Helse- og omsorgsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til lov om endringer i tobakksskadeloven. Forslaget gjelder endringer
i reglene om reklame og vil medføre endringer i forskrift 15. desember
1995 nr. 989 om forbud mot tobakksreklame m.v. (reklameforskriften).
Forslagets hovedinnhold er et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
og røykeutstyr på utsalgssteder.
I tillegg foreslås enkelte mindre endringer i tobakksskadeloven
som i hovedsak er kodifiseringer av gjeldende rett som foreslås
for at lovteksten i størst mulig grad skal gjenspeile dagens rettstilstand.
Det foreslås også at loven omstruktureres, og at det inntas overskrifter
til hver enkelt bestemmelse.
Som bakgrunn for forslaget vises det til at Regjeringen i "Nasjonal
strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010" har satt
som mål at andelen unge som røyker, skal halveres i løpet av fem
år, og at økningen i snusbruk skal stanses. I strategiplanen heter
det at et forslag om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer
på utsalgssteder bør utredes som et mulig salgsbegrensende tiltak.
Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) har utredet
forslaget og kom med sin anbefaling i en rapport av 1. november
2006. Av rapporten framgår det at direktoratet mener at dagens godt
synlige utstilling av tobakksvarer på utsalgsstedene fungerer som
reklame. Direktoratet konkluderer med at et forbud mot synlig oppstilling
vil føre til at tobakkspakkenes reklamefunksjon reduseres. Etter
direktoratets vurdering vil et slikt forbud ha en særlig gunstig
forebyggingseffekt overfor unge som ikke røyker eller snuser, og
overfor personer som forsøker å slutte eller har sluttet å bruke
tobakksvarer. Direktoratet mener derfor at et forbud mot synlig
oppstilling vil være et hensiktsmessig og effektivt tobakksforebyggende tiltak
særlig for ungdom.
Tobakksskadeloven oppstiller i § 2 et totalforbud mot reklame
for tobakksvarer. Det samme gjelder for piper, sigarettpapir og
sigarettrullere. Ved forskrift 15. desember 1995 nr. 989 (reklameforskriften)
§ 8 nr. 5 er det gjort unntak for "oppstilling av tobakksvarer inne
i utsalgslokalet i den utstrekning slik plassering er hensiktsmessig
for en rasjonell omsetning". Videre er følgende unntak gjort i reklameforskriften § 9
annet ledd: "Piper, munnstykker, sigarettpapir, sigarettrullere,
askebegere og annet røykeutstyr, samt imitasjoner av tobakksvarer
og røykeutstyr kan kun stilles ut i butikk/forretning når vilkårene
i forskriftens § 8 nr. 5 er oppfylt."
Det redegjøres for reguleringer i Island, Irland, Australia,
Canada og Thailand.
Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et høringsnotat
der det ble foreslått inntatt en egen bestemmelse i tobakksskadeloven
om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m.
på utsalgssteder og enkelte andre endringer i tobakksskadeloven.
Forslaget ble sendt på høring i mars 2007 med høringsfrist i juni
samme år. Det innkom 47 høringssvar med merknader.
Departementet legger på bakgrunn av en kunnskapsoppsummering
fra SIRUS til grunn at tilgjengelig kunnskap om reklame og reklamens
effekt har overføringsverdi til synlig oppstilling av tobakksvarer.
Departementet mener synlig oppstilling utgjør en ikke ubetydelig
kjøpspåvirkning, og at forbud mot synlig oppstilling vil være et
egnet virkemiddel for å hindre slik påvirkning.
Siden en fremdeles har begrenset kunnskap om effekten av et forbud
mot synlig oppstilling av tobakksvarer, mener departementet at det
bør gjennomføres en evaluering av tiltaket.
I høringsnotatet ble det foreslått at forbudet mot synlig oppstilling
skulle gjelde på utsalgssteder. Spesialforretninger for tobakk ble
foreslått unntatt fra forbudet.
Departementet mener at alle steder hvor tobakksvarer og/eller
røykeutstyr selges, skal omfattes av begrepet "utsalgssted", dvs.
at også andre utsalgssteder enn de tradisjonelle, slik som konserter,
utstillinger og festivaler som er arenaer hvor særlig ungdom samles,
omfattes av forbudet. Forbudet omfatter også midlertidige utsalgssteder
og utsalgssteder som ikke er knyttet til lokaler, transportmidler
eller lignende.
Det foreslåtte forbudet mot synlig oppstilling av tobakksvarer
og røykeutstyr på utsalgssteder innebærer ingen endring i rettstilstanden
når det gjelder forbudet mot reklame for tobakksvarer på Internett.
Når det gjelder røykeutstyr, blir det imidlertid nå helt klart at
man heller ikke kan reklamere for denne typen varer på Internett.
I høringsnotatet ble spesialforretninger for tobakk beskrevet
som utsalgssteder "som hovedsakelig selger tobakksvarer og røykeutstyr".
Slike utsalgssteder ble foreslått unntatt fra forbudet. Det uttales
at kriteriet om at utsalgsstedet "hovedsakelig" må selge slike varer,
må tolkes strengt, og at dersom utsalgsstedet på grunn av sitt varesortiment
i mer enn ubetydelig utstrekning må forventes benyttet av andre
enn kunder som har til hensikt å kjøpe tobakksvarer eller røykeutstyr,
er ikke utsalgsstedet å betrakte som en spesialforretning i lovens
forstand. Departementet vil vurdere behovet for en nærmere regulering
av rekkevidden av unntaket for spesialforretninger i forskrift.
Departementet understreker at forslaget om forbud mot synlig
oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder
også omfatter taxfree-utsalg ved flyplasser.
Departementet foreslår at forbudet mot synlig oppstilling skal
gjelde for tobakksvarer og røykeutstyr, imitasjoner av slike varer
og for automatkort. Begrepet "tobakksvarer" skal forstås på samme
måte som i tobakksskadeloven § 1, som varer som kan røykes, innsnuses,
suges eller tygges såframt de helt eller delvis består av tobakk.
At synlig oppstilling av tobakksvarer forbys, innebærer at reklameforskriften
§ 8 nr. 5 må oppheves idet denne bestemmelsen gjør unntak fra reklameforbudet
for oppstilling av slike varer.
At røykeutstyr omfattes av forbudet, innebærer at reklameforskriften
§ 9 annet ledd må oppheves idet denne bestemmelsen gjør unntak fra
reklameforbudet for oppstilling av slike varer.
Etter departementets vurdering vil kostnadene og de praktiske
utfordringene knyttet til omlegging av vareplassering som følge
av det foreslåtte forbudet være overkommelige for utsalgsstedene.
Etter departementets vurdering bør det gis en overgangsperiode
som gir utsalgssteder som ønsker å gjøre forholdsvis omfattende
endringer, mulighet til dette. En overgangsperiode på seks måneder
vil etter departementets vurdering gi utsalgsstedene tilstrekkelig
tid til både å finne og gjennomføre hensiktsmessige løsninger.
Det blir i proposisjonen gjort en vurdering av hvorvidt det aktuelle
rettsområdet er regulert i EØS-rettslig sekundærlovgivning, og en
vurdering av forholdet til EØS-avtalens artikkel 11, artikkel 13,
EØS-avtalens konkurranseregler og retten til ytringsfrihet etter
den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10.
Det konkluderes med at de foreliggende forslagene ikke er i strid
med gjeldende EØS-regelverk.
Departementet ønsker å gjøre tobakksskadeloven mer brukervennlig
ved hjelp av overskrifter til hver enkelt bestemmelse, og ved å
endre noe på strukturen i loven. Departementet foreslår også presiseringer
av enkelte bestemmelser for å avhjelpe uklarheter knyttet til den
gjeldende lovteksten.
Departementet foreslår at tobakksskadeloven § 5 tredje ledd,
som forbyr salg av tobakksvarer fra automat, skal skilles ut fra
§ 5 for øvrig og tas inn som en egen paragraf. Departementet foreslår
videre en justering av ordlyden for å tydeliggjøre at forbudet mot salg
fra automat kun gjelder for selvbetjente automater og ikke for løsninger
der kunden kjøper automatkort e.l. i kassen og deretter selv henter
tobakksvarene fra en automat. Det foreslås også en presisering av at
automatkort må gis en nøytral utforming. Endelig foreslås det at
departementet gis adgang til å gi nærmere regler om gjennomføring
og utfylling av den foreslåtte bestemmelsen ved forskrift.
For å unngå tolkningstvil og for å gjøre tobakksskadeloven mer
brukervennlig mener departementet at det er hensiktsmessig å endre
ordlyden i tobakksskadeloven § 2 slik denne omfatter også "annet
røykeutstyr" og at en definisjon av "røykeutstyr" tas inn i loven.
Departementet foreslår at forbudet mot gratis utdeling av tobakksvarer
presiseres og skilles ut i en egen bestemmelse.
Departementet foreslår å innta en ny bestemmelse i tobakksskadeloven
som forbyr bruk av spesielle rabatter ved salg av tobakksvarer til
forbruker.
Det er i dag Helsedirektoratet som fører tilsyn med at reklameforbudet
og reglene om merking av tobakksvarer etterleves, jf. tobakksskadeloven
§ 8. Det er etter departementets vurdering hensiktsmessig at direktoratet
på samme måte gis ansvar for å føre tilsyn med forbudet mot synlig
oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr m.m. på utsalgssteder,
forbudet mot gratis utdeling av tobakksvarer til forbruker, forbudet
mot omsetning av tobakksvarer med rabatt og forbudet mot salg av
tobakksvarer fra selvbetjent automat. Det foreslås derfor at direktoratet
får tilsynsansvar for samtlige av de ovennevnte forbud.
Det foreslås at tobakksskadeloven § 8 annet til fjerde ledd som
gir Helsedirektoratet hjemmel til å pålegge retting og fastsette
tvangsmulkt ved brudd på reklameforbudet og merkebestemmelsene,
utvides til også å omfatte brudd på de øvrige forbud som foreslås.
Forslaget om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og
røykeutstyr innebærer at de fleste utsalgssteder må flytte, bygge
om eller på annen måte tilpasse eksisterende utstillingsmontre og
oppbevaringsløsninger for tobakksvarer og røykeutstyr. Størrelsen
på kostnadene dette medfører for det enkelte utsalgssted avhenger
i stor grad av hvilken løsning utsalgsstedet velger for å etterleve
forbudet. Etter departementets vurdering kan imidlertid forbudet
etterleves med enkle virkemidler og lave kostnader for de aller
fleste utsalgssteder. Det forventes ikke at forslaget vil medføre
administrative konsekvenser av betydning for utsalgsstedene.
Forslaget om at automatkort må være nøytralt utformet, kan medføre
visse kostnader for utsalgssteder som har tatt slike kort i bruk.
De øvrige endringsforslagene vil ikke ha økonomiske konsekvenser
av betydning ettersom disse er presiseringer av eksisterende bestemmelser
som ikke innebærer endringer i rettstilstanden.
Den utvidelsen av anvendelsesområdet for straffebestemmelsen
som lovforslaget innebærer, vil, slik departementet ser det, ikke
innebære noen økning av betydning når det gjelder arbeidsmengde
for politi- og rettsmyndigheter.