Når interkommunale organ blir tildelt kompetanse til å utøve
den myndigheita som i dag ligg til kvar enkelt kommune, må rettstryggleiken
til innbyggjarane sikrast for at dette skal vere forsvarleg.
Dei interkommunale organa som departementet gjer framlegg om
vil vere å rekne som forvaltningsorgan etter forvaltningslova.
Forvaltningslova og dei allmenne ulovfesta forvaltningsrettslege
prinsippa vil derfor gjelde for verksemda til ein vertskommune. Departementet
har likevel funne det nødvendig å føreslå nokre
spesialreguleringar når det gjeld klage over enkeltvedtak
etter forvaltningslova § 28, klage til statleg
klageinstans i medhald av særlovgivinga og lovlegskapskontroll
etter kommunelova § 59.
Dei allmenne reglane for domstolskontroll vil gjelde overfor
vedtaka til ein vertskommune. I ein situasjon der ein vertskommune
har fått delegert myndigheit til å ta avgjerder
og utøve ei verksemd på vegner av andre kommunar,
vil det likevel kunne bli spørsmål om det er vertskommunen
eller den kommunen som har delegert myndigheita, som er rett saksøkt.
Slik departementet ser det, vil det vere mest tenleg at spørsmålet
blir avgjort ut frå ei konkret vurdering av den aktuelle
saka, og at det ikkje blir føreslått spesialregulering
av dette.
Departementet kan ikkje sjå at reglane om klage til
Sivilombodsmannen reiser særskilde problemstillingar ved
interkommunalt samarbeid om myndigheitsutøving.
Når det gjeld klage over vedtak som er gjort i vertskommunen,
blir det føreslått i proposisjonen at den respektive
heimkommunen skal vere klageinstans for vedtak som er gjort i vertskommunar
utan ei felles nemnd.
Ved klage over vedtak som er gjort i vertskommunar med ei felles
politisk nemnd, føreslår departementet at det
bør etablerast ei eiga klagenemnd.
Departementet føreslår vidare at administrasjonen
i vertskommunen skal vere underinstans i ein vertskommunemodell
utan nemnd. Tilsvarande blir det føreslått at
felles nemnd skal vere underinstans i ein vertskommunemodell med
felles nemnd.
Det blir ikkje gjort endringar der det etter særlovgivinga
er etablert ei ordning med statleg klageinstans.
Det blir føreslått å lovfeste kven
som skal vere underinstans også når statlege instansar
skal avgjere klager. Etter framlegget frå departementet
skal, som ved intern klage etter forvaltningslova § 28,
administrasjonen vere underinstans i ein vertskommunemodell utan
nemnd, og felles nemnd skal vere underinstans i eit vertskommunesamarbeid
med felles nemnd.
Det er i proposisjonen gjort framlegg om at tre eller fleire
medlemmer av kommunestyret i samarbeidskommunen kan leggje ei avgjerd
som er teken av organ i vertskommunen på vegner av samarbeidskommunen,
fram for departementet (fylkesmannen) til kontroll av om avgjerda
er lovleg, jf. lovframlegget § 28 h. Dette er
likt for begge dei to vertskommunemodellane.
Komiteen slutter seg til
departementets vurderinger og forslag.