De administrative konsekvenser av lovforslagene følger
i det vesentlige av at det enkelte sektordepartement forutsettes å ha
ansvar for å utpeke og klassifisere skjermingsverdige objekter.
I dag er ansvaret for utpeking tillagt vedkommende eier av det skjermingsverdige
objektet. Forslaget innebærer således en sentralisering
av denne del av det forebyggende sikkerhetsarbeid. I de fleste tilfeller
vil dette arbeidet etter departementets vurdering utgjøre
en liten del av virksomhetenes arbeid med forebyggende sikkerhet. Sentraliseringsforslaget
vil således ikke få nevneverdige konsekvenser
for virksomhetene som sådan.
Siden det forebyggende sikkerhetsarbeidet for objektsikkerhet
betinger et samvirke mellom sektorovergripende
og sektorvise regelverk, er det også nødvendig
med avklaringer vedrørende tilsynsansvar.
Ansvarsprinsippet må fortsatt legges til grunn for arbeidet
med sikkerhet. Dette innebærer at tilsynsmyndighetene med
særlig ansvar innen bestemte sektorer, må føre
tilsyn med at bestemmelser som gjelder innenfor egen sektor blir
etterlevd. Dette vil i praksis også si at disse tilsynsmyndighetene
har ansvaret for å påse at de konkrete tiltakene
som etableres for objektsikkerheten i egen sektor, er i overensstemmelse
med de krav som stilles.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er tillagt et tilsynsansvar for
sikkerhetsloven. Virksomheter som er omfattet av denne loven, vil
kunne bli gjenstand for tilsyn i forhold til dette. Når
det gjelder bestemmelsene om objektsikkerhet spesielt, må det
forutsettes at Nasjonal sikkerhetsmyndighet fører tilsyn
med at utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter
skjer etter lovens intensjon. I forhold til lovforslagets krav til
beskyttelse av de skjermingsverdige objektene, vil Nasjonal sikkerhetsmyndighets
tilsynsansvar måtte bli av mer overordnet karakter, i tråd
med utformingen av kravene.
Det må etableres gode samarbeidsrutiner mellom Nasjonal
sikkerhetsmyndighet og sektortilsynene om oppfølgingen
av objektsikkerhetsarbeidet. Justisdepartementet vil innen sivil
sektor se til at dette nødvendige samarbeidet etableres.
Lovforslagene i seg selv kan ikke sees å få noen rettsikkerhetsmessige
negative konsekvenser. Forslaget om en klassifisering av skjermingsverdige
objekter og en differensiering av forebyggende sikringstiltak vil
imidlertid bidra til at man rettssikkerhetsmessig ikke anvender
mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig. Tilsvarende
vil forslaget om minimumskrav til de forebyggende sikkerhetstiltak kunne
gi en ensartet praksis på tvers av virksomheter og sektorer,
og således bidra til å styrke likebehandlingen
av virksomheter og ansatte. Departementet foreslår ingen
utvidelse av sikkerhetslovens virkeområde. De administrative
konsekvenser ved en utvidelse på grunnlag av enkeltvedtak
må vurderes konkret.
Forslagene vil innebære en klargjøring av forholdet
mellom sektorlovgivningen og sikkerhetsloven på området.
Det er tydeliggjort at sektorlovgivningens bestemmelser skal regulere
de enkelte tiltak. Det foreslås at det enkelte sektordepartement
skal ha ansvar for å utpeke og klassifisere. Det vil være
et bidrag til at den enkelte virksomhet i større grad kan forholde
seg til et sektorregelverk og et sektordepartement.
Det antas at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i en overgangsfase
vil få økte arbeidsoppgaver særlig som
veileder og rådgiver innenfor objektsikkerhetsfeltet.
Departementet legger til grunn at forslagene sett under ett ikke
bør innebære vesentlig økte kostnader i
forbindelse med forebyggende sikkerhetsarbeid. Eiere av skjermingsverdige
objekter er allerede i dag pålagt å iverksette
nødvendige sikkerhetstiltak i medhold av sikkerhetsloven.
Det vises videre til at de konkrete sikkerhetstiltak som skal iverksettes
i utgangspunktet er forutsatt å følge av sektorlovgivningen
som i dag regulerer tiltak mot ikke-villede hendelser. Det vil kun
være i de tilfeller hvor sektorlovgivningen ikke oppstiller
tilstrekkelige krav til objekteier om forebyggende sikkerhetstiltak
at det vil kunne påløpe økte kostnader
for virksomhetene. Det vil i utgangspunktet være den enkelte
virksomhet som må finansiere de enkelte tiltak. Det forutsettes
at kostnader til konkrete sikkerhetstiltak ikke vil medføre
konkurransevridninger mellom bedrifter enten de er offentlige eller
private. De økonomiske konsekvenser ved å utvide
sikkerhetsloven til å gjelde private rettssubjekter må vurderes
konkret i hvert enkelt tilfelle.
Departementet legger til grunn at kunnskapen om forebyggende
sikkerhetsarbeid i forhold til terror, sabotasje og spionasje må høynes
i de enkelte sektordepartement og direktorater. Det antas å medføre
noe høyere kostnader for det enkelte sektordepartement. Nasjonal
sikkerhetsmyndighet forventes i en overgangsfase å måtte
anvende større ressurser på objektsikkerhet innenfor
tilsyn og veiledning. Med mindre dette får betydning for
vesentlige samfunnskritiske oppgaver innenfor den sivile og militære
sektor på NSMs ansvarsområde, kan dette løses
gjennom en omprioritering av dagens oppgaver innenfor eksisterende
budsjettramme.