Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Brit I. H. Andreassen, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og Oddny Omdal, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, er tilfreds med at Regjeringen har lagt frem Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om lov om barnehager (barnehageloven) med forslag til oppdatering og justering av barnehageloven av 5. mai 1995 nr. 19. Komiteen vil peke på at barnehagene er en veletablert og viktig samfunnsinstitusjon. Mange barn tilbringer 8-9 timer i barnehagen hver dag. Da må barnehagene tilby barna både god omsorg og et pedagogisk tilbud. Samtidig er det viktig at den enkelte barnehage har mulighet til en viss grad av lokal utforming av tilbudet. Dette for å sikre et mangfold av barnehager med god kvalitet. Komiteen mener departementets forslag til ny barnehagelov sikrer barnehagebarna god omsorg og pedagogisk kvalitet, samtidig som forslaget legger til rette for lokalt initiativ.
Komiteen viser til at 72 pst. av alle
barn i aldersgruppen 1-5 år hadde barnehageplass ved utgangen
av 2004. Komiteen er opptatt av at barnehagebarn
møter både menn og kvinner som rollemodeller, pedagoger
og omsorgspersoner. Barnehagesektoren har i dag et stort flertall
av kvinnelige sysselsatte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet i forslaget til
statsbudsjett for 2005 varslet at handlingsplanen for likestilling
i barnehagene vil videreføres. Midler fra departementet
kanaliseres til koordinerende fylkesmenn med ansvar for oppfølging
i sine regioner. MIB-arbeidet (menn i barnehagene) er i den sammenheng
viktig for å få flere menn til å søke jobb
i barnehage. Det er også viktig at de mennene som arbeider
i barnehage har et nettverk seg imellom. Flertallet er
tilfreds med at departementet vil bidra til at høyskolene
setter økt fokus på likestilling i barnehagene
i sitt arbeid. Flertallet vil samtidig peke på at
det er viktig at barnehageeierne benytter den adgangen forskriftene
til likestillingsloven gir til å foreta moderat kjønnskvotering.
Flertallet viser til forskrift om likeverdig behandling
av barnehager når det gjelder offentlige tilskudd, som
trådte i kraft 1. mai 2004. Forskriften gir kommunen
et finansieringsansvar for ikke-kommunale barnehager. Flertallet vil
peke på at kommunen som hovedregel skal sørge
for at barnehagene, uavhengig av eierskap, får dekket kostnader
til drift som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige
tilskudd. Flertallet viser til at barnehagetilskuddet
ikke innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar
2006. Regjeringen legger opp til at dette vil skje fra 2007. I tråd
med flere høringsinstansers syn, mener flertallet at
statlige øremerkede tilskudd må opprettholdes
inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk
likebehandling er ferdig innfaset. Når disse forutsetningene
er oppfylt, mener flertallet det er naturlig å komme
tilbake til spørsmålet om lovfestet rett til barnehageplass.
Flertallet viser til at det er betydelige kostnadsvariasjoner
de enkelte barnehager imellom. Dette gjelder for så vel
private som kommunale barnehager. Barnehageforliket legger
til grunn at den økonomisk likeverdige behandlingen skal
innfases og at det skal tas utgangspunkt i barnehagenes ulike kostnadssituasjon.
Dette er bakgrunnen for forskriften om likeverdig økonomisk
behandling der hovedregelen om kostnadsdekning er slått
fast. Flertallet viser videre til at den
enkelte kommune står fritt til å legge enhetskostnadsmodellen
til grunn.
Komiteen viser til at barnehagen skal
gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-
og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid
med barnas hjem. Foreldreansvaret innebærer at foreldrene
har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets
vegne og at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets
oppdragelse, jf. barnelovens § 30. Barnehagen
skal legge forholdene til rette for selvutfoldelse gjennom allsidig
lek, utvikling av toleranse og omsorg for andre. I tillegg skal barnehagen
sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre
den kristne formålsparagrafen, og at denne skal praktiseres
slik at foreldrenes rettigheter som oppdragere blir respektert,
og slik at barna ikke skal komme i lojalitetskonflikt mellom hjem
og barnehage. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i
et sosialt og kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne
verdigrunnlaget.
Flertallet vil videre peke på at også opplæringsloven
har en kristen formålsbestemmelse, og ser det som naturlig
at barnehage og skole har samme verdigrunnlag. Flertallet viser
til at den kristne formålsparagrafen ikke åpner
for kristen forkynnelse i barnehagen, men sikrer barn som vokser
opp i Norge kunnskap om den kristne kulturarven. Flertallet mener
det er viktig at barnehagebarn lærer hvorfor vi feirer
jul og påske. Slik får de kunnskap om viktige
verdier og tradisjoner i vårt samfunn.
Flertallet viser til at den kristne formålsbestemmelsen
må tolkes og praktiseres slik at den ikke kommer i strid
med Norges menneskerettslige forpliktelser. Foreldrenes oppdragelsesrett
må respekteres. Foreldrene har hovedansvaret for barnas
oppdragelse og skal i første rekke lære barna
hva som er riktig og galt og veilede dem i viktige etiske spørsmål.
Komiteen vil peke på at forslaget
til ny innholdsbestemmelse reflekterer de etiske og flerkulturelle
utfordringene barnehagene møter i dagens Norge. Den enkelte
barnehage pålegges her i utformingen av barnehagetilbudet å ta
hensyn til det enkelte barns etniske og kulturelle bakgrunn. Av
innholdsbestemmelsen fremgår det også at omsorg,
oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig
likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse. Flertallet vil
understreke at rammeplanen skal skape et forpliktende og motiverende
grunnlag for arbeidet med å styrke kvaliteten i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at den kristne formålsparagrafen skal videreføres,
men at den skal praktiseres varsomt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
imot kristen formålsparagraf i lov om barnehager, og går
imot lovforslaget § 1 andre ledd. Etter disse
medlemmers syn har Norge et samfunn med et rikt livssynsmangfold
og at det kan virke ekskluderende på minoriteter å skulle ha
en lovfestet kristen formålsparagraf. Etter disse medlemmers syn
bør en barnehage som finansieres av det offentlige være
livssynsnøytral.
Komiteen viser til at i samsvar med
FNs barnekonvensjon, har barn rett til medvirkning i barnehagen. Komiteen viser
videre til at dagens barnehagelov ikke har noen bestemmelse om barns
egen rett til medvirkning i barnehagen. Komiteen er derfor
positiv til at medvirkning er foreslått nedfelt i forslaget
til ny barnehagelov. Det samme gjelder forslaget om å videreføre
foreldrenes mulighet til innflytelse. Det betyr at både
barn og foreldre skal ha mulighet til å påvirke
hvilke aktiviteter barnehagen skal legge vekt på og hvordan
driften skal være, blant annet gjennom at barnehagens samarbeidsutvalg
må fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Komiteen vil peke på at bestemmelsen
om foreldreråd og samarbeidsutvalg må sees i sammenheng
med gjeldende § 1, som slår fast at barn
skal gis gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær
forståelse og samarbeid med barnas hjem. Komiteen mener
foreldreråd og samarbeidsutvalg er viktige arenaer for
brukermedvirkning.
Komiteen vil peke på at dagens
bestemmelser for når en virksomhet må søke
om godkjenning, er utformet slik at institusjonslignende barnepassordninger
kan falle utenfor godkjenningsplikten. Komiteen er
derfor enig med departementet i at godkjenningsplikten må skjerpes,
slik at det ikke skal være tvil om at tilbud med et klart
institusjonspreg skal være omfattet av barnehagelovens
bestemmelser. Bemanning, inne- og uteareal og sanitære
forhold må være tilrettelagt for den type virksomhet
som drives. Komiteen vil peke på at barn
ikke bør være i institusjonspregede heldagstilbud
uten et pedagogisk tilbud med kvalifisert personale.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg samtidig til departementets
vurdering av hvorvidt dagmammaer og barneparker bør omfattes
av barnehageloven. Flertallet viser til at barneparker
gir et korttids leketilbud til barn og finner det derfor ikke nødvendig å stille
krav til pedagogisk ledelse og innhold i dette tilbudet. Dagmammaer
passer barn i sitt eget hjem eller i barnets hjem i en privat atmosfære. Mange
dagmammaer er naboer, venner eller slektninger av barnets foreldre,
og flertallet er enig med departementet i at foreldre
må selv kunne velge å organisere pass av barn
uten at dette krever formell godkjenning etter barnehageloven. Flertallet vil peke
på at det er stor forskjell på det at en dagmamma har
4 to-åringer hjemme hos seg og at 14 to-åringer er
i en barnehage. Institusjonspregede heldagstilbud krever helt andre
rammer enn småskala barnepass i private hjem.
Komiteen viser til at forskriften om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler kommer til
anvendelse når antall barn som er til stede samtidig er
tre eller flere. Forskriftens formål er å bidra
til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og
miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at denne type virksomhet bør reguleres for å skape
trygge rammer for barn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at et av Regjeringens overordnede
mål er at statlig regelverk rettet mot kommunesektoren
i minst mulig grad legger bindinger på kommunens oppgaveløsning.
Komiteen viser videre til at Regjeringen ønsker å styrke
kommunens rolle som barnehagemyndighet. Kommunen har bl.a. myndighet
til å føre tilsyn med den enkelte barnehagevirksomhet,
jf. barnehagelovens § 10. Komiteen er
oppmerksom på at mange kommuner har omorganisert seg til
såkalt to-nivå modell og delegert myndighetsoppgaver
til virksomhetsledere. Det betyr at en institusjon på samme nivå som
barnehagene fører tilsyn med barnehagene.
Komiteen viser til at det er opp til kommunene selv å organisere
sin virksomhet og sørge for at de har kompetanse til å utføre
sine myndighetsoppgaver. Komiteen har merket seg
at enkelte av høringsinstansene frykter habilitetskonflikter
når kommunen opptrer både som barnehageeier og
tilsynsmyndighet. Komiteen vil peke på at
departementet foreslår å videreføre veiledende
arealnorm, forskrift om pedagogtetthet, og forskrift om rammeplan
som fastsetter innhold i barnehagen slik at kommunene har noen overordnede
statlige normer å forholde seg til ved godkjennings- og
tilsynsutøvelsen. Kommunen har også i dag tilsynsansvaret
med den enkelte barnehage. Komiteen viser til at
departementet også vil utarbeide veiledningsmateriale til
kommunene. Fylkesmannen vil også fortsatt være
klageinstans for vedtak truffet av kommunen som tilsynsmyndighet. Komiteen vil
peke på at det er foreslått innført forvaltningstilsyn,
slik at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen utfører
sine myndighetsoppgaver, herunder å påse at kommunen
faktisk utfører tilstrekkelig tilsyn. Komiteen er
enig med departementet i at fylkesmannens tilsyn bør være
dialogbasert og støttende.
Komiteen mener tilsyn er et felt departementet bør
ha fokus på framover, både når det gjelder
hvordan loven virker, kompetanse i kommunene, effekter av ulike
organiseringer, og forholdet mellom kommunens rolle som tilsynsmyndighet
overfor sine egne barnehager og de private. Departementet bør også følge
gjennomføringen av fylkesmannens nye tilsynsrolle slik
den er foreslått i loven.
Komiteen viser til at det er gjennomført
et prosjekt med statlig kommunerettet tilsyn i Hordaland. Resultatet
tyder på at statlig tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet
kan være hensiktsmessig. Videre ser systemrevisjon ut til å være
en tilsynsmetode som er egnet for å avdekke områder
med forbedringspotensiale. Komiteen viser til at
denne tilsynsmetode brukes på stadig flere forvaltningsområder. Komiteen mener
derfor at for mange kommuner vil et tilsyn basert på systemrevisjon
være gjenkjennelig og forutsigbart.
Komiteen viser til at utgangspunktet er at det er
fylkesmannen som skal påse at kommunen som barnehagemyndighet
utfører de oppgaver den er pålagt etter barnehageloven. Komiteen vil
peke på at departementet med bred støtte fra høringsinstansene har
fremmet et forslag om en generell hjemmel for statlig tilsyn med
kommunens rolle som barnehagemyndighet. Komiteen har
merket seg at reglene om statlig tilsyn i barnehageloven kan bli
supplert gjennom Regjeringens behandling av tilsynsutvalgets tilrådinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen
ikke foreslår noen endringer i dagens frie etableringsrett som
medfører en automatisk rett til etablering og godkjenning
av nye barnehager.
Disse medlemmer vil peke på at det overordnede
styringsansvaret for barnehagetilbudet er tillagt den enkelte kommune. Disse
medlemmer vil understreke at kommunens ansvar for at det
finnes et samlet barnehagetilbud som dekker foreldre og barns behov
og ønsker vil bli sterkt svekket, dersom den frie etableringsretten
videreføres i en situasjon med full barnehagedekning.
Disse medlemmer mener derfor at kommunene som
barnehagemyndighet i en situasjon med full barnehagedekning, skal
ha mulighet til å behandle søknader om etablering
av nye barnehager i tråd med planene for kommunenes helhetlige
barnehagetilbud, og således også ha mulighet til å avslå søknader.
Komiteen vil peke på at private
barnehager utgjør en vesentlig del av barnehagetilbudet
og bidrar positivt til mangfoldet i sektoren. Samarbeid og samordning
mellom kommunen og de private barnehagene er ønskelig og
nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid
understreke at en samordning ikke må undergrave mangfoldet
i sektoren, men bidra til konstruktiv konkurranse. Fri konkurranse
bidrar til å sikre mangfoldet i barnehagetilbudet, nyskaping,
kvalitet for barna og effektiv drift i sektoren. Flertallet viser
til at det følger av barnehageloven at brukernes ønsker
og behov skal tillegges vekt ved selve opptaket i barnehagen. Foreldrenes ønsker
og behov bør være styrende for hvilke barnehager
som skal etableres, og det bør ikke være godkjenningsordninger
som kan virke konkurransevridende på bekostning av nye
barnehager - som for eksempel barnehager med en spesiell pedagogikk
eller livssynsbarnehager.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser videre til at Husbanken er en stor aktør
ved finansieringen av barnehager, og i retningslinjene for lån
til barnehagen stilles det i dag krav til at kommunen har anbefalt
prosjektet. Det antas for øvrig at det neppe vil være
mange private aktører som vil ønske å etablere
seg i en fullt utbygd sektor.
Komiteen vil peke på at departementet
ikke foreslår noen vesentlige endringer i kommunenes oppgaver.
Komiteen viser til Regjeringens handlingsplan
for fysisk aktivitet 2005-2009 der det heter at "utearealet i barnehagen
bør ideelt sett være om lag seks ganger så stort
som leke- og oppholdsarealet inne". Komiteen vil
understreke at barna må ha god plass til både å leke,
hvile, lære og spise. Samtidig må de fysiske omgivelsene
både stimulere til motorisk utvikling og være
trygge for barn i ulike aldersgrupper. Komiteen har
merket seg at departementet fortsatt vil fastsette en veiledende
arealnorm i rundskriv. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen har
også merket seg at departementet mener en veiledende arealnorm
vil forenkle kommunenes godkjenning av barnehagene og kommunenes
og fylkesmannens tilsyn.
Komiteen vil peke på at barn med særskilte behov
kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikre
dem et tilbud de kan nyttiggjøre seg. Komiteen vil
understreke at kommunene ikke kan nekte barn med nedsatt funksjonsevne
plass i barnehage på grunn av dårlig økonomi. Komiteen vil peke
på at det er den enkelte kommune som har det overordnede
ansvaret for merkostnadene i både private og kommunale
barnehager. Komiteen vil samtidig peke på at
staten gir et særskilt tilskudd til tiltak for barnehagebarn
med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen mener mange minoritetsspråklige barn
vil ha nytte av å gå i barnehage. Komiteen viser
til at flere kommuner gir minoritetsspråklige barn fortrinnsrett
til kommunale barnehager. Komiteen mener det er positivt
at kommunene har mulighet til dette. Komiteen vil
i den sammenheng peke på at departementet gir tilskudd
til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn.
Komiteen vil peke på at personalets
stabilitet er av stor betydning for barnehagens kvalitet og mulighet
til å arbeide systematisk og langsiktig med kvalitetsutvikling. Komiteen er
derfor tilfreds med at likeverdig behandling setter de private barnehagene
bedre i stand til å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår.
Komiteen vil peke på at internasjonal
forskning viser at personalets kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren
i barnehagene, og at denne kompetansen er en nøkkelfaktor
for barn som av ulike årsaker står i fare for å falle
utenfor. Komiteen slutter seg derfor til departementets
forslag til å videreføre kravet om førskolelærere
i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at også andre
høgskoleutdanninger som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse
kvalifiserer til styrerstilling. Til stillingen som pedagogisk leder åpnes
det opp for andre med treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med
videreutdanning i barnehagepedagogikk.
Komiteen mener at også andre
yrkesgrupper enn førskolelærerne er viktige for
barnehagens kvalitet, og vil spesielt legge vekt på at
barne- og ungdomsarbeidere er en stor ressurs for barnehagene. Disse
bør være en naturlig del av personalet i de barnehagene
hvor dette er mulig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg med
disse merknader til Regjeringens forslag om ny barnehagelov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til barnehageforliket
i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) der følgende ble sagt om
ansattes rettigheter:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet er glad for at et samlet Storting
nå har enes om en barnehageavtale som sikrer økonomisk
likebehandling av private og kommunale barnehager gjennom lovs form.
Etter disse medlemmers oppfatning vil det være naturlig å se
på hvordan en likebehandling av arbeidstakere kan sikres
særlig med tanke på lønns- og arbeidsvilkår. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlig støtte må følges
opp med krav til kvalitet, ikke bare gjennom lov om barnehager og
rammeplan, men også gjennom likeverdige lønns-
og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager."
Disse medlemmer vil igjen understreke viktigheten
av at en så stor reform ivaretar kvaliteten gjennom lov
om barnehager og rammeplanen, men også ivaretar de ansattes
rettigheter, slik det ble beskrevet i barnehageforliket av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge opp krav til kvalitet,
ikke bare gjennom lov om barnehager og rammeplan, men også gjennom
likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale
barnehager, og komme tilbake til statsbudsjettet for 2006 med en
plan på hvordan dette skal gjennomføres."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ser at departementet ved sitt
forslag til ny barnehagelov slår fast at barnehagene er
en pedagogisk virksomhet, at barnehagens mandat blir stadfestet
i innholdsparagrafen og at førskolekompetansen blir fremhevet
som nødvendig både for å inneha styrer
og pedagogisk lederstillinger.
Disse medlemmer støtter ikke departementets
forslag til lovformulering vedrørende kompetansekrav for
styrer. Disse medlemmer mener at det er førskolelærerutdanning
som gir den fagligpedagogiske kompetansen som er nødvendig
for å lede en barnehage. Styrer har ansvar for så vel
det pedagogiske innholdet som personalledelse og administrativ ledelse.
Etter disse medlemmers syn er ikke andre høgskoleutdannelser
med barnefaglig kompetanse på høyden med den kunnskapen
som man oppnår gjennom førskolelærerutdanningen. Disse
medlemmer ønsker å styrke kompetansekravet
ved at det er førskolelærerutdanningen som gir
den fagligpedagogiske kompetansen som er nødvendig for å lede
en barnehage. Annen faglig kompetanse kan være aktuelt
til andre stillinger enn styrer ved en barnehage.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at
førskolelærerutdanningen gir grunnleggende kompetanse
for arbeid som pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Nasjonale hensyn
tilsier at utdanningskrav til styrer er nødvendig for å sikre
barn likeverdige pedagogiske tilbud av god kvalitet. Derfor foreslås
kravet om førskolelærerutdanning videreført
i revidert barnehagelov, samtidig som loven åpner for at
også andre høgskoleutdanninger som gir barnefaglig
og pedagogisk kompetanse skal kunne være relevante for
styrerstillinger. Flertallet mener kompetansekravene
til styrere og pedagogiske ledere ikke nødvendigvis er
sammenfallende. Barnehager er organisert på ulike måter.
Noen er store enheter, andre er små. Styrerens arbeidsoppgaver
kan derfor variere noe. For å gi kommunene og andre eiere
noe større fleksibilitet enn de har i dag, samtidig som
grunnleggende kvalitetshensyn ivaretas, foreslås det å åpne
opp for andre utdanningsgrupper med relevant utdannelse på høgskolenivå. Flertallet mener
dette er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at barnehageforliket slår
fast at likeverdig behandling skal innfases. Et viktig formål
med første trinn i innfasingen var å sørge
for at barnehagene kunne iverksette maksimalprisen på tross
av store kostnadsvariasjoner. Andre trinn i innfasingen vil skje
fra 1. august 2005. Det er lagt inn om lag 230 mill. kroner
i skjønnsmidler som skal gå til økte
tilskudd til de private barnehager. Helårsvirkningen er
550 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at
likeverdig behandling er et mål i seg selv og et virkemiddel
til å nå full behovsdekning. Når likeverdig
behandling er ferdig innfaset, skal kommunale og ikke-kommunale
barnehager kunne drive på like vilkår. Ferdig
innfasing av likeverdig behandling vil blant annet legge til rette
for reell priskonkurranse og sette private barnehager bedre i stand
til å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår
for sine ansatte. Disse medlemmer har merket seg
at dette forutsetter økt offentlig finansiering ut over budsjettrammen
for 2005. Merkostnaden ved å gi ikke-kommunale barnehager
like høyt samlet offentlig tilskudd som de kommunale barnehagene,
er tidligere beregnet til 750 mill. kroner ut over vedtatt budsjettramme
for 2005, forutsatt måltallet for 2004 og 2005. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til
spørsmålet om videre innfasing av likeverdig behandling
i forslaget til statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser
videre til at spørsmål om inngåelse av
tariffavtaler må uansett være et forhold mellom
partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag
til endring av lov om barnehager:
"§ 17 andre ledd skal lyde:
Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer.
§ 18 siste ledd skal lyde:
Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning
og antall voksne per barn."
Disse medlemmer vil ha en høyere pedagogtetthet
i barnehagene da Norge har en lavere pedagogtetthet enn for eksempel
Sverige. Disse medlemmer vil også at øvrig
personell i barnehagene, så langt det er mulig, skal ha
utdanning som barnehageassistenter eller barne- og ungdomsarbeidere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, ser det som helt nødvendig at personalet
i barnehagesektoren tilbys ny kompetanse.
Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i egnet form med en
plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at ifølge OECD har Norge en lav andel utdannet
personale i barnehagene. Andel førskolelærere
i ordinære barnehager er 32 pst. i Norge. Til sammenligning
er andelen 62 pst. i Danmark og 52 pst. i Sverige. Sosialistisk
Venstreparti ønsker å utarbeide en plan for rekruttering
i barnehagesektoren. Planen må i tillegg til mer generelle tiltak,
foreslå hvordan vi kan få flere menn og folk med
minoritetsbakgrunn til å bli førskolelærere.
Planen må også inneholde en analyse av dagens
rekruttering til førskolelærere.
Disse medlemmer vil påpeke at sektoren går
gjennom store endringer. Barnehageavtalen har satt fokus på barnehagene
som en av de viktigste arenaene for barn under skolealder med fokus
på lek, læring og omsorg. Personalet skal ha ansvaret
for å tilby barna et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud
og implementere ny lov om barnehager og rammeplanen. Disse
medlemmer merker seg at det ikke er satt av noen midler
til dette arbeidet slik det er gjort med implementeringen av kunnskapsløftet
i skolen. Disse medlemmer ønsker at det
skal settes av midler til dette arbeidet også i barnehagesektoren.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake i budsjettet
for 2006 med ekstra midler til å implementere ny lov om
barnehager og rammeplanen."
Disse medlemmer merker seg at det er stadig flere
store aktører ute i barnehagesektoren som tar ut millionoverskudd
på bekostning av mange små aktører som
sliter med å få endene til å møtes. Disse medlemmer mener
det ikke skal være mulig å ta ut store økonomiske
overskudd på barnehager.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere begrensninger av muligheten
til å ta ut utbytte på barnehagedrift."
Disse medlemmer vil presisere at alle barn skal
ha en lovfestet rett til barnehageplass på lik linje med
en skoleplass. En slik lovfesting er avhengig av at det er full
barnehagedekning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil peke på at forskrift om likeverdig
behandling § 4 gir kommunen adgang til å redusere
tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen har vesentlig lavere
bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn
det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager, og eier av
barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for
egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti har ved flere anledninger besøkt
asyl- og flyktningmottak, der det på generelt grunnlag
ofte blir etablert en form for barnehage for de aller minste mens
de voksne er på arbeid eller har andre gjøremål.
Det kan være mange barn på lite areal i mange
timer uten kvalifisert pedagogisk personale.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, ønsker å få kartlagt
denne problematikken og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge barnepassvirksomhet i asylmottakene
og vurdere om denne virksomheten skal inngå i lov om barnehager."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti vil peke på at det også er mange
ordinære barnehager som er knyttet opp mot asylmottak.