Departementets lovforslag går ut på at det
innføres en individuell plikt og/eller en individuell
rett til å delta i norskopplæring i til sammen
300 timer for innvandrere som tar sikte på et varig opphold
i Norge. Opplæringen skal være gratis for deltakerne. Innenfor
timerammen på 300 timer skal 50 timer være forbeholdt
opplæring i samfunnskunnskap på et språk
deltakeren forstår. Retten og/eller plikten til opplæringen
vil gjelde fra vedtakstidspunktet for førstegangs oppholds-
eller arbeidstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven. Alternativt
inntrer retten og/eller plikten ved ankomst til riket,
dersom tillatelse er innvilget før innreise eller dersom
personen er unntatt fra kravet om oppholds- eller arbeidstillatelse. Det
foreslås videre en frist på tre år for
gjennomføring av retten til opplæring i norsk
og samfunnskunnskap. Dersom opplæringen ikke gjennomføres
innenfor denne tidsfristen, bortfaller retten til gratis opplæring.
Rettighetsfestingen innebærer at den enkelte vil kunne
kreve gratis norskopplæring i 300 timer med tilhørende
opplæringsmateriell av kommunen. Opplæringen skal
være individuelt tilpasset.
Pliktfestingen innebærer for det første en
plikt til å påbegynne opplæringen, og
for det andre en plikt til å delta i opplæringen
i til sammen 300 undervisningstimer. Det stilles ingen krav til
den enkeltes ferdighetsnivå etter gjennomførte
300 timer.
Informasjon om retten og plikten bør formidles til dem
som omfattes av ordningen sammen med vedtak om oppholdstillatelse
fra utlendingsmyndighetene. Kommunen forutsettes også å informere
aktivt om ordingen, blant annet ved å gi praktiske opplysninger
om tilgang til opplæringen.
Det foreslås inntatt en forskriftshjemmel i loven, slik
at det kan gis utfyllende bestemmelser om fravær og permisjon.
Når det innføres rett og plikt til deltakelse
i opplæringen, er det nødvendig å kunne
gjøre unntak, både av hensyn til hva som er rimelig
for den enkelte og for å gjøre ordningen mer målrettet.
Departementet foreslår at det verken innføres
en rett eller en plikt til deltakelse i opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for personer som har tilstrekkelige kunnskaper
i norsk.
Det synes innlysende at personer som allerede behersker norsk,
både unntas fra obligatorisk deltakelse og ikke gis rett
til gratis opplæring. Et tilfredsstillende muntlig ferdighetsnivå alene
bør ikke kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige
kunnskaper i norsk. Departementet foreslår at nærmere
fastsettelse av kunnskapsnivået, og eventuelle tester som
kan fastslå om en person innehar tilstrekkelige kunnskaper
i norsk, reguleres i forskrift. Det vil av forskriften også måtte
framgå hva slags dokumentasjon på norskkunnskaper
som for øvrig skal kunne oppfylle vilkåret om
tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
Det påhviler den enkelte selv å dokumentere
tilstrekkelige kunnskaper i norsk for å kunne bli fritatt fra
plikten. Den som vil gjøre sin rett til deltakelse i norskopplæring
gjeldende, skal likeledes gi alle relevante opplysninger vedrørende
vedkommendes ferdigheter i norsk.
Personer som kan dokumentere at de har kunnskaper i samisk vil
også kunne unntas fra plikten til å delta i norskopplæringen,
men de vil likevel ha rett til slik opplæring.
Fritaket inntrer imidlertid ikke automatisk. Den enkelte må selv
søke kommunen om fritak. Hva som skal til for å oppfylle
kravet om tilstrekkelige kunnskaper i samisk foreslås nærmere
regulert i forskrift.
Personer som av særlige medisinske eller andre tungtveiende
grunner ikke kan delta i opplæringen, skal unntas fra plikten.
Det forutsettes at grunnlaget for eventuelle unntak kan dokumenteres.
Selv om en person unntas fra plikten av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker,
vil vedkommende likevel ha rett til opplæring.
Departementet viser her til at opplæringen skal tilrettelegges
og tilpasses den enkeltes livssituasjon. Dette muliggjør
svært fleksible løsninger, og det skal i alminnelighet
mye til før vilkåret kan anses oppfylt.
Departementet foreslår å gi fritak fra plikten
etter søknad, dersom det foreligger andre tungtveiende årsaker.
Vilkåret om andre tungtveiende årsaker er ment å fungere
som en "sikkerhetsventil", for å fange opp situasjoner
hvor det ville være åpenbart urimelig ikke å frita
fra plikten til deltakelse i norskopplæring. Det må her
foretas en konkret helhetsvurdering for å avgjøre
om fritak skal innvilges. Personer som fritas fra plikten etter
denne bestemmelsen, vil likevel ha en rett til å delta
i norskopplæringen.
Forslaget innebærer at ansvaret for norskopplæringen
skal ligge hos kommunen, slik tilfellet også er i dag.
Kommunens ansvar framgår av § 18. Kommunen
pålegges en plikt til å oppfylle den enkeltes
individuelle rett til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap
innenfor tidsrammen på tre år. Kommunens plikt
innebærer videre at den skal tilby opplæring innen
tre måneder etter at krav om dette er framsatt. Opplæringen
og opplæringsmateriell skal være gratis for den
enkelte.
Kommunens plikt vil kun gjelde overfor personer som er bosatt
i kommunen i henhold til Folkeregisteret. Plikten skal imidlertid
også gjelde overfor personer som bor midlertidig på asylmottak
i kommunen, dersom de har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.
Kommunen er ansvarlig for kvaliteten i tilbudet. Dette innebærer
at dersom kommunen ønsker å sette ut gjennomføringen
av opplæringen til private aktører, må disse
først godkjennes av kommunen. Det åpnes også for
en sentral godkjenningsordning for norskopplæring
i tillegg til eksisterende godkjenningsordning.
Kommunen må videre organisere opplæringen slik
at det blir praktisk mulig å delta, både for kvinner og
menn, selv om kommunen ikke pålegges en eksplisitt
plikt til å tilby verken skyss eller barnepass.
Det foreslås ingen direkte sanksjoner overfor personer
som ikke etterlever sin plikt til å delta i norskopplæringen.
Det foreslås imidlertid at gjennomførte 300 timer
norskopplæring skal gjøres til et vilkår
for bosettingstillatelse. Den som ikke etterlever plikten til å delta
i norskopplæring vil således ikke kunne få bosettingstillatelse,
men vil fortsatt kunne søke om fornyet arbeids- eller oppholdstillatelse.
Videre er det foreslått at gjennomførte 300 timer
norskopplæring skal gjøres til et vilkår
for erverv av norsk statsborgerskap.
Ved å knytte deltakelse i norskopplæringen
til vilkårene for bosettingstillatelse og statsborgerskap, gis
den enkelte et incitament til å gjennomføre opplæringen.
Personer som omfattes av ordningen med obligatorisk norskopplæring
og introduksjonsordningen vil kunne avvikle plikten til norskopplæring
ved å delta i introduksjonsprogrammet.
Departementet foreslår at alle som har rett til norskopplæring
skal omfattes av ordningen med ytterligere opplæring ved
behov. Også de som er unntatt fra plikten på grunn
av tilstrekkelige kunnskaper i samisk eller helsemessige eller andre
tungtveiende årsaker vil være omfattet. Derimot
avgrenses det mot personer som er unntatt fra plikten på grunn
av tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Personer som kun er pålagt
en plikt til norskopplæring, vil ikke omfattes av ordningen
for ytterligere norskopplæring ved behov.
Det foreslås en timeramme på 2 700
timer utover de ordinære 300 timene med norskopplæring.
Dette er en videreføring av dagens maksimale timetallsgrense.
Videre foreslås det at kommunen skal ha adgang til å pålegge
den enkelte å gjennomføre språktester for å fastslå om
det er behov for ytterligere opplæring. Dette innebærer
at kommunene pålegges en plikt til å gi opplæring
utover 300 timer til personer som ikke har nådd et nivå tilsvarende
dagens språkprøve på mellomnivå.
Inndelingen mellom A- og B-løp vurderes i forbindelse med
utarbeidelse av en sentral læreplan.
Departementet foreslår at tidsfristen for gjennomføringen
av opplæringen utover 300 timer skal være fem år.
Fristen beregnes fra tidspunktet for når rett og plikt
til norskopplæring inntrer. For det tilfellet at en person
bruker tre år på å gjennomføre
de første 300 timene, vil det altså "gjenstå"
to år. Slik sikres en viss kontinuitet, hvilket igjen bidrar
til en effektiv progresjon i opplæringen. Tidsfristen vil
også bidra til en bedre gjennomstrømming i systemet.
Kommunene vil etter forslaget pålegges en plikt til å tilby
opplæring utover 300 timer, men det vil ikke være
en individuell rett for den enkelte å delta. Den enkelte
pålegges heller ikke en plikt til å delta i opplæringen
utover 300 timer. En individuell rettighetsfesting vil etter departementets
oppfatning være for omfattende.
Plikten for kommunen innebærer også en plikt
til å tilby videre opplæring til personer som
ikke har benyttet seg av retten til 300 timer gratis norskopplæring
innen tre år. Opplæringen som tilbys skal være gratis
i opptil 2 700 timer. Det forutsettes at kommunene følger
opp ordningen og prioriterer opplæringen.
For å kunne føre kontroll med hvor mange timer som
er tatt ut må kommunen registrere deltakertimer i norskopplæringen.
Det vil også her være behov for fraværsregler
som regulerer fravær og permisjon fra opplæringen.
Etter lovforslaget vil departementet få en forskriftshjemmel
til å fastsette utfyllende bestemmelser om fravær
og permisjon.
Det er ingenting i veien for at kommunen av eget initiativ tilbyr
språkopplæring til personer som har behov for
det.
Komiteen er fornøyd med at
det innføres plikt og rett til å delta i norskundervisning
for å fremme et bedre grunnlag for integrering. Komiteen vil
likevel påpeke at integrering ikke alene kan lykkes ved deltagelse
i slike program, men at individuelt initiativ og engasjement for
prosessen er avgjørende for en vellykket og helhetlig integrering.
Komiteen viser til at lovforslaget forutsetter
at integrering er en to-veis-prosess. På den ene siden
må vi stille krav om plikt til deltakelse. Det forutsetter
på den andre siden at det offentlige tilbyr en god og tilrettelagt
undervisning.
Komiteen erkjenner at det foreslåtte
undervisningsopplegget ikke nødvendigvis er tilstrekkelig
for å gi personer et godt grunnleggende kunnskapsnivå i norsk
språk og samfunnsfag, men vil vise til at disse personene
selv også har ansvar for å tilegne seg den nødvendige
kunnskap på et individuelt nivå. I så måte
er den foreslåtte introduksjonsloven et signal om at integreringsprosessen
er et samarbeid mellom det offentlige og individene selv.
Komiteen ser samtidig at det i enkelte tilfeller vil
være behov for unntak fra kravet om pliktig norskundervisning,
men komiteen er av den oppfatning at det må stilles
strenge krav til slike unntak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
en ramme på 300 timer i norsk og samfunnsfag i svært
mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig for å nå et
funksjonelt nivå. Dette er også påpekt
av de aller fleste høringsinstanser. Til sammenligning
får nyankomne innvandrere som kommer inn under introduksjonsloven
et individuelt tilrettelagt opplegg på heltid over to år
som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt
i norsk samfunnsliv, samt forberedelse for deltaking i yrkeslivet. Flertallet har ved
flere anledninger uttrykt at nyankomne innvandrere som ikke kommer
inn under introduksjonsloven må få bedre oppfølging. Flertallet vil
derfor gå imot Regjeringens forslag om kun 300 timer lovfestet
rett og plikt til opplæring i norsk, hvorav 50 timer skal
være opplæring i samfunnsfag på et språk innvandreren
forstår. Flertallet mener det er helt nødvendig å opprettholde
dagens ramme på 500 timer for å sikre at flest
mulig lærer tilstrekkelig norsk til å delta aktivt
i samfunns- og arbeidslivet innen rimelig tid.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"§ 17 første
ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis
opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500
timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har
fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse
etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon
etter utlendingsloven § 8 a.
§ 18 annet ledd første
punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som
mulig innen tre måneder etter at søknad om deltakelse
blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring
i norsk til personer som omfattes av § 17 første
og annet ledd innenfor rammen av 2 500 timer, dersom vedkommende
har behov for det.
I lov om norsk riksborgarrett skal § 6
første ledd nr. 5 første punktum lyde:
5. dersom søkjaren
er under 55 år, har gjennomført 500 timer godkjent
norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar
i norsk eller samisk."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt
i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
i til sammen 500 timer, jf. § 18 første
ledd annet punktum.
§ 18 første ledd siste punktum skal
lyde:
Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 17
fjerde ledd betaler for opplæringen.
§ 18 annet ledd siste punktum skal lyde:
Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år
fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 sjette
ledd."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener den individuelle
retten til norskopplæring må lovfestes til å gjelde inntil
et nærmere fastsatt nivå for norskkunnskaper er oppnådd
i tillegg til at alle uansett skal ha en rett på 500 timer.
Flertallet vil vise til at Høyre og Kristelig
Folkeparti støttet et slikt syn i Innst. S. nr. 225 (1996-1997)
der de understreker "… at den enkelte skal ha rett til
et minsteantall kurstimer tilsvarende dagens timenivå".
Timenivået var den gang 500 timer.
Flertallet mener at fokuset på timetall
vil gi en for liten reell rett. Det er heller ikke i meldingen argumentert
godt for hvorfor retten til norskopplæring er så vidt
lav i forhold til dagens 850 timer.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"§ 17 tredje ledd
skal lyde:
Alle som omfattes av rett og plikt
til opplæring, skal ha rett til det timetall som er nødvendig
for å nå et nærmere fastsatt ferdighetsnivå.
Alle som er nevnt i første punktum, har rett til 500 timer
opplæring selv om de når dette ferdighetsnivået
med færre timer. Ingen har rett til mer enn 3 000
timer opplæring.
Lovforslagets tredje til femte ledd blir fjerde til sjette
ledd.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi
nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring
av kapittelet her, herunder bestemmelse om fastsatt ferdighetsnivå,
om målene for opplæringen og om fravær
og permisjon.
§ 21 annet ledd nytt punkt b skal
lyde:
b) opplæring utover
den pliktige opplæringen,
Lovforslagets punkt b) til e) blir punkt c) til f)."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen nå foreslår
rett og plikt til 300 timer norskopplæring, men at man
kan få inntil 3 000 timer ved vurdering av behov. Disse medlemmer vil
bemerke at en økning fra 300 timer til 500 timer obligatorisk
norskopplæring vil bety økte kostnader for bl.a.
arbeidsinnvandrere som har plikt, men ikke får kostnadene
dekket av staten.
Disse medlemmer er også enige
i forslaget om at kommunene gis adgang til å pålegge
den enkelte språktester for å fastslå om
det er ytterligere behov. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"§ 17 første
ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring
i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending
mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven
som danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8
a.
§ 17 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt
i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
i til sammen 300 timer, jf. § 18 første
ledd annet punktum.
§ 18 annet ledd første
punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder
etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge
for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til
personer som omfattes av § 17 første
og annet ledd innenfor rammen av 2 700 timer, dersom vedkommende
har behov for det.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder
bestemmelser om målene for opplæring og om fravær
og permisjon."
"I lov om norsk riksborgarrett § 6
første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år,
har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring
eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller samisk."
Disse medlemmer vil stemme imot forslagene til § 17
tredje ledd og § 21 annet ledd nytt punkt b."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at plikten
til å sørge for den obligatoriske, rettighetsfestede
opplæringen skal ligge på kommunene og det offentlige. Flertallet er
i den sammenheng også imot at skole og undervisning skal
konkurranseutsettes, og mener at det offentlige er bedre i stand
til å sikre intensjonene i departementets planer om informasjon
og integrering i forhold til de som har plikt og rett til slik opplæring.
Flertallet viser til at det som hovedregel skal stilles
krav til lærerutdanning ved undervisning av voksne innvandrere
i norsk og samfunnsfag, i tillegg til en sentral godkjenningsordning.
For små kommuner med få innvandrere vil også interkommunalt samarbeid
være aktuelt.
Komiteen viser til at Regjeringen legger
opp til konkrete sanksjoner for personer som ikke oppfyller kravet
om deltakelse i norskundervisning.
Komiteen mener det er riktig å kreve
norskopplæring eller tilsvarende kunnskap oppnådd
på annen måte, for innvilgelse av bosettingstillatelse
eller norsk statsborgerskap.
Komiteen er positiv til de foreslåtte
sanksjonene med bakgrunn i at dette vil kunne resultere i større
deltagelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke foreslår
noen sanksjoner under opplæring hvis plikten ikke overholdes
for den som ikke omfattes av introduksjonsordningen. Trussel om manglende
permanent bosettingstillatelse ligger langt fram i tid og vil ikke
nødvendigvis være et tilstrekkelig virkemiddel
for å sikre at alle deltar i den obligatoriske undervisningen.
Flere høringsinstanser har påpekt at kommunene
trenger sanksjonsmuligheter også mens opplæringen
pågår. Disse medlemmer viser til
at en rett til språkopplæring også må innebære
plikter, og det må ha konsekvenser for den enkelte hvis
ikke språkopplæringen gjennomføres som
forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
derfor at det burde ha direkte konsekvenser for den enkelte som
har ugyldig fravær. Dette kan eksempelvis gjøres
ved at herboende ektefelle på forhånd må garantere
for et depositum som betales tilbake etter gjennomført
kurs, men ulike modeller for bruk av økonomiske sanksjoner
bør utredes. Disse medlemmer er opptatt
av at alle får samme mulighet til å delta, også kvinner.
Bruk av økonomiske sanksjoner kan legge et større
press på ektefeller til å la sine partnere få delta
i opplæringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak om innføring
av økonomiske sanksjoner ved ugyldig fravær fra
den obligatoriske norskopplæringen for personkretsen som
ikke er omfattet av introduksjonsprogrammet."
Komiteen viser til at plikt til deltakelse og medfølgende
sanksjonsmulighet er viktige elementer i introduksjonsprogrammet.
Komiteen vil likevel understreke at det viktigste
for å sørge for god deltakelse på norskopplæringen
er gode, godt tilrettelagte tilbud med korte ventelister og mulighet
for barnetilsyn.
Komiteen vil påpeke at plikten og retten
til gjennomføring av norskopplæring over en periode
på fem år gjør at det må legges
spesielt til rette for at kvinner med barn skal være deltakere
i programmet. Kvinner må og skal ha reell mulighet til å delta,
uten at øvrig familie skal kunne legge hinder i veien for opplæring.
I Canada har man gratis barnetilsyn tilknyttet undervisningstilbudene.
Etter komiteens mening er det spesielt viktig å legge
forholdene spesielt til rette for kvinnene fordi rett til bosettingstillatelse
og statsborgerskap knyttes til gjennomført opplæring.
Senter mot etnisk diskriminering påpeker i sin høringsuttalelse
også at noen kvinner kommer til Norge og lever i forhold
preget av undertrykkelse og andre vanskeligheter, men uten mulighet
for å fremskaffe dokumentasjon på vold. Der disse
kvinnene klarer å bryte ut etter at fristen for norskopplæringen har
passert vil de ikke ha noen selvstendig rett til oppholdstillatelse,
selv med mange års botid i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer på bakgrunn av dette følgende
forslag:
"§ 18 tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for gratis barnetilsyn i undervisningstiden
for deltakere som omfattes av rett og plikt til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, som trenger det for å oppfylle
sin plikt til læring.
Lovforslagets tredje ledd blir fjerde ledd."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under pkt. 9.2.
Komiteen mener at personer som har
hatt omsorgsansvar må gis mulighet til å delta
i norskopplæring også etter at de nye reglene
trer i kraft.
Komiteen vil også understreke viktigheten
av fortsatt satsning på lengeboende innvandrere, når
det gjelder språkopplæring og yrkesrettede tiltak.
Komiteen viser til at langt opphold i landet ikke
automatisk innebærer at en har god språkbeherskelse
og samfunnsforståelse. Regjeringen har foreslått
en overgangsordning på fem år for de som faller inn
under dagens ordning.
Komiteen viser til Regjeringens opplegg der personer
med botid over fem år og norske statsborgere mister retten
til norskopplæring. Det er dessverre et faktum at enkelte
grupper til tross for lengre opphold i Norge ikke har tilegnet seg
tilstrekkelige språkkunnskaper. Dette gjelder blant annet
de innvandrerkvinnene som i lengre tid har levd atskilt fra det
norske samfunnet.
I tillegg mener komiteen at hensynet til integrering
av eldre innvandrere som har bodd lenge i Norge tilsier at det åpnes
muligheter for undervisning også etter fylte 67 år. Komiteen ser
at det hadde vært fordelaktig at disse også tilbys
språkopplæring, da det er klart at dette vil kunne
gi flere positive synergieffekter for samfunnet, og ber derfor Regjeringen
om at det forskriftfestes mulig undervisning for disse gruppene.
Komiteen viser i denne sammenhengen til at Sverige
praktiserer en ordning der det tilbys undervisning så lenge
en person er motivert og viser progresjon.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"§ 17 sjette ledd
fjerde og femte punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan rett
og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring
settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler
om hva som her skal være å anse som særlige
tilfeller."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at dette også kan
gjelde norske statsborgere som i lengre tid har oppholdt seg utenfor
landet og som også må sikres norskopplæring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det ved utgangen av overgangsperioden må gjennomføres
en undersøkelse for å vurdere retten til norskopplæring
for bosatte og norske statsborgere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge en
vurdering for Stortinget av om retten til norskopplæring
for bosatte og norske statsborgere skal utvides."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er viktig at retten til norskopplæring
i inntil et bestemt timeantall skal gjelde flere og viser til tidligere merknader
om det.