Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til lov om endringer i tobakksskadeloven. Forslaget gjelder endringer
i reglene om reklame og vil medføre endringer i forskrift 15. desember
1995 nr. 989 om forbud mot tobakksreklame m.v. (reklameforskriften).
Forslagets hovedinnhold er et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
og røykeutstyr på utsalgssteder.
I tillegg foreslås enkelte mindre endringer i tobakksskadeloven
som i hovedsak er kodifiseringer av gjeldende rett som foreslås
for at lovteksten i størst mulig grad skal gjenspeile dagens rettstilstand.
Det foreslås også at loven omstruktureres, og at det inntas overskrifter
til hver enkelt bestemmelse.
Som bakgrunn for forslaget vises det til at Regjeringen i "Nasjonal
strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010" har satt
som mål at andelen unge som røyker, skal halveres i løpet av fem
år, og at økningen i snusbruk skal stanses. I strategiplanen heter
det at et forslag om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
på utsalgssteder bør utredes som et mulig salgsbegrensende tiltak.
Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) har utredet
forslaget og kom med sin anbefaling i en rapport av 1. november
2006. Av rapporten framgår det at direktoratet mener at dagens godt
synlige utstilling av tobakksvarer på utsalgsstedene fungerer som
reklame. Direktoratet konkluderer med at et forbud mot synlig oppstilling
vil føre til at tobakkspakkenes reklamefunksjon reduseres. Etter
direktoratets vurdering vil et slikt forbud ha en særlig gunstig
forebyggingseffekt overfor unge som ikke røyker eller snuser, og
overfor personer som forsøker å slutte eller har sluttet å bruke
tobakksvarer. Direktoratet mener derfor at et forbud mot synlig
oppstilling vil være et hensiktsmessig og effektivt tobakksforebyggende tiltak
særlig for ungdom.
Tobakksskadeloven oppstiller i § 2 et totalforbud mot reklame
for tobakksvarer. Det samme gjelder for piper, sigarettpapir og
sigarettrullere. Ved forskrift 15. desember 1995 nr. 989 (reklameforskriften)
§ 8 nr. 5 er det gjort unntak for "oppstilling av tobakksvarer inne
i utsalgslokalet i den utstrekning slik plassering er hensiktsmessig
for en rasjonell omsetning". Videre er følgende unntak gjort i reklameforskriften § 9
annet ledd: "Piper, munnstykker, sigarettpapir, sigarettrullere,
askebegere og annet røykeutstyr, samt imitasjoner av tobakksvarer
og røykeutstyr kan kun stilles ut i butikk/forretning når vilkårene
i forskriftens § 8 nr. 5 er oppfylt."
Det redegjøres for reguleringer i Island, Irland, Australia,
Canada og Thailand.
Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et høringsnotat
der det ble foreslått inntatt en egen bestemmelse i tobakksskadeloven
om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m.
på utsalgssteder og enkelte andre endringer i tobakksskadeloven.
Forslaget ble sendt på høring i mars 2007 med høringsfrist i juni
samme år. Det innkom 47 høringssvar med merknader.
Departementet legger på bakgrunn av en kunnskapsoppsummering
fra SIRUS til grunn at tilgjengelig kunnskap om reklame og reklamens
effekt har overføringsverdi til synlig oppstilling av tobakksvarer.
Departementet mener synlig oppstilling utgjør en ikke ubetydelig
kjøpspåvirkning, og at forbud mot synlig oppstilling vil være et
egnet virkemiddel for å hindre slik påvirkning.
Siden en fremdeles har begrenset kunnskap om effekten av et forbud
mot synlig oppstilling av tobakksvarer, mener departementet at det
bør gjennomføres en evaluering av tiltaket.
I høringsnotatet ble det foreslått at forbudet mot synlig oppstilling
skulle gjelde på utsalgssteder. Spesialforretninger for tobakk ble
foreslått unntatt fra forbudet.
Departementet mener at alle steder hvor tobakksvarer og/eller
røykeutstyr selges, skal omfattes av begrepet "utsalgssted", dvs.
at også andre utsalgssteder enn de tradisjonelle, slik som konserter,
utstillinger og festivaler som er arenaer hvor særlig ungdom samles,
omfattes av forbudet. Forbudet omfatter også midlertidige utsalgssteder
og utsalgssteder som ikke er knyttet til lokaler, transportmidler
eller lignende.
Det foreslåtte forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer
og røykeutstyr på utsalgssteder innebærer ingen endring i rettstilstanden
når det gjelder forbudet mot reklame for tobakksvarer på Internett.
Når det gjelder røykeutstyr, blir det imidlertid nå helt klart at
man heller ikke kan reklamere for denne typen varer på Internett.
I høringsnotatet ble spesialforretninger for tobakk beskrevet
som utsalgssteder "som hovedsakelig selger tobakksvarer og røykeutstyr".
Slike utsalgssteder ble foreslått unntatt fra forbudet. Det uttales
at kriteriet om at utsalgsstedet "hovedsakelig" må selge slike varer,
må tolkes strengt, og at dersom utsalgsstedet på grunn av sitt varesortiment
i mer enn ubetydelig utstrekning må forventes benyttet av andre
enn kunder som har til hensikt å kjøpe tobakksvarer eller røykeutstyr,
er ikke utsalgsstedet å betrakte som en spesialforretning i lovens
forstand. Departementet vil vurdere behovet for en nærmere regulering
av rekkevidden av unntaket for spesialforretninger i forskrift.
Departementet understreker at forslaget om forbud mot synlig
oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder
også omfatter taxfree-utsalg ved flyplasser.
Departementet foreslår at forbudet mot synlig oppstilling skal
gjelde for tobakksvarer og røykeutstyr, imitasjoner av slike varer
og for automatkort. Begrepet "tobakksvarer" skal forstås på samme
måte som i tobakksskadeloven § 1, som varer som kan røykes, innsnuses,
suges eller tygges såframt de helt eller delvis består av tobakk.
At synlig oppstilling av tobakksvarer forbys, innebærer at reklameforskriften
§ 8 nr. 5 må oppheves idet denne bestemmelsen gjør unntak fra reklameforbudet
for oppstilling av slike varer.
At røykeutstyr omfattes av forbudet, innebærer at reklameforskriften
§ 9 annet ledd må oppheves idet denne bestemmelsen gjør unntak fra
reklameforbudet for oppstilling av slike varer.
Etter departementets vurdering vil kostnadene og de praktiske
utfordringene knyttet til omlegging av vareplassering som følge
av det foreslåtte forbudet være overkommelige for utsalgsstedene.
Etter departementets vurdering bør det gis en overgangsperiode
som gir utsalgssteder som ønsker å gjøre forholdsvis omfattende
endringer, mulighet til dette. En overgangsperiode på seks måneder
vil etter departementets vurdering gi utsalgsstedene tilstrekkelig
tid til både å finne og gjennomføre hensiktsmessige løsninger.
Det blir i proposisjonen gjort en vurdering av hvorvidt det aktuelle
rettsområdet er regulert i EØS-rettslig sekundærlovgivning, og en
vurdering av forholdet til EØS-avtalens artikkel 11, artikkel 13,
EØS-avtalens konkurranseregler og retten til ytringsfrihet etter
den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10.
Det konkluderes med at de foreliggende forslagene ikke er i strid
med gjeldende EØS-regelverk.
Departementet ønsker å gjøre tobakksskadeloven mer brukervennlig
ved hjelp av overskrifter til hver enkelt bestemmelse, og ved å
endre noe på strukturen i loven. Departementet foreslår også presiseringer
av enkelte bestemmelser for å avhjelpe uklarheter knyttet til den
gjeldende lovteksten.
Departementet foreslår at tobakksskadeloven § 5 tredje ledd,
som forbyr salg av tobakksvarer fra automat, skal skilles ut fra
§ 5 for øvrig og tas inn som en egen paragraf. Departementet foreslår
videre en justering av ordlyden for å tydeliggjøre at forbudet mot salg
fra automat kun gjelder for selvbetjente automater og ikke for løsninger
der kunden kjøper automatkort e.l. i kassen og deretter selv henter
tobakksvarene fra en automat. Det foreslås også en presisering av at
automatkort må gis en nøytral utforming. Endelig foreslås det at
departementet gis adgang til å gi nærmere regler om gjennomføring
og utfylling av den foreslåtte bestemmelsen ved forskrift.
For å unngå tolkningstvil og for å gjøre tobakksskadeloven mer
brukervennlig mener departementet at det er hensiktsmessig å endre
ordlyden i tobakksskadeloven § 2 slik denne omfatter også "annet
røykeutstyr" og at en definisjon av "røykeutstyr" tas inn i loven.
Departementet foreslår at forbudet mot gratis utdeling av tobakksvarer
presiseres og skilles ut i en egen bestemmelse.
Departementet foreslår å innta en ny bestemmelse i tobakksskadeloven
som forbyr bruk av spesielle rabatter ved salg av tobakksvarer til
forbruker.
Det er i dag Helsedirektoratet som fører tilsyn med at reklameforbudet
og reglene om merking av tobakksvarer etterleves, jf. tobakksskadeloven
§ 8. Det er etter departementets vurdering hensiktsmessig at direktoratet
på samme måte gis ansvar for å føre tilsyn med forbudet mot synlig
oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder,
forbudet mot gratis utdeling av tobakksvarer til forbruker, forbudet
mot omsetning av tobakksvarer med rabatt og forbudet mot salg av
tobakksvarer fra selvbetjent automat. Det foreslås derfor at direktoratet
får tilsynsansvar for samtlige av de ovennevnte forbud.
Det foreslås at tobakksskadeloven § 8 annet til fjerde ledd som
gir Helsedirektoratet hjemmel til å pålegge retting og fastsette
tvangsmulkt ved brudd på reklameforbudet og merkebestemmelsene,
utvides til også å omfatte brudd på de øvrige forbud som foreslås.
Forslaget om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og
røykeutstyr innebærer at de fleste utsalgssteder må flytte, bygge
om eller på annen måte tilpasse eksisterende utstillingsmontre og
oppbevaringsløsninger for tobakksvarer og røykeutstyr. Størrelsen
på kostnadene dette medfører for det enkelte utsalgssted avhenger
i stor grad av hvilken løsning utsalgsstedet velger for å etterleve
forbudet. Etter departementets vurdering kan imidlertid forbudet
etterleves med enkle virkemidler og lave kostnader for de aller
fleste utsalgssteder. Det forventes ikke at forslaget vil medføre
administrative konsekvenser av betydning for utsalgsstedene.
Forslaget om at automatkort må være nøytralt utformet, kan medføre
visse kostnader for utsalgssteder som har tatt slike kort i bruk.
De øvrige endringsforslagene vil ikke ha økonomiske konsekvenser
av betydning ettersom disse er presiseringer av eksisterende bestemmelser
som ikke innebærer endringer i rettstilstanden.
Den utvidelsen av anvendelsesområdet for straffebestemmelsen
som lovforslaget innebærer, vil, slik departementet ser det, ikke
innebære noen økning av betydning når det gjelder arbeidsmengde
for politi- og rettsmyndigheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen,
Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, og fra Senterpartiet,
Trygve Slagsvold Vedum, støtter Regjeringens forslag om lov
om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader.
Lovendringen vil gi et forbud om synlig oppstilling av tobakksvarer
og røykeutstyr. Formålet med lovendringen er å bidra til redusert
andel røykere og snusbrukere i befolkningen generelt og blant barn
og unge spesielt. Flertallet har merket seg
at intensjonen ved forbudet er å bidra til å beskytte barn og unge
mot de helseskadelige virkningene av tobakksbruk. Ifølge tobakksskadeloven
oppstiller § 2 et totalforbud mot reklame for tobakksvarer, og synlig
oppstilte tobakksvarer innebærer en reklameeffekt for disse varene. Flertallet er enig i at en reduksjon
av antallet barn og unge som begynner å røyke og/eller bruke snus,
på sikt vil føre til en reduksjon i andelen voksne røykere og snusbrukere.
I tillegg vil et forbud mot synlig oppstilling kunne bidra til å
gjøre det enklere for personer som forsøker å slutte eller har sluttet
med tobakk.
Flertallet mener Norge med denne
lovendringen følger internasjonale trender for oppmerksomheten rundt
tobakksbruk og de negative konsekvensene slik dette har for folks
helse. Helsefarene ved røyking er godt kjent. Røyking er en av de
viktigste enkeltfaktorene som det er mulig å forebygge med størst
innflytelse på helsetilstanden til den enkelte. Rapport 2006:04
"Hvor dødelig er røyking?" fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser
at det årlig er ca. 6 700 dødsfall som skyldes røykerelatert sykdom
i Norge. I tillegg dør ca. 350–550 personer av passiv røyking hvert
år. Flertallet mener det er viktig å
benytte alle mulige midler i kampen mot at flere blir syke og dør
som en følge av røyking.
Flertallet viser til at forslaget
ikke er til hinder for voksne som ønsker å kjøpe tobakksvarer. De
fleste voksne tobakksbrukere vet hvilke produkter de foretrekker,
og trenger ingen visuell påminnelse om dette. Prislistene vil gi
kundene mulighet til å orientere seg om utvalg og priser. Forslaget
innebærer ikke noen begrensning av produktutvalget eller av antall
utsalgssteder. Flertallet påpeker at
de praktiske konsekvensene av det foreslåtte forbudet er at utsalgsstedene
må oppbevare de aktuelle varene slik at de ikke er synlige for kundene.
Så lenge plasseringen oppfyller kriteriet om at varene ikke skal
være synlige for forbrukerne, vil hvert enkelt utsalgssted stå fritt
til å velge en hensiktsmessig løsning.
Flertallet har merket seg de mange
høringssvarene som viser at det er bred oppslutning blant høringsinstansene
om at det er viktig å forebygge de helseskadelige virkningene av
tobakk. Høringsinstansene er imidlertid delt i synet på høringsnotatets forslag
om å innføre et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og
røykeutstyr. Av de 47 høringsinstansene som uttalte seg om forslaget,
er omtrent halvparten positive eller nøytrale, og halvparten er negative. Flertallet merker seg videre at det i
all hovedsak er høringsinstansene fra handelsnæringen og tobakksindustrien
som er negative til det foreslåtte forbudet. Selv om de trekker
frem sider som kan være relevante for deres bransjer, mener flertallet det vil være galt å ivareta
disse hensyn fremfor behovet for å forebygge tobakksrelaterte skader
i befolkningen og hindre at flere unge begynner å røyke eller snuse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik,
er av den oppfatning at de lovendringer som foreslås i proposisjonen,
ikke nødvendigvis medfører den måloppnåelsen man ønsker for å redusere
bruk av tobakksvarer blant befolkningen. Disse
medlemmer vil vise til at dette er lovlig omsettbare varer
som ethvert menneske over 18 år har lov til å anskaffe seg. Disse medlemmer er enig i at målet må
være å få folk til å slutte å røyke, men mener at dette må skje
gjennom positive incentiver fremfor tiltak som er med på å bidra
til å umyndiggjøre mennesker over 18 år. Erfaringer fra andre land som
Island og deler av Canada kan ikke påvise noen markant nedgang i
salget av tobakksvarer til tross for at tobakksvarer har vært "ikke
synlige" i mange år.
Disse medlemmer viser videre til
den pågående debatten knyttet til å forby salg av røyk på bensinstasjoner
og kiosker. Dersom man på dette tidspunkt krever at det foretas
ombygginger til en kostnad på rundt 30 000 kroner for disse virksomhetene, for
så senere å forby deres mulighet til å selge disse varene, så vil
det være en dobbelt kostnad. Disse medlemmer vil
understreke at disse virksomhetene, og spesielt de som har en beliggenhet
i distriktene, har sin hovedinntekt basert på salg av tobakksvarer
og ringvirkninger av dette. Dersom denne lovendringen medfører at
disse virksomhetene må legge ned, medfører dette mindre tilgjengelighet
for personer som bor i distriktene. Dette kan igjen medføre en større
omsetning av illegale varer. Disse medlemmer viser
til at de konkurransemessige konsekvensene ikke er vurdert utover
at saken har vært på såkalt EØS-høring. Konkurransen mellom ulike
produkter og mellom ulike butikker er ikke vurdert, og endringen
vil kunne ha utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra land som har
gjennomført en slik ordning, tilsier at salget blir vridd fra de
små butikkene til de store, med de negative konsekvenser dette får for
butikker i distriktene.
Disse medlemmer viser videre til
de problemer som oppstår ved at de som røyker, oppholder seg ved
inngangspartier til restauranter og andre offentlig tilgjengelige
bygg. Disse medlemmer mener derfor det
må åpnes for bruk av ubetjente røykerom, som ikke er til sjenanse
for andre enn dem som av fri vilje velger å benytte seg av slike
rom. Dette vil, slik disse medlemmer ser
det, bidra til å hensynta både de som røyker og de som ikke røyker.
Disse medlemmer mener at forskningen
på nåværende tidspunkt ikke er entydig når det gjelder helseskader
knyttet til bruk av snus, og at det derfor ikke er grunn til å likestille
snus og tobakk med hensyn til merking av pakkene. Disse
medlemmer viser også til at snus ikke er et produkt som plager
andre hva gjelder passiv bruk.
Disse medlemmer vil stemme mot proposisjonens
forslag til endring av tobakksskadeloven.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av tobakksskadeloven
§ 6 slik at loven åpner for bruk av ubetjente røykerom som ikke
er til sjenanse for andre enn dem som frivillig benytter seg av
slike rom."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge
Lønning og Sonja Irene Sjøli, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen,
støtter intensjonene i forslaget om å redusere helseskader som knytter
seg til tobakksbruk. Det vises til at forbudet mot røyking på serveringssteder,
som ble innført under Samarbeidsregjeringen, har hatt en svært positiv
effekt for å redusere helseskadelig tobakksbruk. Disse
medlemmer kan imidlertid ikke se at det er tilstrekkelig godtgjort
at forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer vil være effektivt
for å redusere røyking. Det er allerede innført et totalforbud mot
reklame for tobakksvarer, som skal sikre at helseskadelige tobakksprodukter
ikke markedsføres. Samtidig vil et slikt forbud innebære omkostninger og
utgifter for handelsnæringen. Det fremstår ikke som rimelig å påføre
næringslivet slike ulemper så lenge det er uklart om dette gir helsemessige
gevinster. På bakgrunn av dette vil disse
medlemmer stemme mot de forslag til endringer i tobakksskadeloven
§ 5, som innebærer forbud mot synlig oppstilling av tobakk og røykeutstyr.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av tobakksskadeloven
§ 6 slik at loven åpner for bruk av ubetjente røykerom som ikke
er til sjenanse for andre enn dem som frivillig benytter seg av
slike rom.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre med
unntak av forslaget til § 5 som fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til proposisjonen
og merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern
mot tobakksskader
I
I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven)
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Formålet med denne lov er å begrense de helseskader som
bruk av tobakksvarer medfører.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Definisjoner
Med tobakksvarer forstås i denne lov varer som kan
røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis
består av tobakk.
Med røykeutstyr forstås i denne lov varer som
etter sitt formål hovedsakelig benyttes i forbindelse med tobakksvarer.
Med spesialforretning for tobakk menes utsalgssted
som hovedsakelig selger tobakksvarer eller røykeutstyr.
§ 3 skal lyde:
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder for Norge, herunder Svalbard og Jan
Mayen.
Loven kommer til anvendelse for petroleumsvirksomhet
til havs i den grad slik virksomhet omfattes av lov 17. juni 2005
nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.(arbeidsmiljøloven)
§ 1-3.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Forbud mot tobakksreklame
Alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt. Det
samme gjelder for piper, sigarettpapir, sigarettrullere og
annet røykeutstyr.
Tobakksvarer må ikke inngå i reklame for andre varer eller
tjenester.
Et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare
kan ikke benyttes i reklame for andre varer eller tjenester, så
lenge det aktuelle merke benyttes i forbindelse med en tobakksvare.
Tobakksvarer kan ikke lanseres ved hjelp av varemerker
som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller
tjenester.
Kongen kan gi forskrifter om unntak fra reglene i denne
paragraf.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
og røykeutstyr
Synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på
utsalgssteder er forbudt. Tilsvarende gjelder for imitasjoner av
slike varer og for automatkort som gir kunden adgang til å hente
ut tobakksvarer eller røykeutstyr fra automat.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for spesialforretninger
for tobakk.
Det kan på utsalgssteder gis nøytrale opplysninger
om pris, og om hvilke tobakksvarer som selges på stedet. Tilsvarende
gjelder for røykeutstyr.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring
og utfylling av disse bestemmelser og gjøre unntak fra dem.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Forbud mot gratis utdeling av tobakksvarer
Enhver form for gratis utdeling av tobakksvarer til
forbruker fra en fysisk eller juridisk person som driver næringsvirksomhet,
er forbudt.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Forbud mot omsetning med rabatt
Det er forbudt å gi spesiell rabatt ved salg av
tobakksvarer til forbruker.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Forbud mot salg av tobakksvarer fra selvbetjent
automat
Salg av tobakksvarer fra selvbetjent automat
er forbudt. Forbudet omfatter ikke løsninger der kunden henter
ut tobakksvarer fra automat med forhåndsbetalt automatkort.
Automatkort må ikke påføres vare- eller firmamerke
eller andre kjennetegn for tobakksvarer. Automatkort kan kun påføres
en nøytral skriftlig angivelse av varemerkenavnet på den aktuelle
tobakksvaren.
Automater må ikke påføres vare- eller firmamerke
eller andre kjennetegn for tobakksvarer. Det kan kun gis en nøytral,
skriftlig angivelse av at innretningen er en automat for tobakksvarer.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring
og utfylling av disse bestemmelser.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Krav til merking av tobakksvarer
Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer
som ikke er merket med advarsel som peker på farene for helseskade
ved bruk av slike. Tilsvarende skal sigarettpakker være merket med
en innholdsdeklarasjon.
Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer
som ved tekst, navn, varemerke, illustrasjoner eller andre tegn
antyder at et spesielt tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn
andre.
Den som produserer eller selger tobakksvarer, kan ikke
ved symbol eller tekst på pakninger gi egne opplysninger om de helsemessige
konsekvenser ved å røyke.
Departementet gir nærmere forskrifter om merkingen etter
denne paragraf.
§ 10 skal lyde:
§ 10 Tobakksvarers innhold
Departementet kan gi forskrifter om tobakksvarers innhold,
herunder maksimalgrenser for bestanddeler, vekt, filter, innpakning
mv.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Aldersgrenser
Det er forbudt å selge eller overlate tobakksvarer eller
imitasjoner som kan oppfordre til bruk av slike varer, til personer
under 18 år. Er det tvil om kjøperens alder, kan salg bare finne
sted dersom kjøperen dokumenterer å ha fylt 18 år.
Salg av tobakksvarer til forbruker kan bare foretas av
personer over 18 år. Dette gjelder likevel ikke hvis en person over
18 år har daglig tilsyn med salget.
Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel
av tobakksvarer og sigarettpapir.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Røykeforbud i lokaler og transportmidler
I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang
skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler
og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder
ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi
dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.
Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme
formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie
lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler
hvor røyking tillates.
Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder
menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke,
og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.
Eieren eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene,
plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelsene
blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er
forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen
til alle serveringssteder. For å sikre at forbudet mot røyking
på serveringssteder etterleves, skal serveringssteder føre internkontroll
og etablere et internkontrollsystem. Internkontrollen skal kunne
dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene.
Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som
driver lokalet eller transportmidlet eller representant for denne,
overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan
bortvises fra lokalet eller transportmidlet.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling
av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Tilsyn med røykeforbudet
Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold
av § 12 overholdes. Kommunestyrets myndighet
etter denne paragraf kan delegeres til et organ i kommunen eller
til et fellesorgan for flere kommuner. Dreier det seg om arbeidslokaler,
føres tilsynet av Arbeidstilsynet.
Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet
som tilsynsorgan etter henholdsvis §§ 4a-7 til 4a-9 og 4a-12 i lov
19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og §§ 18-4
til 18-8 i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) får tilsvarende
anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her.
Oljedirektoratet fører tilsyn med at reglene i og i medhold
av § 12 overholdes innen det ansvarsområde Oljedirektoratet
har i petroleumsvirksomheten i henhold til lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Sjøfartsmyndighetene
fører tilsyn med at reglene i og i medhold av § 12 overholdes
på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. I sin tilsynsmyndighet
kan nevnte myndigheter bruke tilsvarende virkemidler som de har
etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og
innretninger innen petroleumsvirksomheten.
Forsvarsstaben fører tilsyn med at reglene
i og i medhold av § 12 overholdes på Forsvarets
fartøyer.
Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold
av § 12 overholdes på Svalbard. Sysselmannen
kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen.
Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon
fra regler gitt i eller i medhold av § 12 og sette
vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg
skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser
uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling
av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Direktoratets tilsynsansvar
Direktoratet fører tilsyn med at bestemmelsene
i §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9, og bestemmelser gitt
i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Direktoratet kan
foreta slik granskning og besiktigelse som det finner nødvendig
for å utføre sine gjøremål etter loven.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Opplysningsplikt mv.
Enhver plikter etter pålegg av direktoratet å
gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader
som bruk av tobakk medfører eller gjennomføre gjøremål etter loven.
Direktoratet kan kreve at den som tilvirker
eller innfører tobakksvarer gir opplysninger om tobakksvarens innhold.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om opplysningsplikten
etter første punktum.
Direktoratet kan kreve at den som tilvirker
eller innfører tobakksvarer skal legge frem en representativ prøve
av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for
å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike
undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Direktoratet kan
bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.
Direktoratet kan selv iverksette slike
undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å bære kostnadene
ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Retting og tvangsmulkt
Finner direktoratet at noen av
bestemmelsene nevnt i § 14 er overtrådt, kan det pålegge
retting av forholdet. Samtidig settes en frist for rettingen. Direktoratet kan
kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige
forholdet skal opphøre.
Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt
fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting,
og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten
tilfaller staten.
Dersom direktoratet ved avdekking av
en overtredelse av § 4 eller bestemmelser gitt
i medhold av denne, finner særlig grunn til å tro at det vil bli
begått nye brudd på reklamebestemmelsene som ikke kan stanses etter første
og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil
løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt
kan fastsettes for inntil ett år.
Når særlige grunner taler for det, kan direktoratet helt
eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt.
For Svalbard kan Sysselmannen fatte vedtak etter denne
paragrafen.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning
og innkreving av tvangsmulkt.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Klage på vedtak om retting og tvangsmulkt
Vedtak etter § 16 kan påklages til Markedsrådet. Ved
behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som
er gitt i eller i medhold av lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll
med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) så langt
de passer.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Forbud mot eksport av snus
Det er forbudt å eksportere snus til land som er medlem
av det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, og som har utferdiget
forbud mot omsetning av snus.
Eksportforbudet gjelder ikke for snus som tas med av en
reisende til dennes personlige bruk eller til gave for personlig
bruk.
Med snus menes i denne bestemmelse tobakksvarer beregnet
på oral bruk, laget helt eller delvis av tobakk, med unntak av de
tobakksvarer som er beregnet på å røykes eller tygges.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud eller
påbud gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter. Medvirkning
straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet forseelse.
Departementet kan ved forskrift bestemme at straff for
uaktsom overtredelse ikke skal anvendes uten etter advarsel fra
politiet.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi overgangsregler og forskrifter ellers
til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne lov.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra lovens ikrafttreden oppheves - - -.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene
kan settes i kraft til ulik tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 26. februar 2009
Harald T. Nesvik |
Gunn Olsen |
leder |
ordfører |