I henhold til lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk
tjenestepensjon skal de aller fleste foretak opprette pensjonsordning
for sine ansatte. Pensjonsordningen kan utformes som en ordning
etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
eller en ordning etter lov 24. november 2000 nr. 81 om
innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Pensjonsordninger
etter disse to lovene er skattefavoriserte pensjonsordninger, og
ytelsene utgjør et supplement til ytelser fra folketrygden.
I denne proposisjonen foreslår departementet noen endringer
i foretaks- og innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår å presisere
foretakspensjonsloven slik at uførepensjon fra foretakspensjonsordningen
ikke kan utbetales når det utbetales rehabiliteringspenger
fra folketrygden, jf. kapittel 2 nedenfor. Departementet foreslår å endre
foretakspensjonsloven slik at en åpner for at alderspensjonen
til uføre kan reguleres på tilsvarende vis som
pensjoner under utbetaling skal reguleres, jf. kapittel 3 nedenfor.
Dette vil legge til rette for at pensjonen, ved overgang fra uførepensjon
til alderspensjon, vil kunne opprettholdes på samme nivå.
Videre foreslår departementet å åpne
for at en foretakspensjonsordning, ved omdanning til en innskuddspensjonsordning,
skal kunne videreføres for medlemmer som på omdanningstidspunktet
er uføre eller sykemeldte, jf. kapittel 6 nedenfor. Slike
medlemmer vil da kunne bli stående i den opprinnelige pensjonsordningen.
Departementet foreslår også en presisering i foretakspensjonsloven om
bruk av premiefondet ved omdanning av en foretakspensjonsordning
til en innskuddspensjonsordning. Premiefondet skal etter forslaget
først benyttes til å finansiere eventuell manglende
premiereserve i den opprinnelige ordningen, før den resterende
del kan overføres til innskuddsfondet i den nye ordningen,
jf. kapittel 4 nedenfor.
Etter gjeldende rett skal arbeidstakere som har lovbestemt permisjon
stå som medlemmer og ha opptjening i pensjonsordningen.
Imidlertid vil enkelte medlemmer kunne ha opptjening i annen pensjonsordning
i permisjonstiden. Departementet foreslår at slike arbeidstakere,
som har annen opptjening, skal kunne meldes ut av pensjonsordningen,
eller underlegges særlige regler om opptjening i permisjonstiden.
Det vises til kapittel 5 nedenfor. Videre foreslår departementet
en endring som har betydning for kravet til når premiefondet
skal fordeles ved omorganiseringer i et foretak som har pensjonsordning
etter foretakspensjonsloven. Gjeldende rett innebærer at andelen
ikke-yrkesaktive i ordningen kan ha betydning for om premiefondet
skal fordeles. Departementet foreslår en endring slik at
bare de yrkesaktive i ordningen har betydning for om premiefondet
skal fordeles. Det vises til kapittel 7 nedenfor.
Bakgrunnen for de forslag til lovendringer departementet fremmer
i proposisjonen er at departementet, etter at foretaks- og innskuddspensjonsloven trådte
i kraft 1. januar 2001, har mottatt en rekke tolkningsspørsmål
og innspill til endringer. I hovedsak er disse blitt besvart som
enkeltsaker eller behandlet i ulike proposisjoner om endringer i
de to lovene. For å behandle en del øvrige problemstillinger,
jf. over, nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen
har bestått av medlemmer fra Finansdepartementet, Arbeids-
og sosialdepartementet (nå: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
og Kredittilsynet. Arbeidsgruppen avga sin rapport til Finansdepartementet
2. februar 2005.
Det foreslås også enkelte andre tekniske endringer,
jf. kapittel 8 nedenfor.
Finansdepartementet sendte rapporten på høring 3. februar
2005 med tre måneders høringsfrist.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir
Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Peter N. Myhre og Jørund
Rytman, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt
Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar
Lund Bergo og Akhtar Chaudhry, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars
Sponheim, viser til at forslagene er nærmere omtalt
nedenfor i denne innstillingen og i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) Om
lov om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Komiteen viser
til at det i utgangspunktet generelt kun er konkrete forslag som
krever lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende
dette, som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte
kapittel. Bakgrunnen for forslagene, utvalgsinnstillinger, gjeldende
norsk rett, høringsuttalelser mv. knyttet til det enkelte
forslag, er redegjort nærmere for i nevnte odelstingsproposisjon.
Også nærmere vurderinger vedrørende lovforslagene
er i noen grad kun delvis gjengitt, eventuelt bare vist til. Komiteen viser
for øvrig til sine merknader nedenfor under de enkelte punkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bemerke
at lovendringsforslagene i Ot.prp. 32 (2006-2007) på langt
nær dekker behovene for endringer i gjeldende lovverk om foretakspensjon
og innskuddspensjonsloven. Av områder som med fordel kunne
vært inkludert i proposisjonen ønsker disse
medlemmer å nevne; a) at pensjonskassene slipper
moms på interne selskapstjenester, b) fripoliser som oppstår
ved at arbeidstakere regelmessig flytter mellom offshore og onshore, og
mellom hjemland og utland og opptjener helt ubegrunnede pensjoner
samt c) at bedriftene og de ansatte fikk adgang til å definere
pensjonsgrunnlaget i fellesskap.
Disse medlemmer etterlyser også forslag
til endring i lov om foretakspensjon (LOF) § 5-5
første ledd bokstav a. Bakgrunnen er at grunnpensjonen
for pensjonister som lever sammen med en ektefelle eller samboer
som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon,
alderspensjon, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt,
som er større enn to ganger grunnbeløpet, i dag
er fastsatt å være 85 pst. av G, og ikke 3/4
av G slik det kommer frem av LOF og de offentlige pensjonsordningene.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det klart fremgår
at grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, er i tråd
med folketrygdloven."
Disse medlemmer understreker at en endring i tråd
med dette forslaget kun er en stadfestelse av gjeldende rett, og
at disse medlemmer vil fortsette å arbeide
for at avkorting for gifte og samboende pensjonister fjernes helt.
Disse medlemmer ønsker også å påpeke
at dagens lovverk knyttet til pensjonsrettigheter er svært
komplisert, hvor en rekke lover gjennom årene er blitt
endret og flikket på, uten at dette har skapt et mer oversiktlig
pensjonssystem. Endringene som foreslås i denne proposisjonen
forsterker denne tendensen, og gjør det svært
vanskelig for en arbeidstaker å beregne egen pensjon samtidig
som det er tilsvarende komplisert for arbeidsgiver å beregne
sine pensjonsforpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til pensjonsforliket inngått i Stortinget mellom Regjeringen
og partiene i regjeringen Bondevik II. Som følge av dette
forliket vil en rekke forhold tilknyttet lovgivningen for foretakspensjoner kunne
bli endret. Disse medlemmer avventer derfor disse
endringer og forholder seg derfor bare til de saker som Regjeringen
selv reiser i denne lovproposisjonen.