Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Jon Øyvind Odland,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, understreker at ferielovens
hovedmål fremdeles er å sørge for at arbeidstakere får ferie og feriepenger.
Ferie er en nødvendig investering i helse. Komiteen viser
til at Arbeidstidsdirektivet bygger opp under dette målet. Komiteen ser
behovet for å sikre at vår lovgivning ikke bryter med målsettingen
om vern av ferie i direktivet.
Komiteen understreker at hovedhensynet bak arbeidstidsdirektivet
er å sikre arbeidstakerne en viss årlig arbeidsfri til hvile og
rekreasjon.
Komiteen understreker at både arbeidsgiver og
arbeidstaker har plikt til å sørge for at årlig ferie avvikles innenfor
ferieåret og støtter at dette presiseres i loven.
Innenfor direktivet er det en viss adgang til å regulere muligheten
til å overføre ferie fra et år til et annet. Komiteen støtter
at manglende avviklet ferie primært skal overføres til påfølgende
ferieår framfor å erstattes økonomisk.
Komiteen viser også til at det i dom i EF-domstolen
(C-124/05) ble påpekt at ferie som avvikles på et senere tidspunkt
enn det som er fastsatt i direktivet, ikke mister sin verdi som
feriefritid.
Komiteen viser videre til at direktivet bare fastsetter
minimumskrav om minst fire ukers betalt ferie. Komiteen legger
vekt på at lovregulering av ferie er bedre i Norge og støtter at
all lovbestemt ferie gis vern.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er enig i at den generelle adgangen til økonomisk kompensasjon snevres
inn.
Flertallet legger til grunn at dette vil skape
et større incitament til å etterleve ferielovens krav om at den
lovbestemte ferien skal avvikles i løpet av ferieåret.
Flertallet ser det som viktig at lovbestemt ferie,
for tiden fire uker og en dag samt ekstraferie for arbeidstakere
over 60 år, ikke erstattes av en økonomisk godtgjørelse uten at
dette er særskilt regulert i loven ut fra sykdomsfravær eller permisjoner
som tilsier at behovet for ferie ikke er til stede.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, viser til at det kan avtales økonomisk kompensasjon
for ytterligere avtalefestet ferie.
Dette flertallet støtter at feriepenger skal utbetales
for manglende avviklet ferie dersom ferien ikke er avviklet i ferieåret
grunnet sykdomsfravær eller foreldrepermisjon og heller ikke er
overført til påfølgende ferieår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til ferielovens intensjon om at lovfestet
ferie skal avvikles i løpet av kalenderåret, som forplikter både
arbeidstaker og arbeidsgiver. Ikke-avviklet ferie er sånn sett å
anse som avvik fra den opprinnelige intensjonen i ferieloven. Disse
medlemmer er kritisk til at det legges opp til en innstramming
i ferieloven hva angår mulighet for økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet
ferie. Økonomisk kompensasjon og overføring av ferie til neste kalenderår
er de løsninger som arbeidstaker og arbeidsgiver har til å håndtere
en situasjon med ikke-avviklet ferie. Primært støtter disse
medlemmer at overføring av ferie vektlegges, men det er
likevel slik at det i enkelte tilfeller, utover tilfeller med sykdom
og permisjon, vil være vanskelig å få avviklet den ikke-avviklede
ferie som primært skal overføres. I slike tilfeller mener disse medlemmer at
man med bakgrunn i den frie avtaleretten mellom en arbeidsgiver
og en arbeidstaker må ha anledning til å gi økonomisk kompensasjon
for ikke avviklet ferie.
Disse medlemmer legger til grunn at ved en eventuell
uenighet vil saken komme opp for EFTA-domstolen. På denne bakgrunn
kommer disse medlemmer ikke til å støtte denne endringen
i ferieloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil bemerke at overføring kan innebære et velferdstap.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, mener det er viktig å synliggjøre erstatningsregelen
i § 14 i bestemmelsen om overføring av ferie. Dette flertallet legger
til grunn at det ikke må stilles slike begrensninger i overføring
av ferie at ferie går tapt for arbeidstaker. Dette flertallet legger
til grunn at det derfor vil være mulig å overføre ikke avviklet
ferie til neste år og påfølgende år, men understreker samtidig arbeidsgivers
og arbeidstakers plikt til å avvikle ferie.
Komiteen understreker den vide adgangen
til å avtale at ferie legges til permisjoner som for eksempel utdanningspermisjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at all avvikling av ferie forskuddsvis skal være etter avtale mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver, og ikke begrenses til 12 dager. Disse
medlemmer viser videre til at det i dagens lovverk settes
en begrensning på 12 dager for overføringer av ferie.
Disse medlemmer viser til at det spesielt fra arbeidstakers
side kan være ønskelig med et lengre ferieopphold utover normal
feriefritid og at denne muligheten ikke bør begrenses i loven.
Disse medlemmer forutsetter at det er enighet
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer stemme imot forslaget til ny § 7 nr.3.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at der det
er skriftlig avtale om overføring av ferie til påfølgende år settes
det ingen begrensninger."
Komiteen støtter at reglene om forutgående opptjening
ikke endres nå.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter at adgangen til å avtale avvikling
av ferie forskuddsvis begrenses til 12 virkedager. Flertallet understreker
at det er viktig å sikre arbeidstaker en viss årlig arbeidsfri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punktet over om "Overføring av ikke avviklet
ferie".
Komiteen viser til at begrepet "virkedag"
er brukt over lang tid og støtter derfor at dette videreføres og
at forklaringen på "virkedag" flyttes, slik at den kommer umiddelbart
etter at begrepet introduseres i loven.
Komiteen viser til at aktuelle problemstillinger
til virkedagsbegrepet i forhold til turnus/skift også er drøftet
tidligere, og blant annet ikke ble endret fordi endringer lett
kan føre til fritidsutvidelse. Komiteen vil understreke
at arbeidsgivers feriefastsetting bør være omforenet etter drøfting
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller dennes tillitsvalgte.
Komiteen støtter at alle som fyller
60 år i kalenderåret får rett til ekstraferie. Dette vil gi 1/3
flere 60-åringer en ekstra ferieuke.
Komiteen støtter at grensen for beregning
av feriepenger for 60-åringene opprettholdes på 6 G (kr 421 536)
og viser til at arbeidstaker kan motsette seg avvikling av denne
dersom begrensningen innebærer lønnsbortfall under ferieavviklingen.