I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det varslet at departementet
ville vurdere endringer i dokumentavgiftsregelverket for å klargjøre
reglene om avgiftsberegning ved kjøp av bygning på fremmed
grunn, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) avsnitt 12.2. I slike tilfeller
erverves hjemmel til bygningen og tilhørende festerett
til tomta.
Det er departementets utgangspunkt at avgiftsberegningen ved
tinglysing av hjemmel til bygning på festet grunn har vært
i samsvar med dokumentavgiftsregelverket. Innehaver av hjemmel til
bygning på fremmed grunn med tilhørende festerett
til tomta får i realiteten tilnærmet lik råderett
som om vedkommende også hadde eiendomsretten til tomta.
Av hensyn til reell likhet for avgiften blir disse tilfellene derfor
også avgiftsberegnet likt. I den grad en bygning på festet
tomt er mindre verdt enn en bygning på selveiet tomt, vil
dette gi seg utslag i eiendommens salgsverdi. For å få en
endelig oppklaring av rettstilstanden knyttet til avgiftsberegningen
ved overføring av bygning på fremmed grunn, mener
departementet likevel det er behov for presiseringer i regelverket.
Inntil nå har verdien av festeretten blitt avgiftsberegnet
som en integrert del av verdien av den faste eiendom. Av hensyn
til et enklere regleverk anser imidlertid departementet det hensiktsmessig
at festeretter som overdras sammen med bygning på fremmed
grunn gjøres avgiftspliktig direkte. Tinglysingen av de
to rettighetene vil likevel fortsatt skje i ett og samme dokument,
og avgiftsberegnes under ett. En oppnår på denne
måten den ønskede klargjøring av at verdien
av festeretten og eiendomsretten i realiteten utgjør et
samlet avgiftsgrunnlag, slik det har vært til nå.
Endringen foreslås inntatt i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1
første ledd. For å hindre at dette medfører
endringer i avgiftsberegningen, foreslås dokumentavgiftsloven § 7
annet ledd opphevet. Dette er i realiteten en bestemmelse som ikke
er i bruk. Videre gjøres endringer i loven § 7
første ledd, slik at den er i tråd med den nye
ordlyden i vedtaket. Det understrekes imidlertid at det med dette
ikke innføres generell avgiftsplikt for dokument som overfører
festeretter. Tinglysing av stiftelse av festerett (før tomten
bebygges) vil fortsatt ikke medføre avgiftsplikt.
Forslaget innebærer ingen realitetsendringer knyttet
til avgiftsberegningen, og medfører derfor ingen økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft
1. januar 2007.
I Innst. S. nr. 210 (2005-2006) ba Finanskomiteen om at Regjeringen
utredet mulighetene for å gi fritak for dokumentavgift
ved overføring av fast eiendom mellom samboere ved samlivsbrudd.
Av hensyn til de likheter det er mellom samboerskap og ekteskap
mener departementet det er gode grunner for en viss likebehandling
i forhold til dokumentavgiften. De økonomiske belastninger
ved oppløsning av et samboerskap vil langt på vei
være de samme som ved oppløsning av ekteskap,
og en hardere beskatning av samboere i denne situasjonen oppleves
derfor urimelig for mange. Særlig for par med barn kan
et fritak fra dokumentavgiften ha stor betydning, da det kan bidra
til at den ene av partene lettere kan beholde den felles bolig.
Det foreslås at fritaket avgrenses til å gjelde
overføring av felles bolig ved samlivsbrudd. Eiendom utover
deres felles bolig, for eksempel fritidseiendom, omfattes ikke.
Med samlivsbrudd menes i denne sammenheng et endelig opphør
av samboerskapet. Også samlivsbrudd på grunn av
dødsfall omfattes. Derimot regnes det ikke som samlivsbrudd
dersom en av partene tilbringer tid utenfor hjemmet grunnet utdannelse,
arbeid, sykdom, opphold i institusjon eller lignende.
Videre foreslås at fritaket kun gjøres gjeldende for
samboere i betydningen to personer som lever sammen i et ekteskapslignende
eller partnerskapslignende forhold. Dette avgrenser fritaket mot
andre samboerformer hvor likhetshensynet til ekteskapet ikke gjør
seg gjeldende. I tillegg til dette hovedvilkåret foreslås
to alternative tilleggsvilkår, enten felles folkeregistrert
adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller at
paret venter, har eller har hatt felles barn.
Det første tilleggsvilkåret er et krav om botid, med
et spesifikt krav til dokumentasjon. Vilkåret har videre
betydning for begrensningen av fritaket til kun å gjelde
felles bolig, da det forutsettes at boligen som overføres
ved samlivsbruddet vil samsvare med parets siste felles folkeregistrerte
adresse. Det andre tilleggsvilkåret, knyttet til felles
barn, vil i prinsippet bare få betydning dersom det første
tilleggsvilkåret ikke er oppfylt. I disse tilfellene stilles
det ikke krav til felles folkeregistrert adresse, men dette vil
likevel kunne få betydning i vurderingen av om paret faktisk har
levd sammen i et ekteskapslignende forhold.
Fritaket foreslås inntatt i dokumentavgiftsloven § 8,
hvor det tilsvarende fritaket for ektefeller er hjemlet.
Innføringen av fritaket innebærer en viss mengde merarbeid
for tinglysingsmyndighetene. Videre anslås fritaket på usikkert
grunnlag å gi et årlig provenytap på 100
millioner kroner.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft
1. januar 2007.
Komiteen sluttar seg til
framlegget frå Regjeringa om endringar i dokumentavgiftslova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten",
er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter
til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har
behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner og er derved med på å redusere
fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke
minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i
tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån
for å betale avgift til staten.
Disse medlemmer har derfor i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007) foreslått å redusere dokumentavgiften
med 25 pst. (fra 2,5 pst. til 1,875 pst.), som
ledd i en nedtrapping.