2.1 Samandrag

Etter gjeldande rett kan ein som hovudregel berre gi helsehjelp med samtykke frå pasienten, med mindre det ligg føre lovheimel eller anna gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp utan samtykke, jf. § 4-1 i pasientrettslova. Med heimel i andre ledd kan samtykkekompetansen falle heilt eller delvis bort dersom "pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykke innebærer".

I § 4-6 er det gitt føresegner om kven som kan ta avgjerder på vegner av myndig pasient, når pasienten sjølv ikkje har samtykkekompetanse. Dersom pasienten er umyndiggjord , følgjer det av § 4-7 at ho eller han i så stor utstrekning som mogleg sjølv skal samtykkje til helsehjelp, men at verja har kompetanse til å samtykkje på vegner av den umyndiggjorde når det ikkje er mogleg.

Når det gjeld myndige pasientar utan samtykkekompetanse, så følgjer det av § 4-6 første ledd at kompetansen er lagd til helsepersonell dersom tiltaket er av lite inngripande karakter med omsyn til omfang og tidslengd. Vidare følgjer det av ordlyden i andre ledd at pasientens nærmaste pårørande "(...) kan samtykke til helsehjelp som ikke er omfattet av første ledd. Annen helsehjelp kan gis hvis det anses å være i pasientens interesser, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Det kan innhentes informasjon fra pasientens pårørende for å avgjøre hva pasienten ville ønsket." I situasjonar der pasienten motset seg helsehjelpa, gjeld ikkje representasjonsreglane i føresegna.

Det blir vist til at da pasientrettslova blei behandla i Stortinget (Ot.prp. nr. 12 (1998-1999)), la sosialkomiteen i Innst. O. nr. 91 (1998-1999) stor vekt på helsepersonellet si vurdering i slike saker, og meinte at helsepersonellet har hjelpeplikt med mindre det er klart at pasienten har teke ei nøye gjennomtenkt avgjerd om det motsette.

Forslaget til endring av pasientrettslova § 4-6 andre ledd heimlar helsehjelp som inneber eit alvorleg inngrep for pasienten. Departementet meiner at pårørande bør sleppe å ta slike vanskelege avgjerder på vegner av sine nærmaste. Det blir derfor foreslått å endre ordlyden slik at det kjem klart fram at det er helsepersonellet som til sjuande og sist må avgjere at helsehjelp skal bli gitt ved tvang, eller ikkje skal bli gitt. Slik departementet vurderer det, sikrar kravet om at avgjerd om slik helsehjelp først skal kunne takast etter samråd med anna kvalifisert helsepersonell, at alle sider er granska og vurderte.

Det blir understreka at informasjon frå pasientens nærmaste pårørande må være sentral i helsepersonellets vurdering.

For at overskrifta i § 4-6 etter dette skal vere i betre samsvar med det faktiske innhaldet i føresegna, blir ho foreslått endra til "Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse".

Det blir uttala at da forslaget til endringar i pasientrettslova § 4-6 først og fremst er ein revisjon, vil dei økonomiske og administrative konsekvensane ikkje vere betydelege.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, støtter departementets forslag om endringer i pasientrettighetsloven § 4-6. Dette innebærer en presisering av lovgivers intensjon om at det er helsepersonell som skal ta avgjørelser om helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep når pasienten er myndig, mangler samtykkekompetanse og ikke motsetter seg tiltaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil imidlertid påpeke at spørsmålet skal drøftes med pårørende, og at deres synspunkt skal tas hensyn til i vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid påpeke at spørsmålet skal drøftes med pårørende der det er mulig, og at deres synspunkt skal tas hensyn til i vurderingen.