I høyringsnotatet var det føreslått
to nye modellar for interkommunalt samarbeid: ein vertskommunemodell
(med eller utan felles nemnd) og ein samkommunemodell. Mens framlegget
til vertskommunemodellar var tenkt for samarbeid om enkeltståande
tenesteområde, var samkommunemodellen tenkt for eit meir
omfattande samarbeid der ei rekkje saksområde blir lagde
inn under eitt og same interkommunale folkevalde organ.
Samla sett uttrykkjer høyringsinstansane ikkje ubetydeleg
skepsis til samkommunemodellen. Denne skepsisen knyter seg til sentrale
og prinsipielle forhold meir enn til dei organisatoriske og juridiske løysingane
for sjølve modellen.
Departementet har etter ei samla vurdering komme til at det er
grunn til å få meir erfaring med interkommunalt
samarbeid gjennom ein samkommunemodell før ei slik samarbeidsform
eventuelt blir lovfest. Slik departementet ser det, vil den føreslåtte vertskommunemodellen
i stor utstrekning dekkje behovet for samarbeid om forvaltningsoppgåver
og myndigheitsutøving.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med
departementet i at samkommunemodellen ikke lovfestes nå. Flertallet mener, i likhet med departementet,
at det er behov for mer erfaring med modellen. Flertallet er
derfor positivt til at nåværende forsøk
forlenges og at flere kommuner kan få anledning til å prøve
ut modellen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
høringssvarene fra mange mindre kommuner, mange regionråd
i distriktene, fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Innherred
samkommune som alle stiller seg positive til å lovregulere
samkommunemodellen.
Dette medlem erkjenner de prinsipielle
utfordringer knyttet til å lovregulere samkommunemodellen.
Spesielt fylkesmennene har i sine høringssvar pekt på at
det ikke skal være opp til kommunene å opprette
et nytt forvaltningsnivå. I praksis ser vi imidlertid at
det opprettes et stadig økende interkommunalt samarbeid,
og de fleste kommuner er i dag med i en form for regionråd.
I Oppland fylke blir det sågar gitt til dels betydelige økonomiske
tilskudd fra fylkeskommunen til et organisert regionalt samarbeid
innen 5 regioner, alle med hvert sitt sekretariat og administrativt
ansatte. Den politiske deltakelsen i hver av de 5 regionene er basert
på i hovedsak ordførere.
Dette medlem aksepterer at et politisk
flertall kan ønske å avgrense den politiske deltakelse
og innflytelse over et interkommunalt samarbeid, men ønsker å lovregulere
flere muligheter for interkommunalt samarbeid som åpner
opp for en større og bredere politisk deltakelse. Dette medlem har tillitt til at lokale
folkevalgte velger en samarbeidsmodell som passer for sin kommune
og sin region. Dette forutsetter valgmuligheter. Dette
medlem viser også til den forestående forvaltningsreformen.
Et mellomnivå som blir redusert i antall og utvidet i geografi,
vil snarere styrke behovet for samarbeid mellom kommuner enn å svekke
det. I lys av dette er det ingen grunn til å vente med å lovregulere
samkommunemodellen. På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring i
kommuneloven som gjør at kommunestyrer får et
større utvalg av samarbeidsmodeller for interkommunalt
samarbeid å velge mellom."