1. Sammendrag

1.1 Innledning

I proposisjonen foreslås materielle endringer knyttet til budsjettforslaget for 2006.

Endringer i folketrygdloven:

• Mottaker av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Det standardiserte barnetillegget faller bort.

• Det innføres ferietillegg til dagpenger slik ordningen var før 1. januar 2003.

• Det foreslås en utvidet rett til graderte pleiepenger til personer med omsorg for barn som i utgangspunktet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert avlastningsordninger.

• Det foreslås presisert i folketrygdloven at det kan gis vedtak om attføringspenger i en begrenset periode etter at attføringssaken er avsluttet når personen av helsemessige årsaker skal vurderes for andre trygdeytelser. Det forskriftsfestes at slik ytelse skal kunne tilstås i inntil 16 uker. Videre foreslås at gjeldende overgangsordning med forlengelse av attføringsvedtak i inntil 16 uker ved overføring fra trygdeetaten til Aetat i forbindelse med oppstart av attføring, gjøres permanent.

• Det foreslås at lengden på perioden med rett til dagpenger under permittering ikke spesifiseres i lov, men at departementet gis hjemmel til å fastsette periodens lengde i forskrift.

Endringer i lønnspliktloven:

• Det foreslås at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden økes fra 5 til 10 dager. Videre foreslås det at lengden på perioden uten lønnsplikt ved permittering ikke lenger spesifiseres i loven, men fastsettes i forskrift.

1.2 Nærmere om de enkelte endringsforslagene

1.2.1 Behovsprøvd barnetillegg til mottaker av tidsbegrenset uførestønad

Tidsbegrenset uførestønad blir utregnet etter samme regler som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Stønaden er generelt ikke en dårligere ordning enn uførepensjon, men stønadsmottakere med lavt inntektsgrunnlag som har omsorg for barn vil kunne komme dårligere ut med tidsbegrenset uførestønad enn med uførepensjon. Dette henger sammen med at det behovsprøvde barnetillegget er mye høyere for uførepensjonister. Uavkortet tillegg utgjør for tiden 24 280 kroner pr. barn pr. år, mens det standardiserte barnetillegget til korttidsytelsene utgjør 4 420 kroner pr. barn pr. år.

Fra 1. januar 2006 foreslår Regjeringen å øke det standardiserte barnetillegget til rehabiliterings- og attføringspenger til 7 020 kroner pr. år pr. barn. Selv med en slik økning kan differansen mellom de to ytelsene bli stor, og det vises til at hele 47 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad har forsørgeransvar for barn under 18 år.

På bakgrunn av resultatene fra evalueringen som er gjennomført av uførereformen, foreslår departementet at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Endringen skal gis virkning fra 1. juni 2006. Samtidig blir det foreslått at det standardiserte barnetillegget faller bort for nye mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Tidsbegrenset uførestønad er pensjonsgivende inntekt og det standardiserte barnetillegget har vært medregnet. Behovsprøvd barnetillegg tas derimot ikke med i beregningen av pensjonsgivende inntekt.

Forslaget fører til endringer i folketrygdloven § 3-15, § 3-25 og § 12-13. Departementet foreslår for øvrig å rette en inkurie i § 3-26 tredje ledd.

1.2.2 Ferietillegg

Tidligere ble det utbetalt et ferietillegg på 9,5 pst. av utbetalte dagpenger til arbeidssøkere som hadde mottatt dagpenger i mer enn åtte uker. Fra og med 2003 ble ordningen med ferietillegg avviklet. Departementet foreslår å gjeninnføre dette tillegget, slik at arbeidssøkere med lengre ledighetsperioder får en bedre inntektssikring. Ferietillegget foreslås også gjeninnført for dagpengemottakere som mottar sykepenger iht. folketrygdloven § 8-49. Dagpenger, inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, skal ikke kunne utgjøre mer enn 90 pst. av dagpengegrunnlaget.

Det vises til forslaget om ny § 4-14 og endring av § 4-12 og § 8-49 i folketrygdloven.

1.2.3 Utvidet rett til graderte pleiepenger

For at det skal foreligge rett til pleiepenger for foreldre etter folketrygdloven §§ 9-10 og 9-11, er det et generelt krav at barnet skal ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie fra en eller begge foreldrene. På grunn av dette kravet mener departementet at det ikke er anledning til å yte graderte pleiepenger. Departementet har imidlertid åpnet for at stønaden kan graderes i inntil to måneder i slutten av pleiepengeperioden når barnet som et ledd i rehabilitering deltar helt eller delvis i barnehage/skole.

Initiativ til spesialtilpassede ordninger i barnehage/SFO/skole må tas av foreldre i samarbeid med kommunen. Pleiepenger vil imidlertid bortfalle hvis en ordning opprettes, og motivasjonen til å etablere en slik ordning vil være liten for foreldrene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at pleiepenger etter både §§ 9-10 og 9-11 skal kunne graderes ned til 50 pst. der vilkårene for å tilstå fulle pleiepenger i utgangspunktet er oppfylt, men der foreldrene har avlastningsordning for barnet. Dette vil gjøre det mulig for foreldrene å opprettholde kontakten med arbeidslivet.

Det vises til §§ 9-10, 9-11 og 9-11a i lovforslaget.

1.2.4 Presisering av lovhjemmel for rett til attføringspenger når personen skal vurderes for andre trygdeytelser

Dersom attføring avbrytes på grunn av sykdom, faller retten til attføringspenger bort. Er det av medisinske grunner aktuelt å vurdere om brukeren kan ha rett til andre trygdeytelser, fatter Aetat vedtak om attføringspenger i ventetiden mens saken tilbakeføres til trygdeetaten.

Det fremgår ikke av loven eller forskriftene hvor lang periode en vil kunne tilstå attføringspenger ved slik tilbakesending. Det har imidlertid vært fast praksis at attføringspenger ved tilbakeføring til trygdekontoret skal kunne gis i inntil 8 uker på samme måte som det kan ytes rehabiliteringspenger ved overgang fra trygdeetaten til Aetat ved oppstart av attføring. Fra 1. juli 2004 ble det gitt overgangsregler i forbindelse med at Aetat fikk et samlet ansvar for vedtaksmyndighet i attføringssaker. Etter disse kan vedtak om rehabiliteringspenger utvides fra 8 uker til sammenlagt 16 uker. Overgangsreglene skulle gjelde ut 2005, men foreslås nå gjort permanente.

Departementet foreslår videre at folketrygdloven § 11-9 annet ledd endres slik at det kommer klart fram at det kan tilstås attføringspenger i en begrenset periode når yrkesrettet attføring er avbrutt på grunn av sykdom, og det av medisinske grunner anses som aktuelt å vurdere brukeren for andre trygdeytelser. Også perioden man skal kunne tilstå attføringspenger foreslås utvidet fra 8 til 16 uker. Dette vil bli gjort ved forskrift i etterkant av lovvedtaket.

1.2.5 Utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt­periode ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden

Departementet mener at dagens regelverk, med en lønnspliktperiode for arbeidsgiver på 5 dager ved hel permittering, eller minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden, velter for mye av bedriftenes lønnskostnader over på trygdesystemet. Det foreslås å utvide arbeidsgivers lønnspliktperiode i slike tilfeller fra 5 til 10 dager. Forslaget er i tråd med forslag fra regjeringen Bondevik II, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Det vises til forslag til endring i lønnspliktloven § 3(1).

1.2.6 Endring i permitteringsperioden og i arbeidsgivers lønnspliktperiode

Etter gjeldende rett er hovedregelen i folketrygdloven at det kan permitteres med dagpenger i 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. Dette samsvarer med perioden før arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering gjeninntrer i henhold til lønnspliktloven. Ved forskrift av 17. juni 2005 er permitteringsperioden og perioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer forlenget til 42 uker frem til januar 2006.

Departementet foreslår at tidsperioden det kan permitteres med dagpenger, og tidsperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, bør tas ut av loven og heller fastsettes i forskrift. Dette vil gi bedre forutsigbarhet enn dagens praksis med midlertidige forskrifter.

Forslaget medfører endring av folketrygdloven § 4-7 annet ledd og lønnspliktloven § 3 (2). Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft 1. januar 2006.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om behovsprøvd barnetillegg til mottaker av tidsbegrenset uførestønad er anslått å gi en merutgift på 59,1 mill. kroner i 2006 med ikrafttredelse 1. juni.

Forslaget om å innføre ferietillegg i dagpengeordningen forutsettes innført fra 1. juli 2006. Dette vil innebære en merutgift i 2007 som departementet vil komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2007. På lang sikt anslås en økning i dagpengeutbetalingene på om lag 750 mill. kroner.

Forslaget om utvidet rett til graderte pleiepenger med ikrafttredelse 1. januar 2006, er anslått å gi årlige merutgifter på 12 mill. kroner.

Forslaget om å utvide overføringsperioden med rett til attføringspenger og rehabiliteringspenger med ikrafttredelse 1. januar 2006, er anslått å gi en merutgift på hhv. 4,7 og 3,7 mill. kroner i 2006.

Forslaget om utvidelse av arbeidsgivers lønnsplikt med ikrafttredelse 1. januar 2006 innebærer en innsparing på 65 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

2.1 Barnetillegg i tidsbegrenset uføretrygd

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, slutter seg til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i folketrygdloven som gir mottakere av tidsbegrenset uførestønad rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har et særlig barnepolitisk fokus i sine tiltak for å skape mindre økonomiske forskjeller. Økningen i det behovsprøvde barnetillegget til personer som mottar tidsbegrenset uførestønad er ett element i dette. I tillegg er forslagene om økning i det standardiserte barnetillegget i ordningene til rehabiliterings- og attføringspenger viktige tiltak fra den nye regjeringen i arbeidet for å motvirke fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om å gi et behovsprøvd barnetillegg på inntil 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp pr. barn til personer som mottar tidsbegrenset uførestønad, ble fremmet som en del av regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006. Disse medlemmer støtter dette forslaget. Kvinner er overrepresentert blant mottagere av tidsbegrenset uførestønad, og det er relativt sett flere med omsorgsansvar enn hva som er tilfellet blant mottakere av øvrige sykdomsrelaterte trygdeytelser. Ytelsen er også i sterkere grad enn de øvrige korttidsytelsene et substitutt for varig uførepensjon. Forslaget vil medføre en klar styrking av økonomien til flere barnefamilier med inntekt godt under hva som ellers er vanlig. Disse medlemmer ser på innføringen av et behovsprøvd barnetillegg som et målrettet tiltak for å bekjempe langvarig fattigdom og bedre barnas oppvekstvilkår.

Disse medlemmer registrerer også med tilfredshet at representantene for regjeringspartiene nå har forlatt sin misvisende retorikk fra valgkampen om at innføringen av tidsbegrenset uførestønad representerte et generelt kutt i trygdeordningene. Som også St.prp. nr. 22 (2005-2006) bekrefter, gir ikke tidsbegrenset uførestønad generelt lavere dekningsgrad i forhold til tidligere lønn enn varig uførepensjon, snarere tvert imot.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006).

2.2 Graderte pleiepenger

Komiteen støtter Regjeringens forslag om at det gis utvidet rett til graderte pleiepenger til personer med omsorg for barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enige i behovet for å gi slike familier større mulighet til å kunne kombinere arbeid og omsorgsansvar, og støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om å yte graderte pleiepenger helt ned til 50 pst. var en del av regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006, og inngikk i satsingen på å forbedre hverdagen for familier med barn med funksjonsnedsettelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006).

2.3 Attføringspenger ved vurdering av andre trygdeytelser

Komiteen slutter seg til Regjeringens presisering i folketrygdloven av at det kan gis vedtak om attføringspenger i en begrenset periode etter at attføringssaken er avsluttet når personen av helsemessige årsaker skal vurderes for andre trygdeytelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget som vil forhindre at enkeltpersoner opplever et midlertidig bortfall av inntekt til livsopphold i forbindelse med overgang mellom ulike trygdeordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslagene om å utvide perioden attføringspenger kan gis etter endt attføring og å permanent utvide overgangsperioden i forbindelse med overgang fra rehabiliteringspenger til attføringspenger, begge fra 8 til 16 uker, ble fremmet av regjeringen Bondevik II i forslaget til statsbudsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006).

2.4 Arbeidsgivers lønnspliktperiode

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens forslag om at tidsperioden det kan permitteres med dagpenger, og tidsperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, bør tas ut av henholdsvis folketrygdloven og lønnspliktloven og heller fastsettes i forskrift. Flertallet mener dette forslaget må vurderes i forhold til intensjonene om å gi forutsigbare rammer for næringsliv og arbeidstakere. Flertallet forstår Regjeringens begrunnelse ut fra at gjeldende bestemmelser i lover knyttet til permittering har medført hyppig stortingsbehandling av endringer, men mener målsettingen må være at det etableres ordninger som på den ene side kan virke over tid, samtidig som man oppnår tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. For flertallet er det viktig å bidra til stabile rammebetingelser.

Flertallet mener at bestemmelsene om når arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer opprettholdes, slik det er fastlagt i gjeldende lovverk, folketrygdloven § 4-7, andre ledd og lønnspliktloven § 3 (2) første ledd.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fastsettes til 10 dager.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet og de tre regjeringspartiene gir sin fulle tilslutning til forslaget om å sette perioden for arbeidsgivernes lønnsplikt ved permittering til 10 dager, fordi dagens regelverk velter for mye av bedriftens lønnskostnader over på trygdesystemet. Disse medlemmer registrerer at dette hensynet tydeligvis er av ny karakter, og viser til at Arbeiderpartiet senest ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 mente at selv 5 dager innebar en urimelig stor belastning for arbeidsgiverne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å overføre fastsettelsen av permitteringsperioden og arbeidsgivers lønnsperiode fra loven og til forskrift. Disse medlemmer mener at en slik overføring vil gi mindre forutsigbarhet og støtter ikke lovendringen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006), kap. 2541, og fremmer forslag til endringer i lov om folketrygd § 4-7, annet ledd og i lov om lønnsplikt § 3 (2) første ledd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo, og Regjeringen foreslår at arbeidsgivers ansvar ved permittering økes fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer viser til at dette vil være en urimelig stor belastning for arbeidsgiverne, noe Arbeiderpartiet var enig med Fremskrittspartiet om ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. Disse medlemmer tar til etterretning at Arbeiderpartiet tydeligvis mener det motsatte av det de mente for 5 måneder siden, disse medlemmer mener derimot det samme som ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 og vil stemme mot det framlagte lovforslag i lov om Lønnsplikt § 3 (1) bokstav a.

2.5 Ferietillegg til dagpenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om at ferietillegget til dagpenger gjeninnføres slik ordningen var før 2003.

Flertallet viser til at siden rett til feriepenger opptjenes året før det utbetales, vil også arbeidstakere som er tilbake i jobb stå uten noen form for inntekt under ferie første år i arbeid dersom gjeldende lovverk videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagpengeordningen skal stimulere arbeidssøkere til å være aktive i arbeidsmarkedet, samtidig som den skal gi en rimelig inntektssikring til arbeidssøkere i den perioden de ikke har arbeid. Disse medlemmer mener at gjeninnføring av feriepengeopptjening er lite målrettet i forhold til begge disse målsettingene.

Disse medlemmer vil peke på at ferietillegget først kommer til utbetaling året etter at det er tjent opp, og at flesteparten av de arbeidsledige da er tilbake i jobb. Disse medlemmer er kjent med Aetats statistikk som viser at bare om lag 11 pst. av de ledige har en ledighetsperiode på ett år eller mer. I hovedsak er derfor ferietillegget først og fremst en støtte til personer som allerede er i jobb.

Disse medlemmer viser for øvrig til Aetats regelverk som sier at dagpengerettighetene faller bort hvis en arbeidssøker som mottar dagpenger tar ferie fra sin aktivitet som arbeidssøker. Disse medlemmer viser til at langvarig arbeidsledighet lett kan føre mennesker ut i en fattigdomsfelle. Det er derfor viktig at både arbeidsmarkedspolitikken, det offentlige hjelpeapparatet og trygdeordningene stimulerer aktiv jobbsøking. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Bondevik IIs omprioritering av ressurser fra ferietillegg for dagpenger til aktiv oppfølging og støtte til arbeidssøkere fra Aetat.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av et dagpengesystem som gir arbeidsledige insentiver til å komme raskt tilbake i jobb, slik at de ikke havner i den fattigdomsfellen langvarig arbeidsledighet kan være. Disse medlemmer er kjent med at nyere forskning utført av bl.a. OECD og Frisch-senteret konkluderer med at krav til aktiv arbeidssøking og dagpengeperiodens lengde synes å være viktigere enn effekten av deltagelse på arbeidsmarkedstiltak for å komme over i jobb.

Disse medlemmer går derfor imot en gjeninnføring av ferietillegget under dagpengeperioden, og støtter ikke forslagene i proposisjonen om ny § 4-14 og endring av § 4-12 og § 8-49 i folketrygdloven.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 4-7, annet ledd første punktum skal lyde:

Dagpenger kan ytes i inntil 42 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.

Forslag 2

I lov om lønnsplikt under permittering av 6. mai 1988 nr. 22 (lønnspliktloven) gjøres følgende endring:

§ 3 (2) første ledd, første og annet punktum skal lyde:

Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 42 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 42 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3–15 annet ledd bokstav b skal lyde:

barnetillegg til tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven § 12–13 nr. 1 fjerde ledd og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15–7, § 16–7 og § 17–6.

§ 3–25 første ledd skal lyde:

Til en person som mottar uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.

§ 3–26 tredje ledd bokstav e skal lyde:

ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet og kursstønad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etter kapittel 12 og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14

§ 4–12 tredje ledd skal lyde:

Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets dagpengegrunnlag.

Ny § 4–14 skal lyde:§ 4–14 Ferietillegg

Til medlem som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.

Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt i kalenderåret.

Ferietillegget utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4–15 første og andre ledd).

§ 8–49 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom et medlem har mottatt dagpenger og/eller sykepenger i mer enn åtte uker i et kalenderår, ytes det et ferietillegg på 9,5 prosent til sykepengene.

Kapittel 9 innledningen nytt femte strekpunkt skal lyde:

• graderte pleiepenger står i § 9–11 a

Nåværende femte til åttende strekpunkt blir sjette til niende strekpunkt.§ 9–10 første ledd første punktum skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

§ 9–11 første ledd skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Begge foreldre kan få pleiepenger samtidig, hvis det er behov for det. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.

Ny § 9–11 a skal lyde:

§ 9–11 a. Graderte pleiepenger

Det kan ytes graderte pleiepenger i tilfeller når barn som nevnt i §§ 9–10 og 9–11, trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- eller avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen kan graderes ned til 50 prosent.

§ 11–9 annet ledd ny bokstav d skal lyde:

i ventetid etter attføringen, når medlemmet på grunn av sykdom skal vurderes for andre trygdeytelser.

§ 12–13 nr. 1 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 10–10 tredje ledd og fjerde ledd, §§ 10–11,10–14 og 10–15 kommer tilsvarende til anvendelse på tidsbegrenset uførestønad.

Til tidsbegrenset uførestønad kan det ytes barnetillegg etter §§ 3–25 og 3–26.

II

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (1) første ledd bokstav a skal lyde:

10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden

III

Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser.

1. Endringene i folketrygdloven §§ 9–10, 9–11, 9–11 a og 11–9 trer i kraft 1. januar 2006.

2. Endringene i folketrygdloven §§ 3–15, 3–25, 3–26 og 12–13 trer i kraft 1. juni 2006. I løpende tilfeller kan stønadsmottaker beholde det standardiserte barnetillegget ut stønadsperioden.

3. Endringen i folketrygdloven §§ 4–12, 4–14 og 8–49 trer i kraft 1. juli 2006.

4. Endringene i lønnspliktloven trer i kraft 1. januar 2006.

5. Departementet kan fastsette forskrifter om overgangsbestemmelser.

Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 25. november 2005

Ot.prp. nr. 22 (2005-2006) om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

Det vises til ovennevnte odelstingsproposisjon, som ble fremmet 10. november 2005 og oversendt Arbeids- og sosialkomiteen 15. november 2005.

Jeg vil med dette gjøre komiteen oppmerksom på to trykkfeil i forslaget til lovvedtak. Feilene gjelder ikke det innholdsmessige, men er av teknisk art.

Forslaget til vedtak om endring av folketrygdloven § 4-7 lyder som følger:

"§ 4-7 nytt annet ledd skal lyde:"

Det korrekte skal være:

"§ 4-7 annet ledd skal lyde:"

Forslaget til endringer i lov om lønnsplikt under permittering § 3 (2) lyder som følger:

"§ 3 (2) nytt første ledd skal lyde:"

Det korrekte skal være:

"§ 3 (2) første ledd skal lyde:"

For å unngå tvil om lovvedtaket anmoder jeg om at dette rettes opp i innstillingen fra komiteen.

Vedlegg 2: Brev fra Høyres stortingsgruppe til Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråden, datert 29. november 2005

Ot.prp. 22 (2005-2006) - Om endringer i folketrygdloven og lov om lønnsplikt

Arbeids- og sosialkomiteens behandler for tiden Ot.prp. 22 (2005-2006). Her har Regjeringen fremmet forslaget om at lengden på perioden med rett til dagpenger under permittering og arbeidsgivers lønnspliktperiode ikke lenger skal spesifiseres i lov, men at departementet gis hjemmel til å fastsette periodens lengde i forskrift.

Høyres prinsipielle holdning er at Stortinget uansett må ta realitetsstandpunkt til permitteringsperiodens lengde, enten dette skjer gjennom budsjettvedtak eller lovvedtak. Det må forutsettes at enhver endring er lagt frem som en del av budsjettforutsetningene, slik at Stortinget får adgang til å drøfte endringene uavhengig av om regelverket finnes i forskrift eller lov.

Hvordan vil Regjeringen ved eventuelle fremtidige endringer i permitteringsperiodens lengde og arbeidsgivers lønnspliktperiode, forholde seg til budsjettreglemenet og sikre at Stortinget kan ta realitetsstandpunkt til endringer.

Vedlegg 3: Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråden til Høyres stortingsgruppe, datert 29. november 2005

Ot.prp. nr 22 (2005-2006 - Om endringer i folketrygdloven og lov om lønnsplikt

Jeg viser til brev 29. november 2005 fra Høyres stortingsgruppe.

Regjeringen har som kjent i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fremmet forslag om at dagpengeperioden under permittering settes til 34 uker. Forslaget om en lengre dagpengeperiode innebærer isolert sett en økning i dagpengebevilgningen på 180 millioner kroner over kap. 2541 i 2006.

Etter mitt syn er det nødvendig å knytte forslag om eventuelle endringer i dagpengeperioden ved permittering opp til budsjettvedtak som vil dekke foreslått periode uavhengig av om dagpengeperiodens lengde går fram av lov eller forskrift. Slik har det også vært gjort tidligere når det i forskrift har vært fastsatt en annen permitteringsperiode med dagpenger enn lovens hovedregel tilsier.