Vedlegg 2: Brev fra Justis- og politidepartementet v/statssekretæren til næringskomiteen, datert 12. november 2007

Ot prp nr 69 (2006-2007) Lov om endringer i lov om serveringsloven - Statistikk over kriminalitet

Jeg viser til brev av 6.11.07 fra Næringskomiteen med spørsmål om det eksisterer noen samlet nasjonal oversikt/statistikk som gir grunnlag for å følge utviklinga i serveringsbransjen over tid, og som dermed kan bidra til et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for blant annet å forebygge økonomisk kriminalitet?

Det eksisterer ingen løpende statistisk eller annen oversikt som spesifikt dekker serveringsbransjen etter det Justisdepartementet kjenner til.

Det finnes imidlertid kunnskapskilder som kan bidra til å belyse deler av spørsmålene Næringskomiteen ønsker svar på.

Justisdepartementet har delfinansiert noen av rapportene det refereres til.

Forskning på økonomisk kriminalitet er relativt begrenset i omfang i forhold til mange andre kriminalitetstyper. Når det gjelder serveringsbransjen eller hotell- og restaurantvirksomheter, finnes det et fåtall rapporter og undersøkelser.

Oslo politidistrikt har siden 2002 hatt restaurantkriminalitet som et prioritert område og informasjon fra politidistriktet viser at det er grunn til å anta at det er ulike former for kriminalitet knyttet til restaurantbransjen.

Næringslivets sikkerhetsråd og analyse- og kommunikasjonsbyrået Perduco gjennomførte Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen for 2006. Det ble foretatt intervjuer med ledere for i overkant av 2500 private og offentlige virksomheter i Norge.

Undersøkelsen viser at størrelsen på virksomhetene er avgjørende for utsatthet for kriminalitet, og at utelivsbransjen er mest utsatt. Den viser også, i tråd med andre undersøkelser, at lovbrudd som ikke anmeldes, begrunnes i størst grad med utilstrekkelig bevisførsel, en trolig fremtidig henleggelse og manglende ressurser fra virksomhetens side. Undersøkelsen gir indikasjoner på omfanget av utsatthet for økonomisk kriminalitet fordelt på bransjer, deriblant hotell- og restaurantbransjen. Undersøkelsen viser at ledere i Hotell- og restaurantvirksomheter er de som oftest oppgir å ha opplevd økonomisk kriminalitet de siste 12 månedene. 15 % oppgir å ha vært utsatt for utroskap, bedrageri eller underslag de siste 12 månedene. Denne bransjen skårer også høyest på lovbrudd som ikke anmeldes (19 %). Til sammenligning ligger tjenesteytende næringer og offentlig administrasjon henholdsvis på 4 % og 5 %, Hotell- og restaurantnæringen skårer også høyest på økonomiske tap, herunder ulykker, underslag eller annet som følge av rusmiddelmisbruk blant ansatte, samt funnet narkotiske stoffer på virksomhetens område.

Skattedirektoratet initierte i samarbeid med Samarbeidsforum mot svart økonomi en undersøkelse i 2005 som har sett på utviklingstrekk i utvalgte bransjer i perioden 2002-2005. På spørsmål angående unndragelsesmuligheter og unndragelser, viser resultatene at lederne oftest oppgir "la være å oppgi inntekt" (38 %) og "bruk av uregistrert arbeidskraft" (34 %). Det er i restaurantbransjen at de mener det oftest forekommer skatte- og avgiftunndragelser. Det er likevel en nedgang siden 2002. Ledere tror ikke unndragelser skjer sjeldnere i dag enn for 3-5 år siden. De mener også at virksomheter benytter uregistrert arbeidskraft (svart arbeid) i større grad i 2005 enn hva som var tilfellet tidligere.

Statistisk Sentralbyrå (Ellingsen og Sky, 2005) utarbeidet rapporten "Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet"" på grunnlag av en spørreundersøkelse med 2000 virksomheter. Representanter innenfor de fleste bransjer mener det er svært, eller ganske, uvanlig å bli utsatt for lovbrudd. Grove bedragerier, pris- og anbudssamarbeid og underslag er mest vanlig. Flest respondenter i hotell, restaurant og varehandel mener det er ganske, eller svært vanlig å bli utsatt for lovbrudd. Andelen utsatte er høyest i Oslo og Hordaland (Bergen). Drøyt hver femte sak blir anmeldt til politiet, raten er høyest ved forbrytelser i gjeldsforhold, underslag, grove bedragerier og andre former for økonomisk kriminalitet. Forhold som bidrar til at virksomheter ikke anmelder er ofte nytteorienterte; bevisførsel, lite å hente ved å anmelde, anmeldelse gir mye merarbeid eller at man har ryddet opp i det mellomværende. Relativt mange ser ut til å miste jobben i norske virksomheter fordi de har begått økonomiske lovbrudd.

SIRUS utarbeidet i 2001 en studie av tiltak og lovgivning mot økonomisk kriminalitet knyttet til skjenkesteder i nordiske land. Målet med rapporten var å belyse tiltak og strategier i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet i restaurantbransjen.

PricewaterhouseCoopers (Norge) presenterte nylig en norsk delrapport av Global Economic Crime Survey 2007. Denne undersøkelsen er den mest omfattende av sitt slag på verdensbasis. Den er blitt gjennomført annen hvert år siden 2001, og kan på enkelte områder gi grunnlag for å si noe om utviklingstendenser. Den analyserer ikke utelivsbransjen spesielt, men kan likevel gi nyttig kunnskap for tiltak rettet mot denne bransjen. Undersøkelsen viser at nærmere en av to virksomheter har vært utsatt for alvorlig økonomisk kriminalitet de siste to årene. Det synes ikke å være mulig å kvitte seg med denne risikoen og det er grunn til å tro at nivået på omfanget av hendelser vil forbli konstant. 42 % av bedriftene som deltok rapporterte å ha vært utsatt for ett eller flere tilfeller av økonomisk kriminalitet.