Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger her frem forslag om endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Forslagene har sin bakgrunn i Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping, jf. St.meld. nr. 3 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Proposisjonen omhandler forslag til endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. § 8 og utlendingsloven § 11 a. Forslagene innebærer at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet vil få samme adgang til å gi pålegg og anvende tvangsmulkt og stansing for å fremtvinge etterlevelse av påleggene ved tilsyn etter lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og utlendingsloven som de har etter arbeidsmiljøloven.
Proposisjonen omhandler videre forslag om ny bestemmelse i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. § 9 som vil gi departementet hjemmel til å kunne gi forskrifter som pålegger oppdragsgivere å informere oppdragstakere om plikter etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
Da EØS-området i 2004 ble utvidet med 10 nye land,
benyttet Norge adgangen til å ha overgangsregler
om unntak fra reglene om fri bevegelse av arbeidstakere, og innførte
krav om oppholdstillatelse for arbeidstakere fra 8 av de nye landene.
Overgangsreglene skulle bidra til å forebygge sosial dumping, samt
sikre at arbeidsinnvandrerne skulle kunne forsørge seg
og sin familie, jf. Ot.prp. nr. 44 (2003-2004).
Det er Regjeringens oppfatning at de norske overgangsordningene
så langt har fungert etter hensikten og bidrar til å sikre
ryddige forhold for arbeidstakerne. Overgangsordningene er derfor
besluttet videreført for en ny treårsperiode,
med virkning fra 1. mai 2006, jf. St.meld. nr. 9 (2005-2006).
Det er av vesentlig betydning at regelverket etterleves og at
kontrollen med etterlevelsen er tilstrekkelig effektiv. Et av de
viktigste tiltakene er å styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets
virkemidler.
Det er en forutsetning for å etterleve regler at man
faktisk kjenner til hvilke regler som gjelder, og det ble i forbindelse
med evalueringen av allmenngjøringsordningen foreslått
at byggherrer skulle bli forpliktet til å ta inn en klausul
i kontrakter med sine oppdragstakere, om at arbeidstakerne skal
lønnes i samsvar med allmenngjøringsforskrifter
der det gjelder slike.
Det er i proposisjonens kapittel 3 redegjort nærmere
for gjeldende rett, herunder lov 4. juni 1993 nr. 58 om
allmenngjøring av tariffavtaler m.v., utlendingsloven samt
arbeidsmiljøloven.
Når det gjelder behov for endringer i etatenes tilsynsoppgaver
er det i proposisjonen redegjort for evaluering av allmenngjøringsordningen
og høringsuttalelser til evalueringsrapporten, samt tilsynsetatenes
erfaringer.
Departementet er av den oppfatning at dagens hjemmel til å ilegge
straff ved bøter, jf. lov 4. juni 1993 nr. 58
om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. § 9,
bør beholdes. Etatene vil dermed beholde dagens adgang
til å kunne politianmelde brudd på forskriftene,
slik at eventuelle overtredelser kan straffes med bøter.
Adgangen til å idømme straff etter utlendingsloven
bør på samme måte beholdes, jf. utlendingsloven § 47.
Arbeidslivslovutvalget pekte på at samordningshensyn
tilsier at en innføring av administrative sanksjoner bør
vurderes samlet for HMS-lovene. Departementet er enig med utvalget
på dette punkt, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004-2005), og mener
dette standpunktet også må gjelde for spørsmålet
om innføring av administrative sanksjoner for brudd på lov
4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler
m.v. og utlendingsloven § 11 a. Tilsyn
etter dette regelverket inngår i etatenes øvrige
oppgaver etter HMS-regelverket, og håndhevingssystemet
bør være mest mulig sammenfallende.
Det er viktig at tilsynsetatene har de rette verktøyene
for tilstrekkelig tilsyn og kontroll. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
har tradisjonelt ikke hatt noen rolle eller kompetanse når
det gjelder lønn. Når tilsynene ble gitt tilsynskompetanse
i forhold til lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring
av tariffavtaler m.v. og utlendingsloven, jf. Ot.prp. nr. 77 (2003-2004),
var dette et brudd med tradisjonen om at lønn i utgangspunktet
er partenes arena.
Det er de siste årene avdekket mange tilfeller av at
utenlandske arbeidstakere tilbys uakseptable lønns- og
arbeidsvilkår. Et flertall av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene
ga i høringsuttalelsene uttrykk for at tilsynsetatene bør
gis virkemidler for å sikre gjennomføring av forskriftene.
Det legges avgjørende vekt på at Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet selv påpeker at de gjennom tilsyn
med de eksisterende allmenngjøringsforskriftene og utlendingsloven
har støtt på problemer, og at de tilgjengelige
virkemidler (tilsyn) ikke er tilstrekkelig til å sikre
etterlevelse.
Det er ønskelig at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
skal gis virkemidler til å håndheve at lov 4. juni
1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. med
forskrifter, samt kravene i utlendingslovens § 11 a,
etterleves i den enkelte virksomhet, og foreslår å endre
lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler
m.v. og utlendingsloven i tråd med dette. Det er ikke ønskelig å gjøre
noen endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring
av tariffavtaler m.v., eller utlendingslovens gjeldende sanksjonssystem.
Ny bestemmelse om håndheving av lov 4. juni 1993
nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. foreslås
inntatt i loven § 8. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
vil kunne trekke på den erfaring og praksis de allerede
har i sitt arbeid med tilsyn og håndheving av arbeidsmiljølovens
bestemmelser. Det forutsettes at det vil bli utarbeidet nærmere
retningslinjer for hvordan de nye oppgavene skal utføres.
Ny bestemmelse om håndheving av utlendingsloven foreslås
inntatt i utlendingsloven § 11 a. På tilsvarende
måte som for lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring
av tariffavtaler m.v. foreslås det å henvise til
arbeidsmiljølovens bestemmelser om pålegg, tvangsmulkt
og stansing.
Det er arbeidsgivers ansvar at et allmenngjøringsvedtak
blir oppfylt i forhold til egne arbeidstakere. Formålet
med lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring
av tariffavtaler m.v. er å sikre utenlandske arbeidstakere
lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med
de vilkår norske arbeidstakere har.
Det er i proposisjonens kapittel 4 redegjort nærmere
for gjeldende rett, herunder byggherreforskriften, "Påse-plikten"
i petroleumsvirksomheten, ILO-konvensjon nr. 94, samt tiltak i byggebransjen.
Det er videre redegjort for forslaget i rapporten om evaluering
av allmenngjøringsordningen, herunder referert til høringsuttalelsene.
Et flertall av arbeidstakerorganisasjonene og Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet mener at et ansvar for oppdragsgiver må gå lenger
enn hva departementet foreslo i evalueringsrapporten.
Departementet ønsker likevel ikke i denne omgang å fremme
forslag som pålegger oppdragsgiver et ansvar for at oppdragstakeres
arbeidstakere faktisk får lønns- og arbeidsvilkår
i henhold til gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Dette
er en utvidelse av et tradisjonelt rent privatrettslig forhold mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver som rette parter. Etter departementets
mening bør en slik utvidelse av kretsen av ansvarlige ikke
gjennomføres uten en grundigere utredning av hvilke konsekvenser
dette ville kunne få og av det aktuelle behovet.
Arbeidstakersiden ønsket også at arbeidsgivers ansvar
etter allmenngjøingsforskriften skulle utvides til å gjelde
oppdragsgivere generelt, og ikke begrenses til byggebransjen. Departementet
har i denne omgang likevel valgt å begrense forslaget til
det som ble foreslått i evalueringsrapporten, byggebransjen.
Departementet ønsker, i tråd med evalueringsrapporten, å fremme
forslag om et utvidet ansvar for oppdragsgivere i byggebransjen,
som innebærer en forpliktelse til å ta inn klausuler
i kontrakter med oppdragstakere hvor det forusettes at oppdragstakers arbeidstakere
skal ha lønns- og arbeidsvilkår i tråd med
det som følger av en allmenngjøringsforskrift.
Det er arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder
virksomheten, som har plikt til å sørge for at
egne arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår
som samlet sett ikke er dårligere enn det som følger
av en allmenngjøringsforskrift, jf. lov 4. juni
1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og
av de enkelte allmenngjøringsforskriftene.
Det kan senere oppstå behov for å pålegge
også andre oppdragsgivere enn byggherrer ansvar etter lov 4. juni
1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Det
er derfor hensiktsmessig at det innføres en generell forskriftshjemmel
i allmenngjøringsloven som gir departementet fullmakt til
gjennom forskrift å bestemme at også oppdragsgivere
skal ha plikter etter loven. En eventuell utvidelse av ansvaret
til andre bransjer enn byggebransjen vil imidlertid måtte
skje gjennom en ny forskriftsbestemmelse og først etter en
nærmere vurdering av behovet.
Da det i første rekke er aktuelt å utvide ansvaret til å omfatte
byggherrer, vil det være naturlig å innta de nærmere
reglene om dette i byggherreforskriften. Departementet er også opptatt
av at et ansvar for å ta inn klausuler i kontrakten med
krav til arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår
ikke begrenses til byggherrens direkte kontraktsparter.
En endring i byggherreforskriften må fastsettes ved
kongelig resolusjon og departementet vil i den sammenheng vurdere
nærmere den endelige utformingen av en forskriftsbestemmelse.
Selv om departementet ikke foreslår noen plikt for byggherren
til å sanksjonere manglende overholdelse av kontraktsklausulene,
vil det være naturlig at byggherren i kontrakten stiller
krav om at oppdragstaker må kunne dokumentere at kontraktsklausulen oppfylles,
og at det knyttes sanksjoner til brudd på slike klausuler
på samme måte som ved andre kontraktsbrudd. Overtredelse
av byggherreforskriften er straffbart. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
fører tilsyn med at bestemmelsene i forskriften etterleves.
Det foreslås at loven gis den offisielle korttittelen:
allmenngjøringsloven.
Endringen i bestemmelsen innebærer at Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet i virksomheter som er omfattet av en forskrift
om allmenngjøring, gis kompetanse til å håndheve
at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår er
i overensstemmelse med det som følger av allmenngjøringsforskriften.
Det henvises til relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 18-6 samt
til §§ 18-7 og 18-8, dvs. at tilsynsetatene
kan benytte tilsvarende virkemidler som ved tilsyn etter arbeidsmiljøloven.
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette
nærmere regler om at oppdragsgivere skal ha plikt til å ta
inn en klausul i kontrakter med oppdragstakere hvor det informeres
om at oppdragstakernes arbeidstakere skal ha lønns- og
arbeidsvilkår i tråd med det som følger
av gjeldende allmenngjøringsforskrifter. I denne omgang
legges det til grunn at en utvidelse av ansvaret etter loven skal
omfatte oppdragsgivere i byggebransjen.
Endringene innebærer at opplysninger som anses nødvendige
for utøvelsen av tilsynet med vilkårene for arbeids-
og oppholdstillatelse også skal kunne kreves fra andre
offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers
gjelder.
Videre innebærer endringene at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
gis kompetanse til å håndheve at vilkårene
for arbeidstillatelse som gjelder lønns- og arbeidsvilkår
og arbeidets omfang, følges i virksomhetene. Det henvises
til relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 18-6
samt til §§ 18-7 og 18-8, dvs. at tilsynsetatene
gis samme kompetanse ved tilsyn etter bestemmelsen her som tilsynsetatene
har etter arbeidsmiljøloven.
Det vises til proposisjonens kapittel 5 for nærmere
redegjørelse.
Departementet legger til grunn at tilsynsetatene har hatt tilstrekkelig
tid og ressurser til å forberede seg da de har vært
kjent med at det skulle fremmes forslag om styrking av deres virkemidler
ved tilsyn etter lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring
av tariffavtaler m.v. og utlendingsloven. De har også fått tilført
ressurser med sikte på dette.
Det foreslås at endringene i utlendingsloven § 11 a
og lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av
tariffavtaler m.v. § 8 settes i kraft fra den
tid Kongen bestemmer, samt at den nye bestemmelsen i lov 4. juni
1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. § 9
settes i kraft fra samme dato.
Forskrift som pålegger byggherre ansvar for å ta inn
klausuler om allmenngjøringsforskrifter i kontrakter med
sine oppdragstakere, vil bli fastsatt så raskt som mulig.
Tilsyn på arbeidsplasser med arbeidsinnvandrere er ressurskrevende.
Det økte ressursbehovet vil vesentlig bestå i
behov for flere årsverk i tilsynsetatene.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2006 ble Petroleumstilsynet tilført
1 mill. kroner og Arbeidstilsynet tilført 3 mill. kroner
for inneværende år. Ressursbehov utover dette
vil måtte dekkes innenfor tilsynsetatenes egne budsjetter.
Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets nye virkemidler vil gjøre
det enklere å føre tilsyn, samt gi bedre mulighet
til selv å rydde opp i saker uten å måtte
gå via politiet. Samtidig vil de sakene som blir politianmeldt,
være vesentlig bedre forberedt, noe som vil innebære
mindre press på politiets ressurser.
Det antas ikke å medføre økonomiske
eller administrative kostnader for byggherren når det gjelder forslaget
om å pålegge å innta klausuler i kontrakter med
underleverandører om at deres arbeidstakere skal ha lønns-
og arbeidsvilkår i tråd med en allmenngjøringsforskrift.
For oppdragstakerne vil dette forslaget bare medføre økte
kostnader dersom deres arbeidstakere ikke tidligere har fått
lønns- og arbeidsvilkår i henhold til kravene
i en allmenngjøringsforskrift.