Spørsmål fra stortingsrepresentant Signe Øye til kommunal- og regionalminister Erna Solberg vedrørende Ot.prp. nr. 52 (2004-2005)

Jeg viser til spørsmål stillet i brev av 3. mai 2005 som besvares fortløpende i det følgende:

Spørsmål 1: Kan departementet gi en nærmere gjennomgang av vurderingene knyttet til anslaget om behov for 18 årsverk for å drive boretts­registeret?

Anslaget om behov for 18 årsverk til å drive borettsregisteret er basert på antall borettslagsboliger som departementet anslår foreligger, estimert antall transaksjoner ut fra antall boliger og antall transaksjoner som hver saksbehandler antas å kunne behandle. Når det gjelder de to siste estimater, har departementet basert seg på erfaringstallene til Statens kartverk. Statens kartverk har erfaringstall for registreringer i grunnboken for blant annet eierseksjonsboliger som har store likhetstrekk med borettslagsboliger. Estimatet forutsetter dessuten elektronisk saksbehandling.

Spørsmål 2: Departementet har satt som mål at registeret skal være i drift fra 1. juli 2006. Er dette realistisk når Regjeringen først vil komme tilbake til etableringen i statsbudsjettet for 2006?

Regjeringen anser det som realistisk at registeret er i drift fra 1. juli 2006 og vil komme tilbake til etableringen i revidert statsbudsjett som fremlegges 13. mai 2005 og i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Spørsmål 3: Hvilke virkemidler i konkurranselovgivningen har departementet vurdert for å få til en konkurranse mellom borettsregistre?

Som det fremgår av kapittel 3.2 i Odelstingsproposisjonen, mener regjeringen at en reell konkurranse i markedet for borettsregistre vanskelig vil la seg realisere. Den vesentligste årsaken til dette er at en aktør, eller flere nært relaterte aktører, trolig ville få en så betydelig markedsandel at det ikke ville være regningssvarende for andre konkurrenter å opprette tilsvarende virksomhet.

I markedet for borettsregistre ville det trolig være betydelige stordriftsfordeler, dvs. at prisene pr. registrering vil være lavere desto flere boliger som et register inneholder. Dette ville bety at en konkurrerende enhet til boligsamvirkets register(e) trolig ville måtte være en statlig aktør eller en privat aktør som mottok statlig støtte. Det ville være vanskelig å beregne størrelsen på den statlige støtte. Begge disse alternativene er vurdert som uheldige, blant annet fordi de ikke ville lede til reell konkurranse i markedet og fordi aktørene da ville konkurrere ut fra forskjellige forutsetninger.

I departementets samlede vurderinger er også hensynet til konkurranse i nært tilgrensende markeder, som markedet for forretningsførsel for borettslag, hensynet til brukerne og de samfunnsøkonomiske fordeler som ett offentlig borettsregister innebærer vektlagt.

Spørsmål 4: Kan departementet gi en nærmere gjennomgang av beregningene bak kalkylene om at gebyrene vil utgjøre mellom 400 og 500 kroner?

Departementet har beregnet at selvkost for gebyret vil utgjøre kr. 400-500. Beregningene er basert på erfaringstall fra Justisdepartementet og Statens kartverk når det gjelder blant annet utgifter til ansatte, dataverktøy og utviklingskostnader. Departementet har også hatt samtaler med dataleverandør for å få kostnadsanslag.

Spørsmål 5: Hva er begrunnelsen for at departe­mentet ønsker at gebyrets størrelse skal fastsettes i forskrift, og ikke i loven?

Departementet ønsker gebyrenes størrelse fastsatt i forskrift fordi departementet vurderer å frita enkelte registreringer fra gebyrplikt slik det er gjort for enkelte registreringer i grunnboken. Loven blir mindre oversiktelig dersom det inntas mange detaljerte regler om dette direkte i loven. Dette er for øvrig den løsningen som er valgt for Løsøreregisteret.

At gebyrenes størrelse er fastsatt i forskrift, gir også departementet anledning til senere å redusere størrelsen på gebyret for å oppfylle Regjeringens intensjon om selvkost uten å måtte foreslå en lovendring ved endringer i selvkost for gebyret.