Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor
Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Magnhild Holmberg og Øyvind Korsberg, fra Høyre,
Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder
Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Ot.prp.
nr. 75 (2005-2006) og de forslag som fremmes der. Komiteen er
videre kjent med at Landbruks- og matdepartementet sendte 29. juni
2005 ut høringsnotat med forslag om å oppheve
delingsforbudet i jordloven, avvikle ordningen med frivillig statlig
kjøp for å sikre tilleggsjord, oppheve hjemlene
i jordloven til å ekspropriere og forslag om å oppheve
hjemmel til å avløse bruksrettigheter. Etter at
høringsfristen gikk ut den 1. november 2005 og
en rekke instanser, i all hovedsak et stort antall kommuner, hadde
uttalt seg om forslagene, valgte departementet å trekke
forslaget om å oppheve delingsforbudet i jordloven. Komiteen er
også kjent med at forslagene til endringer i odelsloven
ikke har vært på høring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke
at det er bred enighet i høringsinstansene om at en opphevelse av
delingsforbudet ville få uheldige følger. Flertallet sluttet
seg til dette synet da Dokument nr. 8:27 (2005-2006), jf. Innst.
O. nr. 43 (2005-2006), ble behandlet i Odelstinget 1. juni
2006. Lovgivningen må legge til rette for at enkeltbrukene
kan utvikle seg innenfor en ramme hvor gårdens samlede
ressurser kan utnyttes som en helhet. En oppheving av delingsforbudet
vil kunne bidra til å svekke næringsgrunnlaget
og redusere mulighetene for ny næringsutvikling. Utvikling
og vekst i landbruksområdene krever langsiktig tenking
i forhold til hvordan ressursene bør disponeres på den
enkelte eiendom, og hvordan rammevilkårene utformes. Opphevelse
av delingsforbudet kan være et enkelt og fristende tiltak
på kort sikt, men på lengre sikt vil en slik endring
kunne få store konsekvenser for hvordan de samlede ressursene
på landbrukseiendommene kan forvaltes og utvikles.
Flertallet mener det er viktig at kommunene ved
avgjørelse av søknader om dispensasjon fra delingsforbudet
fører en praksis som sikrer og opprettholder landbrukseiendommenes
ressursgrunnlag, bidrar til god bruksstruktur og hindrer drifts-
og miljømessige ulemper som kan oppstå når
landbruksarealene infiltreres med landbruksfremmed bebyggelse. Samtidig
er det viktig at dette balanseres på en forstandig måte
i forhold til andre viktige samfunnshensyn som bosetting og ønsket
om å stimulere til næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til behandlingen av Dokument
nr. 8:27 (2005-2006), jf. Innst. O. nr. 43 (2005-2006), hvor det
ble fremmet forslag om fjerning av delingsforbudet i jordloven. Disse
medlemmer viser til at delingsforbudet i jordloven § 12
innebærer en innskrenking i grunneiers rett til å disponere
over egen eiendom og legger unødvendige hindringer for
eierens mulighet til å utvide eller å etablere
alternativ næringsutvikling på landbrukseiendom. Disse
medlemmer mener videre at endringer i jordloven må legge
til rette for en utvikling mot større eiendommer som grunnlag for
mer effektiv landbruks- og tjenesteproduksjon, samtidig som eiere
av landbrukseiendom bør møte færre forbud
når de vil utnytte eiendommen til andre formål.
Reglene bør også legge til rette for at de som har
inntekt fra annen virksomhet enn tradisjonelt landbruk, skal kunne
få eie småbruk eller bo på tomter i landbruksområde.
En oppheving av delingsforbudet kan legge til rette for endringer
i eier- og bruksstruktur som i større grad enn i dag vil
være i samsvar med en fremtidsrettet landbrukspolitikk.
I tillegg vil forslaget føre til forenkling, forbedring
av eiendomsretten for norske bønder og kunne styrke kapitaltilgangen
til andre investeringer på eiendommene. Disse medlemmer tar
til etterretning at det ikke er flertall for en slik fremtidsrettet
landbrukspolitikk.
Komiteen viser til forslagene til endringer
i jordloven og odelsloven i Ot.prp. nr. 75 (2005-2006), og vil kommentere
kort de ulike lovendringene.
Komiteen viser til forslaget om endringer i § 6 i
jordloven om frivillig statlig kjøp av eiendom. Komiteen er
enig med departementet at det ikke er en statlig oppgave å drive
strukturrasjonalisering på denne måten. Strukturrasjonalisering
bør skje gjennom forhandlinger mellom eier og interessent
uten statens innvirkning.
Ekspropriasjonshjemlene i jordloven foreslås opphevet. Komiteen ser
positivt på at den private eiendomsretten styrkes ved at
ekspropriasjonshjemlene tas ut av loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at bruk av ekspropriasjon er et unødvendig og i mange tilfeller
et svært urimelig virkemiddel. Disse medlemmer vil
på den bakgrunn støtte forslagene.
Departementet foreslår endringer i odelsloven som ikke
har vært på høring. Endringene i odelslovens §§ 16
og 31 innebærer ifølge departementet ingen realitetsendringer. Disse
medlemmer legger til grunn departementets vurderinger og
støtter de forslag som er framlagt, men vil understreke
at forslag av denne art i fremtiden bør legges ut til ordinær høring.
Forslaget til endring i jordlovens § 18 innebærer ifølge
departementet ingen realitetsendring i praksis, men det vil kunne
lette tilgangen til regelverket for partene og medvirke til en formalisering
og synliggjøring av oppgavene til omsetningsleddene. Disse medlemmer støtter
forslaget, men vil understreke at målet med endringen ikke
er å gi departementet utvidet myndighet til å fastsette
regler om tilskuddsforvaltningen.
Komiteen viser videre til departementets
forslag om å oppheve andre uaktuelle lover. Alle høringsinstansene
som har uttalt seg om å oppheve disse lovene, har støttet
det. Dette gjelder lov av 16. juni 1939 nr. 10 om regulering
av tilvirkning og omsetning av potetmel m.m., lov av 22. juni
1934 nr. 5 om midlertidige innførselsforbud m.v., lov av
31. mai 1935 nr. 5 om adgang til å utferdige forbud
mot omsetning av ustemplet kjøtt og skinn av tamrein, lov
av 13. desember 1946 nr. 23 om omsetning av pelsdyrskinn,
lov av 31. mai 1974 nr. 20 om importavgift og råvareprisutjevning
ved eksport for produkter fremstilt ved bearbeidelse av jordbruksråvarer
og lov av 22. desember 1999 nr. 103 om opphevelse av lov 5. februar
1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank med mer. Komiteen deler
departementets og høringsinstansenes syn om at disse lovene
kan oppheves.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at forslagene om å oppheve reglene om ekspropriasjon, avløsing
av bruksretter mv. fører til en endring av fylkesmannen
og fylkeslandbruksstyrenes saksportefølje. I praksis har
omfanget av slike saker vært så lite at det ikke
er grunn til å tro at endringene vil frigjøre nevneverdige
ressurser hos disse forvaltningsorganene. Flertallet viser
til proposisjonen der det framgår at det i gjennomsnitt
de siste 10 årene er behandlet færre enn tre ekspropriasjonssaker
pr. år for hele landet. I 2005 ble det videre kjøpt
to eiendommer med grunnlag i jordloven § 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at forenklingene som disse lovendringene medfører, vil
frigjøre ressurser hos fylkesmannen og hos fylkeslandbruksstyret.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner
det er rett intensjon å auke eigedomsfleksibiliteten i
landbruket for å få ny busetnad og verksemd på bygdene.
Forslaget i høyringsnotatet frå regjeringa Bondevik II
om fjerning av delingsforbodet var eit av fleire forsøk
på å finna verkemidlar som kan stimulera til kreativitet,
næringsutvikling og busetnad i bygdene.
Denne medlemen har merka seg svara i høyringsrunden
kor eit klart fleirtal går mot framlegget om endring. Dei
peiker på at framlegget kan gjera det vanskeleg å oppretthalde
ein variert bruksstruktur i landbruket, og at vernet om dyrkajorda
kan stå svakare. Denne medlemen meiner det
er viktig å halde på ein variert bruksstruktur
i landbruket, og det er framleis naudsynt med eit godt vern om dyrka mark. Denne
medlemen legg vekt på at lova opnar for unntak
frå det generelle forbodet mot deling, og ein konkret vurdering
av kvar sak kan opne for deling mellom anna ut frå omsynet
til busetnad og ny verksemd.
Denne medlemen vil understreka at det er særs
viktig å finna fram til gode verkemidlar som kan stimulera
til kreativitet, næringsutveksling og busetnad rundt om
i bygdene. Arbeidet med, og søket etter slike verkemidlar
må halda fram.
På bakgrunn frå det klare rådet i
høyringsrunden, er denne medlemen einig
i at delingsforbodet i jordlova ikkje vert oppheva.