Pkt. 2 i Ot.prp. nr. 21 (2007-2008) gir bakgrunnen for lovforslaget.
Proposisjonen bygger i hovedsak på rapporten "Forebyggende
sikring av objekter mot terror- og sabotasjehandlinger" fra en interdepartemental
arbeidsgruppe. Under redegjøres det for denne rapporten
og den alminnelige høringen. Forslaget om en innstramming
i bruken av sikkerhetsklarering i forhold til skjermingsverdig informasjon bygger
på arbeidsgrupperapporten "Grenseland mellom rettssikkerhet
og personellsikkerhet". For nærmere beskrivelse av sistnevnte
rapport og den alminnelige høring av denne, vises det til
Ot. prp. nr. 59 (2004-2005), nevnt i kap. 1 over. Når det
gjelder forslaget om en innstramming i bruken av sikkerhetsklarering
og høringsinstansenes syn på forslaget, vises det
til punktet om sikkerhetsklarering nedenfor.
Proposisjonens pkt. 2.2 beskriver den interdepartementale arbeidsgruppens
bakgrunn, oppnevning, mandat og arbeid. Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag
til endringer i sikkerhetsloven er gitt i proposisjonens pkt. 2.3.
Arbeidsgruppen foreslår primært at sikkerhetsloven
endres slik at de mest sentrale bestemmelser om objektsikkerhet
gis på lovs nivå. Dette vil harmonere med lovens
struktur i forhold til regulering av de andre sikkerhetsfagområdene.
Det som arbeidsgruppen oppfatter som hovedprinsippene for objektsikkerhet foreslås
lovfestet, med hjemmel for Kongen til å gi utfyllende regler
i forskrifts form.
I erkjennelsen av at forslagene om lovendringer lå utenfor
arbeidsgruppens mandat, og at lovendring vil være en tidkrevende
prosess, ble det foreslått som et midlertidig tiltak en
utførlig forskrift om objektsikkerhet. Forslaget til forskrift
inneholder bestemmelser om klassifisering av objekter. Det foreslås
tre mulige klassifiseringsgrader i forhold til skjermingsverdige
objekter; MEGET KRITISK, KRITISK, eller VIKTIG. Klassifiseringen
skal skje på bakgrunn av en skadevurdering. Det er foreslått
regler om både skadevurderingen og om framgangsmåte
ved utvelgelse av objekter. Videre er det foreslått krav
til beskyttelse av objektene, herunder blant annet personklarering
og virksomhetsklarering. Det er også foreslått
overordnede regler om fordeling av og tilrettelegging for sikringsstyrker
fra politi og forsvar.
For å bidra til at sikkerhetstiltakene etterleves i praksis
og om nødvendig blir korrigert, bør den enkelte
virksomhet pålegges plikt til internkontroll. Forskrift
om sikkerhetsadministrasjon gitt i medhold av sikkerhetsloven dekker
internkontroll med hensyn til informasjonssikkerhet. Det foreslås
at reglene gjøres gjeldende for objektsikkerhet.
Dagens sikkerhetsregelverk framstår etter arbeidsgruppens
oppfatning uoversiktlig og fragmentert. Det foreslås en
gjennomgang og opprydding i forhold til alle lover og forskrifter
som stiller krav til sikkerhetstiltak knyttet til objekter og infrastruktur.
Det kan tenkes at det finnes objekter som er beskyttelsesverdige
av andre grunner enn det som framgår av sikkerhetslovens
virkeområde. Arbeidsgruppen tilrår
at de tiltak som reguleres av forskriften i praksis også blir
gjort gjeldende overfor slike objekter med statlig eierinteresse.
Forsvarsdepartementet sendte arbeidsgruppens rapport på høring,
og en oversikt overhøringsinstanser og hvem som har avgitt
realitetsmerknader til utvalgets forslag, er gitt i proposisjonens
pkt. 2.4.
De fleste høringsinstansene som har merknader til arbeidsgruppens
forslag, har uttalt seg positivt til et sektorovergripende objektsikkerhetsregelverk.
Enkelte høringsinstanser mener imidlertid at det er vanskelig å ta
stilling til det faktiske innhold i forslagene før kost-/nytteberegninger
og konsekvensutredninger for private objekteiere kan presenteres,
herunder rettssikkerhetsmessige avveininger ved å gjøre
sikkerhetsloven gjeldende for private rettssubjekter. Det er også framhevet
av enkelte høringsinstanser at utvalget har utredet lovendringer
og således gått ut over sitt mandat om å framlegge
et forskriftsutkast. Videre er enkelte høringsinstanser
skeptiske til en midlertidig forskrift med et innhold som er foreslått
inntatt i et forslag til endring av sikkerhetsloven.
Der høringsinstansene har hatt synspunkter til konkrete
forslag, vil disse bli omtalt i tilknytning til de enkelte punktene
nedenfor.
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon av 29. oktober
2004 et offentlig utvalg for å utrede sikring av landets
kritiske infrastruktur. Utvalget la fram sin utredning den 5. april
2006. Utredningen er utgitt som NOU 2006:6 Når sikkerheten
er viktigst.
I utredningens kap. 7 Sikkerhetsloven og den forebyggende sikkerhetstjenesten
er det en nærmere omtale og vurdering av objektsikkerhet
(pkt. 7.3.5, side 79-80) og noen av utvalgets merknader er referert
i proposisjonens pkt. 2.5.
Infrastrukturutvalget peker på at sikkerhetsloven i
dag angir to mulige forutsetninger for at loven skal gjøres
gjeldende for andre rettssubjekt, hvorav det ene er at en virksomhet
gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon av et forvaltningsorgan.
Loven dekker imidlertid ikke det tilfellet at et privat rettssubjekt selv
har behov for å tilvirke informasjon som kan være
skjermingsverdig, og utvalget mener at det bør vurderes å endre
loven på dette punkt, slik at dokumentert behov for å tilvirke
skjermingsverdig informasjon i seg selv kan være et grunnlag
for å gjøre loven gjeldende for den aktuelle virksomheten.
For øvrig anbefaler utvalget at "sikkerhetslovens virkeområde
utvides ved enkeltvedtak i samsvar med dagens regulering, og at
Justis- og politidepartementet har denne fullmakten".
Når det gjelder forslaget om å delegere ovennevnte
fullmakt til Justisdepartementet, har Forsvarsdepartementet i sin
høringsuttalelse til utredningen i brev til Justisdepartementet
den 20. november 2006 pekt på at Justisdepartementet
i dag ikke har ansvar for forvaltning av noen deler av sikkerhetsloven,
men at forvaltningen er samlet i Forsvarsdepartementet slik at man
får en helhetlig tilnærming til sikkerhetslovens
regulering av forebyggende sikkerhet. Forsvarsdepartementet uttaler
videre at hvis det skal gjøres endringer i denne ordningen,
bør dette eventuelt vurderes i en helhetlig sammenheng
hvor vurderingen av det budsjettmessige ansvaret for sektorovergripende
tiltak i sivil sektor bør stå sentralt.
På bakgrunn av kontakt med enkelte andre europeiske
land, har departementet inntrykk av at det også i andre
nasjoner i stor grad er et sektoransvarsprinsipp som legges til
grunn for å fastsette spesifikke bestemmelser for virksomheter
med ansvar for ulike deler av samfunnskritisk infrastruktur.
Det er varierende i hvor stor grad det er etablert et overordnet,
tverrsektorielt koordineringsansvar og regelverk. Flere europeiske
land, samt EU, har imidlertid en tverrsektoriell tilnærming
til arbeidet med objektsikkerhet. En nærmere oversikt er
gitt i proposisjonens pkt. 2.6.