Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut
Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen
Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra
Venstre, Trine Skei Grande, viser til at endringene i barnevernloven
bygger på Fylkesnemndsutvalgets innstilling NOU 2005:9
Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemnda for sosiale saker.
Forslaget gjelder nye saksbehandlingsregler for fylkesnemnda for
barnevern og sosiale saker. Komiteen har videre merket seg
at fylkesnemndene selv har vært kritiske til deler av utvalgets
forslag, men at departementet langt på vei har tatt hensyn
til denne kritikken i sitt lovforslag. Videre viser komiteen til
at det nye forslaget til saksbehandlingsregler i stor grad har sett
hen til den nye tvisteloven og de prinsipper som skal gjelde for domstolenes
saksbehandling.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener forslaget avveier hensynet mellom
ressursbruk og rettssikkerhet på en god og balansert måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
prinsipielt uenig i at man skal ha en særdomstol, slik
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker nå tegner til å bli.
Disse medlemmer ønsker at sakene, som
nå behandles i fylkesnemnda, legges inn under det ordinære
domsstolapparatet for å trygge rettssikkerheten for partene
i saken. Dette gjelder også bruk av fagkyndige og advokater.
Stiller en part med fagkyndig, må det også åpnes
for at de andre parter kan gjøre dette. Dette for å få en
likebehandling og for å sikre en reell kontradiksjon.
Disse medlemmer støtter ikke at forslaget avveier
hensynet mellom ressursbruk og rettssikkerhet, fordi det er fundamentalt
galt å vurdere ressursbruk opp mot rettssikkerhet.
Disse medlemmer har merket seg at man i det nye
kapittel 7 i lov om barnevernstjenester velger å legge
seg opp til tvisteloven når det gjelder innholdet i flere
av elementene i fylkesnemndene. Disse medlemmer vil
advare mot en slik tilnærming, all den tid fylkesnemndene
ikke er en domstol, men et forvaltningsorgan.
Disse medlemmer mener det er vesensforskjell mellom
en administrativ behandling og en domstolsbehandling. Det er slik disse
medlemmer ser det ønskelig med en mulighet for
en totrinns domstolsprøving. Man kan her se en likhet med
andre alvorlige tvangsinngrep som for eksempel tvistelovens kapittel
36 om tvangsvedtak i helse - og sosialsektoren, selv om ikke sakene
kan sammenlignes direkte. Kapittel 36 gir en mulighet for en totrinns
domstolsprøving og at tingretten kan settes med fagkyndig
utvalg.
Disse medlemmer mener en domstolsprøving
med fagkyndig meddommere vil gi en god og forsvarlig behandling
av sakene.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
"I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres
følgende endringer:
§ 7-1 skal lyde:
Saker etter denne lov behandles etter reglene i tvistelovens
kapittel 36.
Kapitteloverskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7 Saksbehandlingsregler
§§ 7-2 til og med 7-5 oppheves."
Disse medlemmer er i utgangspunktet imot fylkesnemnder,
men finner det riktig å kommenter de enkelte endringene
og viser til merknader under de enkelte avsnittene nedenfor.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å ta inn en egen bestemmelse i loven som angir fylkesnemndas
stedlige virkeområde. Komiteen har merket seg
at det fremkommer av forslaget at det i hvert fylke skal være
en nemnd, og at departementet kan bestemme at flere fylker skal
ha felles nemnd. Komiteen slutter seg til at departementet
kan bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner, skal
avgjøres i en annen nemnd, og viser til at en slik regel vil
sikre en god ressursutnyttelse i nemndene.
Komiteen slutter seg til at saksbehandlingsreglene
for fylkesnemndene tas inn i lovens kapittel 7.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig i at det normalt skal være
både fagkyndige og legmedlemmer med når det treffes
avgjørelse i nemndene. Flertallet slutter
seg videre til at hver fylkesnemnd skal bestå av en eller
flere ledere som fyller kravene til dommere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å presisere at det skal være både
fagkyndige og legmedlemmer med når det treffes avgjørelser
i nemndene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter departementet i at det
bør innføres en bestemmelse som angir de overordnede
prinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemndene. Flertallet slutter
seg til at en slik bestemmelse må innrettes mer spesifikt
mot saksbehandlingen av denne type tvangssaker og de særlige rettssikkerhetsmessige
hensyn som her gjør seg gjeldende. Flertallet er
videre enig i at saksbehandlingen i fylkesnemnda skal være
basert på de grunnleggende saksbehandlingsprinsippene som
er lagt til grunn i den nye tvisteloven. Flertallet viser
til at dette innebærer proporsjonalitet mellom hva som skal
avgjøres og de ressurser som settes inn, en fokusert saksforberedelse,
forhandlingsmøte og avgjørelse, samt en aktiv
saksstyring fra nemndsleders side.
Flertallet viser til viktigheten av at fylkesnemnda
har et overordnet ansvar for at saken er tilstrekkelig belyst, at
begge parter gis en reell mulighet til å bli hørt,
og at dette normalt skal skje muntlig og umiddelbart for nemndene. Flertallet vil
understreke at barns rettssikkerhet skal ivaretas ved at barnet
blir hørt i fylkesnemndsbehandlingen. Flertallet har
merket seg at nemndas vedtak skal begrunnes som dommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å advare
mot at et av målene i § 7-3 er rask saksbehandling,
særlig med henblikk på at man i forarbeidene snakker
om effektivitet og ressurssparing. Målene for saksbehandlingen
må være at den er betryggende og at rettssikkerheten
er ivaretatt for alle parter, særlig når det gjelder
barnet, som i de fleste tilfeller ikke kan snakke for seg selv. Å ha
rask saksbehandling som et mål kan kun rettferdiggjøres
med at det er til barnets beste. Når det gjelder § 7-3
annet ledd punkt f) avgjørelser om tiltak og andre viktige
avgjørelser begrunnes, mener disse medlemmer at
alle vedtak fattet i fylkesnemnder skal begrunnes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurdering
av partenes innsynsrett og har merket seg at dette gjelder dokumenter
som legges frem i saken, men ikke f.eks. de dokumenter barnevernstjenesten
har i sin besittelse, men har valgt ikke å ta med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uklart hva departementet mener vedrørende dokumentinnsyn.
Når det i § 7-4 står at forvaltningslovens § 19
første ledd bokstav c og annet ledd ikke kommer til anvendelse
her, mens det i drøftelsene viser til at forvaltningslovens § 19
første ledd bokstav c og annet ledd kommer til anvendelse
når det gjelder andre dokumenter enn de som ligger i selve
saken. Disse medlemmer er bekymret for at barnevernet
i enkelte saker ikke legger frem all relevant dokumentasjon, og
at den private part kan avvises med forvaltningslovens § 19
første ledd bokstav c eller annet ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å foreslå endringer
i nemndas sammensetning der hensynet til proporsjonalitet tilsier
at det bør legges opp til en mer differensiert og sakstilpasset
sammensetning av nemnda.
Flertallet gir også sin tilslutning til
at nemnda normalt bør bestå av tre medlemmer,
og at dette i tillegg til leder skal være et fagkyndig
medlem og et legmedlem. Flertallet har videre merket
seg at nemndsleder kan utvide nemnda til fem medlemmer dersom sakens
kompleksitet tilsier dette. Flertallet er tilfreds
med at departementet ikke følger opp utvalgets forslag
om at nemndsleder alene skal kunne avgjøre saker selv der
partene motsetter seg dette. Flertallet slutter seg
til forslaget om at partenes samtykke er en forutsetning for at
nemndsleder alene skal kunne avgjøre saken. Flertallet slutter
seg også til forslaget om at det i tillegg skal være
et vilkår at hensynet til betryggende saksbehandling ikke
er til hinder for dette.
Flertallet slutter seg videre til forslaget om
at saker som gjelder krav om endringer i saker som har vært
behandlet av fylkesnemnd eller domstol tidligere, skal kunne behandles
av nemndsleder alene dersom dette anses ubetenkelig.
Flertallet mener dette balanserer hensynet til rettssikkerhet
og ressursutnyttelse på en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
som tidligere nevnt imot fylkesnemnder, men er likevel glad for
at det åpnes for en differensiert og sakstilpasset sammensetning
av nemnden. Dette betyr selvsagt ikke at man skal redusere antall
nemndsmedlemmer, men utvide antallet når sakene blir store
og vanskelige.
Disse medlemmer er av den oppfatning at forslaget
om at saker som gjelder krav om endringer i saker som har vært
behandlet av fylkesnemnd eller domstol tidligere, skal kunne behandles
av lederen alene, med mindre partene samtykker i dette.
Komiteen slutter seg til behovet for å ta
inn en bestemmelse om habilitet. Kravet om at nemnda er upartisk
må gjelde, og komiteen er enig i at en bestemmelse
om inhabilitet skal vise til domstollovens regler om det samme.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg departementets vurdering
av at barnevernsadministrasjonens leder ikke kan instrueres i barnevernsfaglige
spørsmål av rådmannen eller andre administrativt
overordnede i kommunen. Dette gjør også at barnevernsadministrasjonens
leder selv avgjør om saker skal fremmes for fylkesnemnda.
Flertallet viser til at foreldre som har del i
foreldreansvaret, som hovedregel skal ha partsstatus i saker om
omsorgsovertagelse. Flertallet har videre merket
seg at foreldre uten foreldreansvar også kan gis partsstatus
dersom man har en tett tilknytning til barnet. Flertallet slutter
seg dessuten til at dette ikke skal hindre en forelders rett til å kreve
at nemnda tar stilling til samvær. Flertallet ser
det som svært viktig at foreldre dette kan være
aktuelt for, blir varslet om den aktuelle sak.
Flertallet er opptatt av at en sak som gjelder omsorgsovertagelse,
må ta hensyn til barnets behov for å opprettholde
gode relasjoner der disse finnes. Flertallet er derfor
tilfreds med at også andre enn foreldre kan gis partsstatus
i spørsmål om samvær. Flertallet er
enig i at dagens praksis bør begrenses noe, men vil understreke
at det ikke må gå på bekostning av barnets
mulighet til å opprettholde varige relasjoner. Flertallet er
videre enig i at samvær for andre enn foreldre ikke må gå på bekostning
av foreldrenes samvær. Flertallet slutter
seg til departementets forslag om at andre enn foreldre skal kunne kreve
at det tas stilling til samvær dersom foreldre er døde,
er nektet samvær eller bare skal ha et begrenset samvær
med barnet. Flertallet slutter seg til at bare personer
som kan dokumentere en nær tilknytning til barnet, skal
kunne kreve at fylkesnemnda tar stilling til spørsmålet
om samvær.
Flertallet vil sterkt understreke barnets partsrettigheter
og behovet for å bli hørt. Flertallet viser
til barnekonvensjonens bestemmelser om at barn skal høres. Flertallet vil
vektlegge dette, og viser til at ordningen med talsperson er under
evaluering i departementet. Flertallet er tilfreds
med at en konsekvens av å ta inn saksbehandlingsreglene
i barnevernloven er at disse prinsippene sikres.
Flertallet slutter seg til at dersom en part uteblir,
er hensynet til barnet det viktigste. Flertallet er
enig i at dette ofte vil være å fatte et vedtak
så raskt som mulig.
Flertallet vil imidlertid presisere at dette ikke skal
gjelde dersom foreldre har gyldig fravær og barnet ikke
tar skade av en utsettelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til departementets syn om at det er uheldig dersom andre enn
biologiske foreldre tilkjennes samværsrett med barnet på bekostning
av de biologiske foreldrene. Når dette er sagt, er det
svært viktig at barnet holder kontakt med andre i sin biologiske
familie, og at også for eksempel besteforeldre gis partsrettigheter
i en omsorgsovertagelsessak. Dette fordi i mange omsorgsovertagelsessaker
har besteforeldrene vært som ekstra omsorgspersoner for
barnet. Disse medlemmer har tidligere foreslått
at man i større utstrekning enn i dag også bør bruke
biologisk familie som fosterforeldre, fordi dette er personer barnet
allerede har knyttet seg til. Disse medlemmer vil
også peke på at både barnevern og fylkesnemnder
alltid bør ha som mål å tilbakeføre
barn til sine biologiske foreldre, og at det derfor er svært
viktig å opprettholde kontakten med familien også utover
biologiske foreldre. Disse medlemmer er klar over
at det i noen tilfeller ikke lar seg gjøre å tilbakeføre
barnet, men også da er tilknytning til annen biologisk
familie viktig for barnets identitet. Disse medlemmer er
usikre på hva som er ment med "barnets tålegrense".
Det vil være naturlig at barnet tåler å opprettholde
kontakten med biologisk familie, men dette bør avgjøres
i det enkelte tilfelle.
Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag om å innta
en bestemmelse hvor det fremgår at fylkesnemnda skal sørge
for at det blir oppnevnt advokat for de private parter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg skeptiske til at departementet skal oppnevne et utvalg av advokater
som fylkesnemndsleder kan oppnevne fra, til de private partene.
Begrunnelsen er god, men faren er at den private part ikke føler
at advokaten taler deres sak.
Disse medlemmer har merket seg med stor undring
at barnet ikke er nevnt, det vil og bør vel også oppnevnes
en bistandsadvokat for barnet, som sørger for at barnets
rettigheter blir ivaretatt. Dette bør også gjelde
bistand av fagkyndig.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om at en sak fortsatt skal innledes ved at barnevernstjenesten
skal utarbeide begjæring om tiltak, og slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger under dette punktet.
Komiteen er enig i at det er behov
for å presisere hvordan en sak innledes for fylkesnemnda. Komiteen har
merket seg departementets forslag om å innføre
en egen bestemmelse om dette. Komiteen er enig i
at dette må innbefatte at det trekkes opp rammer for videre
saksgang, at begjæringen skal inneholde relevant informasjon,
at barnevernet skal redegjøre for foreldrenes rettslige
posisjon, og at det i kommunens saksfremstilling skal gis en oversikt over
sakens fakta. Komiteen har merket seg nemndas ansvar
for raskt å kunne gi pålegg om retting dersom
begjæringen ikke tilfredsstiller de fastsatte krav. Komiteen slutter
seg for øvrig til departementets vurderinger under dette
punktet.
Komiteen har merket seg nemndsleders
ansvar for å påse at saksbehandlingen skjer i
samsvar med behovet for å konsentrere innsatsen mot det
som er sentralt for den avgjørelsen som skal fattes. Videre har komiteen merket
seg nemndsleders ansvar for en rask og forsvarlig saksgang. Komiteen er
enig i at det av hensyn til de private parter er et mål
at vedtak treffes så raskt som mulig.
Komiteen viser til Fylkesnemndutvalgets forslag
om å innføre en ordning med samtaleprosess med
henblikk på avtalebaserte løsninger. Komiteen ser
at det kan være argumenter som taler for en slik ordning,
og viser til at dette også berøres av flertallet
av høringsinstansene. Imidlertid er komiteen enig
med departementets vurdering av at dette ikke er likeverdige parter,
at samtaleprosessen kan forsinke den endelige avgjørelsen,
og at det kan være grunn til å frykte at barnevernstjenesten
legger for lite vekt på muligheten for å oppnå enighet
før saken oversendes. Imidlertid er det avgjørende
for komiteen at disse sakene skal løses
med barnets beste som utgangspunkt. Da kan det, slik komiteen ser
det, ikke være riktig å innføre et prinsipp
om enighet mellom partene som overstyrer hensynet til barnet.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurdering under dette punktet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurdering om å innføre en egen bestemmelse om
saksstyrende avgjørelser. Komiteen viser
til at dette er en lovfesting av dagens praksis der man langt på vei
anvender tvistemålsloven § 166 analogisk. Komiteen slutter
seg for øvrig til departementets vurdering under dette
punktet.
Komiteen er enig i at hovedregelen
fortsatt bør være at saker skal avgjøres
etter forhandlingsmøte.
Komiteen er videre enig i at det bare bør
kunne treffes vedtak uten forhandlingsmøte når
partene samtykker og når saken tidligere har vært
behandlet av fylkesnemnda eller domstolene og nemndsleder finner
dette ubetenkelig bl.a. hensett til sakens vanskelighetsgrad.
Komiteen mener det er av stor betydning at barnevernssaker
får en rask avklaring og støtter derfor departementets
forslag om at fristen for å holde forhandlingsmøte
fortsatt skal være fire uker.
Komiteen har merket seg at departementets forslag
innebærer at forhandlingsmøtet langt på vei vil
bli gjennomført i samsvar med hovedforhandling i domstolene
slik dette kommer til uttrykk i tvisteloven § 9-15. Komiteen er
for øvrig enig i at nemnda ikke kan fortsette å behandle
en sak når partene vil trekke den.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurderinger under dette punktet.
Komiteen slutter seg til at fylkesnemndenes møter
av hensyn til private parters personvern, som hovedregel må være
lukkede. Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger under dette punktet.
Komiteen viser til at forslaget vil
innebære at man følger tvistelovens bestemmelser,
og slutter seg for øvrig til departementets vurderinger
under dette punktet.
Komiteen har merket seg at departementet
går imot fylkesnemndutvalgets forslag i spørsmålet
om å la sakens dokumenter inngå i fylkesnemndenes
avgjørelsesgrunnlag uten gjennomgåelse under forhandlingsmøtet. Komiteen viser
videre til at også Advokatforeningen går imot
forslaget. Komiteen slutter seg til departementets
vurdering av dette spørsmålet og vil særlig
peke på partenes rettssikkerhet. Saker for fylkesnemnda
er svært inngripende for de mennesker som berøres,
og det er etter komiteens vurdering viktig at rettssikkerheten
er optimal.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurderinger under dette punktet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger under dette punktet, herunder en frist på to uker
for å fatte vedtak etter at forhandlingene er avsluttet.
Komiteen har merket seg at de nye reglene
på dette punkt i hovedsak følger tvisteloven § 19-8
om retting av feil. Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger under dette punktet.
Komiteen har merket seg departementets
forslag der hovedregelen er postforkynning. Videre har komiteen merket
seg forslaget om en hjemmel for forkynning ved stevnevitne, når
dette må anses som nødvendig. Komiteen slutter
seg for øvrig til departementets vurderinger under dette
punktet.
Komiteen viser til at dette ofte er
vanskelige saker der det er behov for å handle raskt. I
slike saker er det derfor av stor betydning at rettssikkerheten
ivaretas gjennom nemndsbehandlingen i etterkant. Komiteen er
særlig opptatt av at barnet må bli hørt
i disse sakene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at dette dreier
seg om saker nemndsleder kan behandle alene. Flertallet viser
imidlertid til at privat part kan klage saken inn for nemnda. Flertallet er
enig i at man i disse sakene kan undergis en enklere saksbehandling.
Dette er særlig viktig med tanke på at klagesaken
ellers vil komme opp kort tid før den ordinære
hovedsaken.
For øvrig slutter flertallet seg til
departementets vurderinger under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i at dette ofte er vanskelige saker, hvor det er behov for å handle
raskt. Disse medlemmer vil peke på at Barnekonvensjonen art.
3, 8, 9 og 12 alltid må følges, også når
det gjelder akuttsaker.
Disse medlemmer er helt uenige i at dette dreier
seg om saker som nemndsleder kan behandle alene, og at den private
part kan anke saken inn for nemnden. Dette fordi at etter et akuttvedtak
er den private part ofte i ubalanse og kan ikke alltid sikre sine
rettigheter. I tillegg blir det uheldig, slik disse medlemmer ser
det, at nemndsleder skal behandle disse sakene, både som
første og annen instans.
Komiteen viser til at dette forslaget
ikke innebærer noen realitetsendring, men kun er av teknisk karakter. Komiteen slutter
seg til departementets vurderinger under dette punktet.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om at det skal innføres en sperrefrist på 12
måneder før en part kan kreve spørsmålet
om samvær gjenopptatt. Hyppige saker for fylkesnemnda om samvær
kan etter komiteens oppfatning gi økt uro og
konfliktfokus rundt barnet.
Komiteen har merket seg departementets begrunnelse
for å gå imot Fylkesnemndutvalgets forslag om å øke
sperrefristen for å gjenoppta saker om omsorgsovertagelse
fra 12 til 24 måneder. Komiteen er enig
med departementet i at en slik sperrefrist ville gjøre
det svært vanskelig med tilbakeføring av barnet,
selv der foreldre har bedret sin omsorgsevne. Barnets tilknytning
til f.eks. fosterforeldre gjennom 2 år kunne isolert ha
stoppet en tilbakeføring som ellers ville ha skjedd.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurdering under dette punktet.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om at omsorgsplaner ikke skal sendes til fylkesnemnda til
eventuell uttalelse. Komiteen viser til at dette
ikke har hatt betydning i praksis. Komiteen viser
videre til at utarbeidelse av omsorgsplan er lovfestet og at fylkesmannen
har et ansvar for å tilse at denne type planer utarbeides
for det enkelte barn.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurdering under dette punktet.
Komiteen har merket seg at departementet ikke
foreslår å endre § 4-24 og at man på dette
punktet ikke følger Fylkesnemndutvalgets innstilling. Komiteen er
enig i at en skal være tilbakeholden med å innføre
upresise og vide definisjoner av atferdsvansker.
Tvangsplassering er etter komiteens oppfatning svært
inngripende og den allmenne rettsoppfatning tilsier tilbakeholdenhet
med å utvide skjønnet for tvang.
Komiteen har merket seg at et stort
flertall av høringsinstansene støtter forslaget.
Dette vil gi mulighet til å iverksette hjelpetiltak selv
i situasjoner der barnet motsetter seg dette. Komiteen har
merket seg at de fleste tiltakene der dette vil være aktuelt,
er tiltak rettet mot foreldrene for å bistå dem
i deres foreldrerolle. Komiteen har videre merket
seg at departementet har vurdert forslaget både opp mot
Barnekonvensjonen og Menneskerettskommisjonen. Etter komiteens oppfatning
er det viktig at barnevern og foreldre kan iverksette hjelpetiltak
også i de tiltakene der barnet er uenig og selv om det
ikke finnes grunnlag for omsorgsovertagelse. Komiteen vil
imidlertid understreke at barnet skal høres og at en slik
behandling ikke kan iverksettes utover 6 måneder.
Komiteen har merket seg at Helse- og
omsorgsdepartementet vurderer dagens forankring av smittevernnemnda
og saksbehandlingsreglene for tvangssaker etter smittevernloven,
og at det av den grunn ikke foretas en omfattende vurdering av endringer
i saksbehandlingsreglene for denne sakstypen.
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurdering under dette punktet.
Komiteen har merket seg at de saksbehandlingsregler
som foreslås i denne proposisjonen, i det vesentlige også passer
for saker etter sosialtjenesteloven. Komiteen støtter
at felles saksbehandlingsregler er å foretrekke. Komiteen viser
til de endringer som foreslås og slutter seg til departementets vurderinger
under dette punktet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at i proposisjonen har departementet
lagt til grunn at det vil bli sett hen til tvistelovens ikrafttredelse
når det gjelder ikrafttredelsestidspunktet for de nye saksbehandlingsreglene
for fylkesnemndene. Dette fordi de nye reglene i stor grad henviser
til og bygger på tvisteloven. Flertallet er
enig i at det er lite hensiktsmessig å sette de nye saksbehandlingsreglene
for fylkesnemndene i verk i sin helhet før den nye tvisteloven. Den
nye tvisteloven vil imidlertid, etter planen, ikke tre i kraft før
1. januar 2008. Av denne grunn ser flertallet at
det kan være ønskelig, bl.a. av budsjettmessige
hensyn, å sette enkelte bestemmelser i kraft før
de øvrige.
Flertallet mener det er ønskelig å sette
i verk lovforslagets § 7-1 om fylkesnemndas stedlige virkeområde
og § 7-5 om nemndas sammensetning i den enkelte sak fra
1. januar 2007. Dette er bestemmelser som kan praktiseres uavhengig
av den nye tvisteloven og som har en vesentlig kostnadsbesparende
effekt i forhold til gjeldende bestemmelser. Fordi de gjeldende
bestemmelsene i §§ 7-1 og 7-5 regulerer andre
forhold enn de nye bestemmelsene, er det nødvendig å sikre
at de gjeldende bestemmelsene videreføres. Det er derfor
nødvendig å innta i loven to nye lovbestemmelser
som nummereres på en slik måte at gjeldende §§ 7-1
og 7-5 videreføres. Det foreslås derfor at de
nye bestemmelsene nummereres som §§ 7-1 a og 7-5
a. Disse bestemmelsene er - i likhet med gjeldende kapittel 7 -
ment å falle bort når det nye kapittel 7 iverksettes
i sin helhet ved tvistelovens ikraftsettingstidspunkt.
Flertallet vil videre foreslå at gjeldende § 7-1 bokstav
e endres som følge av ovennevnte endringer. Bestemmelsen
henviser i dag til sosialtjenesteloven § 9-6 om nemndas
sammensetning i den enkelte sak. Sosialtjenesteloven § 9-6
første ledd erstattes av barnevernloven § 7-5
a, mens sosialtjenesteloven § 9-6 annet ledd regulerer
tilkalling av sakkyndige utenfor utvalget. Det vil derfor være
nødvendig at henvisningen til første ledd utgår,
men at henvisningen til annet ledd opprettholdes.
Flertallets forslag innebærer at delvis
ikrafttredelse bare vil gjelde for saker som behandles etter barnevernloven.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7-1 bokstav e skal lyde:
§ 7-1 a skal lyde:
§ 7-1 a. Fylkesnemndas stedlige virkeområde
Fylkesnemnda avgjør saker som reises
av kommunene, jf. § 8-4, i det fylket nemnda omfatter.
Når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det,
kan departementet bestemme at saker som reises i en eller flere
kommuner skal avgjøres i en annen nemnd.
§ 7-5 a skal lyde:
§ 7-5 a. Fylkesnemndas sammensetning i den
enkelte sak
I den enkelte sak skal fylkesnemnda bestå av nemndsleder,
ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige
utvalg. Når sakens vanskelighetsgrad gjør det
nødvendig, kan nemndsleder beslutte at nemnda, i tillegg
til nemndsleder, skal bestå av to medlemmer fra det alminnelige
utvalg og to fra det fagkyndige utvalg.
Dersom partene samtykker, kan nemndsleder
avgjøre saker som nevnt i første ledd alene når
hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for
det.
Når saken gjelder krav om endring
i forhold til et tidligere vedtak eller dom, kan nemndsleder avgjøre saken
alene dersom dette er ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad,
behovet for fagkyndighet, og hensynet til en forsvarlig behandling.
II
I trer i kraft 1. januar 2007 og opphører å gjelde når
III-IX trer i kraft."