Til Odelstinget
I henhold til lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk
tjenestepensjon skal de aller fleste foretak opprette pensjonsordning
for sine ansatte. Pensjonsordningen kan utformes som en ordning
etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
eller en ordning etter lov 24. november 2000 nr. 81 om
innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Pensjonsordninger
etter disse to lovene er skattefavoriserte pensjonsordninger, og
ytelsene utgjør et supplement til ytelser fra folketrygden.
I denne proposisjonen foreslår departementet noen endringer
i foretaks- og innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår å presisere
foretakspensjonsloven slik at uførepensjon fra foretakspensjonsordningen
ikke kan utbetales når det utbetales rehabiliteringspenger
fra folketrygden, jf. kapittel 2 nedenfor. Departementet foreslår å endre
foretakspensjonsloven slik at en åpner for at alderspensjonen
til uføre kan reguleres på tilsvarende vis som
pensjoner under utbetaling skal reguleres, jf. kapittel 3 nedenfor.
Dette vil legge til rette for at pensjonen, ved overgang fra uførepensjon
til alderspensjon, vil kunne opprettholdes på samme nivå.
Videre foreslår departementet å åpne
for at en foretakspensjonsordning, ved omdanning til en innskuddspensjonsordning,
skal kunne videreføres for medlemmer som på omdanningstidspunktet
er uføre eller sykemeldte, jf. kapittel 6 nedenfor. Slike
medlemmer vil da kunne bli stående i den opprinnelige pensjonsordningen.
Departementet foreslår også en presisering i foretakspensjonsloven om
bruk av premiefondet ved omdanning av en foretakspensjonsordning
til en innskuddspensjonsordning. Premiefondet skal etter forslaget
først benyttes til å finansiere eventuell manglende
premiereserve i den opprinnelige ordningen, før den resterende
del kan overføres til innskuddsfondet i den nye ordningen,
jf. kapittel 4 nedenfor.
Etter gjeldende rett skal arbeidstakere som har lovbestemt permisjon
stå som medlemmer og ha opptjening i pensjonsordningen.
Imidlertid vil enkelte medlemmer kunne ha opptjening i annen pensjonsordning
i permisjonstiden. Departementet foreslår at slike arbeidstakere,
som har annen opptjening, skal kunne meldes ut av pensjonsordningen,
eller underlegges særlige regler om opptjening i permisjonstiden.
Det vises til kapittel 5 nedenfor. Videre foreslår departementet
en endring som har betydning for kravet til når premiefondet
skal fordeles ved omorganiseringer i et foretak som har pensjonsordning
etter foretakspensjonsloven. Gjeldende rett innebærer at andelen
ikke-yrkesaktive i ordningen kan ha betydning for om premiefondet
skal fordeles. Departementet foreslår en endring slik at
bare de yrkesaktive i ordningen har betydning for om premiefondet
skal fordeles. Det vises til kapittel 7 nedenfor.
Bakgrunnen for de forslag til lovendringer departementet fremmer
i proposisjonen er at departementet, etter at foretaks- og innskuddspensjonsloven trådte
i kraft 1. januar 2001, har mottatt en rekke tolkningsspørsmål
og innspill til endringer. I hovedsak er disse blitt besvart som
enkeltsaker eller behandlet i ulike proposisjoner om endringer i
de to lovene. For å behandle en del øvrige problemstillinger,
jf. over, nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen
har bestått av medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids-
og sosialdepartementet (nå: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
og Kredittilsynet. Arbeidsgruppen avga sin rapport til Finansdepartementet
2. februar 2005.
Det foreslås også enkelte andre tekniske endringer,
jf. kapittel 8 nedenfor.
Finansdepartementet sendte rapporten på høring 3. februar
2005 med tre måneders høringsfrist.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir
Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og Jørund
Rytman, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt
Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar
Lund Bergo og Akhtar Chaudhry, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars
Sponheim, viser til at forslagene er nærmere omtalt
nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) Om
lov om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Komiteen viser
til at det i utgangspunktet generelt kun er konkrete forslag som
krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
kapittel. Bakgrunnen for forslagene, utvalgsinnstillinger, gjeldende
norsk rett, høringsuttalelser mv. knyttet til det enkelte
forslag, er redegjort nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon.
Også nærmere vurderinger vedrørende lovforslagene
er i noen grad kun delvis gjengitt, eventuelt bare vist til. Komiteen viser
for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte punkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bemerke
at lovendringsforslagene i Ot.prp. 32 (2006-2007) på langt
nær dekker behovene for endringer i gjeldende lovverk om foretakspensjon
og innskuddspensjonsloven. Av områder som med fordel kunne
vært inkludert i proposisjonen ønsker disse
medlemmer å nevne; a) at pensjonskassene slipper
moms på interne selskapstjenester, b) fripoliser som oppstår
ved at arbeidstakere regelmessig flytter mellom offshore og onshore, og
mellom hjemland og utland og opptjener helt ubegrunnede pensjoner
samt c) at bedriftene og de ansatte fikk adgang til å definere
pensjonsgrunnlaget i fellesskap.
Disse medlemmer etterlyser også forslag
til endring i lov om foretakspensjon (LOF) § 5-5
første ledd bokstav a. Bakgrunnen er at grunnpensjonen
for pensjonister som lever sammen med en ektefelle eller samboer
som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon,
alderspensjon, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt,
som er større enn to ganger grunnbeløpet, i dag
er fastsatt å være 85 pst. av G, og ikke 3/4
av G slik det kommer frem av LOF og de offentlige pensjonsordningene.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det klart fremgår
at grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, er i tråd
med folketrygdloven."
Disse medlemmer understreker at en endring i tråd
med dette forslaget kun er en stadfestelse av gjeldende rett, og
at disse medlemmer vil fortsette å arbeide
for at avkorting for gifte og samboende pensjonister fjernes helt.
Disse medlemmer ønsker også å påpeke
at dagens lovverk knyttet til pensjonsrettigheter er svært
komplisert, hvor en rekke lover gjennom årene er blitt
endret og flikket på, uten at dette har skapt et mer oversiktlig
pensjonssystem. Endringene som foreslås i denne proposisjonen
forsterker denne tendensen, og gjør det svært
vanskelig for en arbeidstaker å beregne egen pensjon samtidig
som det er tilsvarende komplisert for arbeidsgiver å beregne
sine pensjonsforpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til pensjonsforliket inngått i Stortinget mellom Regjeringen
og partiene i regjeringen Bondevik II. Som følge av dette
forliket vil en rekke forhold tilknyttet lovgivningen for foretakspensjoner kunne
bli endret. Disse medlemmer avventer derfor disse
endringer og forholder seg derfor bare til de saker som Regjeringen
selv reiser i denne lovproposisjonen.
Innledningsvis peker departementet på at de problemstillinger
som er vurdert av arbeidsgruppen, alle dreier seg om forholdet mellom
folketrygdens ytelser på den ene side, og regelverket for
uførepensjon fra foretakspensjonsordningen på den
annen side. Etter departementets syn reiser disse problemstillingene spørsmål
både av pensjonspolitisk, forsikringsteknisk og rettslig
art.
Departementet viser til at innføringen av tidsbegrenset
uførestønad ikke reiser særskilte spørsmål
i forhold til gjeldende forsikringsvilkår om uførepensjon,
jf. redegjørelsen om dette foran. Her fremgår
at medlemmenes rett til uførepensjon fra pensjonsordningen
er uavhengig av om det utbetales varig eller midlertidig uførepensjon
fra folketrygden.
Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for å endre
loven slik at samlet kompensasjon fra folketrygden og foretakspensjonsordningen
ikke påvirkes av at tidsbegrenset uførestønad
og uførepensjon fra folketrygden kan være av forskjellig
størrelse. Dette ble ikke nærmere vurdert av arbeidsgruppen.
Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å foreta
en nærmere vurdering av en slik omlegging av uførepensjonen
etter foretakspensjonsloven nå. Departementet viser til
at det for tiden arbeides med en pensjonsreform. Det er i denne
sammenheng varslet at det vil bli foretatt en samlet vurdering av
behovet for endringer i foretakspensjonsloven etter at de aktuelle
lovendringer i folketrygden er vedtatt, jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005)
punkt 6.1 og 6.3 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005) flertallsmerknad
i punkt 8.2. Departementet foreslår derfor ingen endringer
i foretakspensjonsloven som følge av tidsbegrenset uførestønad.
Departementet foreslår å videreføre
gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger,
og å presisere at det heller ikke i rehabiliteringsperioden
kan utbetales uførepensjon. Høringsinstansene
er delt i sitt syn på dette forslaget. Når det gjelder
attføringspenger, viser departementet til at lovens ordlyd
er klar, jf. § 6-1. Problemstillingen ble også vurdert
i forbindelse med innføringen av foretakspensjonsloven,
jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) punkt 8.2.1.
Når det gjelder rehabiliteringspenger, er det i foretakspensjonsloven
ikke eksplisitt angitt om det er anledning til å utbetale
uførepensjon fra ordningen i perioden folketrygden utbetaler
rehabiliteringspenger. Merknadene fra høringsinstansene
tyder på ulik tolkning av bestemmelsen. Departementet mener imidlertid
at den mest nærliggende forståelsen av forarbeidene
er at perioden med rehabiliteringspenger likestilles med perioden
med syke- og attføringspenger. På denne bakgrunn
mener departementet derfor at det er hensiktsmessig med en presisering
i loven, jf. lovforslaget § 6-1 annet ledd.
Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser
har kommet med forslag til andre lovendringer. Det er bl.a. fremmet
forslag om at uførepensjonen utbetales etter 12 måneders
ervervsuførhet, og/eller at uførepensjonen
skal kunne utbetales for den delen av uførepensjonen som
overstiger nivået på attførings- og rehabiliteringspenger
fra folketrygden. Det er vist til at før foretakspensjonsloven
trådte i kraft var vanlig praksis at uførepensjon
ble utbetalt 12 måneder etter inntruffet arbeidsuførhet.
Departementet viser til at dette ble endret i foretakspensjonsloven,
slik at uførepensjon fra pensjonsordningen utbetales først
fra det tidspunkt utbetalingen av attføringspenger stanser,
jf. lovens § 6-1. Departementet har ikke funnet
grunn til å gå nærmere inn på disse forslagene
her, men viser til at dette er noe som ev. bør kunne vurderes
etter omleggingen av folketrygdens regelverk.
For øvrig vises det til at Regjeringen i St.meld. nr.
9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering kommer med forslag
om ny tidsbegrenset inntektssikring som har samme målgruppe
som dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
For tiden arbeides det med en bredere pensjonsreform som inkluderer
folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Endringer av folketrygden medfører
behov for å gjennomgå også tjenestepensjonsordningene
i privat sektor, for å se til at ordningene i sum virker
hensiktsmessig. Det er i den sammenheng varslet en samlet vurdering
av behovet for endringer i foretakspensjonsloven etter at de aktuelle lovendringer
i folketrygden er vedtatt, jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005) punkt
6.1 og 6.3 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005) flertallsmerknad i punkt
8.2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonsloven §§ 6-1
annet ledd og 6-7 annet ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg
til Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven § 6-1
tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om
innstramming i bestemmelsene om at uførepensjon fra foretakspensjon
ikke kan utbetales samtidig med rehabiliterings- og attføringspenger.
Dette innebærer en ytterligere reduksjon i det forutsatte
og avtalte sikkerhetsnett ved uførhet for ansatte med foretakspensjon
og lønn over 6 G. Disse medlemmer understreker
at Regjeringens forslag vil medføre at medlemmer med lønn
mellom 6 og 12 G vil få en vesentlig redusert inntekt under
rehabilitering/attføring, noe som kan føre
til betydelige økonomiske problemer for den syke som for
eksempel kan bli ute av stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser. Disse
medlemmer viser også til at ansatte med offentlig
tjenestepensjon ikke opplever slike inntektstap, da bruttogarantien
uansett dekker 66 pst. av lønn opp til 12 G.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I foretakspensjonsloven gjøres følgende endring:
§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
Utbetales det rehabiliterings- eller attføringspenger
mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert,
kan den delen av uførepensjonen som overstiger nivået
på attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden
utbetales."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
Regjeringens syn om at det er hensiktsmessig å videreføre
dagens gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere
attføringspenger. Disse medlemmer slutter
seg videre til Regjeringens forslag om at det heller ikke i rehabiliteringsperioden
kan utbetales uførepensjon fra pensjonsordningen. En slik
presisering bidrar til å skille de forskjellige ytelser
iht. ytelsenes intensjon, ikke minst fordi både attføringspenger
og rehabiliteringspenger er en midlertidig ytelse med et klart mål,
nemlig å få folk tilbake i arbeid. Dersom arbeidstaker
i ovennevnte periode skal motta uførepensjon, vil dette
kunne svekke arbeidstakers motivasjon om å komme raskt
tilbake i arbeid.
Disse medlemmer ønsker imidlertid å bemerke
at bruken av bruttoordninger gjør at medlemmer i offentlige
pensjonsordninger ikke får en nedgang i ytelsene i attføringsperioden,
en fordel medlemmer i private pensjonsordninger ikke får
dra nytte av.
Disse medlemmer er klar over at et offentlig oppnevnt
utvalg arbeider med å definere nivået på de
totale ytelsene, men disse medlemmer ser ingen grunn
til avvente dette utvalgets videre arbeid når det gjelder å innføre
en samordningsbestemmelse i forbindelse med utbetaling av uførepensjon
til lønnstakere som tjener under og over 6 G.
Departementet viser til at alderspensjoner til uføre
medlemmer på det tidspunkt uførheten inntreffer, vil
være bestemt av foretakspensjonsloven § 4-2, som
innebærer at opptjent pensjon skal "utgjøre en
så stor andel av full pensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen,
som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til
den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon (lineær
opptjenting) ". Uførepensjonens størrelse vil
imidlertid være fastlagt ut fra den tjenestetid medlemmet
vil ha ved oppnådd pensjonsalder. Det vil således
på uføretidspunktet kunne være en betydelig
differanse mellom uførepensjonens størrelse og
størrelsen på opptjente alders- og etterlattepensjoner.
Departementets vurdering er at regulering av alderspensjon til
medlemmer som mottar uførepensjon vil kunne ha en viss
negativ innvirkning på insentivet til å vende
tilbake i arbeid, men de endringer som her foreslås neppe
er av vesentlig betydning. Departementet legger til grunn at hensynet
til den uføre taler for at det åpnes for at alderspensjonen
til uføre medlemmer kan reguleres og reguleringen skal
gis samme prosentvise tillegg som det gis til alderspensjon under
utbetaling. Departementet anser videre at reguleringen bør
baseres på "fulle" ytelser iht. pensjonsplanen, og ikke
på (de mindre) opptjente rettigheter på reguleringstidspunktet,
jf. lovforslaget § 5-10. Departementet legger
til grunn at det ikke er behov for å regulere etterlattepensjon
til medlemmer som mottar uførepensjon eller alderspensjon.
Dette har sammenheng med at størrelsen på etterlattepensjonen
er en funksjon av alderspensjonens størrelse, og at regulering
av alderspensjon derved også innebærer regulering
av etterlattepensjonen.
I hvilken grad foretakene vil oppleve økte kostnader
ved å regulere alderspensjon til personer som mottar uførepensjon,
avhenger av hvordan reguleringens finansieringsmekanisme er utformet.
Regulering av pensjon under utbetaling finansieres etter gjeldende
rett av pensjonistenes overskuddsfond. Om tilførselen av
midler til fondet ikke styrkes, vil en utvidelse av hvilke pensjoner
som skal reguleres, svekke størrelsen på den årlige
reguleringen. Etter departementets vurdering er en finansieringsmekanisme
hvor foretaket gis adgang til å finansiere en regulering
av alderspensjon og etterlattepensjon til uføre medlemmer
ved å trekke på pensjonistenes overskuddsfond
i kombinasjon med at overskudd på alders- og etterlatteytelsene
til uføre overføres pensjonistenes overskuddsfond,
en god løsning. Forslaget om endring i foretakspensjonsloven § 8-5,
slik at tilførselen av midler til pensjonistenes overskuddsfond øker,
vil føre til at fondet fortsatt har god evne til å regulere
løpende alders-, uføre- og etterlattepensjoner. Det
er antydet at forslaget vil kunne føre til at den årlige
tilførselen av midler til pensjonistenes overskuddsfond øker
med om lag 15 pst. I mange ordninger vil dette alene ikke være
nok til fullt ut å dekke reguleringskostnaden knyttet til
uføres alderspensjoner, slik at reguleringen av pensjoner
under utbetaling kan bli noe redusert. For øvrig vil foretaket
måtte bære kostnadene ved regulering, ettersom
grunnlaget for det eventuelle overskudd som kan tilbakeføres
til ordningens premiefond etter lovens § 5-12
svekkes.
Høringen viser at det er ulike syn på om regulering
av alders- og etterlattepensjon for uførepensjonister,
og etterlattepensjon til alderspensjonister, bør være
frivillig eller tvungen. I dag er det som nevnt ikke tillatt å foreta
slik regulering med midler fra pensjonistenes overskuddsfond. Etter
departementets vurdering er kostnadene ved slik regulering et viktig argument
mot å gjøre slik regulering tvungen. Disse kostnadene
vil i første rekke ramme foretak med en relativt stor andel
uføre.
En regulering av alders- og etterlattepensjon for uførepensjonister,
og etterlattepensjon til alderspensjonister, vil styrke medlemmenes
rettigheter. Etter at arbeidsgruppens forslag om frivillig regulering
av alderspensjon mv. var på høring, er uførepensjonistenes
rett til opptjening av alderspensjon under uførhet vesentlig
styrket, som følge av kravet om premie- eller innskuddsfritak
under uførhet i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Kravet
sikrer at den ansatte tjener opp alderspensjon under uførhet,
og at premiene/innskuddene for de uføre finansieres
av et forsikringsselskap eller en pensjonskasse. Det har
vært vanlig at slikt innskudds- eller premiefritak har
tatt utgangspunkt i at det uføre medlemmet skal tjene opp pensjon
med utgangspunkt i lønnen på uføretidspunktet.
I forbindelse med innføring av kravet om innskudds- eller
premiefritak i lov om obligatorisk tjenestepensjon, er departementet
gjort kjent med at det har vært vurdert om premie- og innskuddsfritaket kan
beregnes slik at pensjonen underlegges en regulering under uførhet.
Etter departementets vurdering er foretaks- og innskuddspensjonsloven
ikke til hinder for at slik regulering innarbeides i premie- eller innskuddsfritaket.
For foretakene vil regulering gjennom bruk av pensjonistenes
overskuddsfond og regulering gjennom tegning av innskudds- eller
premiefritak med regulering, virke noe ulikt. Regulering gjennom
bruk av pensjonistenes overskuddsfond som foreslått av arbeidsgruppen,
fører til at kostnadene ved reguleringen konsentreres rundt
foretak med relativt mange uføre medlemmer. Tegner foretaket
derimot premie- eller innskuddsfritak med regulering, vil kostnadene bli
fordelt mellom foretak, mer eller mindre uavhengig av antall uføre
medlemmer. For den uføre vil imidlertid begge finansieringsmekanismene
bidra til regulering. I den utstrekning foretakene tegner innskudds-
eller premiefritak med regulering, vil det derfor være
uhensiktsmessig om foretaket også plikter å benytte
midler i pensjonistenes overskuddsfond til å regulere alderspensjonene.
Departementet har i denne sammenheng vurdert om foretakene bør
ha adgang eller plikt til å regulere alderspensjoner til
medlemmer som mottar uførepensjon gjennom de foreslåtte
bestemmelsene om bruk av pensjonistenes overskuddsfond. Departementet foreslår
at foretakene får adgang, og ikke plikt, til å bruke
pensjonistenes overskuddsfond til slik regulering.
Det kan være hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering
av om foretakene fortsatt bør ha adgang eller plikt til å regulere
alderspensjoner til medlemmer som mottar uførepensjon når
en har høstet erfaring med hvordan reguleringen praktiseres.
Departementet viser til at det for tiden arbeides med en pensjonsreform,
og en samlet vurdering av behovet for endringer i pensjonslovene
er aktuell etter at moderniseringen av folketrygden er på plass.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonslovens § 8-5
annet ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til
Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven § 5-10
første og tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre understreker at den alminnelige
oppfatning har vært at alderspensjonen skulle være
identisk med den uførepensjonen arbeidstakeren har når
man når aldersgrensen. Dette ble oppnådd ved at
bedriftene betalte engangspremier for å oppjustere alderspensjonen
til riktig nivå. En slik ordning ble oppfattet som rettferdig
av bedriftene og senere etablert som en fast norm i forsikringsbransjen. Disse
medlemmer finner derfor ingen grunn til å endre
på dagens praksis.
Regjeringens forslag til regelverksendring vil etter disse
medlemmers oppfatning skape uklarhet omkring mulighetene
for nivået på reguleringene og være spesielt
problematisk i mindre bedrifter. Forholdet blir vanskelig å kommunisere
og derigjennom skape misnøye med bedriften. Disse
medlemmer mener derfor at det riktige må være
at alderspensjonene reguleres gjennom engangspremier og at disse
fremkommer på en klar og forståelig måte
i regningene fra forsikringsselskapene.
Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonsloven § 5-10
første og tredje ledd og fremmer følgende forslag:
"I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-10 nytt siste ledd skal lyde:
Det kan i pensjonsavtalen fastsettes at regulering av alderspensjoner
til medlemmer som er uførepensjonert skal skje på samme
tid og med samme prosentsats som eventuell regulering av uførepensjonen. Reguleringen
skjer ved engangsinnbetaling av årlig reguleringspremie.
Denne premien skal særskilt fremgå av avregningen
fra forsikringsgiveren."
Arbeidsgruppen viser til at Finansnæringens Hovedorganisasjon
(FNH) i brev 17. april 2002 til departementet reiste spørsmål
ved bruken av premiefond ved omdanning fra foretakspensjonsordning
til innskuddspensjonsordning i lovens overgangsperiode. I brevet
peker FNH på at det kan være en "regelkollisjon"
mellom lov om foretakspensjon §§ 16-2 21.
ledd siste punktum og 15-6 første ledd, jf. § 15-3 tredje
ledd. Problemstillingen er om premiefondet, i lovens overgangsperiode,
må dekke opp manglende premiereserve før resten
av premiefondet kan overføres til innskuddsfondet i den
nye pensjonsordningen eller om hele premiefondet kan overføres.
Departementet uttaler i brev 8. juli 2002 til FNH at hensikten ikke
har vært å unnta premiefondet fra overgangsreglene
i § 16-2 21. ledd, om at premiefondet i overgangsperioden
først skal benyttes til å dekke opp manglende
premiereserve etter overgangsbestemmelsene
i § 16-2 fjortende ledd.
Departementet ga imidlertid i brevet uttrykk for at § 15-6
første ledd etter sin ordlyd kan leses slik at den unntar
premiefondet fra bestemmelsene i overgangsreglene § 16-2.
Departementet uttaler videre:
"Departementet vil på denne bakgrunn utarbeide utkast
til endringsforskrift til forskrift om lov om foretakspensjon, hvor
det uttrykkelig går frem at overgangsreglene i § 16-2
fjortende ledd kommer til anvendelse ved avvikling av pensjonsordning
etter § 15-6 første ledd."
Arbeidsgruppen er enig med departementet i at det vil være
hensiktsmessig å klargjøre at premiefondet skal
benyttes til å dekke opp manglende premiereserve som er
nevnt i § 16-2 14. ledd også ved omdanning
av en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. Etter
arbeidsgruppens vurdering kan det imidlertid være hensiktsmessig
at slike klargjørende regler tas inn i selve loven, og
ikke i forskrift. Arbeidsgruppen foreslår i tråd
med dette et nytt fjerde punktum i foretakspensjonsloven § 16-2 21.
ledd.
Departementet viser til at arbeidsgruppens forslag er en oppfølging
av en endring departementet tidligere har varslet og hvor departementet
uttalte at hensikten ikke har vært å unnta premiefondet
fra overgangsreglene i § 16-2 21. ledd ved omdanning av
en foretakspensjonsordning til en innskuddspensjonsordning. Departementet
foreslår derfor lovendring i tråd med arbeidsgruppens
forslag. Det vises til lovforslaget § 16-2 21.
ledd nytt siste punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonsloven § 16-2
21. ledd.
Komiteen understreker at omlegging fra en ytelsesordning
til en innskuddsordning er en beslutning tatt av arbeidsgiver hvor
hensynet til arbeidstakernes rett til fullt betalt fripolise må veie
tyngst slik at arbeidsgiver plikter å fylle opp manglende
premiereserver først.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det ved innføringen av lineær opptjening i lov
om foretakspensjon ble gitt en 10 års overgangsregel om
oppfylling av eventuelle manglende premiereserver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre presiserer
at det var et viktig prinsipp å gi arbeidsgiverne en avdragsordning
i forbindelse med overgang til lineær opptjening.
Departementet viser til at arbeidsgruppen har uttalt at problemstillingen
knyttet til dobbel opptjening i hovedsak synes å gjelde
en avgrenset gruppe av arbeidstakere (politisk valgte representanter
til kommuner, fylkeskommuner og Stortinget), og at den ikke er kjent
med at det er andre tilfeller hvor arbeidstaker med lovbestemt permisjon
er medlem i annen pensjonsordning i permisjonstiden.
Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om en
lovendring slik at det i pensjonsordningens regelverk kan gis bestemmelser
om unntak fra medlemskap eller særlige regler om opptjening
av pensjon for denne gruppen av arbeidstakere. Forslaget vil etter
departementets syn bidra til mer like regler om opptjening av pensjon
for personer med lovbestemt permisjon og personer uten lovbestemt
permisjon. Det vises til forslag til endringer i foretakspensjonsloven § 3-7
og innskuddspensjonsloven § 4-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonsloven § 3-7
annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-3 annet
ledd.
Arbeidsgruppen har foreslått at foretak som har foretakspensjonsordning
med premiefritak under uførhet skal kunne videreføre
ordningen for medlemmer som er uføre på avviklingstidspunktet.
Det er ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene til dette.
Enkelte av høringsinstansene mener ordningen bør
kunne videreføres også for medlemmer som er sykemeldte,
fordi det vil være vanskelig å få tegnet risikodekninger
også for slike medlemmer i ny pensjonsordning.
Som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon vil
de langt fleste foretak som avvikler en pensjonsordning etter lov
om foretakspensjon uten at foretaket går til opphør,
plikte å opprette en ny pensjonsordning etter foretaks-
eller innskuddspensjonsloven. Avvikling av ytelsesbasert pensjonsordning
vil derfor som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon, normalt
være forbundet med avvikling og omdanning til innskuddspensjonsordning,
jf. bestemmelsene om dette i foretakspensjonsloven § 15-6.
Departementet legger således til grunn at eventuelle bestemmelser
om rett til videreføring av pensjonsordning for uføre
og sykmeldte bør innarbeides i denne bestemmelsen, og supplere
eksisterende bestemmelser om videreføring ved slik omdanning.
Arbeidsgruppen har vurdert behovet for videreføring
med utgangspunkt i at ordningene kan være med eller uten
premiefritak. Departementet viser til at det fra og med 1. januar
2007 vil være et krav om at alle foretaks- og innskuddspensjonsordninger
som er opprettet i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon,
skal inneholde premiefritak/innskuddsfritak ved uførhet.
Selv om det også fremover vil være enkelte pensjonsordninger
som ikke er underlagt kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon,
jf. selvstendig næringsdrivendes adgang (men ikke plikt),
legger departementet til grunn at det med hensyn til adgangen til å videreføre
en pensjonsordning for arbeidstakere som ikke er arbeidsføre,
ikke er hensiktsmessig å skille mellom pensjonsordninger med
og uten premiefritak.
Etter departementets oppfatning bør spørsmålet om
en særskilt adgang til videreføring for uføre
og sykemeldte i hovedsak drøftes ut fra spørsmål
om medlemmets rettsstilling i den pensjonsordningen som skal omdannes,
medlemmets rettsstilling i den nye ordningen, og dette må veies
opp mot rettsstillingen i en eventuelt lukket videreført
ordning.
Etter gjeldende rett er hovedregelen ved omdanning av pensjonsordning
at omdanningen får virkning for alle medlemmer på to
måter. For det første er det de virkninger som
følger av at eksisterende pensjonsordning avvikles. En
slik avvikling har særlig to rettsvirkninger for medlemmene. Én
virkning er at medlemmets rett til videre opptjening i henhold til
denne ordningens regelverk opphører. Den andre virkningen
av avviklingen er at medlemmets rett til opptjent pensjon i ordningen
sikres ved fripolise, og ikke ved at premiereserven for opptjent
pensjon inngår som en del av pensjonsordningens midler.
Denne fripolisen, med tilhørende midler, kan flyttes mellom forsikringsselskapene
som enhver annen forsikringskontrakt, og, som følge av
at midlene ikke lenger inngår som del av pensjonsordningens
midler, er det fripolisehaver som har rett til overskudd på kontrakten.
Den andre rettsvirkningen av omdanningen knytter seg til arbeidstakers
rettigheter i forhold til foretakets nye pensjonsordning. Det vanlige
er at arbeidstakers rett til medlemskap i den nye pensjonsordningen
avløser arbeidstakers rett til medlemskap i den ordningen
som avvikles, slik at medlemmet er sikret rett til videre opptjening
av pensjon etter de regler som gjelder i ny pensjonsordning.
Som bl.a. FNHs høringssvar viser, vil foretaket kunne
ha vanskeligheter med å få tegnet risikodekninger
i en ny pensjonsordning for sykmeldte og uføre, fordi disse
representerer en forhøyet sannsynlighet for senere uførhet,
og foretaket plikter for øvrig heller ikke å tegne
slike risikodekninger for denne gruppen. Uten slike dekninger vil
sykmeldte og uføre ikke ha samme rettsstilling i en ny
pensjonsordning som yrkesføre.
Uføre og sykmeldte har den samme rett til fripolise
fra pensjonsordning som avvikles som øvrige medlemmer.
Det er derfor etter departementets syn i utgangspunktet slik at
også sykmeldte og uføre må anses å få sine
opptjente rettigheter tilstrekkelig sikret gjennom utstedt fripolise.
For medlemmer som er uføre når fripolise utstedes,
kan det sågar legges til grunn at fripolisen sikrer medlemmet
en høyere uførepensjon enn hva fripolisen sikrer
personer som blir uføre etter at fripolise er utstedt.
Dette skyldes at personer som blir uføre mens de er medlem
i en pensjonsordning vil ha rett til uførepensjon utmålt
på bakgrunn av den tjenestetid medlemmet vil ha ved pensjonsalder,
mens fripolisens uførepensjon normalt er utmålt
med utgangspunkt i den pensjon som er opptjent når fripolisen
utstedes. Dette gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller, i det
den forsikrede kan ha rett til "full" uførepensjon om uførheten
skyldes hendelser i medlemsperioden, altså hendelser som inntrådte
før fripolise ble utstedt. Nærmere vilkår
om forsikredes rettigheter i forhold til pensjonsordningen finner
man bl.a. i forsikringsavtaleloven § 19-6 og i
de nærmere forsikringsvilkår i pensjonsinnretningen,
altså forsikringsselskapet eller pensjonskassen.
For delvis uføre og for enkelte sykmeldte må det antas
at det er en viss sannsynlighet for at sykdommen eller uførheten
utvikler seg slik at personen får rett til uførepensjon
eller forhøyet uførepensjon. Dersom fripolise
skal utstedes for slike medlemmer kan det være vanskelig å avgjøre
hvilken premiereserve som her vil være tilstrekkelig til å dekke
denne forhøyede sannsynlighet, og om de tilfeller sykdommen utvikler
seg kan det videre oppstå behov for en nærmere
vurdering av medlemmets rett til "full" uførepensjon som
i pensjonsordningen, alternativt uførepensjon som sikret
ved fripolisen. På grunn av disse usikkerhetsmomenter kan
sykmeldte og uføre ha særskilte behov for å fortsette
medlemskapet i en videreført pensjonsordning, hvor det
ikke vil være tvil om hvordan en eventuell fremtidig uførepensjon
skal utmåles.
Videreføring av medlemskap i en lukket pensjonsordning
etter gjeldende rett, innebærer at medlemmer som får
videreført medlemskap mister retten til fripolise og retten
til medlemskap i ny pensjonsordning. Selv om videreføring
av medlemskap kan virke trygt og med forutberegnlige konsekvenser,
er det ikke gitt at medlemmet vil være tjent med videreføring.
Særlig yngre medlemmer vil f.eks kunne være tjent
med overgang til innskuddsordning, hvor alle yrkesaktive år
med innskudd vil være av betydning når endelig
pensjon blir utmålt.
Når det gjelder medlemskapsreglene i innskuddspensjonsloven
skriver arbeidsgruppen at det vil ha liten hensikt å kreve
opptak av personer som er sikret rimelig opptjening på annet
vis. Departementet slutter seg til at personer som får
videreført medlemskap i lukket pensjonsordning normalt
bør miste retten til medlemskap i foretakets nye pensjonsordning.
Dersom det fastsettes adgang til videreføring av eksisterende
pensjonsordning for sykmeldte og uføre, tar departementet
sikte på å fastsette nærmere bestemmelser
om medlemskap for den aktuelle gruppe i forskrift med hjemmel i
innskuddspensjonsloven § 4-2.
Departementet anser det som hensiktsmessig at det gis adgang
til å videreføre en ytelsesbasert foretakspensjonsordning
for uføre og sykemeldte.
Etter gjeldende rett kan foretaket velge å kun videreføre
ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem
av ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning,
og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd
pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 15-6
tredje ledd. Departementet foreslår at dersom foretaket
viderefører ytelsesordningen etter denne bestemmelsen,
så skal også medlemmer som er uføre eller
arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den videreførte
ordningen, jf. lovforslaget § 15-6 tredje ledd.
Departementet foreslår videre at foretaket gis adgang
til å videreføre en ytelsesbasert pensjonsordning
kun for medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre
med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse
av ny innskuddspensjonsordning, jf. lovforslaget § 15-6
fjerde ledd. Etter forslaget skal slik videreføring skje
etter avtale mellom foretaket og arbeidstakerne eller deres organisasjoner,
og medlemmene skal ha en rett til å velge å gå over
til ny innskuddspensjonsordning. Adgangen til å gi tilbud om
videreføring i dette ledd foreslås i dette tilfellet ikke å gjelde
medlemmer med en uføregrad på 100 pst., og årsaken
til dette er at fripolisen i dette tilfellet anses å sikre
uførepensjonen for medlemmet.
Departementet foreslår i begge ovennevnte tilfeller
at videreføring skal gjelde uføre eller arbeidsuføre med
rett til sykepenger, og at medlemmene ved friskmelding uten rett
til uførepensjon skal gå over til innskuddspensjonsordningen.
Enkelte høringsinstanser foreslår at også alders- og
etterlattepensjonister bør kunne bli stående i
den opprinnelige ordningen. Departementet viser til at arbeidsgruppens
vurderinger er knyttet til uføre medlemmer i pensjonsordningen
som vil ha vanskeligheter med å få tegnet eventuelle
risikodekninger knyttet til ny ordning ved omdanning. Forslaget
er slik sett en begrenset "overgangsordning" for uføre
medlemmer, med sikte på at de uføre tas opp i
foretakets pensjonsordning på vanlige vilkår ved
friskmelding. Departementet anser at de forhold som foranlediger
spesielle regler for uføre og sykemeldte ikke gjør
seg gjeldende på tilsvarende vis for alders- og etterlattepensjonistene
i ordningen. Departementet vil derfor ikke foreslå regler
om at også alders- og etterlattepensjonister bør
kunne bli stående i den opprinnelige ordningen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonsloven §§ 15-6
tredje og fjerde ledd og 10-3 første ledd bokstav f.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil dog bemerke at konsekvensene
kan bli at flere, særlig middelaldrende og eldre arbeidstakere,
vil kunne søke å uførepensjonere seg
for å sikre medlemskap i en pensjonsordning som normalt
vil kunne oppfattes som bedre for disse arbeidstakerne.
På tilsvarende måte vil regelverket ikke stimulere til å komme
tilbake til arbeidslivet.
Arbeidsgruppen viser til at Storebrand i brev av 29. april
2003 til departementet har tatt opp en problemstilling knyttet til
fordeling av premiefondsmidler i situasjoner der bedriften omorganiseres/avvikles.
Storebrand peker i brevet på at medlemsdefinisjonen både
inkluderer yrkesaktive og ikke-yrkesaktive (dvs. alders- og uførepensjonister).
Ikke-yrkesaktive medlemmer vil imidlertid ikke motta premiefondsmidler
i situasjoner det her er tale om, og disse bør derfor ikke
inngå i beregningen av hvor stor andel som berøres
av endringene. På denne bakgrunn foreslår Storebrand
at man innfører en ny definisjon av medlemmer i §§ 14-2
første ledd, 14-3 annet ledd og 15-2 første og
annet ledd.
Arbeidsgruppen viser til at det i forarbeidene til foretakspensjonsloven
fremgår at utvalget pekte på arbeidsstokken/arbeidstakerne
som et naturlig utgangpunkt for beregningen av andelen som berøres av
endringene, jf. blant annet Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon
punktene 16.2.2, 16.2.3 og 17.2.1. I lovteksten ble imidlertid begrepet
"medlemmer" benyttet. Etter arbeidsgruppens vurdering kan de virkninger
Storebrand peker på og omtale i Ot.prp. nr. 47 (1998-99)
tale for en endring i de aktuelle bestemmelser i den retning Storebrand
foreslår.
De fleste høringsinstansene har sluttet seg til arbeidsgruppens
forslag om at kravet om når pensjonsordningens midler skal
fordeles, knyttes til yrkesaktive medlemmer. Departementet foreslår
lovendringer i tråd med arbeidsgruppens forslag, samt tilsvarende
endringer i de bestemmelsene FNH har pekt på. Departementet
foreslår imidlertid å benytte begrepene "er medlem"
og "med medlemskap" til erstatning for arbeidsgruppens forslag om
"som oppfyller opptaksvilkårene". Det vises til forslag
til endringer i foretakspensjonsloven §§ 12-6,
14-2 første ledd, 14-3 annet ledd og 15-2, samt endringer
i innskuddspensjonsloven §§ 10-5 annet
og tredje ledd, 12-2 første ledd, 12-3 første
ledd og 13-2 første og annet ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til
endring av foretakspensjonsloven §§ 12-6,
14-2 første ledd, 14-3 annet ledd og 15-2, samt endringer
i innskuddspensjonsloven §§ 10-5 annet
og tredje ledd, 12-2 første ledd, 12-3 første
ledd og 13-2 første og annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til endring av foretakspensjonsloven §§ 12-6,
14-2 første ledd, 14-3 annet ledd og 15-2, samt endringer
i innskuddspensjonsloven §§ 10-5 annet
og tredje ledd, 12-2 første ledd, 12-3 første
ledd og 13-2 første og annet ledd
Disse medlemmer ser det som utidig av Regjeringen,
etter innspill fra et forsikringsselskap, å foreslå endringer
som påfører bedriftene økte kostnader
gjennom en skjerping av regelverket for fordeling av premiefondsmidler.
Eiendomsretten til premiefondsmidlene har vært omstridt.
Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon vil enhver
arbeidstaker som kommer i et nytt ansettelsesforhold få pensjonsrettigheter
fra første dag hos en ny arbeidsgiver. Disse medlemmer understreker
i den forbindelse at Regjeringens forslag innebærer at
disse arbeidstakerne får doble pensjonsinnbetalinger i
en periode på inntil 5 år. Det er ingen grunn
til å utvide omfanget av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre konstaterer
at det i gjeldende regelverk er krav om fordeling av premiefondsmidler
ved ulike former for omorganisering av foretak. Når det
kun er yrkesaktive medlemmer som vil kunne bli gjenstand for fordeling
av midler er det naturlig at det er andelen av yrkesaktive medlemmer
som skilles ut, som skal brukes som kriterium for når fordeling
skal finne sted.
Disse medlemmer understreker at en slik endring
i loven vil medføre at flere tilfeller av omorganisering
vil kvalifisere til krav om fordeling av premiefond. Dette tilsier
at man bør utrede nærmere om kvalifiseringskravet
på en tredjedel av medlemmene, bør justeres.
Disse medlemmer mener at man også bør vurdere
om det er behov for bestemmelser med krav om fordeling av premiefond.
Krav om lineær opptjening i foretakspensjon sikrer at hvert
medlem til enhver tid har dekket opptjente pensjonsrettigheter. Fremtidig
opptjening vil være knyttet til fremtidig arbeidsforhold.
Obligatorisk Tjenestepensjon er også innført etter
at lov om foretakspensjon trådte i kraft, slik at alle
medlemmer som omfattes av en omorganisering uansett vil bli omfattet
av en ny tjenestepensjonsordning ved nye arbeidsforhold.
Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon
(FNH) bemerker at henvisningene i foretakspensjonsloven § 8-7
til forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser om flytting (tidligere § 7-8,
nå i forsikringsloven kapittel 11) bør
erstattes med henvisning til gjeldende regler. Departementet er
enig i at henvisningene bør oppdateres og foreslår
i tråd med dette endringer i foretakspensjonsloven § 8-7.
Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven) trådte i kraft 1. januar 2001.
I forbindelse med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon
ble en del bestemmelser i innskuddspensjonsloven endret 21. desember
2005 med virkning fra 1. januar 2006 (Ot.prp. nr. 10 (2005-2006),
Innst. O. nr. 17). Dette gjaldt blant annet innskuddspensjonsloven § 1-1
om lovens virkeområde. I forbindelse med endring av første ledd
falt annet ledd, om lovens anvendelse på Svalbard, bort
ved en inkurie. Departementet foreslår at § 1-1
annet ledd blir tatt inn i loven igjen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av foretakspensjonsloven § 8-7
og innskuddspensjonsloven § 1-1.
Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven ble vedtatt i
2000 og de aller fleste bestemmelsene i disse lovene trådte
i kraft 1. januar 2001. Dette innebærer at myndighetene
i all hovedsak har opparbeidet seg kompetanse, samt utviklet forskriftsverk og
tolkningspraksis rundt forståelsen av disse lovene. En
del av de problemer som er oppstått i praksis, er blitt
løst ved etterfølgende lovendringer, tilsvarende som
i denne proposisjonen. Når det gjelder lovforslagene i
denne proposisjonen, vil behovet for å bruke ressurser
hos myndighetene til å forvalte regelverket være
begrenset.
Departementet foreslår å videreføre
gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger,
og å presisere at det heller ikke i rehabiliteringsperioden
kan utbetales uførepensjon. Når det gjelder rehabiliteringspenger,
er det i foretakspensjonsloven ikke eksplisitt angitt om det er
anledning til å utbetale uførepensjon fra ordningen
i perioden folketrygden utbetaler rehabiliteringspenger. Merknadene
fra høringsinstansene tyder på ulik fortolkning
av bestemmelsen. Det kan derfor ikke utlukkes at enkelte personer
ved presisering av loven får utbetalt uførepensjon
fra tjenestepensjonsordningen samtidig som personen mottar rehabiliteringspenger
fra folketrygden. Når loven nå presiseres må en
slik praksis bringes til opphør. Rehabiliteringspenger
er imidlertid en midlertidig ytelse fra folketrygden. Den økonomiske
virkningen for personer som mottar både rehabiliteringspenger
og uførepensjon, vil derfor være av forbigående
art.
Departementet foreslår at det i regelverket gis adgang
til regulering av alderspensjon for uførepensjonister.
Reguleringen skal gis samme prosentvise tillegg som ved regulering
av pensjoner under utbetaling. En regulering av alderspensjon for
uførepensjonister vil styrke disse medlemmenes rettigheter.
Departementet anser videre at regulering av alderspensjon til personer
som mottar uførepensjon vil kunne ha en viss negativ innvirkning
på insentivet til å vende tilbake i arbeid. Men
de endringer som her foreslås er neppe av vesentlig betydning.
Departementet foreslår en finansieringsmekanisme hvor foretaket
gis adgang til å finansiere en regulering av alderspensjon til
uføre medlemmer ved å trekke på pensjonistenes overskuddsfond
i kombinasjon med at overskudd på aldersytelsene til uføre
overføres pensjonistenes overskuddsfond. Dette vil innebære
at tilførselen av midler til pensjonistenes overskuddsfond øker.
Isolert sett vil dette føre til at fondet fortsatt har
god evne til å regulere løpende alders-, uføre-
og etterlattepensjoner. Imidlertid kan resultatet bli at pensjoner
under utbetaling vil få en noe lavere regulering enn ellers.
Foretaket vil for øvrig måtte bære kostnadene ved
regulering, ettersom grunnlaget for det eventuelle overskudd som
kan tilbakeføres til ordningens premiefond etter lovens § 5-12
svekkes. Det er antydet at den årlige tilførselen
av midler til pensjonistenes overskuddsfond vil kunne øke
med om lag 15 pst. Usikkerheten knyttet til foretakets kostnader
og konsekvensene for reguleringen av pensjoner under utbetaling
er imidlertid betydelig.
Når det gjelder problemstillingen knyttet til dobbel
opptjening, hvor arbeidstaker med lovbestemt permisjon er medlem
i annen pensjonsordning i permisjonstiden, er det i forslaget lagt
opp til at partene i regleverket kan fastsette særlige
regler om dette. Spørsmålet om opptjening av pensjonsrettigheter
i slike tilfeller blir et spørsmål som må reguleres
i avtale mellom den aktuelle arbeidstaker og arbeidsgiver(e), hvor
lønn og pensjonsopptjening, vil være to forhold
som må avveies. Det sentrale er at dette er forhold som
må avtales mellom partene. Det økonomiske utfallet
av forslaget om å fastsette adgang til å fastsette
særskilte regler om pensjon under lovbestemt permisjon
er derfor ikke entydig for den enkelte arbeidstaker. Departementet
legger til at det i hovedsak synes å gjelde en avgrenset
gruppe av arbeidstakere (politisk valgte representanter til kommuner,
fylkeskommuner og Stortinget), og antar således at dette
ikke vil ha betydning for en stor gruppe av arbeidstakere.
Komiteen tar Regjeringens redegjørelse
for de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene
til etterretning.
Proposisjonens kapittel 10 inneholder merknader til de enkelte
bestemmelser i Regjeringens forslag. Det vises til proposisjonens
kapittel 10 for en nærmere redegjørelse.
Komiteen tar merknadene til de enkelte
bestemmelsene i Regjeringens forslag, jf. kapittel 10 i proposisjonen,
til etterretning.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre:
Forslag 1
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 5-10 nytt siste ledd skal lyde:
Det kan i pensjonsavtalen fastsettes at regulering av alderspensjoner
til medlemmer som er uførepensjonert skal skje på samme
tid og med samme prosentsats som eventuell regulering av uførepensjonen. Reguleringen
skjer ved engangsinnbetaling av årlig reguleringspremie.
Denne premien skal særskilt fremgå av avregningen
fra forsikringsgiveren.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og
Venstre:
Forslag 2
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
Utbetales det rehabiliterings- eller attføringspenger
mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert,
kan den delen av uførepensjonen som overstiger nivået
på attførings- og rehabiliteringspenger fra folketrygden
utbetales.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det klart fremgår
at grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, er i tråd
med folketrygdloven.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-7 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det i regelverket fastsettes:
a. særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet.
Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning i permisjonstiden.
§ 5-10 første ledd skal lyde:
(1) Midler tilført pensjonistenes overskuddsfond skal hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til alderspensjoner under utbetaling. Alle pensjoner skal gis samme prosentvise årlige tillegg.
§ 5-10 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Det kan i regelverket fastsettes at midler i pensjonistenes overskuddsfond også skal benyttes som engangspremie for årlig tillegg til rett til alderspensjon for medlemmer som mottar uførepensjon. I det enkelte år skal det i tilfelle gis samme prosentvise tillegg som for pensjoner under utbetaling, jf. første ledd. Tillegget beregnes med utgangspunkt i den pensjon medlemmet vil ha rett til etter § 4-3 tredje ledd.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 6-1 annet ledd skal lyde:
(2) Uførepensjon begynner å løpe fra det tidspunkt rett til utbetaling av syke-, rehabiliterings- eller attføringspenger fra folketrygden opphører.
§ 6-1 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-7 annet ledd skal lyde:
(2) Reglene om uførepensjon i §§ 6-1 første og tredje ledd, 6-2 og 6-3 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 8-5 annet ledd skal lyde:
(2) Overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling, skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond. Inneholder regelverket bestemmelse som nevnt i § 5-10 tredje ledd, skal også overskudd på premiereserve knyttet til rett til alderspensjon for medlemmer som mottar uførepensjon, tilføres fondet.
§ 8-7 skal lyde:
(1) Midler knyttet til en foretakspensjonsordning kan overføres til annen pensjonsinnretning etter reglene i forsikringsloven kapittel 11.
§ 10-3 første ledd bokstav f skal lyde:
f. kostnad i henhold til §§ 15-5 syvende ledd og 15-6 femte ledd.
§ 12-6 skal lyde:
(1) Ved utskillelsen skal den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til medlemmene i foretakets gruppe, tilordnes foretaket. Er foretaket solgt eller konsernforholdet opphørt på annen måte, kan premiefondet unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i den felles pensjonsordningen.
(2) Skal foretaket utskilles fra felles pensjonsordning i pensjonskasse, skal foretaket også tilordnes:
a. en del av sikkerhetsfondet, beregnet etter forholdet mellom premiereserven for medlemmene i foretakets gruppe og premiereserven for de øvrige medlemmene i pensjonsordningen,
b. egenkapital som det utskilte foretaket har tilført pensjonskassen, samt en del av den egenkapital i pensjonskassen som ikke er innskutt egenkapital, beregnet på samme måte som fastsatt i bokstav a,
med mindre foretaket er solgt eller konsernforholdet opphørt på annen måte og foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen.
§ 14-2 første ledd skal lyde:
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overføres til det nye foretaket, gjelder § 14-1 tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som skal overføres til det nye foretaket, kan likevel
a. premiefondet unntas fra fordeling etter § 14-1 annet ledd,
b. fordeling etter § 14-1 tredje ledd unnlates.
§ 14-3 annet ledd skal lyde:
(2) Medfører avviklingen av virksomhet at mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen må slutte i foretaket, skal likevel
a. premiefondet ikke inngå i fordelingen etter første ledd,
b. fordeling etter § 14-1 tredje ledd unnlates.
§ 15-2 skal lyde:
(1) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 13 tilsvarende så langt de passer dersom minst to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning samtidig overføres til det andre foretaket. Medlemmer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjon i samsvar med reglene i §§ 4-7 til 4-9.
(2) Skal mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i §§ 15-3 og 15-4.
§ 15-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. I så fall skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den videreførte ordningen. Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av annet ledd annet punktum. Medlemmer som nevnt i annet punktum skal ved friskmelding uten rett til uførepensjon gå over til innskuddspensjonsordningen. § 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
(4) Foretaket kan etter avtale med arbeidstakerne eller deres organisasjoner videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning. Medlemmer med rett til uførepensjon med en uføregrad på 100 prosent skal likevel sikres ved fripolise. Medlemmer som nevnt i første punktum skal ha rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. De skal gå over til innskuddspensjonsordningen ved friskmelding uten rett til uførepensjon, og det skal da utstedes fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen. § 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 16-2 21. ledd skal lyde:
(21) Bestemmelsene i kapitlene 13 til 15 gjelder ikke avtale eller beslutning vedrørende sammenslåing, deling eller avvikling inngått eller truffet før loven er trådt i kraft. Avtalen eller beslutningen må være gjennomført senest to år etter at loven trådte i kraft. Fristen på to år i § 14-3 fjerde ledd regnes fra det tidspunkt loven trådte i kraft. Før fordeling av midlene i premiefondet i henhold til § 15-3 tredje ledd skal premiefondet først benyttes til å dekke opp manglende premiereserve som nevnt i 14. ledd. Det samme gjelder ved omdanning etter § 15-6.
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-1 skal lyde:
(1) Loven gjelder innskuddspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
(2) Loven gjelder også for Svalbard, jf. lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 annet ledd.
§ 4-3 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det i regelverket fastsettes:
a. særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet.
Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning i permisjonstiden.
§ 10-5 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Ved utskillelsen skal den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til foretakets gruppe, tilordnes foretaket. Er foretaket solgt eller konsernforholdet opphørt på annen måte, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i den felles pensjonsordning.
(3) Er det for det utskilte foretakets gruppe tegnet forsikringer som nevnt i § 2-4, skal også avsetninger knyttet til slike forsikringer fordeles med mindre foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i den felles pensjonsordning.
§ 12-2 første ledd skal lyde:
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overføres til det nye foretaket, gjelder § 12-1 første til fjerde ledd tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som skal overføres til det nye foretaket, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling.
§ 12-3 første ledd skal lyde:
(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og avviklet, skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe som blir tilbake i foretaket, etter reglene i § 12-1 annet ledd. Er det mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning som må slutte i foretaket, skal innskuddsfondet unntas fra fordeling.
§ 13-2 skal lyde:
(1) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 11 tilsvarende så langt de passer dersom minst to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning samtidig overføres til det andre foretaket. Medlemmer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjonskapital etter reglene i kapittel 6.
(2) Skal mindre enn to tredeler av de arbeidstakere som er medlemmer i foretakets pensjonsordning overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i § 13-3.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Oslo, i finanskomiteen, den 24. mai 2007
Reidar Sandal |
Peter N. Myhre |
leder |
ordfører |