2.1 Innledning

Pkt. 2 i Ot.prp. nr. 21 (2007-2008) gir bakgrunnen for lovforslaget. Proposisjonen bygger i hovedsak på rapporten "Forebyggende sikring av objekter mot terror- og sabotasjehandlinger" fra en interdepartemental arbeidsgruppe. Under redegjøres det for denne rapporten og den alminnelige høringen. Forslaget om en innstramming i bruken av sikkerhetsklarering i forhold til skjermingsverdig informasjon bygger på arbeidsgrupperapporten "Grenseland mellom rettssikkerhet og personellsikkerhet". For nærmere beskrivelse av sistnevnte rapport og den alminnelige høring av denne, vises det til Ot. prp. nr. 59 (2004-2005), nevnt i kap. 1 over. Når det gjelder forslaget om en innstramming i bruken av sikkerhetsklarering og høringsinstansenes syn på forslaget, vises det til punktet om sikkerhetsklarering nedenfor.

2.2 Den interdepartementale arbeidsgruppen, bakgrunn, oppnevning, mandat og arbeid

Proposisjonens pkt. 2.2 beskriver den interdepartementale arbeidsgruppens bakgrunn, oppnevning, mandat og arbeid. Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag til endringer i sikkerhetsloven er gitt i proposisjonens pkt. 2.3.

Arbeidsgruppen foreslår primært at sikkerhetsloven endres slik at de mest sentrale bestemmelser om objektsikkerhet gis på lovs nivå. Dette vil harmonere med lovens struktur i forhold til regulering av de andre sikkerhetsfagområdene. Det som arbeidsgruppen oppfatter som hovedprinsippene for objektsikkerhet foreslås lovfestet, med hjemmel for Kongen til å gi utfyllende regler i forskrifts form.

I erkjennelsen av at forslagene om lovendringer lå utenfor arbeidsgruppens mandat, og at lovendring vil være en tidkrevende prosess, ble det foreslått som et midlertidig tiltak en utførlig forskrift om objektsikkerhet. Forslaget til forskrift inneholder bestemmelser om klassifisering av objekter. Det foreslås tre mulige klassifiseringsgrader i forhold til skjermingsverdige objekter; MEGET KRITISK, KRITISK, eller VIKTIG. Klassifiseringen skal skje på bakgrunn av en skadevurdering. Det er foreslått regler om både skadevurderingen og om framgangsmåte ved utvelgelse av objekter. Videre er det foreslått krav til beskyttelse av objektene, herunder blant annet personklarering og virksomhetsklarering. Det er også foreslått overordnede regler om fordeling av og tilrettelegging for sikringsstyrker fra politi og forsvar.

For å bidra til at sikkerhetstiltakene etterleves i praksis og om nødvendig blir korrigert, bør den enkelte virksomhet pålegges plikt til internkontroll. Forskrift om sikkerhetsadministrasjon gitt i medhold av sikkerhetsloven dekker internkontroll med hensyn til informasjonssikkerhet. Det foreslås at reglene gjøres gjeldende for objektsikkerhet.

Dagens sikkerhetsregelverk framstår etter arbeidsgruppens oppfatning uoversiktlig og fragmentert. Det foreslås en gjennomgang og opprydding i forhold til alle lover og forskrifter som stiller krav til sikkerhetstiltak knyttet til objekter og infrastruktur.

Det kan tenkes at det finnes objekter som er beskyttelsesverdige av andre grunner enn det som framgår av sikkerhetslovens virkeområde. Arbeidsgruppen tilrår at de tiltak som reguleres av forskriften i praksis også blir gjort gjeldende overfor slike objekter med statlig eierinteresse.

2.3 Høring

Forsvarsdepartementet sendte arbeidsgruppens rapport på høring, og en oversikt overhøringsinstanser og hvem som har avgitt realitetsmerknader til utvalgets forslag, er gitt i proposisjonens pkt. 2.4.

De fleste høringsinstansene som har merknader til arbeidsgruppens forslag, har uttalt seg positivt til et sektorovergripende objektsikkerhetsregelverk. Enkelte høringsinstanser mener imidlertid at det er vanskelig å ta stilling til det faktiske innhold i forslagene før kost-/nytteberegninger og konsekvensutredninger for private objekteiere kan presenteres, herunder rettssikkerhetsmessige avveininger ved å gjøre sikkerhetsloven gjeldende for private rettssubjekter. Det er også framhevet av enkelte høringsinstanser at utvalget har utredet lovendringer og således gått ut over sitt mandat om å framlegge et forskriftsutkast. Videre er enkelte høringsinstanser skeptiske til en midlertidig forskrift med et innhold som er foreslått inntatt i et forslag til endring av sikkerhetsloven.

Der høringsinstansene har hatt synspunkter til konkrete forslag, vil disse bli omtalt i tilknytning til de enkelte punktene nedenfor.

2.4 Infrastrukturutvalget

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon av 29. oktober 2004 et offentlig utvalg for å utrede sikring av landets kritiske infrastruktur. Utvalget la fram sin utredning den 5. april 2006. Utredningen er utgitt som NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst.

I utredningens kap. 7 Sikkerhetsloven og den forebyggende sikkerhetstjenesten er det en nærmere omtale og vurdering av objektsikkerhet (pkt. 7.3.5, side 79-80) og noen av utvalgets merknader er referert i proposisjonens pkt. 2.5.

Infrastrukturutvalget peker på at sikkerhetsloven i dag angir to mulige forutsetninger for at loven skal gjøres gjeldende for andre rettssubjekt, hvorav det ene er at en virksomhet gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon av et forvaltningsorgan. Loven dekker imidlertid ikke det tilfellet at et privat rettssubjekt selv har behov for å tilvirke informasjon som kan være skjermingsverdig, og utvalget mener at det bør vurderes å endre loven på dette punkt, slik at dokumentert behov for å tilvirke skjermingsverdig informasjon i seg selv kan være et grunnlag for å gjøre loven gjeldende for den aktuelle virksomheten. For øvrig anbefaler utvalget at "sikkerhetslovens virkeområde utvides ved enkeltvedtak i samsvar med dagens regulering, og at Justis- og politidepartementet har denne fullmakten".

Når det gjelder forslaget om å delegere ovennevnte fullmakt til Justisdepartementet, har Forsvarsdepartementet i sin høringsuttalelse til utredningen i brev til Justisdepartementet den 20. november 2006 pekt på at Justisdepartementet i dag ikke har ansvar for forvaltning av noen deler av sikkerhetsloven, men at forvaltningen er samlet i Forsvarsdepartementet slik at man får en helhetlig tilnærming til sikkerhetslovens regulering av forebyggende sikkerhet. Forsvarsdepartementet uttaler videre at hvis det skal gjøres endringer i denne ordningen, bør dette eventuelt vurderes i en helhetlig sammenheng hvor vurderingen av det budsjettmessige ansvaret for sektorovergripende tiltak i sivil sektor bør stå sentralt.

2.5 Kort oversikt over praksis i noen andre europeiske land og i EU

På bakgrunn av kontakt med enkelte andre europeiske land, har departementet inntrykk av at det også i andre nasjoner i stor grad er et sektoransvarsprinsipp som legges til grunn for å fastsette spesifikke bestemmelser for virksomheter med ansvar for ulike deler av samfunnskritisk infrastruktur.

Det er varierende i hvor stor grad det er etablert et overordnet, tverrsektorielt koordineringsansvar og regelverk. Flere europeiske land, samt EU, har imidlertid en tverrsektoriell tilnærming til arbeidet med objektsikkerhet. En nærmere oversikt er gitt i proposisjonens pkt. 2.6.