Departementet foreslår at selvstendig næringsdrivende
fra og med 2006 skal skattlegges etter en skjermingsmetode, i tråd
med de hovedprinsipper som ble presentert i St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform og NOU 2005:2 Uttaksutvalget. Departementets forslag
må ses i sammenheng med skjermingsmetoden for personlige
aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede selskaper.
Forslaget erstatter delingsmodellen for enkeltpersonforetak, som
oppheves fra og med 2006.
I finanskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om skattereform
(Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) uttaler komitéflertallet
følgende om personlig næringsdrivende (punkt 7.2):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, ber Regjeringen utrede videre muligheten for å innføre
en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede
selskaper og enkeltpersonforetak. Dersom det ikke er mulig å utforme
en hensiktsmessig uttaksmodell for begge eller en av selskapsformene
bes Regjeringen om å vurdere nærmere konsekvensene
av å innføre skjermingsmodellen, særlig
for nyskaping og gründervirksomhet, samt fremme evt. forslag
til justering av skjermingsmodellen dersom det anses nødvendig
etter en slik vurdering. Utredningen, både av muligheten
for uttaksbeskatning og vurdering av evt. behov for justering av
skjermingsmodellen bør foreligge i løpet av våren
2005, slik at eventuelt ny modell kan iverksettes samtidig med aksjonærmodellen
1. januar 2006."
Uttaksutvalget har vurdert en slik modell i NOU 2005:2 kapittel
12. Utvalget kom til at det ikke bør gjennomføres
beskatning ved utdeling for selvstendig næringsdrivende.
I stedet ble det foreslått en foretaksmodell, basert på Regjeringens
forslag i skattemeldingen.
Regjeringens forslag til skjermingsmetode for selvstendig næringsdrivende
bygger, på samme måte som skjermingsmetoden for
aksjonærer og deltakere, på at virksomhetsinntekter
skal skattlegges ut over skatt på alminnelig inntekt i
den grad avkastningen overstiger en risikofri avkastning. Det foreslås
at inntektsgrunnlaget for ekstrabeskatningen i foretaksmodellen
skal være personinntekt. I skjermingsmetoden for aksjonærer
og deltakere skal denne beskatningen skje ved utdelinger til eieren,
altså når det overføres midler fra selskapet
til aksjonæren/deltakeren. For selvstendig næringsdrivende
er det ikke et tilsvarende skille mellom virksomhetsøkonomien
og privatøkonomien. I skjermingsmetoden for selvstendig
næringsdrivende foreslås det derfor at beskatningen
skal skje løpende. Departementet har, i likhet med Uttaksutvalget,
kommet til at en uttaksmodell for selvstendig næringsdrivende
er vanskelig å gjennomføre i praksis og vil medføre
store kontrollproblemer. Departementet har derfor ikke gått
inn for en slik modell.
Beskatningen med den foreslåtte modellen gjennomføres
ved å ta utgangpunkt i foretakets alminnelige inntekt.
Det trekkes fra et beregnet skjermingsfradrag, og den gjenstående
inntekt beskattes som personinntekt. I motsetning til utvalget,
har departementet kommet til at skjermingen for gjeld som er tatt
opp i finansinstitusjoner eller i form av mengdegjeldsbrev, bør
skjermes med de faktiske gjeldsrenter. Bakgrunnen for dette er først
og fremst at en på denne måten unngår
problemet med skjermingstillegg. Forslaget må anses som
lempelig for oppstartsvirksomhet som ofte har en høy gjeldsgrad
og høye renteutgifter.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av proveny-
og fordelingsvirkninger av den samlede skissen til skattereform
i proposisjonens kapittel 3.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at et av hovedmålene
ved skattereformen var å sikre større likebehandling
av reelle arbeidsinntekter ved å redusere satsforskjellene
mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalavkastning.
Disse medlemmer viser til at innføringen
av aksjonærmodellen og gjennomføringen av skjermingsmodellen
ved deltakermodellen og foretaksmodellen samt reduserte marginalskatter
på arbeidsinntekt og avvikling av formuesskatten, vil bedre
vilkårene for næringsvirksomhet og privat norsk
eierskap. Et av de viktigste resultater er at delingsmodellen kan
avvikles.
Disse medlemmer peker her særlig på viktigheten
av at de planlagte reduksjoner i marginalskatten ved nedjusteringer
av toppskatten gjennomføres og at det samme skjer i forhold
til halvering og senere utfasing av den særnorske formuesskatten.
Disse medlemmer vil også understreke
at skattereformen innebærer betydelige lettelser for norsk
næringsliv ved at inntekter som holdes innenfor selskapssektoren
gjennom fritaksmodellen ikke beskattes ekstra. Dette sammen med
reduksjon og planlagt avvikling av formuesskatten gjør
norsk næringsliv og norsk eierskap mer konkurransedyktig også internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til
punkt 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens skattereform og at Regjeringen har
hentet støtte til sin skjerpede næringsbeskatning
hos Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser til at
passivt eierskap nå blir langt hardere beskattet enn tidligere
og mener en uttaksmodell burde vært utredet nærmere. Disse medlemmer ser
det som en forbedring at departementet har valgt å videreføre
lønnsfradraget for denne typen virksomhet. Disse
medlemmer mener likevel man generelt burde operert med et
risikotillegg for investeringer i alle typer virksomhet og at risikopåslaget
burde være mellom 4 og 6 prosentpoeng, jf. forslag under
punkt 2.4.2 og 3.3.3.2.
Skjermingsmetoden vil gi eiere i aksjeselskaper og deltakerlignede
selskaper en valgfrihet når det gjelder periodiseringen
av ekstrabeskatningen, ved at denne finner sted ved utdelinger fra
selskap til eier. Hensynet til nøytralitet mellom foretaksformer
kan tale for at dette i utgangspunktet også bør
gjelde for selvstendig næringsdrivende. Ulikhetene mellom foretaksformene
tilsier imidlertid at en slik løsning ikke vil være
tilrådelig for enkeltpersonforetak. I tillegg vil det være
store praktiske problemer knyttet til å innføre
en slik løsning for enkeltpersonforetak. Departementet
viser også til at Skaugeutvalget (NOU 2003:9) påpekte
at det i praksis neppe er noe betydelig nøytralitetsproblem
dersom en har løpende beskatning av enkeltpersonforetak
og uttaksbeskatning for aksjeselskap og deltakerlignede selskap.
I motsetning til aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper
er enkeltpersonforetak ikke egne rettssubjekter. En utdeling fra
et enkeltpersonforetak er derfor kun en overføring av midler
innenfor eierens økonomi. Aksjeselskaper og deltakerlignede
selskaper er egne rettssubjekter og egne regnskapsenheter. Mellom
aksjeselskaper og aksjonærer er det et klart skille mellom
selskapets og deltakerens økonomi. Det er knyttet begrensninger
til i hvilken grad overføringer av verdier fra selskap
til aksjonær kan skje og det er lovbestemte krav til fremgangsmåten.
For et deltakerlignet selskap og deltakeren er det en større
grad av nærhet mellom selskapets og deltakerens økonomi,
men det er likevel klare skiller. Som nevnt er et deltakerlignet
selskap et eget rettssubjekt og egen regnskapsenhet. At det alltid
vil være to eller flere deltakere i selskapet, gjør
at en lettere vil ha kontroll med utdelinger fra selskaper. Selv
om deltakerlignede selskaper ikke er eget skattesubjekt, behandles disposisjoner
mellom selskap og deltaker på samme måte som disposisjoner
mellom selvstendige skattesubjekter, jf. skatteloven § 10-45.
Noe tilsvarende skille mellom virksomhet og eier finnes ikke i enkeltpersonforetak.
En utdeling kan ikke knyttes til noen konkret overføring
mellom subjekter, men vil i høyden være en endring
av bruken av en eiendel eller en overføring av midler fra
en bankkonto til en annen. Endring av bruk av en eiendel som har
vært benyttet i virksomheten medfører riktignok
i dag beskatning og det vil ikke bli foretatt noen endringer i de
såkalte uttaksreglene. Det er grunn til å anta
at endringer fra bruk av eiendeler i virksomheten til bruk privat
i en viss utstrekning skjer, uten at det gjennomføres beskatning.
Gjennom kontroller lar det seg bare til en viss grad gjøre
for ligningsmyndighetene å oppdage dette. Hvis det i tillegg
skal knyttes skattemessige konsekvenser til et hvert kontantuttak
fra virksomheten, ville dette forutsette et helt annet kontrollapparat enn
i dag.
Den modellen som er foreslått av NARF baserer seg på at
det beregnes et uttaksgrunnlag, basert på opparbeidet kapital.
Etter forslaget skal det tas utgangspunkt i tilgjengelig skattemessig
egenkapital pr. 1. januar, justert for årets resultat
og ev. innskudd gjennom året. Dersom grunnlaget er negativt,
skal det ikke foretas noen uttaksbeskatning for det aktuelle inntektsår.
Slik departementet ser det, vil uttaksgrunnlaget lett bli negativt,
idet den skattemessige egenkapitalen ofte vil være lavere
enn den reelle egenkapitalen. I så fall vil skattyterne
i stor grad kunne unngå ekstrabeskatning ved uttak. Det
vil være en fordel for skattyter at skattemessig egenkapital
er lavest mulig. Modellen legger også opp til at skattyterne
skal kunne velge om en utdeling skal anses som tilbakebetaling av
innbetalt kapital, og dermed ikke medføre ekstrabeskatning,
eller om den skal anses som en utdeling av overskudd. En slik regel
vil antagelig medføre at skattyterne vil foreta tilbakebetaling av
innskudd, i den grad det er mulig, for dermed å utsette
ekstrabeskatning. I et enkeltpersonforetak vil det heller ikke være
noen selskapskapital. Registreringen av den kapital som er innbetalt
skjer bare ved at et beløp overføres til en egen
bankkonto. Etter departementets oppfatning gir modellen store muligheter
for tilpasninger, slik at en i stor grad vil kunne ta ut midler
fra foretaket uten ekstrabeskatning. Dette særlig fordi
modellen baserer seg på skattemessig egenkapital.
Skal en uttaksmodell for enkeltpersonforetak kunne gjennomføres,
må en antagelig basere seg på tilsvarende grunnlag
som for deltakerlignede selskaper. Som nevnt av utvalget, vil det
være behov for en utvidet regnskaps- og revisjonsmessig
oppfølgning hvis en skulle knytte ekstrabeskatningen til
overføring av midler fra virksomheten til eieren privat.
Enkeltpersonforetak er ikke underlagt full regnskapsplikt med mindre
det har eiendeler med en samlet verdi som overstiger 20 mill. kroner
eller har flere enn 20 ansatte, jf. regnskapsloven § 1-2
første ledd nr. 12. Andre enkeltpersonforetak har bare
bokføringsplikt etter bokføringsloven av 19. november 2004
nr. 73. Revisjonsplikt gjelder i dag bare for de som har full regnskapsplikt
og som har driftsinntekter som overstiger 5 mill. kroner, jf. revisorloven
§ 2-1.
NARF mener at bestemmelsene i bokføringsloven kombinert
med gode ligningsskjemaer og skatteetatens ligningskontroll utgjør
et tilstrekkelig rammeverk for en uttaksmodell. Noen revisjonsplikt
ses ikke på som nødvendig. Bokføringslovens
sentrale mål er å sikre en tilfredsstillende registrering
og dokumentasjon av de enkelte transaksjoner gjennom regnskapsåret
og dermed sikre ulike interessegrupper pålitelig informasjon
som kan etterkontrolleres. Departementet er for så vidt
enig i at bokføringslovens regler sammenholdt med gode
ligningsskjemaer kan gi et grunnlag for å beregne uttak
som skal danne grunnlag for ekstrabeskatning, forutsatt at bokføringen
gjennomføres korrekt. Hvor beskatningen baserer seg på formelle
overføringer innenfor skattyterens økonomi, må en
regne med at mange skattytere vil forsøke å unndra
inntekter fra beskatning. Mulighetene for misbruk av en uttaksmodell
vil være andre her enn i aksjeselskaper og i deltakerlignede
selskaper. Aksjeselskaper er gjenstand for revisjon, og i deltakerlignede
selskaper vil det lett bli interessemotsetninger i forhold til øvrige
deltakere hvis en deltaker forsøker å skjule en
utdeling fra selskapet. De økte mulighetene for å unndra
inntekter fra beskatning vil skape et økt behov for kontroll
i forhold til dagens regler, hvor det som utgangspunkt ikke knyttes
skattemessige konsekvenser til overføringer innenfor skattyterens
egen økonomi. Departementet antar derfor at en uttaksmodell
for enkeltpersonforetak ville nødvendiggjøre en
utvidelse av regnskaps- og revisjonsplikten. Dette vil medføre økte
kostnader, særlig for de mindre enkeltpersonforetakene.
I tillegg vil ligningsmyndighetene måtte benytte langt større
ressurser enn tidligere på kontroll av denne skattytergruppen.
Som utvalget påpeker er det også forhold som
taler for at det ikke bør være for store forskjeller
i beskatningen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Grensen mellom skattemessig klassifisering som næringsvirksomhet
eller lønnsarbeid kan i mange tilfeller være vanskelig å trekke
og må baseres på en skjønnsmessig vurdering.
Ved å bli klassifisert som næringsdrivende vil
skattyteren, med en uttaksmodell for næringsdrivende, ha
mulighet til å utsette beskatningen av de midler han ikke
trenger til personlig forbruk, som man ikke har som lønnsmottaker. Særlig
de med høye inntekter vil se en åpenbar fordel ved å bli
definert som næringsdrivende, slik at en kan utsette personinntektsbeskatningen
av inntekt som de ikke trenger til personlig forbruk. En uttaksbeskatning
av selvstendig næringsdrivende vil dermed innebære
store terskelvirkninger, alt ettersom en aktivitet lar seg klassifisere
som næringsvirksomhet eller som lønnsarbeid. Når
presset på reglene dermed blir større, skaper
også dette et ytterligere behov for kontroll fra ligningsmyndighetenes
side. Departementet ser det som uheldig med betydelige forskjeller
i den skattemessige behandlingen av samme type aktiviteter som utøves
under tilnærmet like forhold. Dette taler også for
at ekstrabeskatningen bør skje løpende.
Utvalget drøfter i utredningen punkt 12.2.8 om det bør
være en valgfri utdelingsbeskatning. En del høringsinstanser
har tatt til orde for at det bør være en slik
valgadgang. De som velger en slik utdelingsbeskatning, må i
så fall ta kostnadene med utvidet regnskaps- og revisjonsplikt.
En tilsvarende løsning er gjennomført i Danmark,
hvor en næringsdrivende kan velge skattlegging etter den
såkalte virksomhetsordningen. Denne innebærer
en full regnskapsmessig adskillelse av virksomhetens økonomi
og privatøkonomi. Alternativt kan danske næringsdrivende
velge forenklet skattlegging etter den såkalte kapitalavkastningsordningen,
som stenger for ordinær utdelingsbeskatning. Departementet
mener i likhet med utvalget at en regnskaps- og revisjonsplikt ikke
fullt ut vil løse problemene knyttet til å avdekke
skjulte utdelinger innenfor samme persons økonomi. Behovet
for ligningskontroll vil fremdeles være der. Den danske løsningen
fremstår dessuten som komplisert og bygger på de
danske inntektsbegrepene. Modellen lar seg dermed ikke uten videre
overføre til norske forhold. Departementet ser det også som
uheldig at en for personlig næringsdrivende skal forholde
seg til to ulike beskatningsmodeller, noe som vil gjøre
skattesystemet mer komplisert.
De skattytere som ønsker at beskatningen skal baseres
på en uttaksmodell, har mulighet til å organisere
virksomheten som et aksjeselskap eller et deltakerlignet selskap,
for eksempel ved hjelp av reglene om skattefri omdannelse. Ved valget
mellom å organisere virksomheten som personlig næringsvirksomhet
vs. aksjeselskap, vil kravene til full regnskaps- og revisjonsplikt
som gjelder for aksjeselskaper ofte være et argument mot
omdannelse. Departementet finner det derfor uheldig å innføre
en uttaksmodell for enkeltpersonforetak som medfører tilsvarende krav
til regnskapsførsel og revisjon.
Utvalget har også vurdert en fondsavsetningsordning
etter mønster av danske regler. Flere av høringsinstansene
går i mot en slik ordning. I Danmark har næringsdrivende
som bruker kapitalavkastningsordningen, og dermed ikke er omfattet
av uttaksbeskatning, anledning til å benytte en egen konjunkturutligningsordning.
Ordningen gir den næringsdrivende en mulighet til å utjevne
den skattemessige virkningen av svingende inntekter, uten at det
krever en regnskapsmessig atskillelse av virksomhetens økonomi fra
den næringsdrivendes privatøkonomi. Avsetningen
kan maksimalt utgjøre 25 pst. av årets overskudd,
men minimum 5000 DKK. Netto avsetning skal føres på en
bunden bankkonto og det avsatte beløpet skal senest inntektsføres
i det tiende året etter at avsetningen ble gjort. Ved avsetningen
betales en foreløpig konjunkturutligningsskatt på 30
pst. Når avsetningene senere blir inntektsført,
beregnes vanlig personinntektsskatt på beløpet,
fratrukket den foreløpige skatten på 30 pst.
En tilsvarende ordning kunne tenkes gjennomført i norsk
rett ved at avsatt beløp inngår i grunnlaget for alminnelig
inntekt. Avsetningen bør skje til en bunden konto. Konsekvensen
av avsetningen må være at det avsatte beløp
ikke skal skattlegges som personinntekt hos den næringsdrivende
i avsetningsåret, men først ved senere uttak av
beløpet fra kontoen. Det må være adgang
til å reinvestere beløpet i virksomheten uten
at reinvesteringen utløser beskatning. Det må ev.
presiseres hvilke former for reinvestering i virksomhet som ikke
utløser beskatning.
Som utvalget påpeker, har en slik avsetningsordning
store likheter med den tidligere ordningen om avsetning til konsolideringsfond,
som ble opphevet ved skattereformen av 1992. Etter denne ordningen kunne
inntil 23 pst. av nettoinntekten ved kommuneskatteligningen avsettes
til fondet. Avsetningen reduserte skattepliktig inntekt i avsetningsåret.
Reelt sett var det tale om en skattekreditt, fordi avsetningsbeløpet
skulle beskattes i sin helhet ved oppløsning av reserven.
Avsetningen kunne brukes til investeringer mv. i virksomheten, uten
at slik bruk utløste beskatning.
I likhet med utvalget, ser departementet liten grunn til å gjeninnføre
skattekreditter av denne type. Slike skattekreditter bryter med
prinsippene og målsettingene som ble lagt til grunn for
skattereformen av 1992, og som er viktige forutsetninger for at
skattesystemet skal virke effektivt og bidra til økonomisk vekst.
Departementet vil derfor ikke foreslå en slik fondsavsetningsordning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag om at det for selvstendig næringsdrivende skal
foretas en løpende skattlegging av næringsoverskuddet
som personinntekt, jf. lovutkastet til skatteloven § 12-2
første ledd bokstav g, og viser for øvrig til
sine merknader nedenfor under det enkelte punkt, der den valgte
modell for beskatningen (foretaksmodellen) er nærmere redegjort
for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Disse medlemmer registrerer at uttaksutvalget
vurderte muligheten for å innføre en modell basert
på skattlegging ved utdeling og at departementet har vurdert
en uttaksløsning, men endt med å forkaste en slik
løsning. Disse medlemmer viser likevel til
at flere av høringsinstansene mente at en uttaksbasert
modell også burde kunne la seg gjennomføre for
enkeltpersonsforetak og at dette burde utredes nærmere.
NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) har
til og med presentert en mulig modell. Disse medlemmer viser
videre til at det for enkelte næringer og distrikter vil
få dramatiske konsekvenser om man ikke har muligheten til å følge
en uttaksmodell. Norskog (Norges Skogeierforbund) frykter at dette
kan fjerne mulighetene for å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning
slik det gjøres i dag med de konsekvenser dette får
for foryngelse og fornying i skogen, samt distriktsbosetning. Disse
medlemmer vil dessuten peke på at skogbruk er en
internasjonal, konkurranseutsatt næring der skattesystemet
ikke bør ødelegge konkurransedyktigheten og insentivene
til en fornuftig forvaltning.
Disse medlemmer vil også fremheve den betydelige
ulempen løpende beskatning innebærer ettersom
det ikke gis mulighet til å spare opp midler i virksomheten
uten ekstrabeskatning. Hensynet til likebehandling mellom selskapsformer
tilsier at enkeltpersonsforetak også bør ha en
slik anledning.
En annen ulempe med løpende beskatning for enkeltpersonsforetak
er ved realisasjon av større driftsmidler eller eiendeler
hvor man har tenkt å reinvestere i nye. Disse medlemmer mener
det er lite rimelig at virksomheten skal skattlegges for denne gevinsten
i den grad vederlaget går med til å skaffe et nytt
tilsvarende driftsmiddel. Disse medlemmer viser til
merknad under punkt 3.3.4.2 der disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser også til NARF (Norges
Autoriserte Regnskapsføreres Forening) sitt brev av 25. mai
2005 til Stortingets finanskomité der de påpeker
at regler om uttaksbeskatning for enkeltpersonsforetak burde vært
viet større oppmerksomhet og ytterligere utredet før
man konkluderte med at det ikke lot seg gjøre å gjennomføre
uttaksbeskatning for denne gruppen. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere utredning
med sikte på å gjennomføre uttaksbeskatning
for enkeltpersonsforetak."
Disse medlemmer viser for øvrig til at disse
medlemmer har gått imot Regjeringens forslag til
skattereform, og går dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet erkjenner
at den utredning som er foretatt med bl.a. uttaksutvalgets innstilling
som grunnlag, gjør det naturlig å konkludere med
at en modell for uttaksbeskatning av enkeltpersonsforetak ikke er
hensiktsmessig. Dette medlem støtter prinsippene
i den foreslåtte foretaksmodellen, men mener den må forbedres. Dette
medlem deler den oppfatning fra mange om at selvstendige
næringsdrivende er den gruppe som kommer desidert dårligst
ut av skattereformen ut fra Regjeringens forslag. Dette medlem mener
det er viktig at den gruppe næringsdrivende som omfattes
av foretaksmodellen gis vilkår minst like gode som i dag
og ikke presses over til å velge en annen organiseringsform
av skattemessige årsaker. En forskjellsbehandling til fordel
for denne gruppen kan begrunnes med følgende:
mange gründere og nyskapere
hører til denne gruppen
de personlige eierne har en langt større risiko
enn de som bare risikerer aksjekapitalen
foretaksmodellen gir begrenset mulighet til å velge
beskatningstidspunkt.
Dette medlem vil foreslå at det innføres
en fondsavsetningsordning for å gi mulighet for å utjevne
den skattemessige virkningen av varierende inntekter. Dette
medlem mener det må utredes nærmere hvordan
en slik ordning skal avgrenses i tid og omfang, hvordan beskatning
skal skje og hvordan en fondsreserve kan benyttes til investeringsformål. Dette
medlem har merket seg at noen av disse vurderinger allerede
er gjennomført av uttaksutvalget. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en fondavsetningsordning
innenfor foretaksmodellen som gir mulighet for inntil 10 års
utsettelse av beskatning og utjevning av inntektsskatten."
Dette medlem viser for øvrig til forslag
nedenfor om å begrense hva som skal beskattes som personinntekt.
Departementet foreslår å innføre en
skjermingsmetode for selvstendig næringsdrivende (foretaksmodellen).
Formålet med foretaksmodellen vil være et annet
enn gjeldende delingsmodell. Mens formålet med delingsmodellen
er å skille ut den delen av virksomhetsinntekten som forutsettes å stamme
fra aktive eieres arbeidsinnsats i virksomheten slik at denne kan
skattlegges som personinntekt, er hensikten med skjermingsmetoden å skjerme
risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning
ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt. Forslaget
til skattlegging av eiere av enkeltpersonforetak skiller seg fra skattleggingen
av eiere av aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper først
og fremst ved at denne beskatningen skal skje løpende og
ikke ved uttak, ved at inntektsgrunnlaget for ekstrabeskatningen
skal være personinntekt, samt at gjeld i enkeltpersonforetak
skjermes med faktiske gjeldsrenter og at det gis et lønnsfradrag.
Sammenlignet med dagens delingsmodell vil foretaksmodellen innebære
visse administrative forenklinger, både for selvstendig
næringsdrivende og for ligningsmyndighetene.
Komiteen viser til sine merknader nedenfor under
det enkelte punkt.
Foretaksmodellen skal etter forslaget gjelde for alle enkeltpersonforetak.
For at det skal foreligge et enkeltpersonforetak, må en
fysisk person drive en aktivitet av en viss varighet og omfang.
Aktiviteten må være egnet til å gi overskudd,
og aktiviteten må drives for eierens egen regning og risiko.
Dersom virksomheten drives av flere personer i fellesskap, foreligger
ikke et enkeltpersonforetak, men et selskap. Et sentralt spørsmål
ved vurderingen av om det foreligger et enkeltpersonforetak vil
være om det utøves en aktivitet av en slik varighet
og omfang at den kan karakteriseres som virksomhet i skattelovens
forstand. Kravet til aktivitet innebærer at det må avgrenses
mot passiv kapitalforvaltning. Departementet foreslår ingen
endringer i gjeldende rett på dette punkt.
Ved vurderingen av om virksomhetskravet er oppfylt, har det ingen
betydning om det er eieren selv eller andre, for eksempel ansatte,
som har utøvet den aktuelle aktivitet. I gjeldende delingsmodell
oppstilles det krav til eierens aktivitet.
Etter foretaksmodellen foreslås det at det bare skal
være et vilkår at aktiviteten er tilstrekkelig
til å tilfredsstille kravene til virksomhet. Dette må sees
i sammenheng med skjermingsmetodens formål om å beskatte
virksomhetsavkastningen i den grad den overstiger en risikofri avkastning.
Det skal ikke lenger skilles mellom avkastning av arbeid og avkastning
av investert kapital. At aktiviteten må være egnet
til å gi overskudd, innebærer at aktivitet som
har karakter av hobby faller utenfor. Heller ikke på dette punkt
foreslås det noen endringer i gjeldende rett.
Vilkåret om at aktiviteten må drives for eierens egen
regning og risiko innebærer at det på samme måte
som i dag må trekkes en grense mot lønnsarbeid i
skattelovens forstand. Det foreslås ingen endring av gjeldende
rett her.
Forslaget kan innebære en skjerpelse i beskatning i
forhold til eiere som tidligere ikke har deltatt i driften av virksomheten
sin. Dette er en konsekvens av at en for enkeltpersonforetak, på samme
måte som for deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper,
går bort fra kriteriet om aktivitet som grunnlag for ekstrabeskatningen.
Et av hovedformålene med skattereformen er å bygge
ned forskjellene i beskatningen mellom inntekt av arbeid og inntekt
av kapital. Det har vært reist kritikk mot at delingsmodellen
har rammet urettferdig og medfører konkurransevridning. Når
en nå skal rette opp de skjevhetene, må det aksepteres
at de som tidligere pga. denne urettferdigheten har hatt en gunstig
beskatning, nå blir skattlagt på samme måte
som andre. På denne bakgrunn ser departementet heller ikke
noe grunnlag for å skille ut enkelte virksomheter fra personinntektsbeskatning. Skillet
mellom liberale og ikke-liberale yrker foreslås opphevet.
Det har ingen betydning for spørsmålet om virksomhetskravet
er oppfylt, hvorvidt aktiviteten er utført i Norge eller
i utlandet eller om den er utført av en person bosatt i
Norge eller i utlandet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til anvendelsesområde for foretaksmodellen, jf.
lovutkastet til skatteloven § 12-10 første
ledd og andre ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Departementet er i likhet med utvalget kommet til at en ved fastsettelsen
av skjermingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i foretakets
totalkapital fratrukket finansobjekter, på samme måte
som ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget etter gjeldende
delingsmodell. Det foreslås imidlertid noen modifikasjoner
i dette, jf. nedenfor.
Skatteloven § 12-13 annet ledd, har i bokstav
a regler om hvilke eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Bokstav b har regler om at eiendeler som benyttes til velferdstiltak
m.v. ikke skal regnes med mens bokstav c har regler om at visse
leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder skal
trekkes ut av kapitalavkastningsgrunnlaget. Bokstav d har regler
om verdsettelse. Departementet finner at reglene om fastsettelsen
av skjermingsgrunnlaget kan bygges opp etter mønster av
denne bestemmelsen.
Følgende eiendeler skal etter gjeldende rett inngå i
kapitalavkastningsgrunnlaget, se skatteloven § 12-13
annet ledd bokstav a:
varige og betydelige driftsmidler,
varer,
kundefordringer,
ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt
formuesobjekt. Kapitalavkastningsgrunnlaget kan tillegges forsknings-
og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig
fradratt.
Dette vil være eiendeler som inngår i selskapets totalkapital.
Normalt vil det være grunnlag for å balanseføre
disse eiendelene. Finansposter tas ikke med i kapitalavkastningsgrunnlaget
og foreslås heller ikke tatt med i skjermingsgrunnlaget.
På samme måte som i dag, foreslås det
at eiendeler som er kostnadsført direkte ikke inngår
i skjermingsgrunnlaget. Når det er foretatt direkte fradragsføring
vil kostnadene komme til fradrag også i personinntekten.
Det vises til forslag til ny § 12-12 annet ledd.
I likhet med delingsmodellen, må det være et
vilkår at eiendelene har virket i virksomheten. Dette vil bl.a.
innebære at eiendeler anskaffet til privat bruk holdes
utenfor. Hvis eiendelen er anskaffet både til privat bruk
og til næringsformål, må en forholdsmessig
del kunne tas med i skjermingsgrunnlaget. Det vises til forslag
til ny § 12-12 annet ledd bokstav a.
I likhet med gjeldende delingsmodell, foreslås det at
eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for en vesentlig del
brukes utenom arbeidstid, ikke skal inngå i skjermingsgrunnlaget.
Dette vil typisk være bedriftshytter, firmabåter
m.v. Slike eiendeler vil være anskaffet til fritidsbruk
for eieren selv og de ansatte. Etter departementets oppfatning bør
slike eiendeler ikke inngå i skjermingsgrunnlaget. jf.
forslag til ny § 12-12 annet ledd bokstav b.
Departementet foreslår at skjermingen for gjeld som
er tatt opp i finansinstitusjon eller ved mengdegjeldsbrev skal
gjennomføres på grunnlag av de faktiske gjeldsrenter.
Denne typen gjeld må dermed trekkes ut av skjermingsgrunnlaget.
Dette er beskrevet nærmere nedenfor, se punktet om skjermingsrenten.
Etter utvalgets oppfatning bør alle leverandørkreditter
og forskuddsbetalinger fra kunder trekkes fra i skjermingsgrunnlaget.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger på dette
punkt. Kostnaden til en vare som er finansiert med leverandørkreditt
vil redusere virksomhetsinntekten, selv om den ikke er betalt. Hos
selger vil leverandørkreditten bli ansett som en kundefordring,
som vil inngå i skjermingsgrunnlaget. Kostnadene til varen
vil dermed redusere personinntekten både hos selger og
kjøper. For å oppnå sammenheng i reglene,
bør derfor skjermingsgrunnlaget reduseres med leverandørkreditter
og forskuddsbetalinger fra kunder, uavhengig av kredittid. Dette
innebærer en administrativ forenkling i forhold til gjeldende
delingsmodell. Det vises til forslag til ny § 12-12
annet ledd bokstav d.
Skatteloven § 12-13 annet ledd bokstav d har
regler om verdsettelse av de eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Hovedregelen er at middelverdien av inngående og utgående
skattemessig verdi skal legges til grunn. Det er visse unntak fra dette.
Etter nr. 1 skal ikke-avskrivbar eiendel verdsettes til den høyeste
verdi av eiendelens historiske kostpris og ligningsverdi. Videre
er det en begrenset adgang til å benytte regnskapsmessig
verdi, dersom denne verdi ble lagt til grunn for inntektsåret
1999. Etter nr. 4 er det også i visse tilfeller adgang
til å benytte forsikringsverdien eller takst. Dette gjelder
bare for eiendeler anskaffet før 1. januar 1992.
I skattemeldingen la departementet til grunn at særregelen
om verdsettelse til regnskapsmessig verdi burde videreføres.
Betydningen av denne særregelen vil bli redusert etter
hvert som eiendelene selges og utrangeres. Etter departementets
oppfatning er det ikke sterke grunner som tilsier at regelen oppheves. Uttaksutvalget
har ikke kommentert dette særskilt, men lagt til grunn
at eiendeler som utgangspunkt skal verdsettes til skattemessige
verdier. Departementet opprettholder forslaget i skattemeldingen.
Verdsettelsen av skjermingsgrunnlaget bør som utgangspunkt
kun baseres på skattemessig verdi, mens historisk kostpris
og ligningsverdi skal benyttes for ikke-avskrivbare eiendeler. Den
begrensede muligheten til å legge regnskapsmessig verdi
til grunn bør videreføres. Etter departementets
vurdering bør verdsettelsen ikke baseres på takst
og ikke på forsikringsverdi. Det vises til forslag til
ny § 12-12 annet ledd bokstav e.
Skjermingsgrunnlaget multipliseres med den fastsatte skjermingsrente.
Dette utgjør skjermingsfradraget. Også i skjermingsmetoden
for enkeltpersonforetak foreslår departementet at skjermingsrenten
fastsettes på grunnlag av årsgjennomsnittet av
5-årige statsobligasjonsrenter. Imidlertid skal renten regnes
før skatt for enkeltpersonforetak. Det vises for øvrig
til omtalen av skjermingsrente i skjermingsmetoden for deltakere
i kapittel 2 ovenfor.
Departementet er imidlertid enig med utvalget i at grunnlaget
for ekstrabeskatningen i enkeltpersonforetak ikke bør overstige
den alminnelige inntekten fra foretaket. Det er ulike måter å korrigere
skjermingsgrunnlaget og skjermingsfradraget på for å unngå problemet
med skjermingstillegg.
Valg av løsning på problemet med negativt skjermingsfradrag
må baseres på hvilken løsning som har færrest
negative virkninger. Etter en samlet vurdering mener departementet
at det er mest hensiktsmessig å skjerme gjeld med faktisk
gjeldsrente. Imidlertid foreslår departementet at det stilles
som vilkår at gjelden som skal skjermes med faktiske renter,
ikke overstiger den fastsatte verdien av eiendelene som "har virket
i virksomheten". Videre foreslås det at lånet
må være gitt av uavhengig tredjepart, avgrenset ved
lån gjennom finansinstitusjon eller mengdegjeldsbrev. For å unngå uthuling
av skattegrunnlaget, vil lån mellom selskap og aksjonær/deltaker
beskattes etter skjermingsmetoden dersom renten avviker fra skjermingsrenten.
Dette vil i grove trekk være ekvivalent med å skjerme
lån fra privatpersoner med skjermingsrenten i skjermingsmetoden
for enkeltpersonforetak, slik departementet nå foreslår.
Forslaget medfører at den samme objektive rentestørrelsen
legges til grunn ved fastsettelse av skjermingsrenten for alle organisasjonsformer.
Departementet mener dette er sentralt for at skjermingsmetoden skal
være stabil. Videre vil det øke likebehandlingen
mellom enkeltpersonforetak på den ene siden og aksjonærer
og deltakere på den annen.
Departementet legger vekt på at forslaget gir en lempelig
behandling av gjeld og gjeldsrenter hos enkeltpersonforetak. Siden
faktiske lånerenter normalt vil inneholde et risikopåslag,
vil forslaget være vesentlig gunstigere enn en situasjon
der hele skjermingsgrunnlaget inklusive gjelden skjermes med en tilnærmet
risikofri rente.
Departementet foreslår at skattyter skal ha adgang til å velge
en lavere skjermingsrente, på samme måte som det
kan velges en lavere kapitalavkastningsrate i gjeldende delingsmodell,
jf. forslag til ny § 12-12 tredje ledd.
De fleste høringsinstansene uttaler at det bør være
et risikotillegg i skjermingsrenten, og at skjermingsrenten bør
tilsvare kapitalavkastningsraten i delingsmodellen for å unngå "skjermingstillegg"
og for å unngå for stor økning i skattleggingen
av selvstendig næringsdrivende. Departementet vil påpeke at
når gjeld skjermes med faktisk gjeldsrente, vil en unngå problemet
med "skjermingstillegg". Videre påpekes at de selvstendig
næringsdrivende i alle inntektsgrupper får skattelette
med skattereformen, jf. nærmere omtale av proveny- og fordelingsvirkninger i
proposisjonens kapittel 3 og kapittel 4 nedenfor. I tillegg videreføres
lønnsfradraget for enkeltpersonforetak, noe som isolert
sett bidrar til at deres kostnader ved å ha ansatte kan
bli lavere.
For oppstartsvirksomhet (gründere) er det ofte knyttet
stor usikkerhet til fremtidige inntektsmuligheter, samtidig som
virksomhetens behov for lånefinansiering kan være
stort. Dette innebærer at rentebelastningen for denne typen
virksomhet kan være høyere enn for annen virksomhet.
Ved å gi fullt fradrag for disse gjeldsrentene ved beregning
av personinntekt, kan derfor spesielt oppstartsvirksomhet komme
gunstig ut med departementets forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til fastsettelse av skjermingsgrunnlag
og skjermingsfradrag, jf. lovutkastet til skatteloven § 12-12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet er enig i uttaksutvalgets begrunnelse
for å velge en skjermingsrente som er vesentlig høyere
enn risikofri rente. Disse medlemmer merker seg at departementet
foreslår at gjeldsrenter skjermes med faktiske gjeldsrenter
når gjelden er tatt opp hos uavhengig tredjepart. Disse
medlemmer mener imidlertid det er uholdbart at departementet
bruker dette som begrunnelse for å ikke gi et risikotillegg
på skjermingsrenten slik uttaksutvalget anbefaler. Disse
medlemmer viser til at uttaksutvalget foreslo et risikotillegg
på 4-6 prosentpoeng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-12 tredje
ledd skal lyde:
Departementet fastsetter i forskrift den maksimale skjermingsrenten
for det enkelte inntektsår. Renten skal inneholde et risikotillegg
på 5 prosentpoeng."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser for øvrig til at disse
medlemmer har gått imot Regjeringens forslag til
skattereform, og går dermed for øvrig imot Regjeringens
forslag.
Vedrørende skjermingsgrunnlag mener disse medlemmer effekten
av prisstigning tilsier at skjermingsgrunnlaget baseres på virkelige
verdier. Disse medlemmer viser også til
at flere høringsinstanser mener at verdsettelsen ved overgangen
til deltakermodellen bør baseres på reelle verdier.
Disse medlemmer vil påpeke
at effekten av prisstigning generelt er en svakhet med hele Regjeringens
skattemodell og at skjermingsteknikken vil innebære en økende
avstand mellom den historiske verdi som bestemmer skjermingen og
den reelle verdi av de aktiva som skal ha sin tilordnede avkastning. Disse
medlemmer viser til at det ved skattereformen av 1992 ble
tatt hensyn til slike forhold ved at aksjeselskapene fikk adgang
til å la seg taksere for å få frem den
reelle verdien ved systemskiftet. Selv om dette vil kunne være
ressurskrevende mener disse medlemmer at en slik valgmulighet bør
foreligge. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-12 nytt annet
ledd e nr. 4 skal lyde:
For eiendeler som er nevnt i a. nr. 1 og 4 kan inngående
verdi per 1. januar 2006 fastsettes til eiendelenes omsetningsverdi
fastsatt ved takst. Utgående verdi settes til inngående
verdi redusert med den avskrivningssats som er benyttet for driftsmidlet
ved fastsettelsen av alminnelig inntekt. Nr. 2 annet punktum gjelder
tilsvarende. Departementet gir nærmere regler til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Beregningen av personinntekt skal, på samme måte
som i delingsmodellen, ta utgangspunkt i alminnelig inntekt fra
virksomheten. Denne må reduseres med det beregnede skjermingsfradraget.
I tillegg må det foretas enkelte andre korrigeringer. Disse gjenomgås
i det følgende.
Etter gjeldende regler skal faktiske kapitalkostnader og tap
men ikke tap på kundefordringer trekkes ut av beregningsgrunnlaget
for personinntekt. Dette må sees i sammenheng med at finanskapital,
med unntak av kundefordringer, ikke inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Dette foreslås opprettholdt, slik at det ved beregningen
av skjermingsfradraget skal gjøres fradrag for de poster
som er nevnt i § 12-12 annet ledd bokstav a.
Renter av gjeld til finansieringsinstitusjoner og av gjeld knyttet
til mengdegjeldsbrev skal heller ikke trekkes ut av beregningsgrunnlaget.
Dette fordi den type gjeld skjermes med faktisk gjeldsrente. Det
vises til forslag til ny § 12-11 annet ledd bokstav
a.
Siden personinntekten er en bruttoinntekt, skal fremførbart
underskudd ikke hensyntas ved beregning av personinntekt. Denne
posten må dermed tilbakeføres, på samme
måte som i delingsmodellen, jf. forslag til ny § 12-11
annet ledd annet punktum.
Ved beregning av personinntekt etter delingsmodellen, skal det
gjøres tillegg i beregningsgrunnlaget for særskilt
fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60,
særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61,
jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd,
reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende
ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 åttende
ledd. Disse fradragene skal fortsatt bare være fradrag
i alminnelig inntekt, ikke i personinntekt, og de samme korreksjoner
må derfor videreføres. Det vises til ny § 12-11
bokstav b.
Skatteloven § 12-12 tredje ledd bokstav a omhandler
faktiske kapitalinntekter. Disse må som tidligere trekkes
ut av beregningsgrunnlaget. Det bør ikke ha betydning for
personinntekten hvorvidt slike inntekter tas med i virksomhetsinntekten
eller ikke. Bokstav b omhandler kapitalgevinster på finansobjekter.
Disse må som tidligere trekkes ut av grunnlaget. Etter
departementets oppfatning bør imidlertid gevinst ved realisasjon
av driftsmidler tas med i grunnlaget, jf. nedenfor. Det vises til
forslaget til ny § 12-11 tredje ledd bokstav a.
Departementet foreslår at tap ved realisasjons av driftsmidler
ikke skal trekkes ut av grunnlaget. Tilsvarende foreslås
det at heller ikke gevinster trekkes ut. I dag har en forskjellige
regler ettersom gevinst ved realisasjon av driftsmidler føres
på samlesaldi, tas til inntekt direkte eller føres
på gevinst- og tapskonto. Etter departements vurdering
bør alle gevinster og tap på driftsmidler behandles
på samme måte og tas med i personinntekten. Foretaksmodellen
har som siktemål å beskatte den del av virksomhetsinntekten
som overstiger en risikofri avkastning. Gevinster og tap er en del
av virksomhetsinntekten. Etter departementets vurdering bør
gevinster og tap på driftsmidler dermed inngå i
personinntekten.
Når det spesielt gjelder gevinst ved realisasjon av forretningsverdi
(goodwill) foreslo utvalget at slike gevinster skal inngå i
personinntekten. Utvalget foretok ikke noen nærmere vurdering
av om andre gevinster og tap skulle inngå. Hvis gevinst
ved realisasjon av forretningsverdi inngår i personinntekten,
vil en oppnå en samordning mellom beskatningen hos selger
og kjøper i tilfeller hvor også kjøper
faller inn under foretaksmodellen. Etter gjeldende regler er det
en inkonsekvens at avskrivningene reduserer personinntekten for
kjøper, mens inntektsføringen ikke anses som personinntekt
for selger. Tilsvarende inkonsekvens har en i forhold til andre
driftsmidler som føres på gevinst- og tapskontoen.
Avskrivningssatsene er imidlertid her lavere, slik at inntektsføringen
av gevinst- og tapskontoen ikke oppveies i tid av avskrivningsfradraget.
Departementet mener imidlertid at det vil være prinsipielt
riktig også å personinntektsbeskatte slike gevinster.
Dermed oppnår en likebehandling av alle gevinster og tap
på driftsmidler.
Etter gjeldende regler kan selskaper og enkeltpersonforetak trekke
fra et lønnsfradrag i beregnet personinntekt.
Ervervet forretningsverdi skal aktiveres, avskrives og inngå i
grunnlaget for beregnet kapitalavkastning. Gjeldende regler innebærer
i tråd med dette at ervervet forretningsverdi kan avskrives
med 20 pst. og inngå i skjermingsgrunnlaget. Avkastning
av slik kapital vil dermed bli skjermet fra ekstrabeskatning i aksjeselskaper
og deltakerlignede selskaper og skjermet fra å bli skattlagt
som personinntekt i enkeltpersonforetak.
Egenopparbeidet forretningsverdi som forskning, utvikling
og markedsføring kan etter gjeldende regler ikke aktiveres,
men utgiftene blir imidlertid normalt løpende utgiftsført
og kommer således til fradrag også i personinntekten.
Et særskilt lønnsfradrag i beregnet personinntekt
innebærer dermed et dobbeltfradrag for utgifter til egenopparbeidet
forretningsverdi.
Det er dermed i hovedsak kun organisasjonskapital, som for eksempel
stordriftsfordeler, som ikke har noen kostpris, verken i form av
pris ved erverv eller utgifter ved egenutvikling, som ikke tas hensyn
til etter gjeldende regler. Hvis avkastningen av organisasjonskapitalen
materialiseres i investeringskostnaden eller kostprisen, vil den
likevel bli skjermet. Slik kapital er imidlertid svært
vanskelig å verdsette, og store variasjoner mellom næringer
og enkeltvirksomheter innebærer at lønnsfradraget
er lite treffsikkert som virkemiddel.
I den vedtatte skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
er ikke lønnsfradraget videreført, og det er heller
ikke foreslått et slikt fradrag for personlige deltakere.
Det er ikke mulig å gjennomføre et lønnsfradrag
for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper fordi skjermingen
her ikke skal beregnes ut fra selskapskapitalen, men knyttes til
aksjonærens eller deltakerens individuelle investering.
Skattemessig likebehandling mellom organisasjonsformer tilsier
derfor i utgangspunktet at lønnsfradraget avvikles for
enkeltpersonforetak.
Flere høringsinstanser er bekymret for at skjermingsmetoden
kan innebære skatteskjerpelse for selvstendig næringsdrivende
og mener at lønnsfradraget bør opprettholdes for
disse.
For å motvirke at enkelte selvstendig næringsdrivende
med store lønnskostnader kan få skatteskjerpelse
med skjermingsmetoden, foreslås det å videreføre
et lønnsfradrag eller bunnfradrag for disse. Videreføring
av et lønnsfradrag bidrar isolert sett til at kostnadene
ved å ansette kan bli lavere i enkeltpersonforetak. Videreføring
av lønnsfradraget og forslaget om at gjelden skal skjermes
med faktisk gjeldsrente innebærer lempninger i skjermingsmetoden sammenlignet
med uttaksutvalgets forslag.
Lønnsfradraget, som i dag fremgår av sktl. § 12-15,
foreslås videreført i forslaget til ny § 12-13.
For ektefeller har regelen vært praktisert slik at begrensningsregelen
på 6 G gjelder for hver av dem. Dette foreslås
opprettholdt, ved at det fremgår at lønnsfradraget
ikke kan redusere personinntekten for den enkelte skattyter, under
et grensebeløp på 6 G.
Dersom beregnet kapitalavkastning i gjeldende delingsmodell overstiger
resultatet fra virksomheten (etter korreksjon for kapitalinntekter
og -kostnader), vil beregnet personinntekt bli negativ. Negativ
beregnet personinntekt kan ikke trekkes fra i personinntekt utenfor
virksomheten, men kan fremføres mot positiv beregnet personinntekt
i senere år fra den samme virksomheten, jf. skatteloven § 12-16.
Det er ikke noen tidsgrense for fremføringsadgangen. Departementet
foreslår at denne regelen videreføres. Det vises
til forslag til ny § 12-14.
Gjeldende regler om begrensning av beregnet personinntekt i skatteloven § 12-17
har til formål å være sikkerhetsventiler,
slik at en skal unngå at inntekt som ikke skyldes eierens
arbeidsinnsats blir beskattet som personinntekt. Siden delingsreglene
er sjablonregler kan det uten slike begrensningsregler tenkes at
reglene fanger opp inntekt som ikke skyldes eierens arbeidsinnsats.
Reglene bygger på at hvis personinntekten blir spesielt
høy, har det formodningen mot seg at dette skyldes eierens
arbeidsinnsats. Departementet står fast på forslaget
i skattemeldingen om å oppheve begrensningsreglene. En
får da like regler for såkalte liberale yrker,
som i dag ikke er omfattet av begrensningsreglene, og andre yrkesgrupper.
Siden skjermingsreglenes formål er å skjerme risikofri
avkastning av den investerte kapital mot å bli beskattet
som personinntekt, slår ikke begrunnelsen for takreglene
til. Formålet med modellen tilsier tvert i mot at særlig
høye personinntekter blir skattlagt. Forslaget vil også medføre økt
likebehandling med tilsvarende inntekter opptjent i aksjeselskaper
og deltakerlignede selskaper.
Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse tatt opp
spørsmålet om fordelingen av skjermingsfradraget
for ektefeller som arbeider i felles bedrift, jf. skatteloven § 2-11
(3). Etter dagens regler beregnes personinntekten under ett. Hver
av ektefellene kan kreve at personinntekten fordeles i samsvar med
arbeidsinnsatsen. Dette på samme måte som fordelingen
av alminnelig inntekt. Direktoratet nevner at samme fremgangsmåte
kan benyttes under de nye reglene, men fremholder at det vil være
administrativt forenklende om det overlates til ektefellene å velge
hvem som skal ha skjermingsfradraget. Etter departementets oppfatning
bør den gjeldende ordningen opprettholdes. Hvis begge ektefeller
arbeider i bedriften og har krevd fordeling av overskuddet, bør
denne fordelingen også legges til grunn i forhold til skjermingsfradraget.
Departementet kan vanskelig se at dette fordrer særlig
oppfølgning fra ligningsmyndighetene, ut over den oppfølgning
som ev. må foretas hvor ektefellene krever fordeling av
den alminnelige inntekt.
Komiteen viser til Regjeringens forslag
til skatteloven § 12-13 om lønnsfradrag
der det fremgår at lønnsfradraget settes til 20
pst. av summen av "virksomhetens eller selskapets lønnsutbetaling",
jf. første ledd bokstav a. Komiteen viser
til at formuleringen i forslaget er upresis, da selskaper ikke er omfattet
av foretaksmodellen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer derfor følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 12-13 første ledd bokstav a skal
lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2006."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til beregning av personinntekt, herunder
forslag til regler om lønnsfradrag og fremføring
av negativ beregnet personinntekt, jf. lovutkastet til skatteloven
ny § 12-11, ny § 12-13 og ny § 12-14
samt opphevelse av gjeldende § 12-14 og gjeldende § 12-17.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer gikk
imot forslaget til skattereform, som Regjeringen fikk flertall for
sammen med Arbeiderpartiet. Reformen innebærer kraftige skatteskjerpelser
for norsk næringsliv. Når reformen likevel skal
gjennomføres ønsker disse medlemmer å fremme
modifiseringsforslag som gjør reformen bedre for næringsliv,
nyskapning og initiativ. Dette er viktig for å bevare trygge
norske arbeidsplasser, og for å skape nye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet mener gevinst ved realisasjon
av driftsmidler fortsatt skal beskattes som kapitalinntekt slik
som tidligere. Ordet "driftsmidler" må derfor tas inn igjen i
forslaget til ny § 12-11, andre ledd bokstav a
(tidligere § 12-12). Det ville være urimelig
om gevinst ved salg av maskiner, bygninger, tomter, veigrunn og overdragelse
av landbrukseiendom, skal beskattes som personinntekt. Disse
medlemmer påpeker at det ved realisasjon av slike
driftsmidler ikke foreligger noen reell gevinst ettersom en stor
del av de beregnede skattemessige gevinstene er et resultat av inflasjonen.
Skattebelastningen ved overdragelse av virksomhet organisert
som enkeltpersonsforetak blir etter Regjeringens forslag fordoblet. Disse
medlemmer vil påpeke at tilsvarende verdistigning
på en eiendom eid av et aksjeselskap bare blir beskattet
med 28 pst. ved overdragelse av virksomheten (aksjene).
Regjeringens forslag innebærer en dramatisk skatteskjerpelse
som knapt er kommentert i proposisjonen, og som heller ikke har
vært forutsatt i tidligere utredninger.
Fritaket for skatt på gevinst ved salg av landbrukseiendom
ble opphevet f.o.m. 2005, med unntak på visse vilkår
for familieoverdragelser. Disse medlemmer var enige
i de forandringene som ble gjort, men er imot forslaget om å innføre
trygdeavgift og toppskatt på slike kapitalgevinster.
Disse medlemmer går imot
Regjeringens forslag til ny § 12-11 tredje ledd
b og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
Ny § 12-11 tredje
ledd b skal lyde:
b. gevinst ved realisasjon av driftsmidler og
formuesobjekter som nevnt under a."
Disse medlemmer mener det er riktig å beholde
lønnsfradraget når departementet har valgt løsningen
med løpende beskatning, og støtter dette subsidiært.
Disse medlemmer viser til at skoginntekt
i dag hovedsakelig beskattes som kapitalinntekt med en skattesats
på 28 pst. Omlegging av skattesystemet slik det er foreslått,
vil medføre at det vesentlige av inntekten vil bli beskattet
som personinntekt. Disse medlemmer har merket seg
uttalelsene fra skogeierne og fra næringer som
er basert på skogvirke. Disse medlemmer mener
slike advarsler må tas på alvor. Disse
medlemmer mener det nå er nødvendig å følge
opp i praksis det som senest ved behandling av skogloven ble uttrykt
av et enstemmig Storting: Det må stimuleres til økt
avvirkning. Disse medlemmer går inn for
at skogbruksinntekt som hovedsak skal beskattes som kapitalinntekt,
og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 12-11 tredje
ledd a skal lyde:
a. faktiske kapitalinntekter som avkastning av
aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående
fordringer, kapitalinntekt i form av skogbruksinntekt og lignende.
Inntekt av utestående fordringer skal ikke trekkes fra."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
for øvrig imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag til skatteloven ny § 12-11
med unntak av tredje ledd bokstav a og b, ny § 12-13 og
ny § 12-14 samt opphevelse av gjeldende § 12-14
og gjeldende § 12-17.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Etter gjeldende regler er det et vilkår for fastsettelse
av personinntekt at foretaket driver virksomhet i skattelovens forstand.
Etter at virksomheten er opphørt, kan det tenkes at det
gjenstår inntektsføring fra gevinst- og tapskontoen
eller inntektsføring av en negativ saldo. Etter departementets
oppfatning bør det ikke ha noen betydning for beskatningen
av gevinstene hvorvidt virksomheten fortsetter etter realisasjonen
av driftsmidlene eller ikke. Det foreslås derfor presisert
at inntektsføring fra gevinst- og tapskonto og inntektsføring
av negativ saldo skal regnes som personinntekt, også etter
at virksomheten er opphørt. Det vises til forslag til § 12-10
annet ledd nytt annet punktum.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven § 12-10 annet ledd nytt
annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.2.
Innføringen av foretaksmodellen antas ikke å gi økt
ressursbehov i skatteetaten, og det vil således ikke være
behov for tildeling av særskilte midler. Reglene innebærer
en forenkling i forhold til gjeldende delingsmodell, både
når det gjelder vilkårene og når det
gjelder beregning av personinntekt, og forslaget kan gjennomføres
innenfor den eksisterende budsjettrammen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Departementet foreslår at foretaksmodellen skal tre
i kraft fra og med inntektsåret 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag til ikrafttredelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet er imot Regjeringens skattereform og dennes
næringsfiendtlige elementer i form av dobbeltbeskatning
og generelt hardere beskatning av norsk næringsliv. Disse medlemmer mener
at dersom man likevel skal gå inn for en slik modell bør
uttaksmodell for enkeltpersonsforetak utredes nærmere før
reformen kan tilrådes iverksatt. Disse medlemmer viser
til sitt forslag under punkt 3.3.2. Disse medlemmer viser
også til at formuesskatten må fjernes umiddelbart, samt
at det må gis et risikopåslag i skjermingsrenten. Disse
medlemmer viser for øvrig til at disse medlemmer har
gått imot Regjeringens forslag til skattereform, og går
dermed imot Regjeringens forslag.