Til Odelstinget
Departementet foreslår i proposisjonen ulike endringer i universitets-
og høyskoleloven, i hovedsak som ledd i oppfølgingen av Brautaset-utvalgets innstilling
om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Videre
foreslås endringer i reglene om bruk av falske vitnemål, utestenging
av studenter, tidsfrister for å fremme krav om begrunnelse for karakterfastsetting
og krav om innstillingsutvalg ved ansettelse av direktør. Departementet
foreslår også justeringer i bestemmelsen som regulerer rettigheter
for studenter som får barn i studietiden.
Departementet viser til at Brautaset-utvalgets mandat var begrenset
til godkjenning av høyere utdanning, det vil si generell og faglig
godkjenning av høyere utdanning som er hjemlet i universitets- og høyskoleloven.
Det gjaldt ikke godkjenning og autorisasjon for det regulerte arbeidsmarkedet,
som faller inn under flere departementers saksfelt. Utvalget avga
innstilling 5. januar 2007.
Departementets forslag fremmes på bakgrunn av Brautaset-utvalgets
anbefalinger og innspill i høringsrunden. Enkelte endringer skyldes
ny gradsstruktur. Departementet vil videreføre myndighetsfordelingen
mellom NOKUT og institusjonene ved godkjenning og godskriving av
annen utdanning. Det er institusjonene som vedtar faglig godkjenning
ved jevngodhetsvurdering. Departementets forslag gir NOKUT en mer
markert rolle i den faglige godkjenningsordningen, bl.a. ved verifisering
av dokumenter og en plikt til å rådgi institusjoner som ber om det, samt
gjennom utvidet kontrollmyndighet. Departementet foreslår endringer
i §§ 3-4 og 3-5.
Utvalgets anbefalinger er også fulgt opp på andre måter. Departementet
har bedt NOKUT om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal gjennomgå
dagens NAG-base (Nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning)
og foreslå forbedringer. Lisboa-konvensjonens supplerende tekst
er sendt alle institusjoner med oppfordring til å bruke den som
en god bruksanvisning for rutiner i godkjenningsarbeidet. Et informasjonssenter
skal informere om opptak til studier, godkjenning og godskriving
av høyere utdanning, herunder godkjenning som kreves for regulerte yrker.
Brukerne kan være søkere, veiledere/rådgivere, arbeidsgivere eller
andre. Med dette vil spesielt innvandrere med utenlandsk høyere
utdanning kunne orientere seg raskere, få sin utdanning godkjent
tidligere og lettere komme i arbeid.
NOKUT er tildelt 3 mill. kroner over 2008-budsjettet for å følge
opp Brautaset-utvalgets forslag mht. å opprette et informasjonssenter,
arbeidet med GSU-listen (Generell studiekompetanse og tilleggskrav
for søkere med utenlandsk utdanning) og med å gi utfyllende informasjon.
GSU gir grunnlag både for opptak av søkere med utenlandsk utdanning
og for godkjenning av utenlandsk utdanning. For 2009 har departementet
foreslått 6 mill. kroner til videre oppfølging av disse tiltakene.
Stortinget har bedt departementet foreta en helhetlig gjennomgang
av regelverket knyttet til studenter som får barn under utdanningen,
jf. anmodningsvedtak nr. 369 (2007–2008). Departementet foreslår på
denne bakgrunn enkelte endringer i bestemmelsen om rettigheter for
studenter som får barn i studietiden. Etter forslaget opprettholder
studenten sin studentstatus med tilhørende studentrettigheter etter
loven. Om velferdstjenester ikke brukes, kan studenten velge å ikke
betale semesteravgift. Studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse
med fødsel foreslås forskriftsfestet. Retten skal også gjelde fedre
(§ 4-5).
Departementet viser til at det er en økende forekomst av falske
vitnemål ved søknader om generell godkjenning av utdanning hos NOKUT
og ved søknader om opptak til universiteter og høyskoler. Departementet
foreslår flere endringer i loven for å motvirke bruk av falske vitnemål
(§ 3-7). Etter forslaget slår loven fast at bruk av falske vitnemål
eller andre dokumenter er forbudt. Det samme gjelder bruk av dokumenter
fra falske institusjoner. Nærmere bestemmelser om hva som er falske
papirer eller institusjoner, gis i forskrift. Institusjonene under
loven, samt NOKUT og Samordna opptak, pålegges å informere hverandre
gjensidig når et forhold er anmeldt.
Departementet fremmer videre forslag om endringer i lovbestemmelsene
om utestenging i forbindelse med at en student har uønsket eller
farlig atferd (§ 4-8) og om tidsfrist for å sette fram krav om begrunnelse
for karakterfastsetting (§ 5-3). Ansettelse av administrerende direktør
ved statlige institusjoner skal etter lovforslaget skje på grunnlag
av innstilling fra et innstillingsutvalg, ikke ved "kallelse" (§ 11-1). En
hjemmel er lagt inn i § 1-4 om at departementet kan gi nærmere forskrift
om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på universitetsmuseenes område.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, vil
institusjonene få noe administrativt merarbeid ved utvidet informasjonsplikt
ved utestenging og falske vitnemål. Videre vil rett til utsatt eksamen
kunne påføre institusjonene noen ekstrautgifter, men disse bør kunne
begrenses. Eventuelle økte utgifter for institusjonene må dekkes
innenfor institusjonenes egne rammer.
Når det gjelder forslaget om at studenter i fødselspermisjon
skal beholde sin studentstatus, vurderer departementet det dithen
at det ikke vil medføre økte kostnader for Statens lånekasse for
utdanning. Utover dette innebærer forslaget etter departementets vurdering
ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig
betydning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Kjell Ivar Larsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen,
fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum,
viser til at proposisjonen inneholder endringer i lov 1. april 2005
nr. 15 om universiteter og høyskoler. Komiteen viser
til at endringene i hovedsak er et ledd i oppfølgingen til Brautaset-utvalgets
innstilling av 5. januar 2007 om godkjenning av høyere utdanning
i Norge, men at endringer også er foreslått på bakgrunn av anmodningsvedtak
fra Stortinget.
Komiteen viser til at departementet
ønsker en videreføring av myndighetsfordeling mellom NOKUT og institusjonene
ved godkjenning og godskriving av annen utdanning, der NOKUT treffer
vedtak om generell godkjenning, mens de akkrediterte institusjonene
treffer vedtak om faglig godkjenning ved jevngodhetsvurdering.
Komiteen viser til at departementet mener at NOKUT
skal ha en mer markert rolle i den faglige godkjenningen. Komiteen viser
til at det foreligger en viss forskjell i praksis mellom institusjonene når
det gjelder faglig godkjenning. Komiteen er derfor
enig i departementets vurdering om at NOKUT, som et rådgivende organ,
skal få en tydeligere rolle i den faglige godkjenningen. Komiteen vil samtidig
understreke at NOKUT ikke kan godkjenne eller overprøve institusjonenes
faglige vurdering.
For å klargjøre forskjellene på generell og faglig godkjenning
er komiteen enig med departementets vurderinger om
at det er hensiktsmessig at reglene fremkommer i to bestemmelser,
og ikke som i dag hvor det er samlet i én.
Komiteen viser til at det presiseres at tid-for-tid-prinsippet
fortsatt er hovedregel ved godskriving, men at det i en del tilfeller
ikke vil kunne godskrives fullt ut, siden den enkelte institusjon
må vurdere den gjennomførte utdanningen i henhold til sine egne faglige
krav.
Komiteen viser til at departementet ønsker å videreføre
regelen om at studenter som har gjennomført en utdanning ved en
institusjon som ikke går inn under universitets- og høyskoleloven,
skal kunne søke fritak for deler av utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må være
en målsetting å få økt antall studenter som tar en hel eller deler av
en grad i utlandet. Disse medlemmer viser til at tid-for-tid-prinsippet
kan være en utfordring når det gjelder godkjenning av kortere bachelorgrader.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det må være rom for godkjenning
eller godskriving av studier som ikke nødvendigvis dekker samme
pensum, så lenge pensum er av minst samme omfang og på samme faglige
nivå.
Disse medlemmer er positive til at det settes i
gang arbeid med å oppdatere GSU-listen slik at underlaget for godkjenning
av utenlandsstudier blir best mulig. Disse medlemmer forutsetter
at slik kvalitetssikring er et kontinuerlig arbeid. Disse
medlemmer forutsetter videre at arbeidslivet, som mottaker av
disse studentene, trekkes aktivt med i prosessen.
Disse medlemmer mener det er uheldig at Lånekassen
fra 1. januar 2006 har benyttet GSU-listen som grunnlag for tildeling
av utdanningsstøtte til studier i utlandet. Disse medlemmer viser
til at dette har vært til hinder for norske studenter som har ønsket
å ta hele utdanningen i land som har en annen gradsstruktur enn
Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse blant annet til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) med hensyn til "freshman
year" i USA, hvor studentene må finansiere første studieår selv.
Disse medlemmer forventer at denne problematikken
senest finner sin positive løsning i forbindelse med den varslede
melding om internasjonalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementet i § 3-5 (6) foreslår å åpne for at institusjonene
i stor grad skal kunne kreve økonomisk vederlag for vurdering av utenlandsk
doktorgrad. Disse medlemmer er ikke tilhenger av at den enkelte
skal betale for å få sin utdanning vurdert og eventuelt godkjent
etter det norske gradssystemet. Disse medlemmer viser til at den
ordningen departementet har skissert, med mange unntaksmuligheter
når det gjelder lavinntektsgrupper, flyktninger, asylsøkere og vanskeligstilte
grupper, samt tolkning av jobbsøknad versus generell godkjenningssøknad,
kan føre til økt byråkrati og ulik behandlingspraksis fra institusjon
til institusjon. Disse medlemmer mener en slik ordning vil kunne
være et hinder for høyt utdannet arbeidskraft som ønsker å arbeide
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener at "gratis-prinsippet" også bør gjelde
for dem som ønsker en slik vurdering av sin utdanning, og vil derfor
gå imot forslaget til ny § 3-5 (6).
Komiteen viser til den økende forekomsten
av bruk av ulovlige og falske dokumenter i forbindelse med søknad
om opptak og godkjenning i universitets- og høyskolesektoren.
Komiteen er tilfreds med at et forbud mot bruk av
falske vitnemål, falske dokumenter og bruk av "ekte" vitnemål fra
ikke-eksisterende eller falske institusjoner ("Diploma Mills") ved
opptak og godkjenning lovfestes særskilt i universitets- og høyskoleloven. Komiteen viser
til at det innføres en informasjonsplikt for institusjonene og NOKUT,
dette for å hindre at søkeren får opptak på bakgrunn av falske dokumenter
ved andre institusjoner. Komiteen viser til Samordna
opptaks høringsinnspill om at de må innlemmes i informasjonsutvekslingen,
dette fordi en søker på samme tid både kan søke en institusjon om
godkjenning og Samordna opptak om generell studiekompetanse eller
opptak.
Komiteen legger til grunn at normale personvernhensyn
ivaretas i denne sammenheng. Komiteen vil understreke at påtale-
og straffekompetanse ligger hos politi og rettsvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i utgangspunktet skeptiske til at en og samme type forbrytelse er
regulert i ulike lovverk. Disse medlemmer viser til at slik praksis
kan føre til uklarheter og tolkninger av hva som er gjeldende rett. Disse
medlemmer fremhever viktigheten av at eksamensfusk og falske
vitnemål eller falske eksamensoppgaver ikke bare får konsekvenser for
studiesituasjonen. Disse medlemmer fremhever at dette er å anse
som dokumentfalsk i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov
kapittel 18. I den sammenheng vises det til Norsk Retstidende 1998 side
68 og dom fra Kristiansand tingrett TKISA-2006-136302.
Komiteen viser til Representantforslag
nr. 12 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen og
May Helen Molvær Grimstad om bedre rammevilkår for studenter som
får barn i studietiden. Videre viser komiteen til
Innst. S. nr. 118 (2007–2008), der en samlet komité "sier seg enig
med forslagsstillerne i at det må legges bedre til rette for studenter
som får barn mens de er under utdanning".
Komiteen er tilfreds med at departementet følger
opp dette og viser spesielt til at studenter med barn beholder sin
"studentstatus" i permisjonstiden. Dette vil si at studenter med
barn etter endt permisjon fortsatt har rett til utdanningsstøtte
fra Lånekassen og har rett til å gå opp til eksamen.
Komiteen er videre fornøyd med forslaget om å
forskriftsfeste en rett til utsatt eksamen for gravide studenter
i forbindelse med fødsel og at dette også bør gjelde for fedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det også
må forskriftsfestes en rett til fremskyndet eksamen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at studenter i utgangspunktet er en
utsatt gruppe økonomisk, og studenter med barn er ekstra utsatt.
Med fullt lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning får
en student utbetalt 83 260 kroner i året. Studenter med barn får
i tillegg ca. 13 000 kroner (for ett barn) som forsørgerstipend.
Mange studenter har en deltidsjobb/sommerjobb, dette er ofte ikke
praktisk mulig for studenter med barn.
Disse medlemmer viser til at ifølge Statens lånekasse
for utdannings ordninger har studenter rett til 42 uker permisjon
etter fødsel, og i denne perioden blir alt fra Lånekassen gjort
om til stipend. For mange studenter er da den økonomiske rammen:
studiestøtte, barnetrygd og engangsstøtte fra NAV på 33 584 kroner. Disse
medlemmer viser til at det samme prinsippet som gjelder
for studenter, gjelder for arbeidstakere: Man får i Lånekassen en
kompensasjon for tapt inntekt, eller i studenters tilfelle, tapt
studiefinansiering. Men for studenter er støttens nivå lavt, slik
at forsørgeransvaret blir krevende. Dersom man står mellom endte
studier og jobb eller har mistet retten til studiestøtte, får man
bare engangsstøtten og barnetrygd, noe som er tilnærmet umulig å
leve av. I tillegg kan det være vanskelig å få jobb som gravid, ettersom
noen arbeidsgivere ikke ønsker en arbeidstaker som innen kort tid
skal ut i permisjon. Loven tillater ikke diskriminering av gravide,
men flere har dessverre opplevd dette i praksis. Disse medlemmer mener
at det bør gjøres en helhetlig vurdering av den økonomiske situasjonen
til studenter med barn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at nivået på engangsstøtten bør heves, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi gravide som
står uten foreldrepengerettigheter knyttet til arbeidslivet, bedre
økonomiske vilkår gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til
2 G."
Dette medlem viser også til at det i St. prp. nr.
1 (2008–2009) foreslås å øke studiepermisjonsperioden til 44 uker.
Komiteen viser til de endringer departementet foreslår
i § 4-8 første og annet ledd i universitets- og høyskoleloven, som
omhandler utestenging basert på ulike forhold.
Første ledd gjelder studenter som opptrer grovt forstyrrende
og aggressivt overfor medstudenter og ansatte, for disse skal utestengingen
omfatte alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven. Studenten
fratas retten til å gå opp til eksamen, og det kan fattes vedtak
om utestenging i opptil ett år.
Andre ledd gjelder studenter som har skapt fare for liv eller
helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre
som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning. Disse
utestenges ikke fra samtlige studier og eksamen i institusjoner under
universitets- og høyskoleloven, bare studier med klinisk undervisning
eller praksisopplæring. Det kan fattes vedtak om utestenging i opptil
tre år.
Komiteen viser til at endringen departementet foreslår,
gjelder adgang til å frata studenten retten til å gå opp til eksamen
ved en annen institusjon i utestengingsperioden.
Videre er komiteen tilfreds med at det innføres
en informasjonsplikt til å utveksle informasjon om utestengingsvedtakene
institusjonene seg imellom.
Komiteen vil presisere at normale personvernhensyn
også må ivaretas med hensyn til plikten til interinstitusjonell
informasjonsutveksling vedrørende utestengingsvedtak.
Komiteen er tilfreds med at fristen
for å fremsette krav om begrunnelse av karaktersetting endres til
en uke fra karakteren ble kunngjort, dersom karakteren blir meddelt
elektronisk. Dette fører til at studenten får svar på klagen tidsnok
til å melde seg opp til ny eksamen.
Komiteen mener at det må være en forutsetning
at studentene reelt blir gjort kjent med karakteren i forbindelse
med kunngjøringen av denne. Dette innebærer bl.a. at den tekniske
løsningen for å kommunisere karakteren til studentene er tilfredsstillende,
og at ordningen er godt kjent for studentene.
Komiteen viser til at § 1-4 andre ledd
endres slik at departementet gis hjemmel til å fastsette i forskrift
nærmere regler om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene
vedrørende universitetsmuseene.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 247 (2007–2008).
Komiteen slutter seg til endringene.
Komiteen slutter seg til endringene.
Komiteen slutter seg til endringene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi gravide som
står uten foreldrepengerettigheter knyttet til arbeidslivet, bedre
økonomiske vilkår gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til
2 G.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
I
I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
gjøres det følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets-
og høyskoleloven)§ 1-4 Særlig ansvar for enkelte institusjoner
annet ledd skal lyde:
(2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet
i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et
særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde
museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Departementet
kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene
på dette området.
§ 3-2 Grader, yrkesutdanninger og titler første ledd skal
lyde:
(1) Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger
en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres
på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til.
Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger
i samarbeid med andre institusjoner. Departementet kan gi forskrift
om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere
grad.
§ 3-4 skal lyde:§ 3-4 Generell godkjenning
NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning
fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon
som ikke går inn under loven, skal gis generell godkjenning
slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert
norsk høyere utdanning. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling
og klageadgang etter denne bestemmelsen.
§ 3-5 skal lyde:§ 3-5 Godskriving og faglig godkjenning
(1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte
studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener
eller prøver fra andre universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte
studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller
de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved
institusjonen. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis
dobbel uttelling for samme faginnhold.
(2) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte
studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på
grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av
realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge
institusjonene å samordne sin praksis.
(3) Universiteter og høyskoler som er akkrediterte
etter denne lov avgjør selv søknader fra enkeltpersoner
om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med
utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter
denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt
for den utdanningen det er jevnført med.
(4) I særlige tilfeller kan godkjenning etter
tredje ledd gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som
er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll
av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.
(5) NOKUT har ansvar for å formidle informasjon
om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning etter
tredje ledd og skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis.
Departementet kan i forskrift gi regler om NOKUTs ansvar og myndighet.
(6) For vurdering av utenlandsk doktorgrad i andre
tilfeller enn ved søknad på utlyst stilling ved institusjonen, kan
styret ved institusjonen fastsette at søkeren skal betale et vederlag
som dekker institusjonens utgifter for vurderingen.
(7) Departementet kan gi forskrift om
saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen.
§ 3-7 Studentopptak mv. sjette,
syvende og åttende ledd skal lyde:
(6) Bruk av falske vitnemål eller andre falske
dokumenter er forbudt. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt
fra falske institusjoner. Departementet kan i forskrift gi utfyllende
bestemmelser om hva som anses som falske vitnemål, falske dokumenter
og dokumenter utstedt fra falske institusjoner etter denne bestemmelsen.
(7) Dersom en institusjon under denne lov, NOKUT
eller Samordna opptak oppdager at en søker har levert
falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt
fra falske institusjoner, skal de gjensidig informere hverandre
etter at forholdet er anmeldt til politiet. Departementet kan i
forskrift gi utfyllende bestemmelser om informasjonsutvekslingen
mv.
(8) Den som har søkt opptak eller godkjenning
etter §§ 3-4 og 3-5 ved bruk av falskt vitnemål eller andre falske
dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner, vil
få nevnte papirer inndratt og vil ikke gis opptak eller få godkjent
utdanning i inntil ett år. Vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid
etter denne bestemmelse treffes av styret selv eller institusjonens
klagenemnd med to tredels flertall. Departementet eller særskilt
klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 5-1 sjuende ledd, er
klageinstans.
Nåværende syvende ledd blir nytt niende ledd.
§ 4-5 Rett til fødselspermisjon første ledd skal
lyde:
(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett
til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn.
I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som
student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta
sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Departementet
kan gi forskrift om studenters adgang til utsatt eksamen i forbindelse
med fødsel. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1
til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
§ 4-8 Utestenging og bortvisning første og annet
ledd skal lyde:
(1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret
gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende
for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen
ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen
for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra
styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv
eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenge ham eller
henne fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen
ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Andre
universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket.
(2) En student som grovt klanderverdig har opptrådt på
en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter,
klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å
gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring,
eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller
i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret
selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra studier
med klinisk undervisning og praksisopplæring og fratas retten til å
gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner under denne
lov i inntil tre år. Andre universiteter og høyskoler
under denne lov skal informeres om vedtaket. Institusjonen
skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter
dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger
som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven §
48 første ledd.
§ 5-3 Klage over karakterfastsetting – rett til
begrunnelse første ledd skal lyde:
(1) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen
av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske
ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter
at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom
studenten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav
om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én
uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring
må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk
kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren
ble kunngjort.
§ 6-5 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og
forskerstillinger første ledd skal lyde:
(1) Dersom det til fast undervisnings- og forskerstilling
ved en høyere utdanningsinstitusjon ikke har meldt seg søker som
etter fastsatte vilkår eller ansettelsesmyndighetens vurdering
er klart kvalifisert for fast ansettelse, og det ikke er sannsynlig
at kvalifisert søker vil melde seg ved ny kunngjøring, kan likevel en
søker ansettes for begrenset tid når:
a) muligheten for tidsbegrenset ansettelse er
nevnt i kunngjøringen, og
b) vedkommende, etter ansettelsesmyndighetens vurdering,
har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner
i løpet av ansettelsesperioden.
Ansettelsesmyndigheten fastsetter ansettelsesperioden,
som ikke må vare over tre år. Ansettelsesperioden kan dog forlenges
med den tid det tar å få gjennomført en forsvarlig vurdering av
vedkommendes kvalifikasjoner, men ikke ut over seks måneder. Tidsrommet
kan deretter ikke forlenges, og ny tidsbegrenset ansettelse av vedkommende
kan heller ikke skje. Ved utløpet av ansettelsesperioden har vedkommende
krav på å bli vurdert for fast ansettelse før stillingen kunngjøres
på ny.
§ 11-1 Særskilte ansettelsesbestemmelser for
statlige universiteter og høyskoler tredje, fjerde og sjette ledd
skal lyde:
(3) Ansettelse av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet
og administrerende direktør etter § 10-3 skal
skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg. Styret
selv fastsetter innstillingsutvalgets sammensetning og nærmere regler
om innstilling m.m. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget,
hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.
(4) Når særlige grunner taler for det, kan styret selv
foreta ansettelse i stilling som prorektor eller leder for avdeling
og grunnenhet uten forutgående kunngjøring.
(6) Hvis styret ansetter i annen administrativ
lederstilling enn nevnt i tredje ledd, skal
dette skje på grunnlag av innstilling fra administrerende direktør eller
rektor når rektor er ansatt som daglig leder.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. november 2008
Ine Marie Eriksen Søreide |
Anna Ljunggren |
leder |
ordfører |