Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig
Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til flertallets
merknader til Ot.prp. nr. 56 (2003-2004), og konstaterer at departementet
har tatt disse i betraktning ved utarbeidelsen av den foreliggende Ot.prp.
nr. 8 (2004-2005) om lov om endringer i midlertidig lov 2. juli
2004 nr. 64 om prøveordning for injeksjon av narkotika
(sprøyteromsordning) m.m.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til sine merknader i Innst. O. nr. 104
(2003-2004) innstilling fra justiskomiteen om midlertidig lov om
prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika. Det
fremkommer av innstillingen at disse medlemmer er
imot etablering av sprøyterom. Disse medlemmer viser til
den begrunnelse som er gitt for dette standpunktet i nevnte innstilling. Disse
medlemmer vil derfor stemme imot loven.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti har merket seg at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti ønsker at sprøyterommene også skal
være åpne for injeksjon av andre stoffer enn heroin. Disse
medlemmer vil i den forbindelse minne om begrunnelsen for
at Regjeringen i Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) foreslo å begrense
ordningen til kun å gjelde heroin: Man ønsket
ikke å oppfordre til blandingsmisbruk.
Disse medlemmer mener at dersom man tillater injisering
av andre stoffer enn heroin i sprøyterommet, vil det være å legge
til rette for en praksis med blandingsmisbruk. Risikoen for overdoser øker når
inntak av heroin kombineres med andre rusmidler. Etter disse
medlemmers oppfatning vil det derfor være svært
uheldig å tillate injisering av andre stoffer enn heroin
i sprøyterommet.
Dersom det åpnes for bruk av andre stoffer enn heroin
i sprøyterommet vil det være vanskeligere å avgrense
det straffritt medbrakte rusmiddel til en brukerdose. Dette er etter disse
medlemmers mening ytterligere sterke motargument mot forslaget om å åpne
for injeksjon av andre stoffer enn heroin.
Disse medlemmer vil minne om at formålet med
sprøyteromsordningen, slik det fremholdes av tilhengerne
av ordningen, er flere: Man vil sikre økt verdighet for
misbrukerne, redusere antallet overdoser og bidra til å begrense
skader som følge av sprøytesetting. Blandingsmisbruk
står i motsetning til flere av formålene med sprøyterom
- det er mer risikofylt å blande rusmidler enn å utelukkende
bruke heroin. Å tillate blandingsmisbruk i sprøyterommet
vil også være i strid med anbefalt praksis fra
toneangivende fagmiljøer.
Disse medlemmer vil presisere at blandingsmisbrukere
vil ha adgang til sprøyterommet, selv om det kun tillates
injeksjon av heroin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil vise til tilbakemeldinger
fra ulike organisasjoner som jobber ute i felten med rusmiddelavhengige.
De har ved flere anledninger påpekt at det er helt unntaksmessig
at en rusmiddelavhengig kun injiserer heroin. De aller fleste, og
i enda større grad de tyngst belastede misbrukerne, injiserer
ulike stoffer. Disse medlemmer ønsker et
prøveprosjekt som i størst mulig grad er tilpasset
de behov som finnes blant potensielle brukere, og ønsker
derfor at sprøyterommene skal være åpne
for injeksjon også av andre stoffer enn heroin. Disse
medlemmer ber Regjeringen utarbeide forskrifter i tråd
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at sprøyterommet kun skal være et tilbud til tunge
heroinmisbrukere. Blandingsmisbruk har en rekke bieffekter og kompliserer
narkotikabruket og brukerens helsesituasjon ytterligere. Dersom
man åpner denne ordningen også for blandingsmisbruk,
vil dette kunne føre til at ordningen blir for vid i forhold
til den målgruppen man ønsker å nå.
For helsepersonellet vil det også bli vanskeligere å bistå dersom
komplikasjoner oppstår som følge av bruk av medikamenter
som helepersonellet ikke vet om.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget
om adgangskort for brukerne av sprøyterommene. Flertallet ser
ikke at et slikt adgangskort er nødvendig for gjennomføringen
av dette prosjektet. Det er viktig å forhindre at terskelen
for å ta i bruk sprøyterommet, føles
høy. Det er dessuten lite trolig at tungt belastede rusmiddelavhengige
personer klarer å ta vare på slike adgangsbevis.
Videre kan et slikt kort lett bli en omsettelig vare på det
illegale markedet, og medføre stort ekstraarbeid for personalet
i sprøyterommene.
Flertallet ber Regjeringen utarbeide forskrifter
i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget til registrering
av brukere av sprøyterommene. Disse medlemmer mener
et sprøyterom som et helsetiltak kun behøver å registrere
brukernes navn, alder og kjønn. I tillegg registreres bruk av
sprøyterom anonymisert for evalueringsøyemed. Disse
medlemmer fremmer forslag i overensstemmelse med dette,
og ber Regjeringen utarbeide forskrifter i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti understreker at brukerne av sprøyterommet
er underlagt alminnelig lovgivning. Dermed må lov om helseregister
gjelde for disse på lik linje med hva den gjør
for andre som benytter ulike helsetiltak. Disse medlemmer ber
Regjeringen utarbeide forskrifter i tråd med dette.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64
om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika
m.m. gjøres følgende endring:
Ny § 3 skal lyde:
En kommune som etablerer en godkjent sprøyteromsordning,
kan føre helseregister og behandle helseopplysninger som
nevnt i helseregisterloven § 2 nr. 1 i den grad
det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i
eller i medhold av loven her."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av at
det er helse- og sosialfaglig utdannet personell til stede ved enhver
tid i sprøyterommene. Dersom det skal benyttes ufaglært personell,
må dette alltid skje under instruksjon fra fagutdannet
personell, og det må ikke gå på bekostning
av kvaliteten på tjenestene personellet skal utføre.
Brukerne av sprøyterommene er å betrakte som pasienter,
og det er viktig at ansvaret for disse ivaretas av fagutdannet personell.
Disse medlemmer vil subsidiært gi sin
støtte til Regjeringens forslag til § 3
i loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å åpne for bruk av ufaglært personell
i sprøyterommene. Disse medlemmer fremhever
og understreker at brukerne av sprøyterommet er å betrakte
som pasienter og at de således skal bistås av
helsefaglig personell og ikke ufaglærte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil avslutningsvis understreke
viktigheten av at når et slikt prøveprosjekt igangsettes,
må det være høy kvalitet hele veien.
Flertallet forutsetter at dersom kostnadene ved
forsøksordningen skulle bli høyere enn forutsatt, så vil
Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti slutter seg subsidiært
til merknadene fra Fremskrittspartiet med hensyn til forskriftsutformingen.