Til Odelstinget
Arbeids- og inkluderingsdepartementet legg med dette fram forslag
til endringar i:
lov 28. februar 1997 nr.
19 om folketrygd (folketrygdlova)
lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova)
lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale
eldreråd
lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller
anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske
med nedsett funksjonsevne m.m.
lov 29. april 2005 nr. 20 om innkrevjing av underhaldsbidrag
mv. (bidragsinnkrevjingslova)
lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott
til ordningar for avtalefestet pensjon.
I proposisjonen foreslår ein i hovudsak lovtekniske
justeringar og opprettingar, men også nokre materielle
endringar og presiseringar.
Endringane, som ein foreslår skal tre i kraft straks,
har ingen administrative eller økonomiske konsekvensar.
Endringane i folketrygdlova gjeld:
Rett til pleiepengar
ikkje berre ved innlegging i helseinstitusjon, men også i
samband med poliklinisk behandling i sjukehus.
Utviklinga går i retning av at stadig fleire sjukdomstilfelle
som tidlegare blei behandla ved innlegging no berre blir behandla
poliklinisk. Lovendringa inneber at også tilfelle som berre behandlast
poliklinisk ved sjukehus vil kunne gi grunnlag for rett til pleiepengar.
Utviding av rett til attføringspengar
under sjukdom i attføringsperioden.
Retten til attføringsytingar i fire veker under sjukdom
når ein er under yrkesretta attføring blir foreslått
utvida med ein skjønnsmessig heimel til å gi attføringsytingar
i ytterlegare fire veker når det er klart at den planlagde
attføringa vil kunne gjennomførast etter sjukdomsavbrotet.
Lovteknisk justering i § 2-9 fjerde ledd
andre punktum.
Talet 14 blir bytta med talet 16 slik at den perioden det ikkje
ytast sjukepengar blir i samsvar med arbeidsgivarperioden.
Oppheving av folketrygdlova § 3-15
fjerde ledd om at ein person som får rekna personinntekt
frå føretak, kan krevje at den pensjonsgivande
inntekta blir sett ned til normallønn for arbeidsinnsatsen.
Det er på grunn av endringar i skattelova ikkje lenger
behov for leddet. Tilsvarande foreslår ein ei endring i
folketrygdlova § 19-6 andre ledd.
Presisering av § 4-20
femte ledd.
Presiseringa gjer det klart at femte ledd også er meint å gjelde
tredje ledd i same paragrafen.
Lovteknisk justering i § 8-24
tredje ledd bokstav b.
Tilvisinga til arbeidsmiljølova §§ 12-1
til 12-6 blir erstatta med tilvising til arbeidsmiljølova §§ 12-2
til 12-5, 12-9 og 12-10.
Lovteknisk justering i § 8-36.
I overskrifta blir ordet "fødselspenger" erstatta med
ordet "foreldrepenger".
Lovteknisk justering i § 8-48
tredje ledd.
Tilvisinga til § 10-14 første ledd
blir erstatta med tilvising til § 10-16 første
ledd.
Lovteknisk justering i § 8-49
tredje ledd.
Tilvisinga til sysselsettingslova kapittel III blir erstatta
med tilvising til lov om arbeidsmarkedstjenester §§ 12
og 13.
Femte strekpunktet i innleiinga til
kapittel 9 skal ta til å gjelde.
Presisering i § 15-6
fjerde ledd.
Forlenging av stønadsperioden i påvente av arbeid,
utdanning o.a. skal også gjelde når einslege forsørgjarar
har fått forlenga overgangsstønad ut skuleåret.
Presisering av reglane i folketrygdlova § 22-3 første
ledd om refusjon til arbeidsgivarar som har utbetalt lønn
under sjukdom mv.
Det blir gjort klart at retten for arbeidsgivaren til å få arbeidstakaren
sine sjukepengar o.a. utbetalt til seg, er avgrensa til det arbeidstakaren
sjølv ville ha fått utbetalt.
Oppretting i folketrygdlova kapittel
25.
Endringane i arbeidsmiljølova gjeld:
Lovteknisk justering
i § 7-1 første ledd.
Formuleringa "verne- og helsepersonalet" blir bytt med "bedriftshelsetjenesten".
Oppretting av lovtekst.
Endringane medfører retting av skrivefeil i §§ 7-2,
10-4, 15-3, 15-14 og 15-17.
Endringane i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd
gjeld:
Lovtekniske justeringar
i §§ 1, 3, 4 og 8.
Omgrepa i lova blir endra slik at dei kjem i samsvar med anna
lovgiving.
Endringane i lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne
gjeld:
Endringane i bidragsinnkrevjingslova gjeld:
Oppheving av § 37
tredje ledd om vidareføring av ei forskrift om myndigheit
for Statens innkrevjingssentral ved innkrevjing av bidragsgjeld.
Føresegna er overflødig ettersom saksmassen er
overført til Arbeids- og velferdsetatens innkrevjingssentral.
Endringane i lov om statstilskott til ordningar for avtalefestet
pensjon gjeld:
I forbindelse med behandling av proposisjonen fikk komiteen, i henhold til Stortingets forretningsorden § 28 femte ledd, oversendt brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 14. mai 2007. Brevet omhandlet "Utilsiktede feil i folketrygdloven § 4-11 om dagpengegrunnlaget og § 4-25 om dagpenger og samordning". Statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør i brevet Stortingets presidentskap oppmerksom på:
"… at deler av ordlyden i nevnte lovbestemmelser ved inkurier er falt ut av loven. Å korrigere disse feilene nå vil bringe lovteksten i tråd med det tilsiktede lovvedtaket og motivene."
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Gorm Kjernli,
fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at
komiteen i forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:20 (2005-2006),
som omhandlet et representantforslag fra Høyre om endringer
i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter
for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke
barn, tok opp at vilkåret i folketrygdloven § 9-10
om innleggelse i helseinstitusjon for rett til pleiepenger ble oppfattet
som utilstrekkelig fordi utviklingen i behandlingsmetoder går
i retning av mindre bruk av innleggelse, jf. Innst. S. nr. 127 (2005-2006).
Stadig mer medisinsk behandling skjer poliklinisk. Det innebærer
at sykdomstilfeller som før krevde innleggelse nå kan
bli behandlet poliklinisk.
Komiteen støtter derfor at folketrygdloven § 9-10
blir endret slik at ikke bare innleggelse i helseinstitusjon, men
også poliklinisk behandling i sykehus, kan utløse
rett til pleiepenger.
Komiteen viser til at alvorlig sykdom hos nære
pårørende og familiemedlemmer rammer hardt. Komiteen viser
til svar fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon
Hanssen til representanten Kenneth Svendsen (Fremskrittspartiet)
på skriftlig spørsmål nr. 930 (2006-2007)
der dette temaet tas opp.
I svarbrevet skriver statsråden blant annet:
"Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe
som skal vurdere strategier og tiltak for å kunne kombinere
yrkesdeltaking med omsorg for pleie- og omsorgstrengende nære
pårørende. Arbeidsgruppen ser på behovet
for endringer i arbeidsmiljøloven i forhold til muligheten
til permisjon fra sitt vanlige arbeid. Videre vurderes behovet for økonomisk
kompensasjon i omsorgsperioden, herunder behovet for bedre rettigheter
når en ektefelle blir alvorlig syk. Arbeidsgruppen skal
legge frem sin rapport innen 1. juli i år.
Jeg
vil i lys av arbeidsgruppens vurderinger og forslag komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av saksområdet."
Komiteen viser til statsrådens svar,
og avventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en
vurdering av saksområdet.
Komiteen viser til at Rikstrygdeverket
i mars 2006 gjorde departementet oppmerksom på at Trygderetten
i en beslutning av 13. mai 2005 hadde lagt til grunn en
fortolking av reglene som ikke var i samsvar med praksis, og etter
Rikstrygdeverkets mening heller ikke med intensjonen bak reglene.
På denne bakgrunn er det behov for å presisere
loven for å unngå tolkinger i strid med intensjonen
med reglene. Intensjonen er å sikre at arbeidsgivere som
gir full lønn i de aktuelle periodene, kan få utbetalt
til seg de ytelsene (foreldrepenger eller sykpenger o.a.) som arbeidstakeren
konkret har krav på etter loven, hensyntatt reglene i § 22-13
om frister for å sette fram krav og annet. Komiteen viser
til at dette er forhold som er nevnt i informasjonen som arbeidsgiverer
får i slike saker.
Komiteen støtter presiseringen.
Komiteen viser til forslag til lovendring i folketrygdloven § 22-3
om "presisering" av forutsetning for refusjon til arbeidsgivere
som har utbetalt lønn under sykdom og annet.
Komiteen understreker at lovens intensjon ikke
gir grunnlag for en tolking der en arbeidstaker risikerer å måtte
betale tilbake til arbeidsgiver sin lønn under fødselspermisjon
selv om vedkommende ikke har fått utbetalt fødselspenger.
Det vises til Ot.prp. nr. 44 (2006-2007) hvor det heter:
"I mars 2006 gjorde Rikstrygdeverket departementet merksam
på at Trygderetten i ei avgjerd av 13. mai 2005
hadde lagt til grunn ei tolking av reglane som ikkje var i samsvar
med praksis og etter Rikstrygdeverket si meining heller ikkje med
intensjonen bak reglane. I avgjerda går det fram at retten
meiner at arbeidsgivaren har eit sjølvstendig krav, utan
omsyn til når medlemmet setter fram sitt krav. Dette synet
kan knapt reknast for å vere i samsvar med ordlyden i føresegna,
som seier at det arbeidsgivaren kan få utbetalt til seg,
er ytinga til arbeidstakaren. I noko mon kan det gi rom for tvil
at § 22-3 første ledd refererer til den
ytinga som arbeidstakaren «har rett til». Ein
kan eventuelt forstå dette som den ytinga arbeidstakaren
i prinsippet kan få utbetalt dersom kravet blir sett fram
i rett tid. Det er likevel ikkje noko som taler for at arbeidsgivaren
skulle kunne få utbetalt til dømes foreldrepengar
for ein lengre periode enn arbeidstakaren."
Komiteen mener det kan være behov for
presiseringer eller endringer knyttet til utfylling og innsending
av skjemaer som sikrer korrekt utbetaling.
Komiteen ber derfor Regjeringen gå gjennom praksis
og regelverk, og om nødvendig foreta eller foreslå de
endringer som er nødvendige for å sikre at de
som har rettigheter etter dette regelverket faktisk får
de ytelsene de har krav på og at ingen rammes økonomisk
på en uholdbar måte.
Komiteen viser til at ved lovendringen
fra 1. januar 2003 ble det ved en forglemmelse ikke gitt hjemmel
til å forlenge stønadsperioden til forsørgere som
hadde fått forlenget perioden med overgangsstønad
ut skoleåret.
Komiteen viser videre til Ot.prp. nr. 44 (2006-2007)
hvor det fremkommer at det aldri var meningen at disse stønadsmottakerne
ikke skulle være omfattet av reglene om forlenging i fjerde
ledd andre og tredje punktum. Regelverket har heller ikke vært praktisert
slik til nå.
Komiteen støtter endringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag til endring, og vil samtidig vise til Fremskrittspartiets merknader
og forslag jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), hvor man ønsket å avvikle
den spesielle utdanningsstønaden til enslige forsørgere,
og mener at det ikke skal være særskilte finansieringsordninger med
bakgrunn i status som enslig forsørger.
Komiteen viser til at lov om kommunale
og fylkeskommunale eldreråd samt lov om råd eller
annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker
med nedsatt funksjonsevne m.m., har ulike regler om oppnevning av
leder og nestleder i rådene. Eldrerådene peker
selv ut leder og nestleder. I råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne oppnevner kommunestyret leder og nestleder. Begge
lovene gir hjemmel til felles råd for eldre og personer
med nedsatt funksjonsevne. Det går ikke klart fram av §§ 4
a og 8 a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd
at det er reglene i lov om råd eller anna representasjonsordning
i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne
m.m. som skal følges ved valg av leder og nestleder til
slike felles råd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at for å hindre eventuell
uklarhet rundt valg av leder og nestleder i slike felles råd,
foreslår Regjeringen derfor at § 10 i lov
om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og
fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m. blir
endret slik at det blir presisert i § 4 a og § 8
a i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd at lederen
og nestlederen for felles råd blir oppnevnt av kommunestyret.
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i eldrerådene er rådet selv som velger
leder og nestleder, og mener det er en klar fordel at det samme
legges til grunn når det gjelder fellesrådene
for eldre personer med nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke
støtte Regjeringens forslag til endring i lov om råd
eller andre representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner
for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer vil videre påpeke at
man støtter at begrepet "funksjonshemmet" i loven bli endret
til "nedsatt funksjonsevne".
Komiteen viser til brev vedlagt denne
innstillingen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon
Hanssen til Stortingets presidentskap av 14. mai 2007 angående
utilsiktede feil i folketrygdlovens § 4-11 om
dagpengegrunnlaget og § 4-25 om dagpenger og samordning.
Komiteen mener det er svært viktig at
all lovtekst er korrekt, fullstendig og i tråd med intensjoner bak
lovbestemmelsene og vil derfor rette opp de utilsiktede feilene.
Komiteen viser til at det i Ot.prp. nr. 62 (2004-2005)
Om lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(dagpengar under arbeidsløyse m.m.) ble foreslått å endre
grunnlaget for dagpenger slik at omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger,
jf. folketrygdloven kapittel 9, og svangerskapspenger, jf. folketrygdloven
kapittel 14, blir tatt med i det inntektsgrunnlaget dagpengene blir
beregnet ut fra. Ved lov 21. april 2006 nr. 10 ble § 4-1
andre ledd tredje punktum deretter endret til:
"Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger
etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når
rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."
Komiteen viser til at det var ved denne siste endringen
at de tre ytelsene som ble tatt inn i dagpengegrunnlaget ved 2005-endringen,
dvs. "omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter
kapittel 9", falt ut.
Komiteen viser til at dette var ikke tilsiktet,
jf. omtalen av lovendringen som en utelukkende språklig
endring som følge av navneendringen.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"§ 4-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger
og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger
og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget
når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."
Komiteen viser til at i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002)
Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset
uførestønad) ble det foreslått endringer
i § 4-25. Bestemmelsen gjelder samordning med
reduserte ytelser fra folketrygden m.m. Dagpengene reduseres når
medlemmet mottar nærmere angitte reduserte ytelser fra
folketrygden. Endringen ville innebære at den samme regelen
gjaldt ved mottak av tidsbegrenset uførestønad.
Komiteen viser til at det ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 62 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse
m.m.) ble det foreslått å endre samordningsreglene
for dagpenger og uførepensjon/tidsavgrenset uførestønad
etter folketrygdloven §§ 4-25 og 4-26,
slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt
i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet.
Komiteen viser til at det ved endringen i 2005 oppstod
en feil som medførte at "tidsbegrenset uførestønad
eller" falt ut av lovteksten.
Komiteen vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
"§ 4-25 første ledd bokstav d skal
lyde:
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak til lov
om endringar i folketrygdlova og i enkelte
andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlova)
gjer ein følgjande endringar:
§ 2-9 fjerde ledd andre
punktum skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger i de første 16 dagene
etter at vedkommende ble arbeidsufør.
§ 3-15 fjerde ledd blir oppheva.
§ 3-15 noverande femte, sjette og sjuande
ledd blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 4-11 andre ledd tredje punktum
skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger
og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger
og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget
når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.
§ 4-20 femte ledd skal lyde:
For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall
av dagpenger etter tredje ledd bokstav b eller c eller etter
fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge
av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset
bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget
ventetid etter § 4-10.
§ 8-24 tredje ledd skal lyde:
Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende
har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet
skyldtes
a) bedriftspermittering
b) permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2,
12-3, 12-4, 12-5, 12-9 og 12-10.
c) permisjon etter sjømannsloven § 13,
eller
d) militær- eller siviltjeneste.
§ 4-25 første ledd bokstav
d skal lyde:
d) tidsbegrenset uførestønad
eller uførepensjon etter lovens kapittel 12,
når denne er gitt med uføretidspunkt i inneværende år
eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger
tilstås,
Overskrifta til § 8-36 skal lyde:
Forsikring for tillegg til sykepenger og foreldrepenger mv.
§ 8-48 tredje ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger
og for rehabiliteringspenger, har rett til den høyeste
av ytelsene, se § 10-16 første
ledd.
§ 8-49 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring
etter lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester §§ 12
og 13, og som fyller kravet til minste arbeidsinntekt
i § 4-4, ytes det sykepenger fra og med dagen etter at
kursstønaden opphører.
§ 9-10 første ledd første
punktum skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år
som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon eller er
behandlet poliklinisk i sykehus, ytes det pleiepenger
hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
§ 11-14 første ledd skal lyde:
Ved avbrudd i attføringsperioden på grunn
av sykdom vil retten til attføringsytelser opprettholdes
i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel
kan gjennomføres som forutsatt. I særlige
tilfeller kan Arbeids- og velferdsetaten godkjenne at attføringsytelsene
skal kunne opprettholdes i ytterligere fire uker.
§ 15-6 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Stønad etter dette leddet gis umiddelbart etter
et tidsrom med overgangsstønad etter andre og tredje ledd og
etter første punktum i dette leddet, likevel
slik at stønaden ikke stanses når det yngste barnet
fyller åtte år.
§ 19-6 andre ledd andre punktum skal lyde:
For året etter at pensjonisten avsluttet sitt
arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres
på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra
arbeidet eller virksomheten.
§ 22-3 første ledd skal lyde:
En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom
da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt
etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen
utbetalt til seg. Utbetalt beløp kan ikke overstige
den ytelse som medlemmet kunne ha fått utbetalt når
hensyn tas også til reglene i § 22-13. Tilsvarende
kan arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke
nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8-14, kreve reisetilskottet
utbetalt til seg.
I innleiinga til kapittel 25 skal strekpunkta 10 og 11
opphevast.
§ 25-1 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Departementet kan også bestemme at andre offentlige
myndigheter enn nevnt i tredje ledd og private personer kan få opplysninger
fra registrene uten hinder av taushetsplikten i arbeids-
og velferdsforvaltningsloven § 7.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. gjer ein følgjande endringar:
§ 7-1 første
ledd skal lyde:
(1) I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 50
arbeidstakere, skal det vere arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren,
arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert.
Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet
med mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene ved
virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan
Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg
i virksomhet med færre enn 50 arbeidstakere.
§ 7-2 femte ledd fjerde punktum skal lyde:
Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne
gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet
uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.
§ 10-4 fjerde ledd skal lyde:
(4) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni
timer i løpet av 24 timer og 38 timer
i løpet av sju dager for:
a) døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
b) arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og
helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives
på søn- og helgedager,
c) arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide
minst hver tredje søndag,
d) arbeid som hovedsakelig drives om natten.
§ 15-3 tiande ledd andre punktum skal lyde:
Er gjeldende oppsigelsesfrist kortere
enn 14 dager, gjelder denne.
§ 15-14 tredje ledd første punktum
skal lyde:
(3) Dersom avskjeden er urettmessig, skal retten kjenne
den ugyldig etter påstand fra arbeidstaker.
§ 15-17 første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder
ikke ved oppsigelse etter arbeidstvistloven § 29 eller
tjenestetvistloven § 22.
III
I lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale
eldreråd gjer ein følgjande endringar:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første
leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk
avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene
som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval,
skal det vere eldreråd i alle kommunedelar.
For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar
og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd
for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde
som omhandla i § 3. I slike høve skal det og veljast
eit sentralt eldreråd.
Overskrift til § 3 skal lyde:
(Oppgåvene for kommunale eldreråd)
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet
så langt ikkje anna går fram av denne lova.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet
så langt ikkje anna går fram av denne lova.
IV
I lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller
anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske
med nedsett funksjonsevne m.m. gjer ein følgjande endringar:
§ 10 skal lyde:
Frå det tidspunktet lova tek til å gjelde,
blir desse endringane i lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale
og fylkeskommunale eldreråd gjort gjeldande:
I kapittel I skal § 4 a lyde:
(Skiping av felles råd med menneske med
nedsett funksjonsevne)
Kommunane kan vedta å opprette felles råd
for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek
mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar
for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira
ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren
for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles
gjeld reglane i denne lova og lov 17. juni 2005 nr. 58 om
råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar
for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei
høver.
I kapittel II skal § 8 a lyde:
(Skiping av felles råd med menneske med
nedsett funksjonsevne)
Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd
for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne.
Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjinga av råda.
Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne
skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren
og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles
gjeld reglane i denne lova og lov av 17. juni 2005 nr.
58 om råd eller anna representasjonsordning i
kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne
m.m. så langt dei høver.
V
I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. blir § 37 tredje ledd oppheva.
VI
I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger
for avtalefestet pensjon § 5 blir "Sosialdepartementet"
erstatta med "departementet".
VII
1. Loven her trer
i kraft straks.
2. Femte strekpunktet i folketrygdlova kapittel 9 innleiinga,
vedteke ved lov 16. desember 2005 nr. 19, trer i kraft straks.
Jeg vil gjøre Stortingets presidentskap oppmerksom på at
deler av ordlyden i nevnte lovbestemmelser ved inkurier er falt
ut av loven. Å korrigere disse feilene nå vil
bringe lovteksten i tråd med det tilsiktede lovvedtaket
og motivene. Jeg viser til at Arbeids- og sosialkomiteen av eget
initiativ kan initiere endringer i lovbestemmelsene.
I Ot.prp. nr. 62 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse
m.m.) ble det foreslått å endre grunnlaget for
dagpenger slik at omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger
jf. folketrygdloven kapittel 9 og svangerskapspenger jf. folketrygdloven
kapittel 14 blir tatt med i det inntektsgrunnlaget dagpengene blir
beregnet ut fra.
Ved lov 17. juni 2005 nr. 57 ble § 4-11
andre ledd tredje punktum endret til:
"Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger
og opplæringspenger etter kapittel 9 og fødselspenger,
svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14 tas også med
i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent
som arbeidstaker."
Så kom en endring på bakgrunn av Ot.prp. nr. 104
(2004-2005) Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre
lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel
og adopsjon) fra Barne- og familiedepartementet. Forslaget til endringer
i folketrygdloven § 4-11 var utelukkende språklige
som følge av endringen av navnet fra fødsels-
og adopsjonspenger til foreldrepenger.
Ved lov 21. april 2006 nr. 10 ble § 4-11
andre ledd tredje punktum deretter endret til:
"Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og foreldrepenger
etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget når
rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."
Den siste endringen mangler de tre ytelsene som ble tatt inn
i dagpengegrunnlaget ved 2005-endringen, dvs "omsorgspenger, pleiepenger
og opplæringspenger etter kapittel 9." Dette er ikke tilsiktet,
jfr omtalen av lovendringen som en utelukkende språklig
endring som følge av navneendringen.
"Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel,
sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger
og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger
og foreldrepenger etter kapittel 14 tas også med i dagpengegrunnlaget
når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker."
I Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven
og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad)
ble det foreslått endringer i § 4-25.
Bestemmelsen gjelder samordning med reduserte ytelser fra folketrygden
m.m. Dagpengene reduseres når medlemmet mottar nærmere
angitte reduserte ytelser fra folketrygden. Endringen ville innebære
at den samme regelen gjaldt ved mottak av tidsbegrenset uførestønad.
Ved lov 20. juni 2003 nr. 55 ble § 4-25
første ledd endret til:
"For medlem som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden,
reduseres dagpengene:
a) sykepenger etter lovens
kapittel 8,
b) rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 10,
c) attføringspenger etter lovens kapittel 11,
d) tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon
etter lovens kapittel 12, når denne er gitt med uføretidspunkt
i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår
før dagpenger tilstås,
e) fødselspenger eller adopsjonspenger etter lovens kapittel
14,
f) alderspensjon etter lovens kapittel 19."
I Ot.prp. nr. 62 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (dagpengar under arbeidsløyse
m.m.) ble det foreslått å endre samordningsreglene
for dagpenger og uførepensjon/tidsavgrenset uførestønad
etter folketrygdloven §§ 4-25 og 4-26,
slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt
i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet.
Ved lov 17. juni 2005 nr. 57 ble § 4-25
første ledd bokstav d endret til:
Ved endringen i 2005 falt "tidsbegrenset uførestønad
eller" ut av lovteksten i bokstav d. I lovproposisjonen fremgår
det bare at forslaget tok sikte på å endre samordningsreglene
for dagpenger og uførepensjon/tidsbegrenset uførestønad
slik at det ved hvilende pensjonsrett blir samordnet med utgangspunkt i
virkningstidspunktet og ikke uføretidspunktet. Det er ikke
noe sted nevnt/argumentert for at man ønsker å unnta
tidsbegrenset uførestønad fra samordning med dagpenger.
At denne ytelsen er tatt ut av lovteksten er en ikke tilsiktet endring,
jfr omtalen/begrunnelsen for lovendringen i 2005.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 29. mai 2007
Karin Andersen |
leder og ordfører |