Til Odelstinget
Finansdepartementet legg i proposisjonen fram forslag til:
lov om endringar i lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
lov om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
lov om endring i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering
lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane
lov om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift
lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven)
lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd (folketrygdloven)
lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
lov om endring i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
lov om endringar i lov 24. november 2000 nr. 81 om
innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
lov om endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
I proposisjonen inngår:
Forslag om pensjonssparing for sjølvstendig
næringsdrivande mv.
Forslag om lik handsaming av utbytte og gevinst i skjermingsmetoden
for deltakarlikna selskap
Forslag om at ytingar etter lov om supplerande stønad
til personar med kort butid i Noreg behandlast som pensjonsinntekter
i høve til skattereglane
Forslag om endring i regelen om særfrådrag
og skatteavgrensing for mottakarar av attførings- og rehabiliteseringspengar
kombinert med uførepensjon
Forslag om at behovsprøvd barnetillegg til mottakarar
av tidsavgrensa uførestønad påleggjast trygdeavgift
med låg sats
Forslag om avgrensa skattefritak for fri kost for sokkelarbeidarar
Forslag om skattefritak for hyretillegg for sjøfolk mv.
Forslag om auking av reindriftsfrådraget
Forslag om skattefritak for Verdipapirforetakenes sikringsfond
Forslag om endringar i reglane om likningsstaden for og
innrapportering frå deltakarlikna selskap
Forslag om at offentlege oppgåvegivarar pliktar å nytte
elektronisk meldeform ved levering av oppgåver til folkeregisteret
Forslag om at innløysingssummen kan leggast til grunn
for berekninga av dokumentavgift ved innløysing av festetomter
Forslag om at visse tilleggsytingar skal omfattast av meirverdiavgiftsplikta
for overnattingstenester
Omtale av meirverdiavgiftsføresegnene ved utleige
av lokalar til konferansar og møte
Omtale av føresegnene for meirverdiavgift for utanlandske
turoperatørar mv.
Forslag om endring av meirverdiavgiftsføresegnene
ved formidling av romutleige o.a. i utlandet
Forslag om unntak frå meirverdiavgiftsområdet for
yrkesmessig utleige av hytter, ferieleilegheiter og andre fritidseigedomar
Forslag om unntak frå meirverdiavgiftsplikt ved interne
transaksjonar i frivillige organisasjonar
Forslag om at virkeområdet i eigedomsskattelova utvidast
til å gjelde heile kommunen og ikkje berre område
som er utbygde på byvis
Forslag om oppretting av lovtekst.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen,
Reidar Sandal, leiaren Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin
Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter,
Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark
og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar
Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringa
sine vurderingar og forslag er nærmare omtala nedanfor
i denne innstillinga og i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) Om lov om endringar
i skatte- og avgiftslovgivinga mm.
Komiteen viser til brev 31. mai 2006
frå finansministeren om retting i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006).
Rettingane er tekne omsyn til i tilrådinga frå komiteen.
Komiteen viser elles til at det generelt berre
er samandrag av Regjeringa sine vurderingar og forslag som er referert
nedanfor under dei enkelte punkta. Bakgrunnen for lovforslaget,
gjeldande norsk rett, utanlandsk rett, høyringsnotat, høyringsfråsegner mm.
knytt til dei enkelte vurderingane og forslaga, er gjort nærmare
greie for i nemnde odelstingsproposisjon. Også nærmare
vurderingar knytt til lovforslaga er i nokon grad berre dels gjengjeven,
eventuelt berre vist til.
Komiteen viser elles til sine merknader nedanfor
under dei enkelte punkta og i Budsjett-innst. S. II (2005-2006)
og Innst. S. nr. 205 (2005-2006), som blir avgitt samstundes med
denne innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken
er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets
verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk
viser dette klart. Skatte- og avgiftslettelser stimulerte da økonomien
slik at vi nå kan registrere en sterk vekst, økt
og historisk høy sysselsetting, fallende arbeidsledighet
og ikke minst økte skatteinntekter for det offentlige.
Dynamikken i skatte- og avgiftslettelsers betydning for økonomien
ble på den måten godt demonstrert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til
et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn
vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon
og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til
rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i
Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre
en god velferd. Disse medlemmer viser også til
at Norge både har et svært høyt skattenivå og
et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør
at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste
i verden.
Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket
ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn.
Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente
inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale
når man skal kjøpe forskjellige varer som for
eksempel bensin og strøm.
Når man fyller én liter bensin til 10 kroner,
må man først ha tjent 18 kroner. 44,8 pst. forsvinner
i marginalskatt på lønnen. Av de 10 kronene som
betales for bensinen utgjør bensinavgift og moms til sammen
5 kroner. Det betyr at den reelle marginalskatt på bensinforbruk
er hele 72,2 pst.
Med inntekt over toppskattgrensen, kan den virkelige skatteprosenten
ved kjøp av varer som bensin og alkohol bli mellom 70 og
90 pst. Marginalskatten, dvs. skatten på den siste kronen
man tjener, er 44,8 pst. for alle som tjener mellom 394 000
og 750 000 kroner i 2006. Med dette som utgangspunkt blir
eksempelvis de reelle skattesatsene for sigaretter 87,1 pst., øl
80,8 pst., vin 72,9 pst., strøm 64,9 pst., sjokolade 62,9
pst., brus 57,7 pst. og matvarer 51,1 pst.
Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen
i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år,
må jobbe til 22. juli for å få nok
til å betale årets skatter og avgifter. Dette
betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn
for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener
at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge
i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener
det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter
må få lov til å beholde mer enn halvparten
av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover
arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser
med stor uro på den utvikling som nå skjer under
den rød-grønne Regjeringen på skatte-
og avgiftssiden. Etter at sentrum-Høyre-regjeringen gjennomførte
skattereduksjoner med 24 mrd. kroner og hadde en forpliktende plan
om blant annet å styre mot en avvikling av den særnorske
formuesskatten, så har den nye Regjeringen derimot forpliktende
erklæringer om å øke det norske skattenivået.
Et skattenivå som fra før ikke er spesielt lavt
i forhold til de land norsk næringsliv konkurrerer med.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot
alle forslag fra Regjeringen som vil legge nye belastninger på norske
bedrifter og norske skattebetalere. I denne proposisjonen går disse
medlemmer derfor imot Regjeringens forslag om økt
beskatning av privat sparing, imot ulik behandling av aksjeselskaper
og deltagerlignede selskaper når det gjelder overgangsregler
i forhold til fritaksmetoden i skattereformen. Disse medlemmer synes
heller ikke at uførepensjonister er en gruppe skattytere
som bør få økt skatt og går
derfor imot dette forslaget fra Regjeringen. Etter at Høyre
i regjering bidro til å avskaffe fordelsbeskatningen på folks
hus og hytter, vil disse medlemmer sterkt gå imot
Regjeringens forslag om å øke mulighetene for
at norske kommuner kan øke eiendomsskattene.
Innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd første punktum
gjer det mogleg for føretak som ikkje tilfredsstiller kravet
i § 2-3 første ledd å opprette
ei pensjonsordning. Dette gjeld i praksis også pensjonsordning
for eigar eller innehavar av verksemd/føretak utan
tilsette. Det vil seie at både personlege deltakarar i
deltakarlikna selskap og eigar av einpersonføretak (sjølvstendig
næringsdrivande) gis høve til å opprette
pensjonsordning for å sikre eigen alderdom i samsvar med
reglane i innskotspensjonslova og innanfor den maksimalgrensa lova
har, jf. § 2-3 andre ledd siste punktum.
Departementet gjer framlegg om å ta heimelen for frådrag
inn i eit nytt ledd i skattelova § 6-46 med tilvising
til innskotspensjonslova § 2-3 andre ledd.
Etter det Stortinget har lagt til grunn skal ein gi frådraget
i brutto alminneleg inntekt frå verksemda. Både
for sjølvstendig næringsdrivande og deltakarar i
deltakarlikna selskap som nemnd i skattelova § 10-40,
foreslår ein å gjere dette ved at det nye leddet
i § 6-46 viser direkte til andre ledd. Andre ledd
gjeld frådrag for føretak/arbeidsgjevar.
Tilvisninga til heile andre ledd gjer det klart at ein også får
frådrag for tilskot til innskotsfond. Departementet legg
til grunn at bruken av midlane i fondet blir regulert slik at det ikkje
skal vere mogleg å bruke fondet til å omgå taket på innskot
som følgjer av innskotspensjonslova.
Tilvisinga til andre ledd gjer også at det gis frådrag
i rekneskapen i selskapet for deltakar i deltakarlikna selskap.
Departementet viser til framlegg om endring av skattelova § 6-46.
Det skal ikkje betalast arbeidsgjevaravgift på innskot
til sin eigen pensjon for ein som driv sjølvstendig næringsverksemd.
Dette gjeld også for deltakar i deltakarlikna selskap.
Etter føretakspensjonslova er det ein føresetnad at
medlemma i ordninga har pensjonsgjevande inntekt etter folketrygdlova.
Departementet viser til at det skal leggjast ei berekna folketrygd
til grunn ved fastsetjing av premien, jf. føretakspensjonslova § 5-5.
Dersom pensjonsplanen byggjer på at pensjonsytingane
for kvart medlem skal utgjere eit beløp fastsett ut frå løn
og berekna folketrygd, noko det til vanleg gjer, så skal
folketrygdas ytingar bereknast etter føretakspensjonslova § 5-5.
Løn er definert som skattepliktig løn, jf. §§ 5-4
og 1- 2 første ledd bokstav h.
Etter innskotspensjonslova skal det årlege innskotet
fastsetjast i høve til løn, jf. § 5-3,
jf. §§ 5-5 og 1-2 første ledd
bokstav j. Her nyttes også berekna personinntekt for medlemmer
som ikkje får løn.
For medlemmer som ikkje har ordinær løn, er
berekna personinntekt berekningsgrunnlaget. Bruk av berekna personinntekt
etter den tidlegare gjeldande delingsmodellen hadde som føresetnad
at eigar var aktiv i verksemda. Departementet legg til grunn at det
ikkje skal vere noen endring i kravet om at eigar må arbeide
i verksemda, men at det i denne samanheng ikkje er nødvendig å ta
stilling til omfanget av arbeidsinnsatsen.
Dersom aksjonæren arbeider i selskapet og vil ha pensjonsgjevande
inntekt etter folketrygda for arbeidsinnsatsen, må vedkommande
ta ut løn. Utbetalingar vil skattemessig handsamast som
løn og vere berekningsgrunnlag for pensjon både
etter innskotspensjonslova og føretakspensjonslova.
Eigar av einpersonsføretak vil framleis få berekna
personinntekt, sjølv om utgangspunktet for å berekne
avkastning av arbeidsinnsatsen er noko annleis enn etter delingsmodellen.
Det er i utgangspunktet ikkje behov for lovendringar for denne gruppa.
Ved uttak av særskilt godtgjersle, som er skattepliktig
personinntekt, vil det vere naturleg å leggje den særskilte
godtgjersla til grunn som berekningsgrunnlag. Part av overskotet
i selskapet vil ikkje gi innskotsgrunnlag i dei aktuelle pensjonsordningane.
Departementet viser til framlegg om endring av føretakspensjonslova § 1-2
første ledd bokstav h og innskotspensjonslova § 1-2
bokstav i.
Departementet gjer i proposisjonen framlegg om å lovfeste
at sjølvstendig næringsdrivande og personlege
deltakarar i deltakarlikna selskap skal ha høve til å spare
inntil 4 pst. av berekningsgrunnlaget. Berekningsgrunnlaget vil
svare til den berekna personinntekta som ligg mellom 1 og 12 gonger
av grunnbeløpet i folketrygda (G). Berekningsgrunnlaget
vil ikkje kunne gå ut over den samla berekna personinntekta til
den næringsdrivande eller deltakaren.
Ein viktig konsekvens av denne auken i innskotsnivået
for næringsdrivande etter innskotspensjonslova, er at retten
til inntektsfrådrag for slike innskot aukar tilsvarande.
Departementet ser ikkje gjeldande avgrensing (om minst 75 pst.
arbeidstid i det einskilde føretaket) av dei som skal ha
høve til å spare i denne pensjonsordninga som
føremålstenleg. Det er ei enklare avgrensing å basere
retten til pensjonssparing på at den samla personinntekta
frå næring som ligg mellom 1 og 12 G
skal gi høve til å spare 4 pst. i ein frivillig innskotspensjonsordning.
Kravet om at eigar eller deltakar må vere sysselsett 75
pst. eller meir av full stilling bør derfor opphevast.
Føretak kan ha tilsette utan at føretaket fell
inn under lov om obligatorisk tenestepensjon § 1.
Ein eigar eller deltakar som vel å opprette ein innskotspensjonsordning
for eigne føretak, bør da ha plikt til å inkludere
moglege tilsette i ordninga dersom dei tilsette oppfyller vilkåra
i innskotspensjonslova kapittel 4. Departementet viser til framlegg
om endring i innskotspensjonslova § 2-3 andre
ledd.
I St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett, vert
det varsla ein innstramming i skattefavorisering av IPA og individuelle
og kollektive livrentar. For ei nærmare utgreiing av avviklinga
av skattefavoriseringa av dessa ordningane viser ein til omtala
i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett punkt 3.8.3.
Pensjonssparing etter denne ordninga er frivillig og pålegg
ikkje næringsdrivande plikter utan at dei sjølv
vel å inngå avtale om slik sparing.
For likningsstyresmaktene vil kontroll og anna oppfølging
vere i samsvar med dei rutinane som gjeld for innskottspensjon generelt.
Auka arbeidsbyrde av særleg omfang vil den frivillige pensjonssparinga
for næringsdrivande derfor ikkje representere. I høve
til dei økonomiske konsekvensane viser ein til omtalen
av saka i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett punkt
3.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endring i innskotspensjonslova § 1-2
bokstav i, føretakspensjonslova § 1-2
første ledd bokstav h og skattelova § 6-46. Komiteen viser
til Budsjett-innst. S. II når det gjeld Regjeringa
si varsling om innstramming av skattefavoriseringa av individuell
pensjonssparing (ipa) og livrenter.
Komiteen viser til at Stortinget har vedteke at ein
person som både er eigar av og einaste tilsette i eit aksjeselskap
kan ha innskotspensjonsordning (jf. Innst. O. nr. 17 (2005-2006)).
Under behandlinga bad komiteen om ei vurdering av
om grensa for slik pensjonssparing kunne bli auka til 4 pst. av
inntekta mellom 1 og 12 G.
I Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) er det lagt fram forslag om å endre
innskotspensjonslova for å gi sjølvstendig næringsdrivande
ei utvida grense for pensjonssparing med skattefavorisering.
Komiteen meiner at slik ny § 2-3
i lov om innskotspensjon er utforma, ser det ut til at aksjeselskap med
ein tilsett som også er eigar ikkje lenger skal ha høve
til å opprette innskotspensjonsordning. I skriv til finansministeren
har komiteen bede om ei avklaring.
Finansministeren har gitt følgjande svar 2. juni 2006:
"Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) inneheld forslag om å utvide
grensa for høve til skattefavorisert sparing til pensjon
for sjølvstendige næringsdrivande. Dette er meint å omfatte
alle sjølvstendige næringsdrivande, og ein person
som både er eigar av og einaste tilsette i et aksjeselskap.
Teksten i forslaget til endring av lov om innskuddspensjon § 2-3
andre ledd er utforma på ein måte som, utilsikta,
ser ut til å utelukke næringsdrivande som driv
med denne form for organisering."
For å rette opp dette kan § 2-3 andre
ledd til eksempel gis slik utforming:
"Et foretak som ikke omfattes av første ledd
kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende,
for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt
eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd
til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige
4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt
fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn
mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første
punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel
4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer."
Komiteen fremmar på dette
grunnlaget følgjande forslag:
"I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) vert gjort følgjande
endring:
I
§ 2-3 andre
ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette
pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig
deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som
nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 pst. av
vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra
næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn
mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første
punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel
4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringane under I vert
sett i kraft straks."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter
seg til forslaget om at selvstendig næringsdrivende og
personlige deltakere i deltakerlignede selskaper skal ha anledning
til å spare inntil 4 pst. av berekningsgrunnlaget.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke at
en bør vurdere å utvide prosentsatsen ytterligere,
men at dette er noe man vil vurdere i et fremtidig statsbudsjett
basert på de erfaringer man nå får av
den utvidelsen som vil finne sted.
Disse medlemmer er imidlertid forundret over de
dramatiske endringene som er foreslått når det
gjelder muligheten til å spare i IPA og livrenter. Disse
medlemmer viser til at IPA og livrenter også retter
seg mot andre grupper enn selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer går derfor mot innstrammingen i IPA og
livrenter.
Disse medlemmer vil understreke at pensjonsreformen
bygger på tre grunnpilarer, nemlig folketrygden, kollektiv
pensjonssparing gjennom obligatorisk tilleggspensjon og privat pensjonssparing.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å avvikle
skattefavoriseringen av nye innskudd i ordningen med individuelle
pensjonsavtaler (IPA), bryter med forutsetningen om en privat pensjonssparingsdel.
Det samme gjelder avviklingen av formuesskattefritaket i den individuelle
livrenteordningen og fritaket fra lønnsbeskatning av arbeidsgiverbetalte
livrentepremier i de kollektive livrenteordningene.
Disse medlemmer finner det svært uvanlig at
skatteskjerpelser og innstramminger i sparemuligheter som gjelder
et så stort antall personer, ikke gjøres til gjenstand
for høring og mer forsvarlig konsekvensutredning. Uforutsigbarhet
og tiltak som bærer mer preg av tilfeldigheter, er lite
inspirerende for folks vilje til å spare. Disse
medlemmer finner det også svært uryddig
i forhold til de som har inngått avtaler at det innføres
en skjæringsdato ved fremleggelsen av RNB for avvikling
av IPA-ordningen, uten at det sies noe om den skattemessige behandlingen
av sparernes allerede inngåtte kontrakter. Disse medlemmer finner
grunn til å anføre at bare i ett av livselskapene
opplyser man at det finnes over 290 000 personer som er
i avtalt spareposisjon, dvs. at forutsetningen er skattefradrag
når sparing skjer etter avtalen. Disse medlemmer vil
også imøtegå Regjeringens argumentasjon
om at obligatorisk tjenestepensjon nå erstatter behovet
for egen sparing. I 2005 ble det innbetalt 7,7 mrd. kroner til IPA-
og livrenteavtaler, mens Banklovkommisjonen i NOU 2005:15 anslo
markedet for obligatorisk tjenestepensjon til 3 mrd. kroner årlig.
I svar til Høyres stortingsgruppe på spørsmål
nr. 73 opplyses dessuten at over 50 pst. av de som sparer i IPA
har en inntekt på under 400 000 kroner, og at nesten
hver femte sparer har en inntekt under 250 000 kroner.
Dette viser at Regjeringens fremstilling i saksutredningen i St.meld.
nr. 2 (2005-2006) om at IPA-ordningen benyttes i hovedsak av personer
med høye inntekter, ikke er korrekt.
Disse medlemmer finner derfor at forslaget om
avvikling av skattefavoriseringen av IPA-avtaler, i tillegg til å være
uforutsigbart for sparerne, bryter med tilliten til en viktig del
av pensjonssystemet og med forutsigbarheten i skattesystemet, og disse medlemmer vil
derfor gå imot forslaget.
Disse medlemmer varsler også at de vil
gå imot de innstramminger i særlig formuesbeskatningen
som varsles for individuelle og kollektive livrenteordninger fra
2007.
Omsynet til symmetri tilseier at også overskott i form
av aksjegevinstar på det deltakerlikna selskapet si hand
bør bli unnateke frå skattlegging når
dei opptenast av det deltakerlikna selskapet, og først
skattleggast når inntekta blir delt ut til ein personleg
deltakar, på same måte som aksjeutbytte. Departementet viser
til at det objektive verkeområdet til fritaksmetoden omfattar
både gevinstar av aksjar og aksjeutbytte, og at omsynet
til samanheng i regelverket tilseier ei tilsvarande løysing
på dette punkt. Etter departementet si vurdering er det
ikkje nokon særskilt fare for omgåing som bør
stenge for ein slik lik handsaming av gevinstar og utbytte.
Departementet legg elles vekt på at den ulike handsaminga
av gevinstar og utbytter i seg sjølv gir høve
til tilpassingar. Eit deltakerlikna selskap vil kunne ta imot overskott
som aksjeutbytte utan skattlegging, samstundes som dei personlege
deltakarane kan oppnå frådrag for underskott ved å realisere
aksjar med tap. Ein slik asymmetri er uheldig, og strir med grunnleggande
prinsipp for eit godt skattesystem.
Departementet foreslår derfor å utvide unntaket for
skattlegging av aksjeutbytte til å omfatte også gevinstar
og tap ved realisasjon av aksjar. Departementet viser til forslag
til endring av skattelova § 10-41 andre ledd.
Ovannemnde unntak skal gjelde likt for utbytte, gevinstar og
tap på aksjar i selskap heimehørande både
i og utanfor Noreg, med dei same grensa som gjelder for verkeområdet
til fritaksmetoden. For fritaksmetoden sin del er det objektive
verkeområdet regulert i skatteloven § 2-38
andre til fjerde ledd. Det er hensiktsmessig at heimelen for unntak
i § 10-41 andre ledd viser direkte til disse føresegnene.
Av omsyn til at det etter framlegginga av dette forslaget ikkje
skal vere mogleg å utnytte asymmetrien til uønskte
tilpassingar for framtida, foreslår departementet at endringa
skal gjelde frå og med den dagen endringa blir lagt fram
av Regjeringa (12. mai 2006).
Departementet legg til grunn at endringane vil få svært
avgrensa økonomiske og administrative følgjer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om endring i skattelova § 10-41
andre ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter
endringen i skjermingsmetoden for deltagerlignede selskaper, slik
at også gevinster ved realisasjon av aksjer blir holdt
utenfor ved utregning av alminnelig inntekt til deltagerne fra selskapet.
Disse medlemmer viser til at departementet i proposisjonen
viser til at fritaksmetoden omfatter både gevinster på og
utbytte av aksjer, og at hensynet til sammenheng i regelverket tilsier
tilsvarende løsning for deltagerlignede selskaper. Disse
medlemmer sier seg enige i det, og mener derfor at det også burde
vært innført begrensede overgangsregler for tilsvarende
tap på aksjer i deltagerlignede selskaper realisert etter
12. mai, slik det ble gjort for aksjeselskaper ved innføring
av fritaksmetoden.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 10-41
annet ledd første punktum skal lyde:
Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet
ledd inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne
paragraf.
II
Endringen under I trer
i kraft straks med virkning fra 12. mai 2006.
III
Når endringen
under I blir satt i kraft, gjelder denne forutsetningen for overgangen
mellom tidligere og nye regler:
Overgangsregel B-1
Overgangsregel B til lov 10. desember 2004 nr. 77
om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. gjelder tilsvarende
for selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40,
som i inntektsåret 2006 innvinner gevinster og realiserer
tap som nevnt i skatteloven § 10-41 annet ledd.
Ved anvendelsen skal følgende skjæringspunkt legges
til grunn, i stedet for de som fremgår av overgangsregel
B:
inntektsåret/årstallet
2006 trer i stedet for inntektsåret/årstallet
2004
inntektsåret/årstallet 2007 trer
i stedet for inntektsåret/årstallet 2005
datoen 11. mai trer i stedet for datoen 25. mars
datoen 12. mai trer i stedet for datoen 26. mars."
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer var imot skattereformen. Disse medlemmer mener likevel
at fremlagte endringer utgjør en forbedring.
Lov om supplerande stønad til personar med kort butid
i Noreg tok til å verke frå 1. januar
2006. Lova skal sikre at personar med kort butid i Noreg, og som av
den grunn har tilsvarande redusert rett til ytingar frå folketrygda,
er garantert ei minste samla inntekt.
Lova blei vedteken utan ei nærare skattemessig regulering.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev til Finansdepartementet
gjort greie for korleis dei meiner ytinga skattemessig bør
handsamast. Deira oppfatning er at ytinga bør skattleggjast
som pensjonsinntekt. Finansdepartementet deler dette synet. Ein
peiker særleg på at mottakarane i regelen ikkje vil
ha arbeidsinntekter, slik at ytinga får preg av å vere
ei erstatning for varig bortfallen arbeidsinntekt slik som alders-
og uførepensjon. På tross av at ytinga er behovsprøvd
og berre gis for tolv månader om gongen, vil den ha meir
likskap med pensjonsytingar enn trygdeytingar som skal erstatte
midlertidig bortfallen arbeidsinntekt, så som sykepengar,
tidsavgrensa uførestønad mv.
Om ein skattemessig skal likestille supplerande stønad
med pensjonsinntekter, vil dette få fleire konsekvensar.
For det første er det nødvendig å endre
skattelova § 12-2 slik at ytinga inngår
i mottakarens personinntekt. Ytinga skal då ileggjast trygdeavgift
etter folketrygdlova § 23-3. Utgangspunktet er
at det skal svaras trygdeavgift med høg sats, med mindre
det er fastsett mellom- eller låg sats. På pensjonsinntekter,
som ikkje er pensjonsgivande, svaras det låg sats. Sidan den
supplerande stønaden skal gis i staden for, eller som tillegg
til, alderspensjon, bør den heller ikkje vere pensjonsgivande.
I samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår
derfor Finansdepartementet å endre folketrygdlova § 3-15,
som omhandlar kva som reknas som pensjonsgivande inntekt. Sidan
ytinga etter dette ikkje er pensjonsgivande, fremmar departementet
forslag om å endre folketrygdlova § 23-3
andre ledd, slik at det uttrykkeleg går fram at det skal
bereknast trygdeavgift med låg sats.
Mottakarar av supplerande stønad har ikkje same rett
til særfrådrag for alder og uførleik
og skattebegrensing frå fylte 67 år som alders-
og uførepensjonistar. Departementet foreslår at
også mottakarar av supplerande stønad skal få skattebegrensing
etter skattelova § 17-1. Da vil verknaden av trygdeavgiftsplikta
for ein stor del motverkas. Etter denne føresegna har pensjonistar
rett til eit skattefritt bunnbeløp på 95 300
kroner for einslege og 156 300 kroner for ektepar (2006-tal).
Eit mogleg særfrådrag for alder etter skattelova § 6-81
vil da normalt få liten sjølvstendig verknad. Årsaka
er det låge inntektsnivået kombinert med skattebegrensing.
Likskapen mellom stønaden og vanleg minstepensjon tilseier
likevel at ytingane handsamast på same vis også i
forhold til dette særfrådraget.
Departementet meiner såleis at supplerande stønad
skattemessig skal handsamast som pensjonsinntekt. Ein visar til
forslag til endringar i skattelova §§ 6-81
første ledd bokstav b første punktum og 12-2 samt
i folketrygdlova §§ 3-15 andre ledd og
23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a. Endringa i skattelova § 6-81
leder til at mottakarane av supplerande stønad også kjem
under føresegna om skattebegrensing i skattelova § 17-1,
sidan denne gjeld for personar med rett til særfrådrag
etter § 6-81 første ledd.
Ein foreslår at endringa i skattelova § 6-81
første ledd bokstav b første punktum trer i kraft
straks og med verknad frå 1. januar 2006. Tilbakeverknaden
er til gunst for skatteytarane og er såleis ikkje problematisk.
Ein foreslår at endringane i skattelova § 12-2,
folketrygdlova § 3-15 andre ledd og § 23-3
andre ledd nr. 1 bokstav a trer i kraft straks og med verknad frå og
med 1. januar 2007.
Ein antar at forslaget ikkje vil medføre særlege økonomiske
eller administrative konsekvensar.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endringar i skattelova §§ 6-81
første ledd bokstav b første punktum og 12-2 og
i folketrygdlova §§ 3-15 andre ledd og
23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a.
For å sikre at attførings- og rehabiliteringspengar blir
skattlagt som løn, foreslår departementet å endre skattelova § 6-81
andre og tredje ledd, slik at det går tydeleg fram at dei
som har attførings- og rehabiliteringspengar samstundes
med uførepensjon, ikkje skal ha særfrådrag
på grunn av uførepensjonen. Retten til likning
etter skatteavgrensingsregelen er knytt til retten til særfrådrag.
Endringa vil dermed og fjerne retten til skatteavgrensing for denne
gruppa.
Skattlegginga av sjølve uførepensjonen vert
ikkje endra med dette forslaget. Dersom uførepensjon og vert
ytt for ein annan periode av året enn den perioden som
gjeld attførings- og rehabiliteringspengane, vil retten
til særfrådrag og skatteavgrensing framleis kunne
stå ved lag.
Nye mottakarar av attførings- og rehabiliteringspengar
som har tenestepensjonsordning med uføredekning, kan få vel
20 000 kroner høgare skatt dersom dei ikkje blir
skattlagde etter skatteavgrensingsregelen. Dette skjer dersom dei
har hatt om lag maksimal skattenedsetting gjennom skatteavgrensinga.
I 2004 var det 35 757 personar som mottok både
attførings- og rehabiliteringspengar og uførepensjon
frå ei tenestepensjonsordning. Av desse vart likevel berre vel
2300 personar likna etter skatteavgrensingsregelen. I gjennomsnitt
fekk desse personane sett ned skatten med om lag 7 900
kroner. Dei som har hatt særfrådrag for uføre,
får ei innstramming på 2 712 kroner dersom
dei har hatt halvt særfrådrag og 5 423 kroner
om dei har hatt heilt særfrådrag.
For at ikkje endringa skal ramme dei som i dag får desse
ytingane, og som har tilpassa seg dei gjeldande reglane, foreslår
departementet at lovendringa berre skal gjelde nye tilfelle frå og
med 2007 (alle som får rett til attførings- og
rehabiliteringspengar etter 2006). Denne overgangsordninga skal
vere utfasa ved utgangen av 2009.
Provenyaukinga i 2007 vil vere om lag 16 mill. kroner påløypt
og 13 mill. kroner bokført.
Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 6-81
andre og tredje ledd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa om endring i skattelova § 6-81
andre og tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter
seg ikke til Regjeringens oppfatning om at mottagere av attførings-
og rehabiliteringspenger er en gruppe som bør ilegges skatteøkninger. Disse
medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag til
regelendringer for de som har slike ytelser kombinert med uførepensjon
fra offentlig eller privat tjenestepensjonsordning, vil medføre
en betydelig skatteskjerpelse for et antall pensjonister som mister
både særfradrag og retten til skattebegrensning.
Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget
til endring i skattelovens § 6-81 annet og tredje ledd.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens foreslåtte
innstramming vil redusere motivasjonen til å komme i gang
med attføring og rehabilitering med sikte på å få mulighet
til å komme i jobb.
Frå og med 1. juni 2006 har mottakarar av tidsavgrensa
uførestønad rett til behovsprøvd barnetillegg etter
dei same reglane som alders- og uførepensjonistar. Barnetillegget
blir ikkje rekna som pensjonsgivande inntekt etter folketrygdlova § 3-15.
Det har ikkje tidlegare blitt teke stilling til kva sats det skal svarast
trygdeavgift etter. Finansdepartementet fremmar forslag om at det
behovsprøvde barnetillegget skal ileggjast trygdeavgift
med låg sats.
Departementet viser til forslag til ny bokstav e i folketrygdlova § 23-3
nr. 1.
Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde
straks og med verknad frå og med 1. juni 2006.
Låg trygdeavgiftssats på det behovsprøvde
barnetillegget for mottakarar av tidsavgrensa uførestønad
gjer eit provenytap på knapt 4 mill. kroner påløypt
i 2006, og knapt 3 mill. kroner bokført.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa til ny bokstav e i folketrygdlova § 23-3
nr. 1
Regjeringa foreslår at sokkelarbeidarar som ikkje har
høgare personinntekt enn 600 000 kroner, skal
ha skattefritak for verdien av fri kost på sokkelen frå 1. juli
2006. Arbeidsgjevarane skal melde frå til skattemyndigheitene
om fri kost og svara arbeidsgjevaravgift av verdien av denne naturalytinga
også for dei skattytarane som får skattefritak.
Departementet foreslår at dette vert gjort ved å endre
skattelova § 5-15 om skattefri inntekt av arbeid.
Vidare vil departementet sjå til at naudsynte endringar
i forskrifter vert gjort.
Forslaget om å innføre eit avgrensa skattefritak for
sokkelarbeidarane er grunngitt i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert
nasjonalbudsjett 2006 punkt 3.8.4.
Forslaget inneber at skattefritaket er avgrensa til dei sokkelarbeidarane
som har personinntekt inntil 600 000 kroner. Det er den
samla personinntekta i inntektsåret som avgjer om skattytaren
får skattefritak eller ikkje, og ikkje berre inntekta frå sokkelen. Verdien
av fri kost på sokkelen skal reknast med ved denne vurderinga.
For 2006 er det fri kost frå 1. juli som kan kome
inn under skattefritaket. Frå 2007 vil det moglege fritaket
gjelde for heile året.
Arbeidsgjevar har normalt plikt til å melde frå til skattemyndigheitene
om alle ytingar til sine arbeidstakarar.
Dette inneber at fri kost til arbeidstakarar som har personinntekt
på over 600 000 kroner, skal meldast til skattemyndigheitene.
Departementet meiner at det er viktig å ha oversikt over
kor mange skattytarar som mottek ytingar med slike særlege
skattefritak, og kva verdi ytingane har. Departementet foreslår
derfor at arbeidsgjevarane alltid skal melde frå om verdien av
fri kost på sokkelen, også i dei høva
han veit at arbeidstakaren får skattefritak for kosten
på sokkelen.
Regjeringa sitt forslag om skattefritak gjeld ikkje fritak frå plikta
til å svara arbeidsgjevaravgift. Det skal såleis
svarast arbeidsgjevaravgift også av fri kost for dei arbeidstakarane
som får skattefritak.
For dei arbeidstakarane som ikkje ventas å få skattefritak,
meiner departementet at det bør gjerast forskottstrekk,
medan det ikkje bør vere plikt til å trekkje for
dei som venteleg får skattefritak.
Sidan plikta til å svara arbeidsgjevaravgift skal halde
fram, også for dei som får skattefritak og som det
ikkje vert gjort forskottstrekk for, foreslår departementet å endre
folketrygdlova § 23-2 tredje ledd slik at det
går fram at det skal svarast avgift av verdien av fri kost
på sokkelen også i dei høva kor ytinga er
trekkfri.
Dei økonomiske konsekvensane av forslaget er omtalt
i St.meld. nr. 2 (2005-2006) punkt 3.8.4.
Forslaget vil føre til noko meir kompliserte skattereglar
og rutinar for arbeidsgjevarane og ved likninga av dei skattytarane
som mottek fri kost på sokkelinnretning. Departementet
legg likevel til grunn at forslaget ikkje vil ha administrative
konsekvensar av særleg omfang.
Endringane i skattlegginga av fri kost på sokkelen tek
til å gjelde frå og med 1. juli 2006.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om endringar i skattelova § 5-15 første
ledd og folketrygdlova § 23-2 tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet som eneste parti stemte mot opphevelsen
av skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere fra 2006. Regjeringen ble
bedt av et flertall i merknadsform om å vurdere opphevelsen
av skattefritakene på nytt i Revidert nasjonalbudsjett
2006. Regjeringens forslag er etter disse medlemmers syn
ikke godt nok.
Disse medlemmer konstaterer noe undrende at den
rød-grønne Regjeringen igjen unnlater å oppfylle
sine løfter fullt ut om at nordsjøarbeiderne skal
få skattefritak for fri kost på sokkelen. Disse medlemmer viser
her til at Regjeringen både har foreslått skatteplikt
for fri kost 1. halvår og at nordsjøarbeidere
med inntekt over 600 000 kroner ikke får skattefritak.
I tillegg til at dette er et løftebrudd vil en slik praksis
medføre økte administrative kostnader både
for arbeidsgiver og for ligningskontor. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at et generelt skattefritak for fri kost
på sokkelen skal gjøres gjeldende for alle arbeidstakere
med tilbakevirkende virkning f.o.m. 1. januar 2006. Disse
medlemmer går også mot at det skal betales
arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelen.
Disse medlemmer viser også til merknader i
Budsjett-innst. S. II (2005-2006).
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag fremmet
under punkt 8.2 nedenfor i denne innstillingen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødvendige
forskriftsendringer for å frita fri kost på sokkelen
for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. januar
2006."
Regjeringa foreslår at det skal vere skattefritak for
hyretillegg som vert betalt i samsvar med tariffavtale. Skattefritaket
skal berre gjelde den delen av hyretillegget som fell innafor ei
ramme på 1 375 kroner per månad, svarande
til 16 500 kroner for eit heilt år. For hyretillegg
ut over 1 375 kroner per månad skal det vere skatteplikt.
Departementet foreslår at det skal vere plikt til å melde
frå til skattemyndigheitene om hyretillegg, også for
den skattefrie delen. Plikta til å svara arbeidsgjevaravgift
held fram, også for den delen av hyretillegget som vert
skattefri. Endringane blir foreslått å gjelde
frå 1. juli 2006.
Departementet foreslår at desse endringane vert gjort
ved å endre skattelova § 5-15 første
ledd bokstav e nr. 1 og folketrygdlova § 23-2
tredje ledd.
Som følgje av forslaget om skattefritak for hyretillegg
med ei øvre grense på 1 375 kronar per månad, legg
departementet opp til å endre reglane slik at forskottstrekk
berre pliktas gjort dersom hyretillegget overstig grensa for skattefritak.
Departementet vil sjå til at dei naudsynte endringane vert
gjort i forskrift.
Forslaget om å innføre eit skattefritak for
tariffesta hyretillegg for sjøfolk mv. er grunngitt i St.meld. nr.
2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006 punkt 3.8.4.
Dei økonomiske konsekvensane av forslaget er omtalt
i St.meld. nr. 2 (2005-2006) punkt 3.8.4.
Forslaget vil føre til meir kompliserte skattereglar.
Departementet legg likevel til grunn at forslaget ikkje vil ha administrative
konsekvensar av særleg omfang.
Endringane i skattlegginga av hyretillegg tek til å gjelde
frå og med 1. juli 2006.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa. Fleirtalet har
slutta seg til endringane i skattelova § 5-15
første ledd og folketrygdlova § 23-2
tredje ledd ovanfor under punkt 7.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet som eneste parti stemte mot opphevelsen
av skattefritak for hyretillegg fra 2006. Regjeringen ble bedt av
et flertall i merknads form om å vurdere opphevelsen av skattefritakene
på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Regjeringens
forslag er etter disse medlemmers syn ikke godt
nok.
Disse medlemmer konstaterer noe undrende at regjeringen
Stoltenberg II igjen unnlater å oppfylle sine løfter
fullt ut, om at det skal innføres skattefritak for hyretillegg. Disse
medlemmer viser her til at Regjeringen både har
foreslått skatteplikt for hyretillegg 1. halvår
og at hyretillegg over 1 375 kroner per mnd. ikke gis skattefritak.
I tillegg til at dette er et løftebrudd vil en slik praksis
medføre økte administrative kostnader både
for arbeidsgiver og for ligningskontor. Disse medlemmer går
derfor inn for et generelt skattefritak for hyretillegg som gjøres
gjeldende for alle arbeidstakere med tilbakevirkende virkning f.o.m.
1. januar 2006. Disse medlemmer går
også mot at det skal betales arbeidsgiveravgift for hyretillegg.
Disse medlemmer viser også til merknader i
Budsjett-innst. S. II (2005 -2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I
§ 5-15 første
ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
tariffmessig hyretillegg for egen
kost
verdien av fritt opphold om bord
ekstrahyre, effektgodtgjørelse ved forlis
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone
II
Endringen under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. januar 2006."
Finansdepartementet legg fram forslag om at den øvre
grensa i reindriftsfrådraget skal aukast med 10 000
kroner til 71 500 kroner.
Reindriftsfrådraget må sjåast i samanheng
med dei økonomiske verkemidla i reindriftsavtalen. Auken
i reindriftsfrådraget vil betre rammevilkåra for næringa.
Departementet viser til forslag om endring av anna punktum i
skattelova § 8-1 sjette ledd.
Forslaget vil ikkje ha administrative konsekvensar.
Provenytapet av å auke reindriftsfrådraget
med 10 000 kroner er på usikkert grunnlag berekna
til 300 000 kroner påløypt og 250 000
kroner bokført i 2006.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om endring i skattelova § 8-1 sjette ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens forslag om økt, øvre grense for
reindriftsfradraget. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens reindriftspolitikk er mislykket og at samtlige virkemidler i
reindriftspolitikken må gjennomgås om de er målrettet
nok og samfunnet oppnår de samfunnsmessige gevinster som
er ønsket. Disse medlemmer vil gå imot å øke
fradraget for reindrift til 71 500 kroner.
Med verknad frå 1. januar 2006 skal det skipast eit
sikringsfond for verdipapirforetak. Departementet legg fram forslag
om at fondet skal vere fritatt frå skatt på inntekt
og formue, slik mellom anna Bankenes sikringsfond er.
Departementet legg derfor fram forslag om å endre skattelova § 2-30
første ledd bokstav k.
Departementet legg til grunn at dei økonomiske konsekvensane
av forslaget er små, og at det same vil gjelde dei administrative
konsekvensane.
Departementet legg fram forslag om at endringane tek til å gjelde
med verknad frå 1. januar 2006.
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om endring i skattelova § 2-30 første
ledd bokstav k.
Reglane om skattlegging av deltakarlikna selskap er endra i samband
med skattereforma. Deltakarane i deltakarlikna selskap blir no likna
etter liknande reglar som aksjonærar i aksjeselskap.
Dette inneber at det blir berekna eit tillegg i skattepliktig inntekt
for deltakarane ved utdelingar frå selskapet (skjermingsmetoden
for deltakarar).
Endringane i reglane om skattlegging av deltakarlikna selskap
gjer det nødvendig med enkelte endringar i reglane i likningslova
for at likninga skal kunne gjerast så enkel som mogleg.
Ved skattereforma i 1992 blei det innført nettolikning
av deltakarar i deltakarlikna selskap. Frå same tidspunkt
blei likninga av dei deltakarlikna selskapa lagt til likningskontoret
for den kommunen der selskapets hovudkontor ligg. Dette blei grunngjeve med
at skattlegginga av deltakarlikna selskap blei enklare.
Dei deltakarlikna selskapa bereknar dermed allereie den skattepliktige
inntekta og formuen frå deltakinga i selskapet for deltakarane.
Dette gjeld både alminneleg inntekt og personinntekt. Deltakarane
må sjølve berekne gevinst eller tap ved realisasjon
av part i selskapet.
Etter departementet si oppfatning bør òg selskapa og
berekne tillegg i alminneleg inntekt. Selskapa har dei fleste av
dei opplysningane som er nødvendige for å berekne
tillegget. Dei manglar likevel opplysningar om kostprisen for parten
og kjøpskostnader. Desse opplysningane må selskapa
hente frå deltakarane. Det vil berre vere nødvendig å hente
desse opplysningane frå deltakarane det første året
etter at ordninga tek til å gjelde og når ein
deltakar har kjøpt eller seld ein part i selskapet i inntektsåret.
Departementet vil ikkje foreslå nokon plikt for deltakarane
til å gje opplysningane til selskapa, men deltakarane vil
normalt vere tent med at selskapa gjer desse berekningane for dei.
Ettersom selskapa sitter på dei fleste av opplysningane
som er nødvendige for berekningane, vil det vere enklare
for dei å berekne tillegg i alminneleg inntekt enn det
vil vere for deltakarane.
Dersom ein deltakar ikkje gir selskapet opplysningane, må selskapet
opplyse om dette. Deltakaren må da sjølv hente
inn dei nødvendige opplysningane og berekne tillegg i alminnelig
inntekt. Dersom deltakaren ikkje gjer dette vil tillegget i alminneleg
inntekt bli satt ved skjønn.
Ein viser til utkast til endringar i likningslova § 4-9
nr. 2 og 3.
Hovudregelen er at det er likningsstyresmaktene for den kommunen
der hovudkontoret til det deltakarlikna selskapet ligg som fastset
deltakaranes inntekt frå selskapet. Det gjeld både
løypande alminneleg inntekt og personinntekt frå selskapet
og gevinst eller tap ved sal av part i det deltakarlikna selskapet, jf.
likningslova § 8-6 nr. 5. Departementet foreslår derfor
at òg tillegg i alminneleg inntekt skal fastsettast av
likningsstyresmaktene for den kommunen der hovudkontoret til det
deltakarlikna selskap ligg. Ein viser til utkast til endringar i
likningslova § 8-6 nr. 5.
Opplysingsplikta for deltakarlikna selskap blir noko utvida.
Ein reknar likevel med at utvidinga er så avgrensa at det
ikkje vil få nokon særleg betyding for selskapa.
Dei deltakarlikna selskapa sit allereie på dei fleste opplysningane
dei treng og dei andre opplysningane vil dei få frå deltakarane.
Det vil vere enklare for likningsstyresmaktene å halde
seg til selskapa i staden for deltakarane ved fastsetting av tillegg
i alminneleg inntekt. Ut over dette vil forslaget ikkje ha økonomiske
eller administrative konsekvensar av betyding for likningsstyresmaktene.
Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde
straks og med verknad frå og med inntektsåret 2006.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endringar i likningslova §§ 4-9
nr. 2 og 3 og 8-6 nr. 5.
Finansdepartementet legg fram forslag om endring i § 12
i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Endringa
går ut på at det blir innført lovheimel
slik at departementet i forskrift kan gje påbod om at offentlege
oppgåvegivarar skal gje melding til folkeregisteret i elektronisk
form. Bakgrunnen er eit behov for å forenkle og effektivisere
arbeidet med folkeregistermeldingane.
Forslag blei send på høyring 16. desember
2005. Ingen av høyringsinstansane er negative til forslaget.
Departementet sitt forslag om å kunne gje påbod om
elektronisk meldeform vil gjelde for dei same offentlege myndigheiter
som kan påleggjast oppgåve- og meldeplikt etter
folkeregisterlova § 12.
Finansdepartementet vil ikkje gå inn for eit generelt
pålegg om å nytte elektronisk innrapportering
til folkeregisteret for alle offentlege oppgåvegivarar. Oppgåvegivarane
har ulike føresetnader for å levere oppgåver
elektronisk, og nytteverda ved å gå over til elektronisk
meldeform kjem an på talet meldingar som den einskilde
oppgåvegivar sender til folkeregisteret. Fleire høyringsinstansar
peikar på at det framleis bør vere høve
til å gi meldingar i papirform. Dersom overgang til elektronisk
meldeform vil føre med seg uforholdsmessig store kostnader
i høve til nytteverdien, legg departementet til grunn at
det framleis skal vere mogeleg å gje melding til folkeregisteret
i papirform. Dette må avgjerast etter ei samla vurdering
av kostnadene og nytteeffekten.
Departementet vil understreke at personopplysningslova sine krav
til handsaming av personopplysningar, medrekna reglane om melde-
og konsesjonsplikt, skal liggje til grunn for all innhenting og
opparbeiding av opplysningar i samband med elektronisk rapportering
til folkeregisteret.
Departementet viser til forslag til nytt anna ledd i folkeregisterlova § 12.
Forslaget om overgang frå papirbasert til elektronisk
meldeform antas å innebere einskilde økonomiske
og administrative konsekvensar for dei oppgåvepliktige
som må leggje til rette verksemda for elektronisk meldeform.
Når elektronisk meldeform er etablert, antas det å medføre
ressursinnsparing for oppgåvegivarane. Dei økonomiske
og administrative konsekvensane må likevel vurderast konkret
i kvart høve i samband med fastsetjing av forskrift som
pålegg elektronisk meldeform.
Finansdepartementet legg til grunn at elektronisk meldeform i
det vesentlege vil bidra til forenkling og effektivisering av arbeidet
med folkeregistermeldingar, samt at rask ajourføring vil
føre til ei heving av kvaliteten på registeret.
Departementet foreslår at lovendringa tek til å gjelde
straks.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa til nytt andre ledd i folkeregisterlova § 12.
Finansdepartementet vedtok 27. januar 2006 at ved eigedomsoverføring
etter føresegnene i tomtefestelova kapittel VI, skal innløysingssummen
leggjast til grunn for berekning av dokumentavgifta. Bakgrunnen
for unntaket er dei nye reglane i tomtefestelova (sjå lov
2. juli 2004 nr. 63 om endringar i tomtefestelova), som
på nærare vilkår gir festar rett til å overta
eigedomsretten til festetomta til ein lovregulert innløysingssum.
Denne summen vil i dei fleste tilfelle vere lågare enn
salsverdien. Vedtaket inneber difor eit unntak frå hovudregelen
om at eigedomen sin salsverdi utgjer avgiftsgrunnlaget. Vedtaket
vart førebels treft med heimel i dispensasjonsføresegna
i dokumentavgiftslova § 3. Grunngjevinga for unntaket
er at avgiftsreglane her ville få ein sers urimeleg verknad,
da avgifta kunne bli svært høg i høve
til innløysingssummen. Vidare ville det bli krevjande å berekne
salsverdien i kvart enkelt innløysingstilfelle. Dette ville
stride mot sentrale omsyn bak dokumentavgiftsreglane, mellom anna
omsynet til eit enkelt og effektivt regelverk. Ettersom innløysingssummen følgjer
av tomtefestelova vil det heller ikkje vere fare for spekulasjonar
eller misbruk av avgifta dersom denne blir lagt til grunn for avgiftsberekninga.
For å sikre ein klår og einsarta praksis for
framtida er det ønskjeleg at ordninga blir lovfesta. Dette
vil bidra til å ivareta omsynet til eit enkelt, oversiktleg og
forutsigbart regelverk. Sjå forslag til endring av dokumentavgiftslova § 7
femte ledd fyrste punktum.
Av lovtekniske omsyn foreslår departementet at det i
dokumentavgiftslova § 7 femte ledd fyrste punktum
også gjerast endringar i utforminga av henvisningane til
dei øvrige lovene, slik at samtlege lovhenvisningar får
same form. Forslaget inneber ingen realitetsendringar.
Ettersom forslaget er ei kodifisering av eit unntak som allereie
er vedteke, har lovendringa minimale økonomiske og administrative
konsekvensar. Sjølve unntaket må likevel reknast å vere
arbeidsbesparande for både avgiftsmyndigheita og dei avgiftspliktige, og
med minimale konsekvensar for provenyet.
Departementet foreslår at lovendringa trer i kraft 1. juli
2006. Frå same tidspunkt fell departementet sitt dispensasjonsvedtak
bort som ikkje naudsynt lengre.
Hovudregelen etter dokumentavgiftslova er at avgiftsgrunnlaget
tilsvarar eigedomen sin salsverdi på tinglysingstidspunktet.
I nokre tilfelle blir det stilt spørsmål i høve
til kva som skal utgjere avgiftsgrunnlaget ved kjøp av
bygning på festa tomt, der festeretten følgjer
med. Ein slik transaksjon gjeld overføring av både
eigedomsretten til bygningen og festeretten til tomta. Uklarleikane
har sin bakgrunn i at det ved tinglysing av festerettar i utgangspunktet ikkje
skal betalast dokumentavgift. Ved tinglysing av eigedomsrett til
bygning på festetomt har likevel avgiftsmyndigheita berekna
avgifta av det samla vederlaget ved overføring til den
nye eigaren og festaren. Praksisen fører med seg at også den
delen av samla vederlag som eventuelt skuldast festeretten, går
inn i avgiftsgrunnlaget. Departementet ser dette som rimeleg. Festeretten
må reknast som ein integrert del av salsverdien, jf. dokumentavgiftslova § 7
fyrste ledd.
I lys av spørsmåla om regelverket som har kome, vil
departementet sjå nærare på behovet for
endringar i dokumentavgiftslova, for å klargjere kva som
i lova skal vere avgiftsgrunnlaget ved overføring av bygning
på festetomt. Departementet vil kome tilbake til saka i
samband med budsjettet for 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa
om endring i dokumentavgiftslova § 7 femte ledd
første punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at dokumentavgiften er en
usosial avgift som rammer familier ulikt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett 2006
foreslo en reduksjon av dokumentavgiften uten å få flertall
for dette. Disse medlemmer mener at dokumentavgiften fungerer
som en slags "flytteskatt" som "straffer" familier som blant annet
av arbeidsmessige årsaker flytter. Disse medlemmer antar
at tinglysingsgebyret gir store nok inntekter for staten til å dekke utgiftene
tinglysing av fast eiendom utgjør, og at dokumentavgiften
på litt sikt derfor bør fjernes for alle. Disse
medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag
i Dokument nr. 8:65 (2005-2006).
Som ei oppfølging av Stortinget sitt vedtak om meirverdiavgift
på overnattingstenester frå 1. september
2006 er det naudsynt å klargjere enkelte spørsmål.
Departementet føreslår at meirverdiavgiftsplikta med
redusert meirverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte tilleggsytingar
som inngår i vederlaget for utleiga og som er eit naturleg
ledd i overnattingsverksemda, jf. framlegg til meirverdiavgiftslova § 5a
nytt tredje ledd. Det visast til proposisjonen for ei nærmare
utgreiing.
Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 5a
noverande tredje ledd at departementet kan gje forskrifter om
avgrensing og utfylling av føresegnene i § 5a
første og andre ledd. Departementet føreslår
samtidig å utvide denne forskriftsheimelen slik at den
også omfattar framlegget til nytt tredje ledd. Sjå framlegg
til § 5a nytt fjerde ledd.
Frå 1. september skal hotell o.a. oppkrevje
8 pst. meirverdiavgift når dei leiger ut lokale til konferansar
og møter o.a. Utleige som skjer i samband med servering
skal som i dag avgiftsleggjast med 25 pst. Dette inneber både
konkurransevridingseffektar som i noen grad oppstår overfor
andre utleigarar av slike lokale, og kontrollproblem som følgje
av skiljet mellom låg og høg sats.
Av førearbeida til vedtaking av meirverdiavgift på overnattingstenester
o.a., Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) punkt 25.2.5, går det fram
at hotell o.a. si utleige av slike lokale skal avgiftsleggjast.
Dette bør gå fram av loven, jf. framlegg til lovfesting
i meirverdiavgiftsloven § 5a andre ledd nr. 3.
På grunn av frådragsretten for inngåande
meirverdiavgift vil hotell o.a. få lågare driftskostnader
til denne verksemda enn andre utleigarar av lokale til konferansar
og møter o.a. For å motverke denne konkurransevridinga
bør ein vurdere å innføre generell meirverdiavgift
ved utleige av lokale til møter og konferansar. Departementet
vil difor vurdere om også andre utleigarar enn hotell o.a.
skal oppkrevje meirverdiavgift ved utleige av lokale til konferansar og
møter o.a.
Departementet legg til grunn at det kan oppstå kontrollmessige
problem i tilknyting til skiljet mellom låg og høg
sats. Departementet vil i samband med vurderinga av spørsmålet
om å innføre generell avgiftsplikt på utleige
av lokale til møter o.a. også vurdere om ein bør
oppheve skiljet mellom utleige med og utan servering.
Når ein utanlandsk turoperatør formidlar reise
og opphald i Noreg, vil han frå 1. september måtte
vidarefakturere til sine kundar den norske meirverdiavgifta som
påløper på reisa og opphaldet til kundane
i Noreg. Likevel vil turoperatøren ikkje verte avgiftspliktig
til Noreg for denne omsetninga sjølv om det vert rekna
norsk meirverdiavgift på sjølve overnattingstenesta.
Dersom ein utanlandsk turoperatør i realiteten gjer
noko meir enn å formidle reise og overnatting i Noreg,
vil han kunne verte avgiftspliktig til Noreg for denne omsetninga.
Dersom ein etter ei konkret vurdering kjem til at turoperatøren
i realiteten sjølv omset overnattingstenester i Noreg,
vil han også bli registreringspliktig for meirverdiavgift
i Noreg for denne omsetninga.
Dersom den utanlandske turoperatøren vert rekna å drive
avgiftspliktig verksemd i Noreg, inneber det at han må registrere
seg i det norske meirverdiavgiftsmanntalet ved ein norsk avgiftsrepresentant.
Registrering ved norsk avgiftsrepresentant er ei til dels tungvinn
og kostbar løysing. Men dette problemet er generelt og
gjeld ikkje berre utanlandske turoperatørar. Finansdepartementet
har bede Skattedirektoratet om å vurdere forenklingar av
denne ordninga, for eksempel ved at utanlandske næringsdrivande
skal kunne registrere seg direkte utan bruk av representant. Departementet
vil eventuelt komme tilbake til dette.
Det er uttalt i førearbeida til vedtaking av meirverdiavgift
på formidling av overnattingstenester o.a. at departementet
ser det som naturleg at det inntil vidare gjeld ein nullsats for
formidlingstenester av hotellopphald i utlandet slik som for hovudtenesta.
Dette tilsvarer situasjonen når utanlandske turoperatørar formidlar
reise og opphald i Noreg. Overnattinga vert skattlagd her, men ikkje
turoperatøren si formidlingsteneste. Verken OECD eller
EU har funne hensiktsmessige måtar å avgiftsleggje
slik verksemd. Dersom arbeid i OECD eller EU seinare gjev semje om
kvar formidlingstenesta bør avgiftsleggjast, vil departementet
eventuelt komme tilbake til dette.
Desse fritaka bør gå fram av loven. Lovfestinga bør
omfatte også formidling av overnatting på Svalbard
og Jan Mayen og reise til/frå Svalbard og Jan Mayen.
Også formidling av for eksempel persontransport i utlandet,
Svalbard og Jan Mayen bør nullsatsast og fritaket bør
vere lovheimla. Departementet føreslår samstundes
eit fritak for formidling av utleige av fast eigedom til camping
når denne utleiga skjer i utlandet, på Svalbard
eller Jan Mayen. Vidare føreslår departementet
at fritaket også skal gjelde for formidling av serveringstenester
og utleige av transportmiddel når desse tenestene vert
levert i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Når
det gjeld formidling av teaterbillettar og liknande, er formidling
av dette alt unntatt. Framlegga er i stor grad lovfesting av ein
alt etablert praksis og inneber at formidling av reisetenester som
vert leverte i utlandet i det alt vesentlege vil vere fritatt for
avgiftsrekning (nullsats). Departementet viser til framlegg til
meirverdiavgiftsloven § 16 første
ledd ny nr. 10.
Stortinget har vedteke at yrkesmessig utleige av hytter, ferieleilegheiter
og fritidseigedomar skal falle innanfor avgiftsområdet
frå 1. september 2006. Dersom samla leigevederlag
i løpet av ein periode på 12 månader
overstig registreringsgrensa på kr 50 000, vil
retten til registrering avhenge av om utleiga vert driven yrkesmessig
og i næringsverksemd.
For denne typen utleige gjeld ein låg meirverdiavgiftssats
og full frådragsrett. Vidare har utleigaren høve
til å ta bygget ut til eksempelvis privat bruk alt tre år
etter at det er ferdig oppført utan at dette får
avgiftsmessige konsekvensar. Desse forholda gjer at utleigarar som
kjem innanfor meirverdiavgiftssystemet kan spare store meirverdiavgiftsbeløp.
Utleigaren får frådragrett for inngåande
avgift på utgifter til oppføring og drift av fritidseigedomen
når han vert registrert i avgiftsmanntalet. Frådragsretten
omfattar også utgifter som knyter seg til sjølve
utleigeverksemda, eksempelvis pc, mobiltelefon og reiseutgifter
i samband med vedlikehald etc. Dette kombinert med at fritidseigedomar
er svært eigna for privat bruk, gjev grunn til å tru
at viljen til å utfordre avgiftssystemet gjennom ulike
tilpassingar vil vere stor. Det som vil framstå som yrkesmessig
utleige av fritidseigedomar vil difor i realiteten kunne dreie seg
i større eller mindre grad om privat bruk.
Når eit bygg er til bruk i verksemd kor det oppkrevjast
full (25 pst.) utgåande meirverdiavgift, tek det vanlegvis
lenger tid enn tre år før staten har tent inn
verdien av det som er frådragsført i tilknyting
til oppføring av bygg. Med den låge satsen på 8
pst. tek denne innteninga monaleg lenger tid. Føresegna
slik den vart vedteken er difor svært gunstig sett frå utleigaren
sin ståstad når denne har oppføringskostnader framfor
seg.
Ved avgiftsplikt for fritidseigedomar som dels vert nytta i utleigeverksemd
og dels til privat bruk, vil det som nemnt medføre full
rett til frådrag for inngåande avgift på kostnader
til oppføring, vedlikehald og drift etc. Når utleigaren
nyttar fritidseigedomen sjølv, skal han etter gjeldande
regelverk rekne uttaksmeirverdiavgift av den private bruken. Dette
gjev både praktiske og ressursmessige kontrollproblem.
I tillegg til at det vil vere vanskeleg å påvise
omfanget av den privat bruken, kan det også gje problem å fastsetje
verdien av uttaket. Det kan vidare vere vanskeleg å skilje
mellom opphald som er naudsynt for å gjennomføre
vedlikehald etc. av fritidseigedomen og privat bruk.
Etter gjeldande føresegner vert det ikkje kravd tilbakeføring
av avgift når eit bygg vert teke ut av avgiftspliktig verksemd
seinare enn tre år etter fullføring av bygget.
Departementet finn at det er behov for å endre desse føresegnene.
Til dømes kan ein fastsetje plikt til å betale
utgåande meirverdiavgift med full sats dersom fritidsbustaden
vert teken ut av utleigeverksemda til føremål
utanfor loven, til dømes til privat bruk. Ei slik føresegn
vil vere eit unntak frå føresegna om at omsetning
av fast eigedom er utanfor meirverdiavgiftsområdet. Det
er ønskjeleg å utgreie eit slikt framlegg nærare.
Alternativt kan ein innføre ei føresegn om
at frådragsført inngåande avgift som
gjeld hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom som har
vore nytta i yrkesmessig utleigeverksemd, medrekna tilknyting til
hotellverksemd o.a., skal tilbakeførast dersom bygget før
fullføring eller innan eit fastsett tal år etter
fullføringa vert disponert til føremål
utanfor loven. Dette bør likevel ikkje gjelde ved dødsfall, konkurs
eller andre tilhøve der tilbakeføring av avgifta
vil vere særleg urimeleg for den avgiftspliktige. Men også eit
slikt framlegg må utgreiast nærare.
Ei føresegn om plikt til å rekne utgåande
meirverdiavgift med full sats dersom fritidsbustaden vert teken
ut av avgiftsområdet, eventuelt at det vert kravd avgiftsrefusjon
ved endring av bruken innan ei fastsett tid etter fullføring,
vil redusere omgåingsfaren i monaleg større grad
enn gjeldande 3-årsgrense. Ei slik endring vil likevel
måtte utgreiast nærare og heng saman med det arbeidet
som føregår i departementet med framlegg til nye,
generelle meirverdiavgiftsføresegner for uttak, gratisarbeid
og justeringsføresegner. Eit slikt framlegg har vore på høyring,
og departementet tek sikte på å utarbeide eit
lovframlegg i løpet av 2006, slik det tidlegare er varsla.
Det er departementet sitt syn at yrkesmessig utleige av fritidseigedomar
ikkje bør avgiftsleggjast før det er innført
meir eigna uttaks-/justeringsføresegner.
På grunn av vanskane med å unngå omgåing
og å sikre at verknadene av regelverket kan forutseiast, føreslår
departementet ei innstramming i høve til det som framgjekk
av førearbeida til lovvedtaket, sjå Ot.prp. nr.
1 (2005-2006). I førearbeida vart det uttalt at ein la
til grunn at dei avgiftsmessige og kontrollmessige problema ikkje
ville gjelde for utleige av hytter og ferieleilegheiter som vert
drivne i regi av for eksempel hotell-, campingplassverksemd og andre
profesjonelle aktørar, og at dette av nøytralitetsomsyn
burde komme innanfor loven. Det er behov for å stramme
inn verkeområdet for loven slik at berre utleige av fritidseigedomar
som vert drivne i tilknyting til romutleige i hotellverksemd og
liknande verksemd vert omfatta. Med liknande verksemd meiner vi
eksempelvis motell-, pensjonat- og campingplassverksemder.
Framlegget gjer at mange fritidseigedomar kan leigast ut utan
påslag av meirverdiavgift. Men slik verksemd vert vanlegvis
driven i liten konkurranse med alminneleg overnattingsverksemd,
og ei eventuell konkurransevriding vil uansett vere ubetydeleg på grunn
av den låge satsen.
Meirverdiavgiftssystemet byggjer på eit prinsipp om
at avgiftsplikta skal vurderast for kvart enkelt ledd i omsetningskjeda.
Dette kan for eksempel innebere at eit varesal frå ein
underleverandør ikkje utløyser avgiftsplikt på dette
leddet, typisk sal frå ein privatperson til ein registrert
vidareforhandlar, medan omsetninga frå vidareforhandlaren
skal skje med avgift. Dette generelle prinsippet gjeld også ved
utleige av fritidseigedomar gjennom fleire ledd. Dette medfører
at om eit hotell leiger inn kapasitet frå ein ikkje-avgiftspliktig
utleigar skal hotellet likevel oppkrevje utgåande meirverdiavgift
av vederlaget det oppkrev frå overnattingsgjesten.
Departementet føreslår etter dette at avgiftsplikta med
redusert meirverdiavgiftssats på 8 pst. skal omfatte utleige
av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom berre når
slik verksemd vert driven i tilknyting til romutleige i hotellverksemd
og liknande verksemd, jf. framlegg til § 5a andre
ledd ny nr. 2 i meirverdiavgiftsloven. Framlegget inneber at orda "omsetning
av" tas inn i føresegna. Endringa er av berre redaksjonell
art.
Departementet vil eventuelt komme tilbake til framlegget når
det er vedteke meir eigna uttaks-/justeringsføresegner
for tilfelle der hytter og liknande vert tekne ut av utleigeverksemd
og eksempelvis nytta privat.
Innstramminga vil gje eit meirproveny på om lag 15 mill.
kroner på årsbasis, og på om lag 5 mill.
kroner påløypt og bokført samanlikna
med saldert budsjett for 2006. I provenyberekninga i samanheng med saldert
budsjett ble det ikkje lagt til grunn at private hyttebyggjare og
liknande tilpasser seg. Dersom hyttebyggjarane tilpasser seg, vil
provenytapet bli stort. Se også omtale i St.prp. nr. 66
(2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2006 punkt 2.2 .
I dag er formidling av romutleige i hotellverksemd o.a. utanfor
avgiftsområdet, sjå meirverdiavgiftsloven § 5b
første ledd nr. 10. Denne føresegna er vedteken
oppheva frå 1. september 2006. Det følgjer av
Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) avsnitt 25.2.5 under overskrifta "Formidling
av romutleie i hotellvirksomhet" at det skal reknast avgift etter
den reduserte satsen som gjeld for sjølve utleigetenesta
også for formidling av romutleige i hotell etc. samt yrkesmessig
utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom.
Når området for kva utleigetenester som skal vere
omfatta av avgiftsområdet vert innsnevra, er det naturleg
at også området for formidling som skal skje etter
den reduserte satsen vert snevra inn. Departementet føreslår
difor at den reduserte satsen blir nytta ved formidling av romutleige
i hotellverksemd og liknande verksemd, utleige av fast eigedom til
camping samt utleige av hytter, ferieleilegheiter og annan fritidseigedom
i tilknyting til slik verksemd. Dette vil føre til at formidling
av denne type tenester for ein større del skal skje etter
standardsatsen. Departementet føreslår likevel å gjeninnføre
eit unntak for formidling av utleige av fritidseigedomar, sjå framlegg
til meirverdiavgiftsloven § 5b første
ledd nr. 10.
Endringa vil truleg ha liten verknad på provenyet.
Ein viser elles til omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) punkt
2.2 og framlegg til vedtak om meirverdiavgift (kap. 5521 post 70) § 3
bokstav f.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa til meirverdiavgiftslova § 5a
andre ledd ny nr. 2, § 5a andre ledd nr. 3, § 5a
nytt tredje og fjerde ledd, § 5b første
ledd nr. 10 og § 16 første ledd ny nr. 10. Komiteen viser
dessutan til Innst. S. nr. 205 (2005-2006) der framlegget frå Regjeringa
til vedtak om meirverdiavgift (kap. 5521 post 70) § 3
bokstav f blir behandla.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens fremleggelse om omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og
lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie
av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning
til slik virksomhet. Disse medlemmer påpeker
at merverdiavgiftsregelverket allerede er komplisert og det er derfor viktig å tenke
nøye igjennom hvilke konsekvenser eventuelle endringer
vil måtte medføre. Disse medlemmer vil
i den sammenheng spesielt peke på at man bør unngå konkurransevridning
i form av at de som driver et hotell eller en campingplass vil oppnå bedre
rammevilkår når de leier ut "hytter, ferieleiligheter
og annen fritidseiendom" enn alle andre. Avgrensingen
mellom merverdiavgiftspliktige og ikke merverdiavgiftspliktige tjenester
må derfor legges opp slik at man ikke får konkurransevridning. Dette
er viktig for eksempel i forhold til privat hytteutleie. Disse
medlemmer mener man eksempelvis kan få situasjoner
der eiere av hyttetomter ser seg nødt til å etablere
en campingplass for å få merverdiavgiftsfradrag.
Dersom endringer i regelverket alene vil føre til at grunneier
vil gjennomføre noe vedkommende tidligere ikke så seg
tjent med bare fordi grunneier skal bygge hytter for utleie med
fullt fradrag for merverdiavgift som man kan selge etter tre år,
vil resultatet bli et avgiftsmessig "hull" i regelverket.
Disse medlemmer viser til Regjeringens fremleggelse
om merverdiavgift for utenlandske turoperatører og overnatting
i Norge, og at disse skal pålegges en norsk avgiftsplikt
når de ikke har forretningssted i Norge. Disse medlemmer vil
understreke at Norge ikke må innføre en særnorsk
avgiftsbelegging eller registreringsplikt da dette vil skyve utenlandske
turoperatører ut av det norske markedet. Disse medlemmer mener
det vil være en konkurranseulempe for norsk reiselivsnæring.
Disse medlemmer viser også til Regjeringens
fremlegg om merverdiavgift på utleie av lokale til konferanser
og møte. Disse medlemmer mener bestemmelsen
tilsier at et konferansesenter får dårligere rammevilkår
enn et hotell som leier ut lokaler til "konferanser og møter
og lignende". Disse medlemmer vil advare imot at
dette blir forskjellsbehandling og konkurransevridning.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader
under punkt 2.2 i Innst. S. nr. 205 (2005-2006).
Ideelle organisasjonar er i stor grad organisert slik at dei
enkelte ledd - det sentrale leddet, regionale ledd og lokale ledd
- er sjølvstendige rettssubjekt. Dei ulike ledda utfører
i varierande omfang fellesoppgåver som eksempelvis rekneskap,
it- og administrasjonsoppgåver for kvarandre. Fellesoppgåvene vert
utførte mot vederlag. Storleiken på vederlaga
og oppgjørsmåtane varierer. Felles er likevel
ofte at storleiken på vederlaget skal svare til kostnadene
ved å yte tenesta.
Organisasjonsstrukturen og måten fellesoppgåver
vert løyste på kan gje plikt til å svare
meirverdiavgift, men dette avheng av ei konkret vurdering, mellom
anna av om det føregår omsetning og om denne omsetninga
skjer i næring.
Ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
om Nasjonalbudsjettet for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet
folketrygden for 2005 gjorde fleirtalet i Stortinget følgjande
vedtak:
"Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider
med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne
transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om
at det bør finnes en løsning på saken
slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor
merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi
en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005."
Etter dette legg departementet til grunn at intensjonen til Stortinget
er at frivillige organisasjonar ikkje skal fakturere med meirverdiavgift
på interne transaksjonar.
Med heimel i meirverdiavgiftsloven § 70 har
departementet inntil vidare gjeve avgiftsunntak for interne transaksjonar
i mellom anna Norges Idrettsforbund og Norges Handikapforbund. Vedtaka
er nærare omtalte i proposisjonen under punkt 13.2.2.4.
Departementet følgjer no opp dette med eit framlegg til lovvedtak.
Dersom framlegget vert vedteke, vil dette erstatte dei nemnde § 70-unntaka
med verknad frå ikrafttredingsdatoen for lovvedtaket. Framlegget
har vore lagd ut på høyring.
Det er ikkje knytt vilkår til arten av tenester som er
omfatta av framlegget. Dette inneber at avgiftsunntaket skal gjelde
sjølv om tilsvarande tenester vert omsette av andre i den
frie marknaden. I den grad forbunda ønskjer å få utført
for eksempel it- og administrative tenester internt til sjølvkost
framfor å kjøpe dei til marknadspris frå eksterne
aktørar, vil unntaket gje konkurransevriding. Framlegget
er på desse områda dermed meir liberalt enn det
som gjeld for interne transaksjonar i Sverige og Danmark.
Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Høyre
og Advokatforeningen, sluttar seg til at det ikkje vert knytt vilkår
til arten av tenester. Økonomiforbundet meiner likevel
av omsyn til konkurransevridinga at unntaket berre bør
omfatte tenester innan den enkelte organisasjonen sitt kjerneområde,
og ikkje andre tenester som er tilgjengelege i ein fri marknad.
Departementet trur det ikkje vil vere i tråd med Stortinget
sin intensjon å redusere unntaket til denne type tenester.
Departementet føreslår difor ikkje å knytte
vilkår til arten av tenester som er omfatta.
Kultur- og kirkedepartementet meiner at avgiftsunntaket også må gjelde
i dei tilfella der vederlaget er lågare enn kostpris, det
vil seie at tenesta er subsidiert frå det sentrale leddet.
Departementet er einig i dette sjølv om det i slike tilfelle
ofte uansett ikkje vil vere næringsverksemd. Departementet
føreslår difor å presisere ordlyden i
framlegget slik at vederlaget må vere basert på "hel
eller delvis" kostnadsdekning.
Fleire av høyringsinstansane, mellom anna Arbeidarpartiet,
LO og Advokatforeningen argumenterer for å akseptere at
organisasjonane beheld unntaket for interne transaksjonar sjølv
om tenestene også vert omsette på den opne marknaden.
Den eksterne omsetninga må då ikkje utgjere meir
enn 20 pst. av den samla omsetninga. Tilsvarande har departementet
gjort vedtak med heimel i meirverdiavgiftsloven § 70
om at det på generelt grunnlag ikkje skal reknast meirverdiavgift
ved uttak av tenester til ein ikkje avgiftspliktig del av verksemda
når den eksterne avgiftslagde omsetninga ikkje overstig
20 pst. av samla omsetning.
Departementet vil ikkje føreslå ei slik lemping
av kravet grunna den konkurransevridingseffekten som unntaket har.
Dersom ein tillet inntil 20 pst. ekstern omsetning, vert denne effekten
monaleg forsterka.
Mellom anna Arbeidarpartiet og LO meiner at ein uansett bør
akseptere 5 pst. ekstern omsetning, då dette følgjer
av meirverdiavgiftsloven sitt system ved at det vert praktisert
ein ubetydelegheitsregel, jf. meirverdiavgiftsloven § 26
første ledd. Etter forskrift 20. desember 1969
om forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven
(forskrift nr. 18) § 4 siste ledd er omsetninga
ubetydeleg når den normalt ikkje overstig 5 pst. Det vert
hevda at det er urimeleg om all omsetning eksternt skal ha som konsekvens
at ingen ledd i organisasjonsstrukturen kjem inn under avgiftsunntaket.
Departementet ser praktiske grunnar for å innføre ei
i føresegn om at slik ubetydeleg ekstern omsetning ikkje
skal verke diskvalifiserande. Eit eksempel kan vere fellestenester
i bygg med leigetakarar som ikkje inngår i sjølve
organisasjonen. Dette kan vere heileigde aksjeselskap
som mottek tenester som felles sentralbord, it- og vaktmeisterordning.
Eit alternativ kunne her vere at ein ubetydeleg ekstern omsetning, sett
i høve til dei aktuelle tenesteytingane elles, ikkje skulle
medføre at unntaket falt vekk. Konkret ville dette gjelde
omsetning til andre som i tilfelle ikkje overstig 5 pst. av totale
tenesteytingar. Ei slik lemping av kravet vil etter departementet
sin oppfatning likevel kunne skape fleire vanskelege avgrensingsspørsmål.
Det er behov for klåre avgrensingar av unntaket. Det er
heller ingen prinsipiell forskjell på om den eksterne omsetninga
er 20 pst. eller 5 pst. av samla tenesteproduksjon. Departementet
foreslår difor heller ikkje at det vert opna for eit slikt
unntak frå unntaket.
LO, Arbeidarpartiet og Kristelig Folkeparti ønskjer
at enkeltståande ledd i ein organisasjon skal kunne haldast
utanfor ved vurderinga av om resten av organisasjonen fyller krava
til å oppnå avgiftsunntak. Departementet kan ikkje
sjå tungtvegande omsyn mot dette, og vi føreslår
difor å ta dette inn i lovteksten. Av kontrollomsyn føreslår
likevel departementet eit krav om søknad. Organisasjonar
som skal nytte unntaksordninga, og som ønskjer å halde
organisasjonsledd eller enkelte einingar utanfor, må difor først
sende søknad til fylkesskattekontoret. Denne unntaksordninga
vil innebere at det organisasjonsleddet eller den eininga som vert
halde utanfor, vert likestilt med andre eksterne verksemder. Organisasjonar
som ønskjer å nytte ordninga kan dermed ikkje yte
tenester innanfor avgiftsområdet til organisasjonsledd
utanfor organisasjonsstrukturen.
Avgiftsunntaket vil gjelde frivillige og ideelle organisasjonar
i betydinga
veldedige og allmennyttige institusjonar
og organisasjonar som er omhandla i meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav d og e samt
ideelle organisasjonar og foreiningar som er omhandla i
meirverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav
f.
Departementet har lagt til grunn at Stortinget sitt oppmodingsvedtak
gjeld denne typen organisasjonar, institusjonar og foreiningar.
I tillegg til idrettsorganisasjonar gjeld dette mellom anna humanitære
og religiøse organisasjonar. For at ein organisasjon skal vere
allmennyttig, er det i praksis lagt til grunn at den arbeider for å ivareta
meir allmenne samfunnsinteresser på tvers av
særinteresser, og at den er tilgjengeleg for eit bredt
spekter av menneske.
Ut frå ordlyden i Stortinget si budsjettinnstilling reknar
departementet med at andre organisasjonar som går inn under
omgrepet "ideelle organisasjoner og foreninger" i meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav f, skal vere omfatta. Dette gjeld nærings-,
yrkes- og arbeidslivsorganisasjonar, fagforeiningar, politiske parti
og andre organisasjonar og foreiningar som ivaretek medlemmene sine økonomiske
og faglege fellesinteresser (interesseorganisasjonar). Det same
gjeld for yrkesorganisasjonar og student- og elevorganisasjonar
som utfører same type oppgåver som ein yrkesorganisasjon.
Avgrensing av subjektkrinsen er kommentert i høyringa.
Konkurransetilsynet støttar departementet sitt syn om at
ein bør avgrense konkurransevridingane mest mogeleg, eksempelvis
gjennom å avgrense subjektkrinsen til organisasjonar som
går inn under meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav d. Konkurransetilsynet viser
til at gruppa av organisasjonar i meirverdiavgiftsloven § 5
første ledd nr. 1 bokstav f truleg er større,
og at dei uheldige vridingane av unntaket vil bli mindre dersom
denne gruppa ikkje vert omfatta. Fleire av høyringsinstansane,
mellom anna Høyre, Arbeidarpartiet og NHO, meiner likevel
at unntaket også bør omfatte organisasjonane etter § 5
første ledd nr. 1 bokstav f. Departementet legg vekt på intensjonen
bak Stortinget si oppmoding, og finn difor at unntaket også bør
gjelde organisasjonane i § 5 første ledd
nr. 1 bokstav f, inkludert politiske parti.
Den norske lægeforening, Norges Røde Kors, LO,
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, Norges Handikapforbund og Stiftelsen
Norsk Luftambulanse har teke opp andre sider av spørsmålet
om kva for subjekt unntaket skal gjelde. Synspunkta går
i hovudsak ut på at også stiftelsar og aksjeselskap
bør kunne reknast som ein del av organisasjonen.
LO meiner at også tilknytte internasjonale organisasjonar
bør vere omfatta av avgiftsunntaket.
Når det gjeld aksjeselskap, så vil selskapsdeltakarane
eige ein del av selskapet si formue, og styre selskapet i kraft
av sine eigarposisjonar, sjå lov 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskap (aksjeloven) § 3-1(2) og § 5-1(1).
Departementet viser til at når ei verksemd er skilt ut
som eige aksjeselskap, vil det i utgangspunktet vere prinsipielt
uheldig å gje avgiftsunntak for selskapet sin omsetning
til eigaren. Alle selskap som vert skilt ut frå eit anna
selskap og som yter tenester til det opphavlege selskapet må forhalde
seg til avgiftsregelverket. Departementet viser også til
at når ei verksemd vert skilt ut som eit eige aksjeselskap,
får verksemda både økonomisk og juridisk
sjølvstende. Som regel vil utskiljinga innebere at det
nye selskapet skal opptre på marknadsmessige vilkår
i konkurranse med andre. Ei innlemming av slike selskap vil i tillegg
medføre kontrollproblem. Departementet føreslår
difor at unntaket ikkje skal omfatte utskilte aksjeselskap.
Ein stiftelse er ein formuesverdi som ved ein rettslig disposisjon
sjølvstendig er stilt til rådvelde for eit bestemt
føremål, sjå lov 15. juni 2001
nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 2. Ved
opprettinga av stiftelsen oppgjev opprettaren eigedomsretten til
formuesverdien, og denne vert overteken av stiftelsen, sjå stiftelsesloven § 3.
Stiftelsar er sjølvstendige rettssubjekt og sjølveigande
institusjonar.
Etter departementet sitt syn kan stiftelsar gå inn under
omgrepet "veldedige, allmennyttige og ideelle institusjoner og organisasjoner".
Departementet reknar difor med at stiftelsar kan vere
omfatta av unntaket dersom den enkelte stiftelse organisatorisk
høyrer innanfor institusjonen eller organisasjonen o.a.
Om ein stiftelse kan reknast for å høyre til ein
organisasjon o.a., må avgjerast etter ei konkret vurdering.
Ei viss tilknyting må kunne dokumenterast, til dømes ved
felles vedtekter. Departementet føreslår likevel at
næringsdrivande stiftelsar etter stiftelsesloven § 4 fell
utanfor unntaket. Etter departementet sitt syn kan desse samanliknast
i nokon grad med aksjeselskap, sjå over.
Når det gjeld tenester som kan fjerneleverast, vil slike
kjøp frå tilknytt eining eller organisasjonsledd
i utlandet ikkje gje innførselsavgift dersom tenestene er
til bruk i den ideelle delen av ei verksemd. Dette gjeld uavhengig
av om leverandøren er ein del av organisasjonen eller ikkje.
Det skal reknast avgift berre dersom tenestene er til bruk i næringsverksemd
som organisasjonane o.a. driv.
Framlegget har etter måten små provenykonsekvensar.
Departementet viser til framlegg til endring av § 5
første ledd nr. 1 bokstav g i meirverdiavgiftsloven, og
føreslår at endringane trer i kraft 1. juli
2006.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa til endring av § 5
første ledd nr. 1 bokstav g i meirverdiavgiftslova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Regjeringens forslag
om merverdiavgiftsunntak for interne transaksjoner i frivillige
organisasjoner. Arbeidet med dette har sin bakgrunn i Stortingets
tilslutning til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og de
tidligere regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre for 2005.
Disse medlemmer mener at Regjeringen har fulgt
opp intensjonene med forslaget fra Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er tilfreds med at det nå fremmes
forslag om momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner.
En del frivillige organisasjoner leverer enkelte tjenester eksternt.
Slik forslaget nå er utformet, vil en tjeneste som leveres
eksternt medføre at samtlige tjenester momsbelegges. I
likhet med en rekke høringsinstanser mener disse
medlemmer at en slik regel vil ramme organisasjonene urimelig
hardt. For å ivareta intensjonen i forslaget samtidig som
det ikke åpnes for et regelverk som kan virke konkurransevridende, vil disse
medlemmer foreslå at eksterne tjenester ikke kan
overstige 5 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
I
§ 5 første
ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:
Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, organisasjoner
og foreninger av tjenester til ledd innenfor samme organisasjon
mv. Tjenestene må være direkte knyttet til den
ideelle virksomheten. Vederlaget for tjenestene må være
basert på hel eller delvis kostnadsdekning. Det er et vilkår
at eksterne tjenester ikke må overstige 5 prosent, og at
tjenestene ikke utføres av et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv.
En eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan
etter søknad utelukkes fra unntaket.
II
Endringa under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006."
Kommunane kan i dag skrive ut eigedomsskatt i "klårt
avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis,
eller der slik utbygging er i gang", jf. eigedomsskattelova § 3
første punktum. Innanfor område som vert rekna
som utbygd på byvis kan kommunen skrive ut eigedomsskatt
på alle typar fast eigedom, som til dømes bustadhus,
forretningsbygg, tomter, fritidshus og næringseigedom.
Den geografiske avgrensinga for eigedomsskatten til "område
utbygd på byvis" er ikkje nærmare presisert i
eigedomsskattelova. Heller ikkje forarbeida til lova inneheld noko
omtale av dette omgrepet. Avgrensinga er uklar og har gitt opphav
til usemje og ei rekkje rettstvistar mellom kommunar og skattytarane.
Ei nærmare utgreiing av rettspraksis er omtala i punkt
14.2.1 i proposisjonen.
Departementet viser òg til NOU 2003:9 Skatteutvalget
punkt 12.4.4.3:
"Dagens avgrensning til eiendommer i strøk som er
bymessig utbygd og på verk og bruk utenfor slike områder,
er svakt begrunnet og reiser dessuten ofte tvil og tvist, slik også eiendomsskatteutvalget
pekte på."
Vidare kan einskilde kommunar ha latt vere å skrive
ut eigedomsskatt på grunn av tvil om kvar grensa for eigedomskatten
skal trekkjast, eller fordi avgrensinga vert oppfatta å innebere
forskjellsbehandling mellom eigedomar av same slag innanfor same
kommune.
På denne bakgrunn gjer departementet framlegg om å gje
dei kommunane som ynskjer det, høve til å skrive
ut eigedomsskatt i heile kommunen som eit alternativ til den gjeldande
avgrensinga til område som er utbygd på byvis.
Dette inneber til dømes at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt
på alle næringseigedomar, forretningsbygg, bustad-
og fritidshus og ubebygd grunn i heile kommunen dersom den vel å skrive
ut eigedomsskatt. Sjå likevel nedanfor om obligatorisk
fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom.
Endringa vert fremma som eit tiltak for å minske avgrensingsproblema
ved utskriving av eigedomsskatt og for å skape større
likskap i skattelegginga i den einskilde kommunen. Ved å gje
moglegheit for kommunane til å velje bort omgrepet klårt
avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis,
eller der slik utbygging er i gang , vil det ikkje lenger vere naudsynt å trekkje
ei grense innanfor kommunen ved utskriving av eigedomsskatten. Framlegget gir
klarare reglar ved at alle eigedomar skal ileggjast eigedomsskatt
i kommunar som vel å skrive ut skatten etter dette alternativet.
Alternativet til vilkåret om utbygd på byvis vil
etter departementet sitt syn kunne redusere usemje om utskrivinga,
og redusere talet på tvistar mellom kommunane og skattytarane.
Framlegget inneber òg ein moglegheit til skattemessig likestilling
av eigedom i same kommune.
Kvar i kommunen eigedomen ligg eller andre forhold som har innverknad
på verdien av eigedomen, vil elles bli reflektert i grunnlaget
for eigedomsskatten (taksten). Tilsvarande vil bustadeigedomar i pressområdar
normalt ha høgare verdi enn eigedom av same standard og
storleik i mindre sentrale område.
Gjeldande rett når det gjeld omfanget av skatteplikta
for den einskilde eigedom vert vidareført uendra. Det gjeld
til dømes kva for bygningar o.a. som inngår i
berekningsgrunnlaget for eigedomsskatten.
Departementet foreslår at kommunane, som i dag, kan
velje å berre skrive ut eigedomsskatt på verk og
bruk, jf. prinsippet i eigedomsskattelova § 3
andre punktum. Innhaldet av "verk og bruk" , slik det er definert
i eigedomsskattelova § 4 andre ledd andre og tredje
punktum med tilhøyrande praksis, endrast heller ikkje.
Departementet viser til omtalen av verk og bruk i punkt 14.2.2 i
proposisjonen. Dersom kommunen vel å skrive ut eigedomsskatt
berre på verk og bruk, må alle verk og bruk i
kommunen påleggjast eigedomsskatt, også dei som
ligg i områder av kommunen som er utbygde på byvis,
slik som i dag.
Etter framlegget vil kommunane kunne velje mellom å skrive
ut eigedomsskatt anten i heile kommunen, berre innanfor område
som er utbygd på byvis, og/eller (berre) på verk
og bruk.
Departementet viser til forslag til endring av eigedomsskattelova § 3.
Ved utviding av eigedomsskattelova sitt geografiske verkeområde
må det gjerast ei teknisk tilpassing av reglane i eigedomsskattelova § 4
første ledd og § 13 første ledd
første punktum, jf. lovforslaget.
Eigedomskattelova § 5 inneheld reglar om eigedomar
som skal vere fritekne for eigedomsskatt. Vidare opnar eigedomsskattelova § 7
for at kommunestyret kan gjere vedtak om heilt eller delvis fritak
for særskilde eigedomar. Sjå punkt 14.2.3 i proposisjonen
for ein omtale av fritaksreglane etter gjeldande rett.
Departementet gjer framlegg om, i all hovudsak, å vidareføre
fritaksreglane i eigedomsskattelova § 5 og § 7.
Høvet for kommunestyret til å gjere fritak
for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom vert foreslått
gjort om til eit obligatorisk fritak. Fritaket vil ha same omfang
som gjeldande regel. Mellom anna er ikkje våningshus omfatta
av unntaket for jord- og skogbrukseigedomar i eigedomsskattelova § 7
bokstav e, jf. punkt 14.2.3 i proposisjonen. Slike eigedomar vert
omfatta av eigedomsskatten i område der det vert skriven
ut slik skatt. Dei særskilde satsreglane for jord- og skogeigedom
vert oppheva.
Etter eigedomsskattelova § 15 første
punktum skal eigedomsskattekontoret føre ei "eigedomsskatteliste
der alle faste eigedomar i kommunen vert førde opp og like
eins verdet deira anten dei er skattskyldige eller ikkje". I tredje
punktum heiter det vidare at i "ei tilleggsliste skal dei eigedomane
førast opp som er fritekne for eigedomsskatt heilt eller
i nokon mon". På bakgrunn av dette har det blitt lagt til
grunn at det ikkje er høve til å la vere å taksere
eigedomar som er friteke for eigedomsskatt etter § 5
i lova innanfor område der kommunen har vedteke å skrive
ut skatten. Med innføring av eit obligatorisk fritak for
driftsdelen av landbrukseigedom finn departementet at eit slikt
krav kan verke urimeleg ressurskrevjande. Ein viser her til at taksering
av landbrukseigedom kan vere ein særs omfattande prosess.
Departementet legg difor til grunn at det i samband med lovendringa ikkje
lenger vil vere naudsynt å taksere landbrukseigedom i slike
høve. Når kommunen vel å skrive ut eigedomsskatt
berre i område utbygd på byvis, vil det same gjelde.
Våningshus er ikkje omfatta av fritaket og må difor
takserast både når det vert skrive ut eigedomsskatt i
heile kommunen, og etter alternativet med utbygd på byvis
når dei ligg innanfor slikt område. Finansdepartementet
har i brev 10. mars 2006 til Norges Bondelag mellom anna
uttalt:
"Departementet antar at det ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget
for våningshus med en naturlig arrondert tomt på gårdsbruk
skal tas hensyn til delingsforbud og konsesjonsplikt. Delingsforbud
og konsesjonsplikt utgjør tyngende offentligrettslige plikter
som markert påvirker markedsverdien i forhold til alminnelige
boligeiendommer. Ved eiendomsskattetakseringen vil en tenkt pris
for omsetning av våningshuset måtte ta hensyn
til de restriksjoner som gjelder ved omsetning av denne type eiendom."
Departementet vil seinare vurdere om dei elles gjeldande reglane
om plikt til listeføring og verdsetjing også av
skattefrie eigedomar i kommunar som har eigedomsskatt, bør
førast vidare eller ikkje.
Departementet tek sikte på å kome tilbake med ein
gjennomgang og vurdering av reglane om saksbehandling og klage ved
utskriving av eigedomsskatt. Departementet vil òg seinare
gjere ei nærmare vurdering av fritaksreglane, satsstruktur
og kommunane sitt høve til å differensiere eigedomsskatten
på ulike skatteobjekt.
Departementet gjer framlegg om at endringane i eigedomsskattelova
blir sette i kraft straks med verknad frå og med skatteåret
2007. Sjå forslag til føresegn om ikraftsetjing.
Etter eigedomsskattelova § 14 andre ledd skal
eigedomsskatten "så langt råd er, vera utskriven
før 1 mars i skatteåret". Lova byggjer på at
takseringa av dei eigedomsskattepliktige eigedomane er ferdigstilt på eit
tidspunkt som gjer det mogleg å skrive ut eigedomsskatten
innan 1. mars i skatteåret. Reglane i eigedomsskattelova § 8
om verdsetjing etter likningsverdi er berre sette i kraft med verknad
for kraftproduksjonsanlegg og overførings- og distribusjonsanlegg
for elektrisk kraft, jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 613
med seinare endringar. Taksering av all annan fast eigedom for eigedomsskatteføremål
skal utførast etter dei gamle reglane i skattelov for byane 18. august
1911 nr. 9, jf. eigedomsskattelova § 33 andre
ledd. Etter byskattelova § 4 første ledd
første punktum skal "[a]lmindelig taksering
foregå hvert 10de år, med mindre bystyret under
særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal
finne sted" . Det er kommunen som har ansvaret for takseringa, jf. byskattelova § 4
første ledd første punktum og § 4 andre
ledd.
Kommunar som skriv ut eigedomsskatt for skatteåret 2007,
og som vil nytte alternativet om eigedomsskatt i heile kommunen,
må etter dei gjeldande formelle reglane ha taksert dei
nye eigedomane som blir eigedomsskattepliktige som følgje
av framlegget om at kommunen kan skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen
før 1. mars 2007. For mange kommunar kan det bli
vanskeleg å gjennomføre takseringa av eigedomane
i tide. Departementet foreslår difor ein overgangsregel
for skatteåret 2007 om at eigedomsskatten må vere
utskriven før 1. juni 2007 for dei kommunane som
nyttar alternativet om utskriving i heile kommunen. Departementet
legg til grunn at forslaget gir tilstrekkeleg tid til å fullføre
takseringa i tide for kommunar som ønskjer utvida eigedomskatt i
skatteåret 2007.
Forslaget om utviding av eigedomsskattelova sitt verkeområde
er etter departementet sitt syn eit særegent
forhold , jf. byskattelova § 4 første
ledd første punktum sitert like ovanfor. Det betyr at kommunane kan
gjennomføre ei alminneleg taksering av alle dei eigedomsskattepliktige
eigedomane sjølv om det er mindre enn 10 år sidan
førre alminnelege taksering vart halden i kommunen.
Departementet legg likevel til grunn at kommunar som ønskjer
det, kan bruke eksisterande takstar på eigedom som er eigedomsskattepliktige
i dag, jf. byskattelova § 4 og eigedomsskattelova § 33
tredje ledd, og avgrense den nye takseringa til dei eigedomane som
vert eigedomsskattepliktige som følgje av utvidinga av
verkeområdet til eigedomsskattelova.
Departementet understrekar at eigedomsskattepliktige objekt av
same type i kommunen skal skattleggjast likt. Likskapsomsynet betyr
at eigedomane i kommunen for eigedomsskatteføremål
skal takserast etter same prinsipp, og at utskriving av eigedomsskatten
skal utførast på like premissar. Ei avgrensa taksering
av eigedomane som vert eigedomsskattepliktige som følgje
av utvidinga av verkeområdet til eigedomsskattelova må difor
i rimeleg grad vere tilpassa det eksisterande takstnivået
i kommunen.
Eigedomsskattelova vert tolka slik at eigedomsskatten skal ytast
i minst to terminar, jf. eigedomsskattelova § 25
første ledd og Utkast til skattetakstvedtekter av 20. desember
2000 § 14 siste ledd (fastsett av Finansdepartementet).
Der utskriving av eigedomsskatt i skatteåret 2007 vert
utsett, må kommunestyret forskyve fristane for betaling
av eigedomsskatten tilsvarande.
Sjå forslag til overgangsregel.
Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet
kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt
for det komande skatteåret. I samsvar med eigedomsskattelova § 11
skal eigedomsskatten vere minst 2 promille og maksimum 7 promille
av takstverdien.
Det første året det vert utskrive eigedomsskatt
i ein kommune eller ein del av kommunen, må skatten ikkje
vere større enn 2 promille av takstverdien, jf. eigedomsskattelova § 13.
Seinare kan skatten ikkje i noko år aukast med meir
enn 2 promille. For huslause eigedomar og bustaddelen i eigedomar
med sjølvstendige bustaddelar kan skatten likevel aukast
med 3 promille.
Desse reglane gjeld som nemnd når det ikkje vert skriven
ut eigedomsskatt året før i kommunen. Departementet
har lagt til grunn at det ikkje vert rekna som slik første
gongs utskriving når kommunen utvidar området
for eigedomsskatten. Eit døme på dette er når
kommunen tidlegare berre har skreve ut eigedomsskatt i einskilde
delar av kommunen, men seinare vel å skrive ut eigedomsskatt
også på nye område som har utvikla seg
til å vere utbygd på byvis. Departementet legg
difor til grunn at kommunane vil kunne nytte same skattesats på dei
eigedomane som kjem til som følgje av at alternativet med å skrive
ut eigedomsskatt i heile kommunen vert nytta. Dette er også i
samsvar med prinsippet i siste ledd i § 13, som fastsett
at kommunen kan bruke same sats som tidlegare også i område
som kjem til gjennom ei utviding av kommunegrensene. Departementet
ser difor ikkje behov for å fastsette noko særskild
overgangsregel om dette. Om kommunen til dømes skriv ut
eigedomsskatt med høgaste sats i dag, jf. eigedomsskattelova § 11,
vil dette òg gjelde eigedom i det nye geografiske verkeområdet,
dersom kommunen vel å ta dette nye verkeområdet
inn i skatteutskrivinga. Generelt lågare sats kan likevel
veljast, om kommunen skulle finne det ønskjeleg i samband
med val av utvida verkeområde.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til lov
om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at eiendomsskatt er en uheldig dobbeltbeskatning som disse
medlemmer ønsker å fjerne, og disse
medlemmer går derfor sterkt imot forslaget om å utvide
denne skatten til også å gjelde hus og hytter
som ligger i områder som ikke er "utbygd på byvis". Disse
medlemmer vil derfor stemme imot lovendringen som vil gjøre
det mulig å utvide det geografiske området for
eiendomsskatt. Disse medlemmer vil i tillegg til dette
fremme forslag om at lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane blir opphevet med virkning fra 1. januar
2007. Dersom dette forslaget går igjennom, forventer disse
medlemmer at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007
blir foreslått overgangsordninger med kompensasjon for kommuner
som kommer spesielt dårlig ut på grunn av bortfallet
av eiendomsskatt. Disse medlemmer viser ellers til
sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at sentrum-Høyre-regjeringen avskaffet fordelsbeskatningen
på egen bolig og senket formuesskatten på boliger
og fritidsboliger som første etappe mot målet
om å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer peker
på at forslaget om å utvide kommunenes muligheter
til å ilegge eiendomsskatt, vil påføre
norske boligeiere, og ikke minst eiere av hytter, en betydelig skatteøkning. Disse
medlemmer understreker at eiendomsskatt også er
en beskatning som rammer skjevt og slik sett slår usosialt
ut. Dessuten vil en ny taksering i kommunene innebære betydelige
kostnader som i seg selv kan bidra til å øke nivået
på eiendomsskatten. Disse medlemmer vil
peke på at særlig eiendomsskatt på hytter
utgjør et demokratisk problem ved at hytteeierne ikke har
stemmerett ved valget av lokalpolitikere som ønsker å øke
beskatningen av deres formuesverdier i hyttekommunen. Disse
medlemmer viser til at Høyre er imot eiendomsskatt
og vil arbeide for at eiendomsskatt ikke innføres i kommunene.
I kommuner som har eiendomsskatt, vil Høyre arbeide for
at den trappes ned og helst avvikles på boliger, fritidsboliger,
primærnæringer og annen vanlig næringsvirksomhet.
Disse medlemmer mener at det må være mulig
for en kommune å begrense eiendomsskatten til den grunnrentebeskatning
som ligger i eiendomsskatt på utbygde anlegg for vannkraftproduksjon
og demningsanlegg.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
innledningsvis gi sin tilslutning til at eiendomsskatten skal være
en frivillig kommunal skatt.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om virkeområde til eiendomsskatteloven har vært
vurdert i ulike sammenhenger og at særlig spørsmålet
om hva som inngår i områder "utbygd på byvis"
har gitt vanskelige avgrensninger. Dette medlem vil
peke på at det også lokalt må være
et visst samsvar mellom de skatter/avgifter som innbetales
og de tjenester av teknisk karakter som kommunen yter. I mange kommuner
kan det være betydelige forskjeller mellom tjenester i
tettbygde strøk kontra grisgrendte strøk. Dette
medlem savner en nærmere vurdering av dette i det
fremsatte lovforslaget og vil understreke at dette er forhold som
har betydning for om eiendomsskatten fremstår som rimelig
for befolkningen.
Inntil slik vurdering foreligger, vil dette medlem avvente
de fremsatte forslag fra Regjeringen. Dette medlem viser
til at Regjeringen vil fremme ytterligere endringer i loven på et
senere tidspunkt og vil be om at en vurdering av eiendomsskatt kontra tjenestenivå legges
frem i en slik sammenheng. På denne bakgrunn vil dette
medlem nå avvise Regjeringens forslag.
Dette medlem gir sin tilslutning til at dagens frivillige
fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres obligatorisk.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 blei skattelova § 4-12
endra. Som ei følgje av endringane blei tilvisingane i
arveavgiftslova § 11 A første ledd feil.
Departementet foreslår at dette blir retta opp.
Departementet viser til forslag til endring i arveavgiftslova § 11
A. Departementet foreslår at endringane blir sett i kraft
straks.
Ved lov 17. juni 2005 nr. 71 blei følgjande
endring gjort i likningslova § 3-13 nr. 6:
"§ 3-13 nr. 6 skal lyde:
6. Taushetsplikten
er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer
for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig
skattyter, navn, adresse, skatteklasse , den fastsatte nettoformue
og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner
(jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet),
forsikringsvirksomhet (jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om
forsikringsvirksomhet) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet
menes virksomhet som består i å gi meddelelse
som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet.
Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene
i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. Departementet
kan gi forskrift til utfylling av denne bestemmelsen."
Endringa tredde i kraft straks.
Ved lov 10. desember 2004 nr. 77 blei følgjande endring
gjort i likningslova § 6-11 nr. 4:
"§ 6-11 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene
i nr. 1-3 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper,
kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak
som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2
annet ledd, lov om forsikringsvirksomhet § 4-2
annet ledd og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset
ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler
fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3
."
Endringa tredde i kraft straks med verknad frå og med
inntektsåret 2006.
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) § 17-3
nr. 4 er det bestemt at likningslova § 3-13 nr.
6 første punktum og § 6-11 nr. 4 skal endrast,
slik at tilvisingane til lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
og lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner skal lyde "forsikringsloven" og "finansieringsvirksomhetsloven".
Forsikringslova er førebels ikkje tredd i kraft.
Då ein i arbeidet med forsikringslova formulerte forslaget
til endringar i likningslova, tok ein utgangspunkt i likningslova
slik ho lydde før vedtakinga av dei to endringane som er
sitert over. Desse endringane er derfor ikkje komme med i den nye
lovteksten.
Departementet foreslår at forsikringslova blir endra,
slik at ikkje § 17-3 nr. 4 gjer om dei siterte
endringane i likningslova. Departementet viser til forslag om endring
i forsikringslova § 17-3 nr. 4.
Departementet foreslår at endringslova til den nye forsikringslova
trer i kraft straks. Endringa blir då ein del av ny forsikringslov
med det same, men ho får først verknad når
forsikringslova trer i kraft i samsvar med § 17-1.
Reglane om skattlegging av deltakarar i ansvarlege selskap, kommandittselskap
mv. blei tidlegare regulert i skattelova §§ 10-40-10-45.
Desse reglane blei endra ved lov 17. juni 2005 nr. 74 og
lov 9. desember 2005 nr. 116. Reglane er no teke inn i skattelova §§ 10-40
- 10-48. Departementet foreslår difor opprettingar i likningslova § 4-9
nr. 1 og § 8-6 nr. 5 og 6.
I samband med at reglane om prosentlikning av eigen bustad eller
fritidseigedom blei oppheva, blei mellom anna skattelova § 7-12
oppheva ved lov 10. desember 2004 nr. 72. Samstundes blei
nokre av reglane om likning av partseigarar i bustadselskap vidareført
i skattelova § 7-3. Departementet foreslår
difor at tilvisinga i likningslova § 4-9 nr. 1
til skattelova § 7-12, endrast til § 7-3.
Ein viser til forslag til endring av likningslova § 4-9
nr. 1 og § 8-6 nr. 5 og 6.
I samband med at ny bokføringslov blei vedtatt ved lov
19. november 2004 nr. 73, blei det også vedtatt
endringar i skattelova §§ 4-31 tredje
ledd og 6-91 tredje ledd med verknad frå og med 1. januar
2006. Føresegnene gjeld fordeling av gjeld og frådrag
for gjeldsrenter mellom Noreg og utlandet. Føresegnene avgrensar
retten til frådrag for utanlandske gjeldsrenter og utanlandsk
gjeld når skattytaren har fast eigedom eller driv eller
deltar i verksemd i utlandet eller har formue i slik fast eigedom
eller verksemd, og inntekta frå og/eller formuen
i desse er unntatt frå skattlegging i Noreg etter skatteavtale.
Før lovendringa regulerte §§ 4-31
andre ledd og 6-91 andre ledd avgrensinga i retten til frådrag
for skattytarar som var fullt ut rekneskapspliktige etter då gjeldande
rekneskapslov § 1-2 første ledd. Føresegna
i §§ 4-31 tredje ledd og 6-31 tredje
ledd regulerte avgrensinga for alle andre skattytarar, utan omsyn
til om dei hadde avgrensa rekneskapsplikt etter då gjeldande
rekneskapslov kapittel 2 eller var unntatt frå rekneskapsplikt.
Ved ein inkurie blei §§ 4-31 tredje ledd
og 6-31 tredje ledd endra, slik at avgrensinga i retten til frådrag
etter disse føresegnene nå berre gjeld for "bokføringspliktige,
men ikke regnskapspliktige ". Med dette falt skattytarar som verken har
rekneskapsplikt eller bokføringsplikt ut av føresegnene.
Dette har ikkje vore meininga. Departementet gjer derfor framlegg
om endring av disse føresegnene slik at dei omfattar alle
skattytarar som ikkje har rekneskapsplikt etter rekneskapslova.
Ein viser til forslag til endring av skattelova §§ 4-31
tredje ledd og 6-91 tredje ledd.
Frå 1. januar 2006 blei reglane om regulering
av aksjars inngangsverdi med tilbakehaldt skattlagt kapital (RISK-reglane)
oppheva. Skattelova § 10-37 regulerer skattlegging
ved likvidasjon av aksjeselskap og innløysing av enkeltaksjar.
Det følgjer av tredje ledd første punktum at "Gevinst
eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10-31
til 10-36 så langt de passer". Føresegnene i tredje
ledd andre og tredje punktum gjeld RISK-regulering i samband med
likvidasjon av aksjeselskap. Departementet foreslår derfor
at desse føresegnene opphevast.
Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 10-37
tredje ledd. Departementet foreslår at endringa blir sett
i kraft straks, med verknad frå og med inntektsåret
2006.
I samband med departementet sin gjennomgang av reglane for skattemessig
tidfesting for skattytarar med plikt til å føre
rekneskap, vart det i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) foreslått
fleire endringar i skattelova § 14-4. Tidlegare
var skattelova § 14-4 heimel for rekneskapsprinsippet
for skattytarar med plikt til å føre rekneskap.
Som følgje av forslag om å oppheve rekneskapsprinsippet
og å få realisasjonsprinsippet som hovudregel
for skattemessig tidfesting for alle skattytarar med plikt til å føre
rekneskap, blei skattelova § 14-4 reservert for
einskilde særlege reglar for skattytarar som har plikt
til å føre rekneskap i følgje lov eller
med heimel i lov, jf. forslag til skattelova § 14-1
første ledd i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006). Desse endringane
i skattelova § 14-4 fekk verknad frå og med
2005.
Det blei ved dette høvet ikkje teke omsyn til at skattelova § 14-4
første ledd òg vart endra då lov om bokførsel
av 19. november 2004 nr. 73 blei vedteken, med verknad
frå 1. januar 2006. Den sistnemnde endringa gjer
eit skilje mellom skattytarar med plikt til bokføring og
skattytarar med plikt til rekneskapsføring. Dette skiljet
er no blitt unødvendig etter at reglane i skattelova § 14-4
berre gjeld for skattytarar med plikt til rekneskapsføring.
Departementet viser til forslag til endring i skattelova § 14-4
første ledd.
Ved lov av 17. desember 1999 nr. 94, jf. Ot.prp. nr.
1 (1999-2000) punkt 18.1, fekk skattelova § 14-70
eit nytt anna ledd. Samtidig blei det også vedteke oppretting
slik at dåverande anna til sjuande ledd blei nye tredje
til åttande ledd. Dei to tilvisingane i paragrafen sitt
sjuande ledd første og anna punktum til respektive femte
og anna ledd blei ikkje retta opp samtidig. Rett tilvising i skattelova § 14-70
sjuande ledd skal vera til respektive sjette og tredje ledd i paragrafen.
Departementet viser til endring i skattelova § 14-70.
Departementet foreslår at endringa blir sett i kraft straks.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om endring i arveavgiftslova § 11
A første ledd, forsikringslova § 17-3
nr. 4, likningslova § 4-9 nr. 1 og § 8-6
nr. 6 og skattelova §§ 4-31 tredje ledd, 6-91
tredje ledd, 10-37 tredje ledd, 14-4 første ledd og 14-70. Komiteen har
slutta seg til framlegget om endring av likningslova § 8-6
nr. 5 ovanfor under punkt 11.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem,
med tilnærming av skattesatser mellom arbeid og kapital
og færre fradrag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter helhjertet
opp om disse hovedretningslinjer og mener at generelle fradrag må begrenses
og at fradrag som bare er knyttet til enkeltgrupper uten saklig
begrunnelse, må reduseres og etter hvert avskaffes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til at også den sittende regjering støtter disse
prinsipper. Likevel valgte Regjeringen som en tilbakebetaling for
valgkampstøtte å øke fradragsmuligheten
for fagforeningskontingent. Disse medlemmer var imot
en slik økning og foreslår derfor å reversere
dette vedtaket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller
med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit
Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad (Dokument nr.
8:76) om å justere beløpsgrensene for
arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig
eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd
med den generelle lønnsveksten.
Disse medlemmer viser til at den frivillige innsatsen
som legges ned i veldedig og/eller allmennnyttig arbeid
i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet.
En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til
en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske
fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
Disse medlemmer viser videre til at det i dag
er bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til en viss
beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner
der hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet.
Disse beløpsgrensene har vært uendret siden loven
trådte i kraft 1. mai 1997, mens lønnsutviklingen
har vært betydelig i de ni årene som har gått
i lovens virkeperiode. For industriarbeidere har f.eks. lønnsveksten
i snitt vært på 4,7 pst. i perioden 1997-2005,
noe som gir en totalvekst på 44,8 pst. i perioden. Skulle
fribeløpet for å unngå arbeidsgiveravgift
være justert tilsvarende, vil det bety at grensene i dag
ville vært om lag 430 000 kroner for totale lønnsutgifter
og for lønnsutbetalinger opp til 43 000 kroner
pr. ansatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum
skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000
kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at opp mot halvparten av driftsenheten i jordbruket ikke har næringsinntekt
nok til å utnytte bunnfradraget i jordbruksfradraget. Dette
er et fradrag som under skiftende regjeringer har vært
et viktig virkemiddel for å opprettholde inntektsnivået
i jordbruket. Bunnfradraget er også en WTO-legal måte å øke
eller opprettholde inntektsnivået i landbruket.
Dette medlem viser til at det under regjeringa
Bondevik II ble gitt mulighet for å ta inntekter
fra bioenergi inn i bunnfradraget, mens øvrige inntekter fra
skogsnæringen så langt har vært holdt
utenfor. Dette mener dette medlem at det nå må endres på,
slik at flere som har inntekt for både skog- og jordbruk,
kan benytte dette til å få fullt eller høyere bunnfradrag.
Dette medlem mener også at en slik endring vil
stimulere til økt hogst. Dette er viktig av mange årsaker,
ikke minst for å øke tilgang på tømmervirke til
industrien. I dag hogges for lite skog, spesielt på de minste
eiendommene der hvor skogsinntekten utgjør en veldig liten
del av de samlede inntektene. En endring slik som foreslått,
vil medføre at det blir økonomisk interessant å hogge
i relativt små kvantum på små eiendommer
og det vil føre til aktivitet der hvor det i dag ikke er
aktivitet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 8-1 femte ledd andre punktum skal lyde:
I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget
tas med nettoinntekt fra skogbruksproduksjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Dokument nr. 8:28 (2005-2006)
om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift.
Disse medlemmer mener at det på prinsipielt
grunnlag er viktig at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning
til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige
systemer for representasjon og demokrati. Disse instituttene for
medbestemmelse har sine røtter i det politiske demokrati,
men er ikke mindre aktuelle også på det økonomiske
området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass
er en måte å øke muligheten til å påvirke
sin egen hverdag, og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske
liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være
medarbeider, men også medeier i bedriften, være
en styrking av det økonomiske demokrati - eller selveierdemokratiet.
Disse medlemmer viser til at ordninger for ansattes
medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, samt at dette
i lang tid har vært vanlig i land som for eksempel USA. Disse
medlemmer konstaterer at erfaringer fra de land som har
ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt
produktivitet og konkurransekraft. Disse medlemmer viser
til at internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger
har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon
blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet.
Dette er også grunnen til at EU-kommisjonen ønsker
mer bruk av ordninger for ansattes eierskap. Disse medlemmer har
grunn til å tro at både arbeidsgivere og arbeidstakere
vil sette pris på at det innføres tiltak for å øke
ansattes medeierskap i egen bedrift. Disse medlemmer vil
understreke at betydningen av opplæringsprogrammer for å fremme
en eierkultur for ansatte er viktig. Derfor er det et riktig incitament å øke
den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen
bedrift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal
lyde:
a. Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,
redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den
skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner
pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen
Bondevik II hvor det ble foreslått å øke
den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d til 25 pst. Dette
forslaget ble reversert av et flertall bestående av regjeringspartiene
i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 26 (2005-2006).
Disse medlemmer konstaterer regjeringspartienes
manglende vilje til å følge opp løftene
om en aktiv næringspolitikk. En økning av avskrivningssatsene
er av de enkelttiltak som næringslivet etterspør
aller mest. Disse medlemmer viser til at den gjeldende
avskrivningssats på 20 pst. er lavere enn i de fleste andre
land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal
lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar,
mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
prinsipielt at ventelønnsordningen for statsansatte bør
avvikles. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet
til forutsigbarhet tilsier at en slik endring ikke bør
foretas i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, men bør avventes
til ordinær budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av
17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten
ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13
nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett
til ny stilling. Ventelønn.", til "Fortrinnsrett til ny
stilling".
Følgende overgangsregel gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse
har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning
er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold
til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås
ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte
statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter
opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn
tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år
etter endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr.
6 er oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter denne
bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2006."
"I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens Pensjonskasse
som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24
tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan
motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20
første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som
har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4.
mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen
i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2006."
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 10-41 annet ledd første punktum skal lyde:
Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 12. mai 2006.
III
Når endringen under I blir satt i kraft, gjelder denne forutsetningen for overgangen mellom tidligere og nye regler:
Overgangsregel B-1
Overgangsregel B til lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. gjelder tilsvarende for selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40, som i inntektsåret 2006 innvinner gevinster og realiserer tap som nevnt i skatteloven § 10-41 annet ledd. Ved anvendelsen skal følgende skjæringspunkt legges til grunn, i stedet for de som fremgår av overgangsregel B:
-
inntektsåret/årstallet 2006 trer i stedet for inntektsåret/årstallet 2004
-
inntektsåret/årstallet 2007 trer i stedet for inntektsåret/årstallet 2005
-
datoen 11. mai trer i stedet for datoen 25. mars
-
datoen 12. mai trer i stedet for datoen 26. mars.
Forslag frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre:
Forslag 2
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006.
Forslag frå Framstegspartiet og Venstre:
Forslag 3
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45 000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006.
Forslag 4
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006.
Forslag frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre:
Forslag 5
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
I
§ 5 første ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:
Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, organisasjoner og foreninger av tjenester til ledd innenfor samme organisasjon mv. Tjenestene må være direkte knyttet til den ideelle virksomheten. Vederlaget for tjenestene må være basert på hel eller delvis kostnadsdekning. Det er et vilkår at eksterne tjenester ikke må overstige 5 prosent, og at tjenestene ikke utføres av et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv. En eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan etter søknad utelukkes fra unntaket.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødvendige forskriftsendringer for å frita fri kost på sokkelen for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. januar 2006.
Forslag 7
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
-
tariffmessig hyretillegg for egen kost
-
verdien av fritt opphold om bord
-
ekstrahyre, effektgodtgjørelse ved forlis
-
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2006.
Forslag 8
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endring:
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juni 2007.
Forslag frå Høgre og Venstre:
Forslag 9
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006.
Forslag 10
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra "Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.", til "Fortrinnsrett til ny stilling".
Følgende overgangsregel gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006.
Forslag 11
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2006.
Forslag frå Venstre:
Forslag 12
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 8-1 femte ledd andre punktum skal lyde:
I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradragsgrunnlaget tas med nettoinntekt fra skogbruksproduksjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovanfor, og rår Odelstinget til å gjere følgjande
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjerast følgjande endring:
I
§ 11 A første ledd skal lyde:
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 annet og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 pst. av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12 tredje og fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
B.
Vedtak til lov
endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjerast følgjande endringar:
I
§ 5 første ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:
Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, organisasjoner og foreninger av tjenester til ledd innenfor samme organisasjon mv. Tjenestene må være direkte knyttet til den ideelle virksomheten. Vederlaget for tjenestene må være basert på hel eller delvis kostnadsdekning. Det er et vilkår at tjenestene ikke ytes eksternt, og at tjenestene ikke utføres av et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv. En eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan etter søknad utelukkes fra unntaket.
Nåverande fyrste ledd nr. 1 bokstav g blir fyrste ledd nr. 1 bokstav h.
II
§ 5a andre ledd ny nr. 2 skal lyde:
2. omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet,
§ 5a andre ledd nr. 3 skal lyde:
3. utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering og hotellers mv. utleie av lokaler til konferanser og møter mv.
§ 5a nytt tredje ledd skal lyde:
Romutleie som nevnt i annet ledd nr. 2 omfatter ytelser som etter sin art er unntatt fra loven når ytelsen utgjør et naturlig ledd i romutleien og det ikke kreves særskilt vederlag for ytelsen.
Nåværande tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i første, annet og tredje ledd.
§ 5b første ledd nr. 10 skal lyde:
10. Formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv. som ikke er omfattet av § 5a annet ledd nr. 2.
§ 16 første ledd ny nr. 10 skal lyde:
10. Formidling av persontransport når transporten skjer i utlandet eller direkte til eller fra utlandet, og formidling av tjenester som nevnt i § 5a annet ledd nr. 2 når tjenestene leveres i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Det samme gjelder formidling av serveringstjenester og formidling av utleie av transportmidler.
III
Endringane under I tek til å gjelde 1. juli 2006. Endringane under II tek til å gjelde 1. september 2006.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering
I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjerast følgjande endring:
I
§ 12 nytt andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at offentlige myndigheter skal gi opplysninger til bruk for folkeregistreringen i elektronisk form.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjerast følgjande endringar:
I
§ 3 skal lyde:
Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eigedomsskatt på verk og bruk kan òg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang.
§ 4 første punktum skal lyde:
Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret.
§ 5 ny bokstav h skal lyde:
h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk.
§ 7 bokstav e vert oppheva. § 11 første ledd andre punktum vert oppheva. § 13 første ledd første punktum skal lyde:
Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet.
§ 13 første ledd femte punktum vert oppheva.
II
Endringane under I blir sette i kraft straks med verknad frå og med skatteåret 2007.
III
Overgangsreglar
Ved ikraftsetjing av endringane under I gjeld følgjande overgangsreglar:
Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2007 i dei kommunane som vil nytte alternativet om eigedomsskatt i heile kommunen, skal skatten vera utskriven før 1. juni 2007.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjerast følgjande endring:
I
§ 7 femte ledd første punktum skal lyde:
Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak eller i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste, skal avgiften beregnes etter denne pris.
II
Lova gjeld frå og med 1. juli 2006.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjerast følgjande endringar:
I
§ 4-9 nr. 1 skal lyde:
Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48 , skal levere selskapsoppgave for vedkommende år. Boligselskap som faller inn under skatteloven § 7-3 skal levere selskapsoppgave etter regler fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift. Departementet kan frita for plikten til å levere selskapsoppgave.
§ 4-9 nr. 2 skal lyde:
Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon av selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre opplysninger som har betydning for ligningen av deltakerne, herunder for fastsettelsen av personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav f, og tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42. Selskapet plikter ikke å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn, men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet. §§ 4-3 nr. 3 og 4-4 gjelder tilsvarende.
§ 4-9 nr. 3 skal lyde:
Selskapet skal også levere oppgave over deltakere pr. 1. januar i ligningsåret, deltakernes selskapsandel, deres andel av overskudd eller underskudd, tillegg i alminnelig inntekt pr. deltaker og skattekommune for hver enkelt deltaker.
§ 8-6 nr. 5 skal lyde:
For deltakere som skattlegges etter §§ 10-40 til 10-48 i skatteloven, skal ligningsmyndighetene for den kommune hvor selskapets hovedkontor ligger, fastsette formue og inntekt, herunder personinntekt, fra selskapet samlet på selskapets hånd. Det samme gjelder fastsettelse av tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven, over- eller underpris og gevinst eller tap. Driver selskapet virksomhet som er undergitt stedbunden beskatning i annen kommune, legges fastsettingene for disse kommuner til grunn ved ligningskontoret for kontorkommunens fastsetting. Ligningsmyndighetene for denne kommune foretar også fastsetting som nevnt i nr. 2 a og b for såvidt angår selskapet. Har selskapet ikke hovedkontor, foretas fastsetting som nevnt i første, annet og fjerde punktum av ligningsmyndighetene for den kommune hvor flertallet av deltakerne bor eller hører hjemme. For selskaper som er overført til sentral behandling etter § 2-4 nr. 1 b, foretas fastsettelse som nevnt i dette nr. av de sentrale ligningsmyndigheter. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen.
§ 8-6 nr. 6 skal lyde:
For deltakere som skattlegges etter §§ 10-60 til 10-68 i skatteloven, samt for deltakere i utenlandske selskaper som omfattes av §§ 10-40 til 10-48 i skatteloven, skal Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsette skattepliktig formue og inntekt. Departementet kan gi regler til utfylling av denne bestemmelsen.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2006.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjerast følgjande endringar:
I
§ 23-3 andre ledd nr. 1 ny bokstav e skal lyde:
e) behovsprøvd barnetillegg beregnet etter folketrygdloven § 3-25 utbetalt til mottakere av tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12.
II
§ 23-2 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost på sokkelen, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
III
§ 3-15 andre ledd ny bokstav e skal lyde:
e) støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven, individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
IV
Endringa under I tek til å gjelde straks, og får verknad frå og med 1. juni 2006.
Endringa under II tek til å gjelde straks, og får verknad frå og med 1. juli 2006.
Endringane under III tek til å gjelde straks, og får verknad frå og med inntektsåret 2007.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjerast følgjande endringar:
I
§ 2-30 (1) k nr. 2 skal lyde:
2. Verdipapirforetakenes sikringsfond
Nåverande nr. 2 og 3 blir ny nr. 3 og 4.§ 4-31 tredje ledd skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
Overskrifta til § 6-46 skal lyde:
Tilskudd til pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon fra arbeidsgiver, selvstendig næringsdrivende mv.
§ 6-46 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Det gis fradrag etter annet ledd for selvstendig næringsdrivende og deltakere som nevnt i § 10-40 for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
Noværande § 6-46 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.§ 6-81 første ledd bokstav b første punktum skal lyde:
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 6-91 tredje ledd skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
§ 8-1 sjette ledd andre punktum skal lyde:
For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 71 500 kroner.
§ 10-37 tredje ledd skal lyde:
Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10-31 til 10-36 så langt de passer.
§ 14-4 første ledd skal lyde:
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
§ 14-70 sjuande ledd skal lyde:
Nedslakting av buskap på gårdsbruk som omfattes av sjette ledd, anses som ufrivillig realisasjon når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter tredje ledd med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfeller som nevnt i dette ledd kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 14-45.
II
§ 10-41 andre ledd første punktum skal lyde:
Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf.
III
§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
-
tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil 1 375 kroner per måned
-
verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over 600 000 kroner
-
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis
-
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
IV
§ 6-81 andre og tredje ledd skal lyde:
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd. Dette gjelder ikke skattyter som samtidig mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.
V
§ 12-2 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
h. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3,
i. støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
VI
Endringane under I trer i kraft straks, og får verknad frå og med inntektsåret 2006.
Endringa under II tek til å gjelde straks, og får verknad frå 12. mai 2006.
Endringa under III tek til å gjelde straks, og får verknad for ytingar frå 1. juli 2006.
Endringa under IV tek til å gjelde straks og får verknad frå og med inntektsåret 2007. For skattyter som ved utgangen av 2006 allereie mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden i kombinasjon med uførepensjon, har endringa verknad frå og med inntektsåret 2010.
Endringa under V tek til å gjelde straks, og får verknad frå og med inntektsåret 2007.
I.
Vedtak til lov
om endring i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) vert gjort denne endringa:
I
§ 1-2 første ledd bokstav h skal lyde:
Lønn: Skattepliktig lønnsinntekt, beregnet personinntekt og godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap.
II
Endringa under I vert sett i kraft straks.
J.
Vedtak til lov
om endringar i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) vert gjort desse endringane:
I
§ 1-2 bokstav i skal lyde:
Lønn: Skattepliktig lønnsinntekt, beregnet personinntekt og godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap.
§ 2-3 andre ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringane under I vert sett i kraft straks.
K.
Vedtak til lov
om endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) gjerast følgjande endring:
I
§ 17–3 nr. 4 skal lyde:
4. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3–13 nr. 6 første punktum skal lyde:
6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer for personlig skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn, adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf. finansieringsvirksomhetsloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.
§ 6–11 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene i nr. 1–3 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4–2 annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7–3.
II
Endringa under I trer i kraft straks.
Jeg viser til forslagene i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) kapittel
13 om endringar i merverdiavgiftslovgivninga og kapittel 14 om utviding
av verkeområdet til eigedomsskattelova.
Av punkt 13.1 i proposisjonen, under omtalen av formidling av
utleie av fritidseiendommer gjennom reisebyrå, bookingselskap
etc. i punkt 13.1.7, går det fram at formidling av utleie
av fritidseiendommer som ledd i hotellvirksomhet mv. etter nærmere
vilkår foreslås fritatt frå merverdiavgift.
Forslaget til lov om endringar i lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift § 5b første ledd
nr. 10 lyder som følger:
Jeg ser at det her kan være behov for en presisering
av ordlyden i bestemmelsen, slik at det kommer tydeligere fram at
forslaget bare gjelder formidling av romutleie i hotellvirksomhet
mv. Jeg ber om at finanskomiteen i sin innstilling til proposisjonen
overveier følgende utforming av bestemmelsen:
I proposisjonens punkt 14.4.4.2 første avsnitt står det:
"Reglane i eigedomsskattelova § 8 om
verdsetjing etter likningsverdi er berre satt i kraft
med verknad for kraftproduksjonsanlegg og overførings- og
distribusjonsanlegg for elektrisk kraft, jf. kgl. res. 17. juli
1998 nr. 613 med seinare endringar."
Ved en feil er overførings- og distribusjonsanlegg for
elektrisk kraft kommet med i omtalen av virkeområdet til
eigedomsskattelova § 8. En formulering som dekker
hva som er gjeldende rett er:
"Reglane i eigedomsskattelova § 8 om verdsetjing
etter likningsverdi er berre satt i kraft med verknad for kraftproduksjonsanlegg,
jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 613 med seinare endringar."
Videre står det i punkt 14.4.1 i proposisjonen at:
"Departementet foreslår at kommunane, som i dag,
kan velje å berre skrive ut eigedomsskatt på verk og
bruk, jf. prinsippet i eigedomsskattelova § 3
andre punktum. […] Etter framlegget vil
kommunane kunne velje mellom å skrive ut eigedomsskatt
anten i heile kommunen, berre innanfor område som er utbygd på byvis,
og/eller (berre) på verk og bruk."
Denne kommunale valgfriheten som forslaget legger opp til, kommer
ikke tydelig fram i lovforslaget til ny § 3 i
eigedomsskattelova, som lyder:
"Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste
eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område
som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik
utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut
eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4
andre leden andre og tredje punktum."
Følgende lovtekst til eigedomsskattelova § 3
vil i større grad synliggjøre at kommunen kan
velge å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare på verk
og bruk, eller eiendomsskatt på verk og bruk i tillegg
til utskriving av eiendomsskatt i områder utbygde på byvis:
"Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste
eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område
som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik
utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut
eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4
andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eigedomsskatt
på verk og bruk kan òg skje i tillegg til utskriving
av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt
eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging
er i gang."
Jeg ber om at finanskomiteen tar hensyn til dette i sin innstilling.
Oslo, i finanskomiteen, den 9. juni 2006
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen |
Reidar Sandal |
leiar |
ordførar |