Jeg viser til spørsmål stillet i brev av 3. mai
2005 som besvares fortløpende i det følgende:
Anslaget om behov for 18 årsverk til å drive
borettsregisteret er basert på antall borettslagsboliger som
departementet anslår foreligger, estimert antall transaksjoner
ut fra antall boliger og antall transaksjoner som hver saksbehandler
antas å kunne behandle. Når det gjelder de to
siste estimater, har departementet basert seg på erfaringstallene
til Statens kartverk. Statens kartverk har erfaringstall for registreringer
i grunnboken for blant annet eierseksjonsboliger som har store likhetstrekk
med borettslagsboliger. Estimatet forutsetter dessuten elektronisk saksbehandling.
Regjeringen anser det som realistisk at registeret er i drift
fra 1. juli 2006 og vil komme tilbake til etableringen
i revidert statsbudsjett som fremlegges 13. mai 2005 og
i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Som det fremgår av kapittel 3.2 i Odelstingsproposisjonen,
mener regjeringen at en reell konkurranse i markedet for borettsregistre
vanskelig vil la seg realisere. Den vesentligste årsaken
til dette er at en aktør, eller flere nært relaterte
aktører, trolig ville få en så betydelig
markedsandel at det ikke ville være regningssvarende for
andre konkurrenter å opprette tilsvarende virksomhet.
I markedet for borettsregistre ville det trolig være betydelige
stordriftsfordeler, dvs. at prisene pr. registrering vil være
lavere desto flere boliger som et register inneholder. Dette ville
bety at en konkurrerende enhet til boligsamvirkets register(e) trolig
ville måtte være en statlig aktør eller
en privat aktør som mottok statlig støtte. Det
ville være vanskelig å beregne størrelsen
på den statlige støtte. Begge disse alternativene
er vurdert som uheldige, blant annet fordi de ikke ville lede til
reell konkurranse i markedet og fordi aktørene da ville
konkurrere ut fra forskjellige forutsetninger.
I departementets samlede vurderinger er også hensynet
til konkurranse i nært tilgrensende markeder, som markedet
for forretningsførsel for borettslag, hensynet til brukerne
og de samfunnsøkonomiske fordeler som ett offentlig borettsregister
innebærer vektlagt.
Departementet har beregnet at selvkost for gebyret vil utgjøre
kr. 400-500. Beregningene er basert på erfaringstall fra
Justisdepartementet og Statens kartverk når det gjelder
blant annet utgifter til ansatte, dataverktøy og utviklingskostnader.
Departementet har også hatt samtaler med dataleverandør
for å få kostnadsanslag.
Departementet ønsker gebyrenes størrelse fastsatt
i forskrift fordi departementet vurderer å frita enkelte
registreringer fra gebyrplikt slik det er gjort for enkelte registreringer
i grunnboken. Loven blir mindre oversiktelig dersom det inntas mange
detaljerte regler om dette direkte i loven. Dette er for øvrig
den løsningen som er valgt for Løsøreregisteret.
At gebyrenes størrelse er fastsatt i forskrift, gir også departementet
anledning til senere å redusere størrelsen på gebyret
for å oppfylle Regjeringens intensjon om selvkost uten å måtte
foreslå en lovendring ved endringer i selvkost for gebyret.