt å innføre
et obligatorisk introduksjonsprogram både for flyktninger,
de som får opphold på humanitært grunnlag,
og alle som får opphold for familiegjenforening med disse,
jf. Innst. S. nr. 129 (2001-2002). Det framgår av denne
innstillingen at kommunene skal ha plikt til å tilrettelegge
et introduksjonsprogram for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at norsk integreringspolitikk
har vært mangelfull pga. manglende krav til flyktninger, og
mener derfor at et introduksjonsprogram bør være basert
på krav om egen innsats og eget ønske om integrering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at støtteordningene bør være prestasjonsbasert.
Evnen til å bruke språket skriftlig og muntlig
er en av de viktigste forutsetningene for å delta og posisjonere
seg i samfunnet. Etter departementets mening bør utgangspunktet
være at det først og fremst er den enkelte innvandrer
selv som har ansvaret for å delta aktivt i samfunnslivet.
Samfunnet må på sin side legge forholdene til
rette på en hensiktsmessig måte for at dette faktisk
skal bli mulig. Departementet mener at lovforslaget vil bidra til
at sjansene for å delta og finne seg til rette vil bedres
betraktelig.
Voksne innvandrere har i dag ingen lovhjemlet rett eller plikt
til norskopplæring. Kommunene er imidlertid i medhold av
lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)
gitt ansvar for å tilby norskopplæring innenfor
rammen av gjeldende særtilskuddsordning og opplæringsplan. Det
har i de siste årene vært en sterk økning
i norskopplæringens omfang og kostnader, samtidig som gjennomstrømningen
er svak i den forstand at få deltakere fullfører
opplæringen. Departementet ser derfor behov for å legge
til rette for en bedre og mer effektiv norskopplæring.
Departementet ønsker å gjøre gjennomført
obligatorisk norskopplæring til et vilkår for
innvilgelse av bosettingstillatelse. Som en ytterligere understreking
av språkopplæringens betydning, foreslår
departementet også å innføre krav om
gjennomført norskopplæring eller tilsvarende
kunnskaper oppnådd på annen måte for
innvilgelse av søknad om norsk statsborgerskap.
Det er nødvendig å forbedre situasjonen for
kvinner med innvandrerbakgrunn spesielt, ettersom erfaring viser
at en del av innvandrerkvinnene i praksis ikke har de samme mulighetene
som menn generelt og innvandrermenn spesielt. For å møte
denne utfordringen, bygger lovforslaget på en individuell
rett og plikt til norskopplæring.
Lovregulering av rett og/eller plikt til norskopplæring
foreslås tatt inn i introduksjonsloven. Departementet mener
dessuten at det er hensiktsmessig for brukerne at bestemmelser om
kvalifisering for nyankomne innvandrere er samlet i én
lov.
Komiteen viser til at det i de siste årene
vært en sterk økning i norskopplæringens
omfang og kostnader, men som Regjeringen også peker på,
har gjennomstrømningen vært lav. Dette er ikke
tilfredsstillende. Komiteen mener dette bør
legges til grunn når man utvider og foreslår nye
tiltak for å få flere til å fullføre
opplæringen. Komiteen mener det er viktig å sikre
resultatoppnåelse som tilfredsstiller de krav som stilles
i de foreslåtte lovendringene. Dette er viktig for å oppnå deltakelse
i det norske samfunnet.
Komiteen deler derfor Regjeringens syn på at det å bruke
språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene
for å kunne integreres, delta og inkluderes i det norske
samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener også at det først
og fremst er innvandrerne selv som har ansvaret for at dette skjer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at innvandrerne selv
også har et ansvar for integrering og deltaking.
Komiteen vil presisere at de tiltak
og muligheter samfunnet tilrettelegger for innvandrere må gjenspeile
at man stiller krav om deltakelse, og samtidlig legger dette til
grunn for å oppnå permanent opphold og statsborgerskap.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til den klare sammenhengen mellom
språkkunnskap og mulighet for å delta i samfunnsliv,
studier, jobb og fellesskapet generelt. Det er derfor viktig at
gratis språkopplæring tilbys langt bredere enn
det Regjeringens forslag nå legger opp til.
Internasjonale avtaler som Norge er bundet av gir anvisning på en
rett til grunnleggende utdanning, også for innvandrere,
men det nærmere innholdet av denne retten er ikke presist
angitt. Det er kun Den europeiske konvensjon om fremmedarbeideres
rettslige stilling og Den reviderte europeiske sosialpakt som oppstiller
en positiv forpliktelse til å legge til rette for norskopplæring.
Departementet kan ikke se at den foreslåtte ordningen om
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere bryter
med statens plikt til å legge forholdene til rette for
slik utdanning.
Departementet er av den oppfatning at de løsninger som
er valgt i lovforslaget ikke vil komme i konflikt med internasjonale
forpliktelser Norge er bundet av. Det står staten fritt å innføre
en lovbestemt plikt til norskopplæring. Staten kan stille
krav om gjennomført 300 timer språkopplæring
eller dokumentasjon av kunnskaper i norsk språk for innvilgelse
av bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap.
Likhetskravet, eller forbudet mot diskriminering, er i dag slått
fast som et generelt menneskerettslig prinsipp. Prinsippet er nedfelt
i en rekke internasjonale konvensjoner.
Departementet har valgt å foreslå en begrensning i
retten til gratis opplæring i forhold til de gruppene som
etter departementets vurdering vil ha de beste forutsetninger for
selv å kunne bekoste norskopplæringen.
Etter departementets vurdering har det en saklig og legitim begrunnelse
at arbeidsinnvandrere og deres familie pålegges en plikt
til å delta i egenfinansiert språkopplæring.
Arbeidsinnvandrere med en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse kommer
til Norge på grunnlag av et konkret arbeidstilbud, og de
har fra første dag en tilknytning til samfunnet. Personer
som kommer til landet på grunnlag av familiegjenforening
med personer som har fått bosettingstillatelse, omfattes
av retten til gratis norskopplæring.
Personer med en EFTA-/EØS-tillatelse unntas fra
både rett og plikt til norskopplæring, da EØS-avtalen
stenger for å innføre en slik plikt. Dette utgjør ikke
ulovlig diskriminering. Videre unntas nordiske borgere fra rett
og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
En person er statsløs når vedkommende ikke
har statsborgerskap i noe land. I Den europeiske konvensjon om statsborgerskap
av 1997 art. 6 nr. 4 bokstav g heter det at statsløse og
flyktninger skal gis en særlig gunstig behandling med hensyn
til erverv av statsborgerskap.
Det legges til grunn at dagens norske regelverk oppfyller den
forpliktelse staten har i henhold til konvensjonen. Dette vil etter
departementets vurdering også gjelde noen tilfeller selv
om det innføres vilkår som foreslått
om gjennomført norskopplæring eller tilsvarende
kunnskaper oppnådd på annen måte for erverv
av norsk statsborgerskap.
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringer i introduksjonsloven er i tråd med de internasjonale konvensjonene
som Norge har bundet seg til. De samme internasjonale forpliktelsene
legger heller ikke begrensninger for en eventuell opptrapping av introduksjonsprogrammet.
Departementet foreslår at personer som skal omfattes
av ordningen med rett og/eller plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, bør ha utsikter til varig
opphold i Norge. En slik avgrensning kan lettest foretas på bakgrunn
av grunnlaget for den enkeltes tillatelse etter utlendingsloven.
I medhold av lovforslagets § 17 første
ledd bokstav a vil utlending som har fått en oppholds-
eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag
for bosettingstillatelse etter utlendingsloven § 12
være omfattet av rett og plikt til norskopplæring.
Etter første ledd bokstav b omfattes også utlending
som har fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon
i medhold av utlendingsloven § 8a.
Bosettingstillatelse etter utlendingsloven er en tillatelse som
gir rett til å ta opphold og arbeid i landet uten tidsbegrensning,
jf. utlendingsloven § 12. Første ledd
bokstav a innebærer at personer med tillatelse etter følgende
bestemmelser i utlendingsloven, vil være omfattet av rett
og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom
det framgår av den individuelle tillatelsen at den danner
grunnlag for bosettingstillatelse:
1. Asyl, jf. utlendingsloven §§ 17
og 18, jf. utlendingsforskriften § 63 fjerde og
femte ledd.
2. Oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 22
fjerde ledd, jf. utlendingsforskriften § 81 tredje
ledd, jf. § 63 tredje til femte ledd.
3. Opphold på humanitært grunnlag etter
søknad om asyl, jf. utlendingsloven § 8
annet ledd, jf. utlendingsloven § 15 første
og annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21
første og annet ledd.
4. Oppholds- eller arbeidstillatelse, jf. utlendingsloven § 8
annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 21 femte
ledd.
5. Familiegjenforening med personer som har tillatelse som
nevnt ovenfor, samt familiegjenforening med norsk eller nordisk
borger bosatt i riket, jf. utlendingsloven § 9
første ledd, jf. utlendingsforskriftens §§ 22
og 23, og utlendingsloven § 8 annet ledd, jf.
utlendingsforskriften § 24.
6. Familiegjenforening med person som har bosettingstillatelse
etter utlendingsloven § 12, jf. utlendingsloven § 9
og § 8 annet ledd. Det vises for øvrig
til kapittel 7.
§ 17 tredje ledd unntar visse grupper fra retten
til gratis norskopplæring. Personer som har en oppholds-
eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven § 8 første
ledd, jf. utlendingsforskriften §§ 18
og 3 (arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS/EFTA-området)
og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven §§ 9
og 8 annet ledd, omfattes ikke av retten til å delta i
gratis opplæring. Denne gruppen omfattes ikke av retten
selv om den enkelte i gruppen har en tillatelse som danner grunnlag
for bosettingstillatelse. Tredje ledd innebærer imidlertid
at denne gruppen likevel har en plikt til å delta i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer. Opplæringen
er ikke gratis for denne gruppen. Kommunen kan således
kreve betaling fra den enkelte som omfattes av plikten etter denne
bestemmelsen, jf. § 18 første ledd siste
punktum.
Familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere vil på samme
måte som hovedpersonen også kunne ha behov for
opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det forutsettes
imidlertid også her at hovedpersonen kan forsørge
familiemedlemmene, herunder dekke utgifter i forbindelse med deltakelse
i opplæringen.
Det er viktig å understreke at både kommuner
og arbeidsgivere når som helst står fritt til å tilby
gratis norskopplæring til personer som faller utenfor personkretsen
for rett til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Departementet foreslår at nedre aldersgrense for rett
og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
settes likt med alderen for opphør av plikt til grunnskoleopplæring,
det vil si 16 år. Dette gjøres for å fange
opp personer som har kommet til Norge like før de fylte
16 år, og som ikke rakk å lære seg tilstrekkelig
norsk gjennom den obligatoriske grunnskoleopplæringen innen
fylte 16 år.
Den øvre aldersgrensen foreslås satt høyere
for retten til opplæring enn for plikten til opplæring. Øvre
aldersgrense for plikt til norskopplæring foreslås
satt til 55 år, som også er den øvre
aldersgrensen for rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Når
det gjelder retten til opplæring, forslås grensen oppad
satt til den formelle pensjonsalderen i Norge, som i dag er 67 år.
I mange tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig
at kommunen tilbyr norskopplæring til personer over 67 år.
Denne vurderingen overlates til den enkelte kommune.
Etter departementets vurdering vil det være både lite
hensiktsmessig og urimelig å pålegge personer over
55 år en plikt til deltakelse i norskopplæring. Dette
er også øvre aldersgrense for plikt til å delta
i introduksjonsordning. Personer over 55 år, som ellers
oppfyller vilkårene for rett og plikt til opplæring, vil
imidlertid fortsatt kunne ha behov for opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. Det foreslås derfor at denne gruppen
kun skal gis en rett til 300 timer opplæring, og ingen
plikt. Alle som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring
vil ved behov kunne få ytterligere 2 700 timer
opplæring. Avgrensning etter alder framgår av
lovforslagets § 17 annet ledd.
Komiteen viser til Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Stortinget så sent som ved vedtakelsen av introduksjonsloven
i 2003 la vekt på at alle som fikk familiegjenforening med
en som hadde fått opphold på humanitært
grunnlag, skulle inkluderes i det obligatoriske introduksjonsprogrammet. Flertallet mener
derfor det er uheldig at denne gruppen ikke lenger skal ha rett
til introduksjonsprogram.
Flertallet mener at den innstramningen som tidligere
er gjort vedrørende fjerning av norskopplæring
til personer i flyktningmottak bør reverseres, også sett
i lys av andre endringer i norsk flyktning- og asylpolitikk. Etter
innføringen av praksisen med 48-timers behandling av søknader
til de som vurderes som åpenbart grunnløse, er
det langt færre som blir overført til flyktningmottak
for å få saken behandlet etter ordinært
saksbehandlingsløp.
Flertallet mener derfor at de som nå skal
vurderes i forhold til asyl eller opphold på humanitært grunnlag,
vil ha større muligheter for å få dette
innvilget. For å gjøre tiden i mottak meningsfylt
og konstruktiv, vil det være viktig å igjen igangsette
norskopplæring i mottak. Det vil være en god investering
i å utnytte den utdanning, trening og erfaring som mange
flyktninger og asylsøkere har, og det vil også bety
at de som innvilges opphold vil være raskere i stand til å ta
del i samfunns- og arbeidsliv, og vil ha større mulighet
for å klare seg selv også økonomisk.
Flertallet viser til sine respektive partiers merknader
i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der det fremmes forslag om gjeninnføring
av norskopplæring i asylmottak for voksne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at staten
primært må gi personer som har klare utsikter
til varig opphold muligheten til å delta i introduksjonsprogrammet.
Det er viktig å konsentrere de tilgjengelige ressursene
om dem som vil ha et behov for dette i integreringsprosessen, samtidig
som man ikke gir falske forhåpninger til de som har mindre
eller minimale utsikter for et varig opphold i landet.
Disse medlemmer vil også understreke
at man ser det som viktig at de grupper, som har forutsetninger
for det, eller hvor det er naturlig å forvente det, tar
ansvar for norskundervisningen til gjenforente familiemedlemmer
og påtar seg det økonomiske ansvaret som dette
medfører.
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår plikt
til å ta norskopplæring for de EØS-borgerne som ønsker
bosettingstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke viktigheten av å gi samme rett til norskopplæring
til EØS-borgere som for øvrige innvandrere. Voksenopplæringsinstitusjonene
i de største byene anslår at disse gruppene utgjorde
om lag en tredjedel av opplæringsdeltakerne før
ordningen ble fjernet i år. Arbeidsinnvandrere og deres
familier må også gis samme rett og plikt, og ikke
slik det nå legges opp til. Med den ordningen Regjeringen
foreslår vil mulighet til gratis opplæring avhenge
av kommunenes økonomi, fordi det er kommunene selv som
skal vurdere om undervisning skal tilbys gratis eller om det skal
kreves betaling. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
føre til forskjeller kommunene imellom, og det vil ramme
de som har behov for opplæringen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme
imot innstillingens § 17 fjerde ledd og § 18 første
ledd siste punktum.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"§ 17 annet ledd
skal lyde:
Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag
som nevnt i bokstav a eller b, samt utlending med tillatelse etter
utlendingsloven kapittel 8 om særlige regler for utlendinger
som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske
Frihandelsforbund (EFTA-avtalen) med oppholdstillatelse som er gitt
for fem år, jf. utlendingsloven § 51,
jf. § 54, har rett, men ikke plikt, til å delta
i opplæring som nevnt i første ledd.
§ 17 femte ledd første
punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk
og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende
har tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
§ 17 sjette ledd første
punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse etter første og annet ledd
inntrer ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter
utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har
fått slik tillatelse for innreise."
Departementets lovforslag går ut på at det
innføres en individuell plikt og/eller en individuell
rett til å delta i norskopplæring i til sammen
300 timer for innvandrere som tar sikte på et varig opphold
i Norge. Opplæringen skal være gratis for deltakerne. Innenfor
timerammen på 300 timer skal 50 timer være forbeholdt
opplæring i samfunnskunnskap på et språk
deltakeren forstår. Retten og/eller plikten til opplæringen
vil gjelde fra vedtakstidspunktet for førstegangs oppholds-
eller arbeidstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven. Alternativt
inntrer retten og/eller plikten ved ankomst til riket,
dersom tillatelse er innvilget før innreise eller dersom
personen er unntatt fra kravet om oppholds- eller arbeidstillatelse. Det
foreslås videre en frist på tre år for
gjennomføring av retten til opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. Dersom opplæringen ikke gjennomføres
innenfor denne tidsfristen, bortfaller retten til gratis opplæring.
Rettighetsfestingen innebærer at den enkelte vil kunne
kreve gratis norskopplæring i 300 timer med tilhørende
opplæringsmateriell av kommunen. Opplæringen skal
være individuelt tilpasset.
Pliktfestingen innebærer for det første en
plikt til å påbegynne opplæringen, og
for det andre en plikt til å delta i opplæringen
i til sammen 300 undervisningstimer. Det stilles ingen krav til
den enkeltes ferdighetsnivå etter gjennomførte
300 timer.
Informasjon om retten og plikten bør formidles til dem
som omfattes av ordningen sammen med vedtak om oppholdstillatelse
fra utlendingsmyndighetene. Kommunen forutsettes også å informere
aktivt om ordingen, blant annet ved å gi praktiske opplysninger
om tilgang til opplæringen.
Det foreslås inntatt en forskriftshjemmel i loven, slik
at det kan gis utfyllende bestemmelser om fravær og permisjon.
Når det innføres rett og plikt til deltakelse
i opplæringen, er det nødvendig å kunne
gjøre unntak, både av hensyn til hva som er rimelig
for den enkelte og for å gjøre ordningen mer målrettet.
Departementet foreslår at det verken innføres
en rett eller en plikt til deltakelse i opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for personer som har tilstrekkelige kunnskaper
i norsk.
Det synes innlysende at personer som allerede behersker norsk,
både unntas fra obligatorisk deltakelse og ikke gis rett
til gratis opplæring. Et tilfredsstillende muntlig ferdighetsnivå alene
bør ikke kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige
kunnskaper i norsk. Departementet foreslår at nærmere
fastsettelse av kunnskapsnivået, og eventuelle tester som
kan fastslå om en person innehar tilstrekkelige kunnskaper
i norsk, reguleres i forskrift. Det vil av forskriften også måtte
framgå hva slags dokumentasjon på norskkunnskaper
som for øvrig skal kunne oppfylle vilkåret om
tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
Det påhviler den enkelte selv å dokumentere
tilstrekkelige kunnskaper i norsk for å kunne bli fritatt fra
plikten. Den som vil gjøre sin rett til deltakelse i norskopplæring
gjeldende, skal likeledes gi alle relevante opplysninger vedrørende
vedkommendes ferdigheter i norsk.
Personer som kan dokumentere at de har kunnskaper i samisk vil
også kunne unntas fra plikten til å delta i norskopplæringen,
men de vil likevel ha rett til slik opplæring.
Fritaket inntrer imidlertid ikke automatisk. Den enkelte må selv
søke kommunen om fritak. Hva som skal til for å oppfylle
kravet om tilstrekkelige kunnskaper i samisk foreslås nærmere
regulert i forskrift.
Personer som av særlige medisinske eller andre tungtveiende
grunner ikke kan delta i opplæringen, skal unntas fra plikten.
Det forutsettes at grunnlaget for eventuelle unntak kan dokumenteres.
Selv om en person unntas fra plikten av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker,
vil vedkommende likevel ha rett til opplæring.
Departementet viser her til at opplæringen skal tilrettelegges
og tilpasses den enkeltes livssituasjon. Dette muliggjør
svært fleksible løsninger, og det skal i alminnelighet
mye til før vilkåret kan anses oppfylt.
Departementet foreslår å gi fritak fra plikten
etter søknad, dersom det foreligger andre tungtveiende årsaker.
Vilkåret om andre tungtveiende årsaker er ment å fungere
som en "sikkerhetsventil", for å fange opp situasjoner
hvor det ville være åpenbart urimelig ikke å frita
fra plikten til deltakelse i norskopplæring. Det må her
foretas en konkret helhetsvurdering for å avgjøre
om fritak skal innvilges. Personer som fritas fra plikten etter
denne bestemmelsen, vil likevel ha en rett til å delta
i norskopplæringen.
Forslaget innebærer at ansvaret for norskopplæringen
skal ligge hos kommunen, slik tilfellet også er i dag.
Kommunens ansvar framgår av § 18. Kommunen
pålegges en plikt til å oppfylle den enkeltes
individuelle rett til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap
innenfor tidsrammen på tre år. Kommunens plikt
innebærer videre at den skal tilby opplæring innen
tre måneder etter at krav om dette er framsatt. Opplæringen
og opplæringsmateriell skal være gratis for den
enkelte.
Kommunens plikt vil kun gjelde overfor personer som er bosatt
i kommunen i henhold til Folkeregisteret. Plikten skal imidlertid
også gjelde overfor personer som bor midlertidig på asylmottak
i kommunen, dersom de har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.
Kommunen er ansvarlig for kvaliteten i tilbudet. Dette innebærer
at dersom kommunen ønsker å sette ut gjennomføringen
av opplæringen til private aktører, må disse
først godkjennes av kommunen. Det åpnes også for
en sentral godkjenningsordning for norskopplæring
i tillegg til eksisterende godkjenningsordning.
Kommunen må videre organisere opplæringen slik
at det blir praktisk mulig å delta, både for kvinner og
menn, selv om kommunen ikke pålegges en eksplisitt
plikt til å tilby verken skyss eller barnepass.
Det foreslås ingen direkte sanksjoner overfor personer
som ikke etterlever sin plikt til å delta i norskopplæringen.
Det foreslås imidlertid at gjennomførte 300 timer
norskopplæring skal gjøres til et vilkår
for bosettingstillatelse. Den som ikke etterlever plikten til å delta
i norskopplæring vil således ikke kunne få bosettingstillatelse,
men vil fortsatt kunne søke om fornyet arbeids- eller oppholdstillatelse.
Videre er det foreslått at gjennomførte 300 timer
norskopplæring skal gjøres til et vilkår
for erverv av norsk statsborgerskap.
Ved å knytte deltakelse i norskopplæringen
til vilkårene for bosettingstillatelse og statsborgerskap, gis
den enkelte et incitament til å gjennomføre opplæringen.
Personer som omfattes av ordningen med obligatorisk norskopplæring
og introduksjonsordningen vil kunne avvikle plikten til norskopplæring
ved å delta i introduksjonsprogrammet.
Departementet foreslår at alle som har rett til norskopplæring
skal omfattes av ordningen med ytterligere opplæring ved
behov. Også de som er unntatt fra plikten på grunn
av tilstrekkelige kunnskaper i samisk eller helsemessige eller andre
tungtveiende årsaker vil være omfattet. Derimot
avgrenses det mot personer som er unntatt fra plikten på grunn
av tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Personer som kun er pålagt
en plikt til norskopplæring, vil ikke omfattes av ordningen
for ytterligere norskopplæring ved behov.
Det foreslås en timeramme på 2 700
timer utover de ordinære 300 timene med norskopplæring.
Dette er en videreføring av dagens maksimale timetallsgrense.
Videre foreslås det at kommunen skal ha adgang til å pålegge
den enkelte å gjennomføre språktester for å fastslå om
det er behov for ytterligere opplæring. Dette innebærer
at kommunene pålegges en plikt til å gi opplæring
utover 300 timer til personer som ikke har nådd et nivå tilsvarende
dagens språkprøve på mellomnivå.
Inndelingen mellom A- og B-løp vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av en sentral læreplan.
Departementet foreslår at tidsfristen for gjennomføringen
av opplæringen utover 300 timer skal være fem år.
Fristen beregnes fra tidspunktet for når rett og plikt
til norskopplæring inntrer. For det tilfellet at en person
bruker tre år på å gjennomføre
de første 300 timene, vil det altså "gjenstå"
to år. Slik sikres en viss kontinuitet, hvilket igjen bidrar
til en effektiv progresjon i opplæringen. Tidsfristen vil
også bidra til en bedre gjennomstrømming i systemet.
Kommunene vil etter forslaget pålegges en plikt til å tilby
opplæring utover 300 timer, men det vil ikke være
en individuell rett for den enkelte å delta. Den enkelte
pålegges heller ikke en plikt til å delta i opplæringen
utover 300 timer. En individuell rettighetsfesting vil etter departementets
oppfatning være for omfattende.
Plikten for kommunen innebærer også en plikt
til å tilby videre opplæring til personer som
ikke har benyttet seg av retten til 300 timer gratis norskopplæring
innen tre år. Opplæringen som tilbys skal være gratis
i opptil 2 700 timer. Det forutsettes at kommunene følger
opp ordningen og prioriterer opplæringen.
For å kunne føre kontroll med hvor mange timer som
er tatt ut må kommunen registrere deltakertimer i norskopplæringen.
Det vil også her være behov for fraværsregler
som regulerer fravær og permisjon fra opplæringen.
Etter lovforslaget vil departementet få en forskriftshjemmel
til å fastsette utfyllende bestemmelser om fravær
og permisjon.
Det er ingenting i veien for at kommunen av eget initiativ tilbyr
språkopplæring til personer som har behov for
det.
Komiteen er fornøyd med at
det innføres plikt og rett til å delta i norskundervisning
for å fremme et bedre grunnlag for integrering. Komiteen vil
likevel påpeke at integrering ikke alene kan lykkes ved deltagelse
i slike program, men at individuelt initiativ og engasjement for
prosessen er avgjørende for en vellykket og helhetlig integrering.
Komiteen viser til at lovforslaget forutsetter
at integrering er en to-veis-prosess. På den ene siden
må vi stille krav om plikt til deltakelse. Det forutsetter
på den andre siden at det offentlige tilbyr en god og tilrettelagt
undervisning.
Komiteen erkjenner at det foreslåtte
undervisningsopplegget ikke nødvendigvis er tilstrekkelig
for å gi personer et godt grunnleggende kunnskapsnivå i norsk
språk og samfunnsfag, men vil vise til at disse personene
selv også har ansvar for å tilegne seg den nødvendige
kunnskap på et individuelt nivå. I så måte
er den foreslåtte introduksjonsloven et signal om at integreringsprosessen
er et samarbeid mellom det offentlige og individene selv.
Komiteen ser samtidig at det i enkelte tilfeller vil
være behov for unntak fra kravet om pliktig norskundervisning,
men komiteen er av den oppfatning at det må stilles
strenge krav til slike unntak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
en ramme på 300 timer i norsk og samfunnsfag i svært
mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig for å nå et
funksjonelt nivå. Dette er også påpekt
av de aller fleste høringsinstanser. Til sammenligning
får nyankomne innvandrere som kommer inn under introduksjonsloven
et individuelt tilrettelagt opplegg på heltid over to år
som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt
i norsk samfunnsliv, samt forberedelse for deltaking i yrkeslivet. Flertallet har ved
flere anledninger uttrykt at nyankomne innvandrere som ikke kommer
inn under introduksjonsloven må få bedre oppfølging. Flertallet vil
derfor gå imot Regjeringens forslag om kun 300 timer lovfestet
rett og plikt til opplæring i norsk, hvorav 50 timer skal
være opplæring i samfunnsfag på et språk innvandreren
forstår. Flertallet mener det er helt nødvendig å opprettholde
dagens ramme på 500 timer for å sikre at flest
mulig lærer tilstrekkelig norsk til å delta aktivt
i samfunns- og arbeidslivet innen rimelig tid.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"§ 17 første
ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis
opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500
timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har
fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse
etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon
etter utlendingsloven § 8 a.
§ 18 annet ledd første
punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som
mulig innen tre måneder etter at søknad om deltakelse
blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring
i norsk til personer som omfattes av § 17 første
og annet ledd innenfor rammen av 2 500 timer, dersom vedkommende
har behov for det.
I lov om norsk riksborgarrett skal § 6
første ledd nr. 5 første punktum lyde:
5. dersom søkjaren
er under 55 år, har gjennomført 500 timer godkjent
norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar
i norsk eller samisk."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt
i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
i til sammen 500 timer, jf. § 18 første
ledd annet punktum.
§ 18 første ledd siste punktum skal
lyde:
Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 17
fjerde ledd betaler for opplæringen.
§ 18 annet ledd siste punktum skal lyde:
Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år
fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 sjette
ledd."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener den individuelle
retten til norskopplæring må lovfestes til å gjelde inntil
et nærmere fastsatt nivå for norskkunnskaper er oppnådd
i tillegg til at alle uansett skal ha en rett på 500 timer.
Flertallet vil vise til at Høyre og Kristelig
Folkeparti støttet et slikt syn i Innst. S. nr. 225 (1996-1997)
der de understreker "… at den enkelte skal ha rett til
et minsteantall kurstimer tilsvarende dagens timenivå".
Timenivået var den gang 500 timer.
Flertallet mener at fokuset på timetall
vil gi en for liten reell rett. Det er heller ikke i meldingen argumentert
godt for hvorfor retten til norskopplæring er så vidt
lav i forhold til dagens 850 timer.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"§ 17 tredje ledd
skal lyde:
Alle som omfattes av rett og plikt
til opplæring, skal ha rett til det timetall som er nødvendig
for å nå et nærmere fastsatt ferdighetsnivå.
Alle som er nevnt i første punktum, har rett til 500 timer
opplæring selv om de når dette ferdighetsnivået
med færre timer. Ingen har rett til mer enn 3 000
timer opplæring.
Lovforslagets tredje til femte ledd blir fjerde til sjette
ledd.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi
nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring
av kapittelet her, herunder bestemmelse om fastsatt ferdighetsnivå,
om målene for opplæringen og om fravær
og permisjon.
§ 21 annet ledd nytt punkt b skal
lyde:
b) opplæring utover
den pliktige opplæringen,
Lovforslagets punkt b) til e) blir punkt c) til f)."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen nå foreslår
rett og plikt til 300 timer norskopplæring, men at man
kan få inntil 3 000 timer ved vurdering av behov. Disse medlemmer vil
bemerke at en økning fra 300 timer til 500 timer obligatorisk
norskopplæring vil bety økte kostnader for bl.a.
arbeidsinnvandrere som har plikt, men ikke får kostnadene
dekket av staten.
Disse medlemmer er også enige
i forslaget om at kommunene gis adgang til å pålegge
den enkelte språktester for å fastslå om
det er ytterligere behov. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"§ 17 første
ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring
i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending
mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven
som danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8
a.
§ 17 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt
i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
i til sammen 300 timer, jf. § 18 første
ledd annet punktum.
§ 18 annet ledd første
punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder
etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge
for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til
personer som omfattes av § 17 første
og annet ledd innenfor rammen av 2 700 timer, dersom vedkommende
har behov for det.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder
bestemmelser om målene for opplæring og om fravær
og permisjon."
"I lov om norsk riksborgarrett § 6
første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring
eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller samisk."
Disse medlemmer vil stemme imot forslagene til § 17
tredje ledd og § 21 annet ledd nytt punkt b."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at plikten
til å sørge for den obligatoriske, rettighetsfestede
opplæringen skal ligge på kommunene og det offentlige. Flertallet er
i den sammenheng også imot at skole og undervisning skal
konkurranseutsettes, og mener at det offentlige er bedre i stand
til å sikre intensjonene i departementets planer om informasjon
og integrering i forhold til de som har plikt og rett til slik opplæring.
Flertallet viser til at det som hovedregel skal stilles
krav til lærerutdanning ved undervisning av voksne innvandrere
i norsk og samfunnsfag, i tillegg til en sentral godkjenningsordning.
For små kommuner med få innvandrere vil også interkommunalt samarbeid
være aktuelt.
Komiteen viser til at Regjeringen legger
opp til konkrete sanksjoner for personer som ikke oppfyller kravet
om deltakelse i norskundervisning.
Komiteen mener det er riktig å kreve
norskopplæring eller tilsvarende kunnskap oppnådd
på annen måte, for innvilgelse av bosettingstillatelse
eller norsk statsborgerskap.
Komiteen er positiv til de foreslåtte
sanksjonene med bakgrunn i at dette vil kunne resultere i større
deltagelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke foreslår
noen sanksjoner under opplæring hvis plikten ikke overholdes
for den som ikke omfattes av introduksjonsordningen. Trussel om manglende
permanent bosettingstillatelse ligger langt fram i tid og vil ikke
nødvendigvis være et tilstrekkelig virkemiddel
for å sikre at alle deltar i den obligatoriske undervisningen.
Flere høringsinstanser har påpekt at kommunene
trenger sanksjonsmuligheter også mens opplæringen
pågår. Disse medlemmer viser til
at en rett til språkopplæring også må innebære
plikter, og det må ha konsekvenser for den enkelte hvis
ikke språkopplæringen gjennomføres som
forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
derfor at det burde ha direkte konsekvenser for den enkelte som
har ugyldig fravær. Dette kan eksempelvis gjøres
ved at herboende ektefelle på forhånd må garantere
for et depositum som betales tilbake etter gjennomført
kurs, men ulike modeller for bruk av økonomiske sanksjoner
bør utredes. Disse medlemmer er opptatt
av at alle får samme mulighet til å delta, også kvinner.
Bruk av økonomiske sanksjoner kan legge et større
press på ektefeller til å la sine partnere få delta
i opplæringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak om innføring
av økonomiske sanksjoner ved ugyldig fravær fra
den obligatoriske norskopplæringen for personkretsen som
ikke er omfattet av introduksjonsprogrammet."
Komiteen viser til at plikt til deltakelse og medfølgende
sanksjonsmulighet er viktige elementer i introduksjonsprogrammet.
Komiteen vil likevel understreke at det viktigste
for å sørge for god deltakelse på norskopplæringen
er gode, godt tilrettelagte tilbud med korte ventelister og mulighet
for barnetilsyn.
Komiteen vil påpeke at plikten og retten
til gjennomføring av norskopplæring over en periode
på fem år gjør at det må legges
spesielt til rette for at kvinner med barn skal være deltakere
i programmet. Kvinner må og skal ha reell mulighet til å delta,
uten at øvrig familie skal kunne legge hinder i veien for opplæring.
I Canada har man gratis barnetilsyn tilknyttet undervisningstilbudene.
Etter komiteens mening er det spesielt viktig å legge
forholdene spesielt til rette for kvinnene fordi rett til bosettingstillatelse
og statsborgerskap knyttes til gjennomført opplæring.
Senter mot etnisk diskriminering påpeker i sin høringsuttalelse
også at noen kvinner kommer til Norge og lever i forhold
preget av undertrykkelse og andre vanskeligheter, men uten mulighet
for å fremskaffe dokumentasjon på vold. Der disse
kvinnene klarer å bryte ut etter at fristen for norskopplæringen har
passert vil de ikke ha noen selvstendig rett til oppholdstillatelse,
selv med mange års botid i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer på bakgrunn av dette følgende
forslag:
"§ 18 tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for gratis barnetilsyn i undervisningstiden
for deltakere som omfattes av rett og plikt til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, som trenger det for å oppfylle
sin plikt til læring.
Lovforslagets tredje ledd blir fjerde ledd."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under pkt. 9.2.
Komiteen mener at personer som har
hatt omsorgsansvar må gis mulighet til å delta
i norskopplæring også etter at de nye reglene
trer i kraft.
Komiteen vil også understreke viktigheten
av fortsatt satsning på lengeboende innvandrere, når
det gjelder språkopplæring og yrkesrettede tiltak.
Komiteen viser til at langt opphold i landet ikke
automatisk innebærer at en har god språkbeherskelse
og samfunnsforståelse. Regjeringen har foreslått
en overgangsordning på fem år for de som faller inn
under dagens ordning.
Komiteen viser til Regjeringens opplegg der personer
med botid over fem år og norske statsborgere mister retten
til norskopplæring. Det er dessverre et faktum at enkelte
grupper til tross for lengre opphold i Norge ikke har tilegnet seg
tilstrekkelige språkkunnskaper. Dette gjelder blant annet
de innvandrerkvinnene som i lengre tid har levd atskilt fra det
norske samfunnet.
I tillegg mener komiteen at hensynet til integrering
av eldre innvandrere som har bodd lenge i Norge tilsier at det åpnes
muligheter for undervisning også etter fylte 67 år. Komiteen ser
at det hadde vært fordelaktig at disse også tilbys
språkopplæring, da det er klart at dette vil kunne
gi flere positive synergieffekter for samfunnet, og ber derfor Regjeringen
om at det forskriftfestes mulig undervisning for disse gruppene.
Komiteen viser i denne sammenhengen til at Sverige
praktiserer en ordning der det tilbys undervisning så lenge
en person er motivert og viser progresjon.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"§ 17 sjette ledd
fjerde og femte punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan rett
og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring
settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler
om hva som her skal være å anse som særlige
tilfeller."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at dette også kan
gjelde norske statsborgere som i lengre tid har oppholdt seg utenfor
landet og som også må sikres norskopplæring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det ved utgangen av overgangsperioden må gjennomføres
en undersøkelse for å vurdere retten til norskopplæring
for bosatte og norske statsborgere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge en
vurdering for Stortinget av om retten til norskopplæring
for bosatte og norske statsborgere skal utvides."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er viktig at retten til norskopplæring
i inntil et bestemt timeantall skal gjelde flere og viser til tidligere merknader
om det.
Av proposisjonen går det fram at opplæringen skal
bygge på prinsippet om tilrettelagt opplæring, uten
at dette er formulert i selve lovforslaget.
Prinsippet om tilpasset opplæring vil også stå sentralt
i en ny læreplan som Utdannings- og forskningsdepartementet
har ansvar for å utarbeide. Hvordan opplæringen
skal tilpasses deltakerens forutsetninger, vil bli omtalt i den
nye læreplanen. Det legges opp til at Utdannings- og forskningsdepartementet gir
den nye læreplanen i forskriftsform, jf. forslag til ny § 20
i introduksjonsloven.
Det er videre forutsatt at kommunene skal tilby tester for å kartlegge
deltakernes språknivå underveis i opplæringen,
slik at opplæringen kan tilrettelegges/tilpasses
den enkeltes språkutvikling. Videre er det lagt opp til
at deltakerne skal tilbys en avsluttende prøve. Det er
også foreslått at opplæringen på 300
timer skal innbefatte 50 timer opplæring i samfunnskunnskap
på et språk den enkelte deltaker forstår.
Det foreslås at den som skal undervise som hovedregel skal
ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.
Etter departementets lovforslag vil det som hovedregel stilles
krav om at lærere som skal undervise voksne innvandrere
i norsk og samfunnskunnskap har godkjent lærerutdanning,
jf. § 19 andre ledd.
Det legges videre opp til at kommunene skal kunne konkurranseutsette
norskopplæringen. Departementet foreslår derfor
at det etableres en sentral godkjenningsordning for private tilbydere
av norskopplæring. Det vil likevel være den enkelte
kommune som må avgjøre om den i det hele tatt
vil konkurranseutsette norskopplæringen, og i tilfelle
hvilken privat tilbyder den vil samarbeide med.
I dag eksisterer det ikke et nasjonalt registreringssystem på individnivå for
norskopplæring.
Informasjon om antall timer og beståtte prøver får
en ny betydning ved innføring av ny ordning, der gjennomføring
av den obligatoriske opplæringen gjøres til vilkår
for bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Et nasjonalt
registreringssystem skal sikre at den enkelte innvandrer
får dokumentert at norskopplæringen
er gjennomført, herunder dokumentert hvilke prøver
vedkommende har bestått. Et nasjonalt registreringssystem
vil også gjøre det mulig å fastslå både
antall timer som er tatt ut tidligere, nivået vedkommende
befinner seg på, og om vedkommende er innenfor timerammen
og tidsfristen for tilbud om opplæring. Systemet vil måtte
registrere informasjon på individnivå.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
det inntas bestemmelser om registreringssystemet i introduksjonsloven,
jf. ny § 23 nytt tredje og fjerde ledd.
Departementet foreslår at bestemmelsen skal gjelde både
for ordningen med norskopplæring og for introduksjonsordningen.
Når det gjelder introduksjonsordningen, er det et særskilt
behov for å følge opp loven og evaluere lovens
effekt.
Departementet foreslår videre at både offentlige organer
og private virksomheter skal kunne pålegges å avgi
informasjon til registeret. Det vil være kommunene som
har ansvaret for å registrere opplysningene i det sentrale
nasjonale registeret. Utlevering av informasjon fra kommunen til
det sentrale registeret skal skje vederlagsfritt. Departementet
vil i forskrift gi utfyllende bestemmelser om hvem som er behandlingsansvarlig.
Utlendingsdirektoratet (UDI) vil tillegges hovedansvaret for
det nasjonale registeret. Kommunene vil kun få ansvar for
registrering av egne deltakere. Begrunnelsen for å legge
behandlingsansvaret til UDI er dels at UDI har behov for opplysninger
om deltakelsen i norskopplæringen for å kunne
fatte vedtak når det gjelder søknad om bosettingstillatelse
og statsborgerskap, og dels at UDI har en særskilt rolle
i integreringsarbeidet.
Departementet legger opp til at kommunene gis innsynsrett i registeret
når det gjelder opplysninger om norskopplæring
og introduksjonsordning, når dette anses som nødvendig
for gjennomføringen av ordningen i loven. Utlendingsmyndighetene
bør også gis innsynsrett, men for disse foreslås
innsynsretten begrenset til opplysninger som er nødvendige
for behandlingen av søknader om bosettingstillatelse og statsborgerskap.
Når det gjelder innsynsretten for den registrerte, fastslår
personopplysningsloven § 18 annet ledd bokstav
a at den registrerte har full innsynsrett i forhold til opplysninger
som gjelder vedkommende selv.
Departementets vurdering er at opplysningene som vil inngå i
det nasjonale registeret i stor grad må behandles som om
de er sensitive, og underlegges særlige sikkerhetstiltak
og særlige regler for behandlingen. Departementet vil vurdere
behovet for å utarbeide utfyllende bestemmelser om innsynsretten
og informasjonssikkerheten.
Komiteen er tilfreds med at det legges
opp til at Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeider den
nye læreplanen, for å sikre kvaliteten på opplegget.
Det faglige opplegget må også følges
opp av personell med faglig og pedagogisk kompetanse, derfor er komiteen også tilfreds
med at Regjeringen har foreslått at undervisningen som
hovedregel skal ivaretas av personer med godkjent lærerutdanning.
Komiteen er positiv til at personene som gjennomfører
norskopplæring får dokumentert sine språk og
samfunnskunnskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at i så måte er enkelte tester formålstjenlig. Disse
medlemmer er av den mening at resultatene fra disse testene
eller eventuelle senere resultater fra lignende tester bør
være avgjørende for en innvilgelse av søknad
om statsborgerskap. Formålet med en slik ordning er bl.a. å unngå situasjoner
hvor personer gjennomfører norskopplæring uten
formål, motivasjon eller tilstrekkelig vilje til å få noe
ut av det.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at dette vil bidra til at noen
i realiteten ikke vil ha mulighet til å bli norske statsborgere.
Dette vil etter flertallets syn også svekke
muligheten til å integrere disse personene i det norske
samfunn. Videre vil flertallet også peke
på at forslag om slike tester vil få store økonomiske
konsekvenser.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at språkopplæringen også er yrkesrettet.
Et av formålene med språkopplæringen
er å gjøre den enkelte deltaker bedre rustet til å delta
på arbeidsmarkedet og det er derfor viktig at undervisningen
innrettes etter dette. Komiteen viser for øvrig
til at dette er en viktig del av introduksjonsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er et stort behov for
oppdatert undervisningsmateriell på nynorsk. Disse
medlemmer vil be departementet medvirke til nødvendig
produksjon.
I utlendingsloven § 12 første ledd
foreslås det å innføre gjennomført
norskopplæring som et nytt vilkår for innvilgelse
av bosettingstillatelse. Begrunnelsen er først og fremst å signalisere
viktigheten av at innvandrere som har til hensikt å ta
varig opphold i landet lærer seg norsk, og å gi
dem som vil få en plikt til å delta i norskopplæring,
et incitament til å gjennomføre opplæringen.
Dersom en person er fritatt fra plikten til å delta
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil det for vedkommende
heller ikke gjelde noe vilkår om gjennomført opplæring
for innvilgelse av bosettingstillatelse.
Departementet viser til at det i det eksisterende utlendingsregelverket
finnes en unntakshjemmel som kan fungere som "sikkerhetsventil"
i tilfeller hvor det vil være særlig viktig å ikke
gi bosettingstillatelse på grunn av at opplæringsplikten
ikke er innfridd, jf. utlendingsforskriften § 45
første ledd bokstav b. Etter departementets vurdering vil
det ikke være nødvendig med ytterligere unntakshjemler
i utlendingsloven.
Det nye vilkåret i utlendingsloven § 12
vil tre i kraft samtidig med ikrafttredelse av endringene i introduksjonsloven
og statsborgerloven.
I proposisjonen foreslås det innført et vilkår
om gjennomført obligatorisk norskopplæring for
erverv av norsk statsborgerskap etter søknad i medhold
av statsborgerloven. Vilkåret foreslås inntatt
i statsborgerloven § 6 første ledd nytt
nr. 5. Begrunnelsen for å innføre et slikt vilkår
er, på samme måte som ved tilsvarende vilkår
for bosettingstillatelse, først og fremst å signalisere
viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk, og å gi
dem et ytterligere incitament til å gjennomføre
norskopplæringen. Det legges til grunn at det ikke kan
anses som urimelig å kreve at den som ønsker å bli
statsborger i et land, også har deltatt i språkopplæring
eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i landets språk.
Det foreslås at vilkåret utformes som et generelt vilkår
om deltakelse i norskopplæring i til sammen 300 timer,
eller eventuelt fram til søkeren kan dokumentere tilstrekkelige
kunnskaper i norsk. Vilkåret foreslås altså ikke
knyttet til plikten til opplæring etter introduksjonsloven.
Søkere som har gjennomført obligatorisk opplæring,
oppfyller vilkåret i forslaget til § 6
første ledd nytt nr. 5. Vilkåret anses også oppfylt
for søkere som i utgangspunktet har plikt til norskopplæring
etter forslaget om dette i introduksjonsloven, men som kan dokumentere
at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk, og dermed fritas for
obligatorisk opplæring.
Dersom søkeren har fått fritak fra plikten
til obligatorisk opplæring av andre grunner, vil det normalt tilsi
at det gjøres unntak fra vilkåret om gjennomført opplæring
ved søknad om statsborgerskap.
Vilkåret om norskopplæring anses oppfylt dersom
det kan dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i samisk.
Det skal ikke gjøres unntak fra kravet om norskopplæring
for personer som er gift med norske statsborgere. Det vil heller
ikke bli lagt opp til at tidligere norske borgere skal være
unntatt fra kravet. Det foreslås at de nærmere
retningslinjer om dette gis i medhold av statsborgerloven § 17.
Departementet tar primært sikte på at endringene trer
i kraft 1. januar 2005. Departementet foreslår
således at vilkåret om norskopplæring
i statsborgerloven først skal gjelde for søknader
som avgjøres etter 1. september 2008. Etter departementets
vurdering tilsier informasjonshensynet at tidspunktet for når dette
nye vilkåret i statsborgerloven skal gjelde, framgår
av lovteksten direkte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, stiller seg bak Regjeringens forslag om å kreve
norskopplæring, eller tilsvarende kunnskap oppnådd
på annen måte, for innvilgelse av bosettingstillatelse
eller norsk statsborgerskap. Det stilles ikke krav til den enkeltes
ferdighet, kun til deltakelse. Flertallet viser til
at deltakerne i norskopplæringen vil ha svært
ulike forutsetninger og skolebakgrunn, samtidig som opplæringen
skal tilpasses den enkelte. Intensjonen med forslaget er å sikre
at alle får en grunnleggende opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. Flertallet mener at å kreve
standardiserte tester i disse tilfellende vil være lite
hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av det syn at statsborgerskap ikke bør innvilges til personer
som ikke selv viser et betydelig initiativ og konkret vilje til å integreres
i det norske samfunnet. Derfor bør språktesten
som legges til grunn for innvilgelse av statsborgerskap legges på et
høyere nivå enn det som kvalifiserer til oppholdstillatelse.
Dermed legges det etter disse medlemmers syn klare
føringer for at innvandrerne selv må tilegne seg
språkkunnskaper utover det som læres i løpet
av de statsfinansierte 300 timene. Et slikt krav vil dermed sikre
at innvandrere er nødt til å vise initiativ til å tilegne
seg språket for å oppnå statsborgerskap
og de fordeler dette innebærer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov om norsk riksborgarett skal § 6
første ledd nytt nr. 5 lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring
eller kan dokumenter tilstrekkelege kunnskaper i norsk, og bestått
særskilt test i norsk. Vilkåret her gjelder søkjarar som
får sin søknad avgjort etter 1. september
2008."
Bestemmelsene i kapitlene IV-VI i forvaltningsloven, som blant
annet innebærer plikt til forhåndsvarsling, partsinnsyn
og klagerett, får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak.
Departementet viser til at avgjørelser om deltakelse
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil være
av særlig betydning for den enkelte. Behandlingsmåten
ved avgjørelser som gjelder deltakelse i norskopplæringen,
samt innhold og utforming av opplæringen, skal særlig
ivareta hensynet til den prosessuelle rettssikkerheten.
Departementets forslag i proposisjonen innebærer at
avgjørelser vedrørende deltakelse i opplæringen,
herunder beslutninger som fritar den enkelte fra plikten til å delta,
skal anses som enkeltvedtak etter forvatningsloven.
Departementet foreslår at klagereglene i nåværende
introduksjonslov § 18 legges til grunn for enkeltvedtak
vedrørende opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Fylkesmannen bør således være klageinstans
for saker om norskopplæring og det bør gjelde
en begrensning i klageinstansens overprøvingsrett når
det gjelder det frie skjønn. Fylkesmannen vil bare kunne
endre vedtaket når skjønnet er åpenbart
urimelig.
Komiteen har ingen merknader og tar
til etterretning de redegjørelser som ligger i proposisjonen.
Det er etter departementets vurdering behov for å revidere
dagens tilskuddsordning. På bakgrunn av dette og høringsinstansenes
syn, har departementet kommet til at en bør videreutvikle
tilskuddsordningen til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Departementet går derfor inn for en omlegging av dagens øremerkede
tilskudd til en per capita-basert tilskuddsordning. Kommunene vil
da motta tilskudd etter en enhetlig satsstruktur, uavhengig av hvordan
tilbudet organiseres i den enkelte kommune. Kommunene vil stå friere
enn hva tilfellet er i dag med hensyn til bruken av midlene. På den
annen side er det etter departementets vurdering viktig å gi
klare holdepunkter ved vurderingen av den enkelte deltakers behov
for opplæring utover de rettighetsfestede 300 timene. Departementet
vil derfor presisere hva som skal vektlegges for at vedkommende
kan få mer enn 300 timer som er rettighetsfestet. Departementet foreslår
også at de overordnede målsettingene for opplæringen
skal kunne gis som forskrift.
Departementet tar sikte på at forslag til ny tilskuddsordning
skal kunne iverksettes fra det tidspunkt en ny ordning med rett
og plikt til norskopplæring trer i kraft. Dersom den nye
ordningen skal tre i kraft 1. januar 2005, vil forslag
til ny tilskuddsordning bli lagt fram i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Departementet vil også komme tilbake med en omtale av en ny
tilskuddsordning i Kommuneproposisjonen for 2005. Dagens tilskuddsordning
vil gjelde inntil en ny tilskuddsordning er på plass. Videre
vil dagens tilskuddsordning bli beholdt i fem år fra det
tidspunkt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
blir innført, for at de grupper som ikke blir omfattet
av ny ordning skal få en rimelig tid til å gjennomføre
norskopplæring.
Departementet har fortsatt som målsetting at tilskuddet
skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har virket i
noen år.
Komiteen deler Regjeringens syn om
at tilskuddsordningen bør revideres og videreutvikles. Komiteen viser
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) og registrerer at Regjeringen først
i Revidert nasjonalbudsjett 2005, vil legge frem forslag om ny tilskuddsordning. Komiteen støtter
dette, men vil anbefale at den nye tilskuddsordningen organiseres
slik at finansieringen ikke kommer i konkurranse med grunnleggende
velferdstilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter derfor at tilskuddsordningen
legges om fra dagens øremerkede tilskudd til en per capita-basert
tilskuddsordning (stykkpris). Disse medlemmer finner
det rimelig at dagens tilskuddsordning videreføres inntil
den nye loven trer i kraft. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen kommer tilbake til finansieringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2005.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen opprinnelig foreslo at dagens øremerkede statlige
tilskudd skulle innlemmes i rammeoverføringene til kommunene.
Dette forslaget møtte massiv motsand fra høringsinstansene.
Regjeringen foreslår derfor å opprettholde særtilskuddet,
men foreslår at det omgjøres til en stykkpris-tilskuddsordning.
Selv om Regjeringen foreslår å utvikle en ny tilskuddsordning for
norskundervisningen, har de fortsatt som målsetting at
tilskuddet skal legges inn i rammetilskuddet etter at reformen har
virket en stund. Flertallet vil komme tilbake til
spørsmålet om utforming av ny tilskuddsordning
når Regjeringen legger fram forslag om dette i Revidert
nasjonalbudsjett 2005.
Flertallet viser til at ved en rammefinansiering
vil norskopplæringen i større grad vurderes i sammenheng
med ressursbehovet i forhold til andre lovpålagte oppgaver
i kommunen. Dette kan få svært uheldige konsekvenser. Flertallet mener
derfor at norskundervisningen fortsatt bør finansieres
gjennom øremerkede midler fra staten.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet
til norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt skal
være en øremerket bevilgning."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at aktiviteten i kommunene svinger alt etter det antall flyktninger
som blir bosatt. For å sikre større likebehandling
mellom små og store kommuner, mener dette medlem derfor
at en viss grunnkostnad uavhengig av antall bosatte, bør
vurderes lagt som et element i den statlige finansieringen. Dette medlem mener
også det er urimelig å kreve at kommunene eller
den enkelte skal dekke utgifter til barnepass og reiser, og at statlig
medfinansiering er nødvendig.
Innføring av ordningen med rett og plikt til norskopplæring
vil på sikt innebære en innsparing både
for stat og kommune siden det ikke vil bli gitt tilbud om gratis
norskopplæring med statstilskudd etter at dagens tilskuddsordning
er avviklet.
Departementet antar at utgiftene til norskopplæring,
med de avgrensninger som foreslås, vil bli uendret eller
noe lavere som følge av innføring av rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet
vil likevel vise til at det er forventet en utgiftspukkel knyttet
til utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
de nærmeste årene som følge av at introduksjonsordningen
blir obligatorisk fra 1. september 2004. Departementet
vil komme tilbake til de økonomisk/administrative
konsekvensene i forbindelse med fremleggelsen av de årlige
forslag til statsbudsjett.
I tillegg til å sørge for en mer effektiv bruk
av statlige og kommunale midler som benyttes til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, vil forslaget også ha en positiv
samfunnsøkonomisk effekt.
Ved å innføre rett og plikt til deltakelse
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,
mener departementet en vil oppnå en mer effektiv norskopplæring,
som gjør at flere, både kvinner og menn, lærer
norsk raskere enn tilfellet er i dag.
At innvandrerkvinner sikres norskopplæring har en særlig
verdi, da det erfaringsmessig er kvinnene som har omsorgsoppgaver
for barna mens de er små. Kvinners norskferdigheter og
samfunnsdeltakelse er dessuten av stor betydning for å hindre
at levekårsproblemer som finnes i enkelte innvandrergrupper, går
i arv til neste generasjon.
Lovforslaget vil innebære noe økt saksbehandling
på kommunalt nivå, selv om det ikke legges opp til
noe omfattende saksbehandling.
Kommunene vil videre få ansvar for å registrere den
enkeltes deltakelse mv. i et nasjonalt register. Det tas imidlertid
sikte på at registreringssystemet skal utformes enklest
mulig. Registeret vil også kunne gjøre det enklere
for kommunen å få oversikt over undervisningstilbudet.
Departementet tar videre sikte på at en ny tilskuddsordning
skal bli enklere å administrere enn dagens tilskuddsordning.
Utlendingsdirektoratet vil få merarbeid i forbindelse
med innføring av en ny ordning, da direktoratet må informere
og veilede om ordningen sammen med undervisningsmyndighetene. Videre
vil Utlendingsdirektoratet få ansvar for nasjonalt registreringssystem.
Departementet antar derfor at de administrative konsekvensene
for fylkesmannsembetene samlet sett vil være små.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
deler Regjeringens antakelser om at de administrative kostnadene
vil være forholdsmessige små og tar videre til etterretning
de redegjørelser som ligger i proposisjonen.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8 a.
§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.
§ 18 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av § 17 første og annet ledd innenfor rammen av 2 700 timer, dersom vedkommende har behov for det.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for opplæring og om fravær og permisjon.
Forslag 2
I lov om norsk riksborgarrett skal § 6 første ledd nr. 5 første punktum lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller samisk.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 3
I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum
§ 18 første ledd siste punktum skal lyde:
Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 17 fjerde ledd betaler for opplæringen.
§ 18 annet ledd siste punktum skal lyde:
Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 sjette ledd.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak om innføring av økonomiske sanksjoner ved ugyldig fravær fra den obligatoriske norskopplæringen for personkretser som ikke er omfattet av introduksjonsprogrammet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 5
I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for gratis barnetilsyn i undervisningstiden for deltakere som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som trenger det for å oppfylle sin plikt til læring.
Lovforslagets tredje ledd blir fjerde ledd.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
I lov om norsk riksborgarett skal § 6 første ledd nytt nr. 5 lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumenter tilstrekkelege kunnskaper i norsk, og bestått særskilt test i norsk. Vilkåret her gjelder søkjarar som får sin søknad avgjort etter 1. september 2008.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 7
I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 17 annet ledd skal lyde:
Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b, samt utlending med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 8 om særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-avtalen) med oppholdstillatelse som er gitt for fem år, jf. utlendingsloven § 51, jf. § 54, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.
§ 17 femte ledd første punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
§ 17 sjette ledd første punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse ut fra første og annet ledd inntrer ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse for innreise.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge en vurdering for Stortinget av om retten til norskopplæring for bosatte og norske statsborgere skal utvides.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i introduksjonsloven mv.
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for
nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
Overskriften til kapittel 1 skal lyde:
Kapittel 1. Innledning
Mellom §§ 1 og 2 skal ny kapitteloverskrift
lyde:
Kapittel 2. Introduksjonsprogram
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale
om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her.
§ 3 overskriften og første og annet
ledd skal lyde:
Kommunens ansvar for introduksjonsprogram
Kommunen sørger for introduksjonsprogram
etter dette kapittel til nyankomne innvandrere som er bosatt
i kommunen.
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder
etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir
framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette
kapittel til person som omfattes av § 2. Kommunens
plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse
i introduksjonsprogram.
Kapitteloverskriften mellom §§ 3
og 4 oppheves.
§ 4 overskriften skal lyde:
Introduksjonsprogrammet
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Introduksjonsstønad
§ 8 overskriften skal lyde:
Rett til introduksjonsstønad
Nytt kapittel 4 med §§ 17 til 20
skal lyde:
Kapittel 4. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
§ 17 Rett og plikt til deltakelse
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring
i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer gjelder for utlending
mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller
arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for
bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i
massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8 a.
Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag
som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta
i opplæring som nevnt i første ledd.
Alle som omfattes av rett og plikt til opplæring, skal
ha rett til det timetall som er nødvendig for å nå et
nærmere fastsatt ferdighetsnivå. Alle som er nevnt i
første punktum, har rett til 500 timer opplæring
selv om de når dette ferdighetsnivået med færre
timer. Ingen har rett til mer enn 3 000 timer opplæring.
Rett til deltakelse etter første og
annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse
etter utlendingsloven § 8 første ledd og deres familiemedlemmer
med tillatelse etter utlendingsloven § 9 eller § 8
annet ledd. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse
som nevnt i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i
til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.
Rett eller plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres
at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til
deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende
har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige
helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan
kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse.
Rett eller plikt til deltakelse etter første
til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av første gangs
tillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending
som har fått slik tillatelse før innreise. For personer
som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og
plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i
kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene
og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annet
ledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan
rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om
opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi
utfyllende regler om hva som her skal være å anse
som særlige tilfeller.
§ 18 Kommunens ansvar for opplæring
i norsk og samfunnskunnskap
Kommunen skal så snart som mulig og innen
tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse
blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og
samfunnskunnskap i henhold til § 17 for personer som er
bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i
kommunen. Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 17
tredje ledd betaler for opplæringen.
Kommunen skal så snart som mulig og innen
tre måneder etter at søknad om deltakelse blir
framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring
i norsk til personer som omfattes av § 17 første
og annet ledd innenfor rammen av 2 500 timer, dersom vedkommende
har behov for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører
tester for å fastslå om det er behov for slik
opplæring. Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i
fem år fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17
femte ledd.
Opplæringen skal gis av kommunen eller
av andre som kommunen godkjenner.
§ 19 Gjennomføring av
opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Det skal utarbeides en individuell plan for den som
skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 6
gjelder tilsvarende.
Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap
skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse.
Kommunen kan stanse opplæringen for den
enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold.
Ved gjennomført eller avbrutt opplæring
skal det utstedes et deltakerbevis.
§ 20 Forskrifter
Departementet kan ved forskrift gi nærmere
bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet
her, herunder bestemmelser om fastsatt ferdighetsnivå,
om målene for opplæringen og om fravær og
permisjon.
Nåværende kapittel 4 med §§ 17
til 20 blir nytt kapittel 5 med §§ 21 til 24.
Overskriften til nytt kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5. Saksbehandlingsregler m.m.
Ny § 21 annet ledd skal lyde:
Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser
om
a) tildeling av introduksjonsprogram,
introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
b) opplæring ut over den pliktige opplæringen,
c) vesentlig endring av individuell plan,
d) stansning av introduksjonsprogrammet eller opplæring
i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte,
e) permisjon,
f) trekk i introduksjonsstønaden med
50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer
1/12 av folketrygdens grunnbeløp.
Ny § 23 nytt tredje og fjerde ledd skal
lyde:
Opplysninger som er nødvendige for gjennomføring,
oppfølging og evaluering av ordningene i loven her, kan
samles inn, brukes og lagres i et nasjonalt register. Avgiverne
kan pålegges å avlevere opplysningene slik som
departementet bestemmer. Departementet fastsetter hvordan kommunen
eller andre virksomheter som gjennomfører introduksjonsprogram
eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal avgi opplysninger.
Opplysninger fra registeret som nevnt i tredje ledd
kan utleveres til offentlige organer som har behov for dem i forbindelse
med gjennomføring, oppfølging og evaluering av
ordningene. Opplysningene skal bare leveres ut i statistisk form
eller ved at individualiserende kjennetegn utelates, dersom dette dekker
behovet. Departementet kan gi nærmere regler
om behandling og lagring av opplysningene.
Nåværende §§ 21
og 22 blir nye §§ 25 og 26.
Mellom ny § 24 og ny § 25 skal
ny kapitteloverskrift lyde:
Kapittel 6. Sluttbestemmelser
II
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her skal § 12 første ledd
lyde:
Utlending som de siste tre år
har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse
uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse
dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første
ledd. Det er et vilkår at søkeren i tillegg
har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold
til introduksjonsloven. Bosettingstillatelse kan også gis
i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt
av Kongen.
III
I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett
skal § 6 første ledd lyde:
Kongen eller den han gjev fullmakt, kan
skriva ut løyvebrev på norsk borgarrett til utlending
som søkjer om det, såframt søkjaren:
1. er minst 18 år,
2. har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra,
3. har fare sømelegt fram,
4. ikkje har vesentleg bidragsgjeld, og
5. dersom søkjaren
er under 55 år, har gjennomført 500 timer godkjent
norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelege kunnskapar
i norsk eller samisk. Vilkåret her gjeld søkjarar
som får sin søknad avgjort etter 1. september
2008.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
B.
Stortinget ber Regjeringen sørge
for at tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere
fortsatt skal være en øremerket bevilgning.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 19. november 2004
Magnhild Meltveit Kleppa |
Per Sandberg |
leder |
ordfører |