Til Odelstinget
I proposisjonen fremmer Arbeids- og inkluderingsdepartementet
forslag om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), og likelydende
endringer i den nye utlendingsloven, lov 15. mai 2008 nr. 35. Den
nye loven av 2008 har foreløpig ikke trådt i kraft.
I norsk rett foreligger det pr. i dag ingen bestemmelse om registrering
og lagring av biometrisk personinformasjon i forbindelse med visumsøknader. Regler
om når en utlending må ha visum, hvem som behandler visumsøknader,
hvem som utsteder visum mv. er imidlertid gitt i utlendingsloven
§ 25, jf. utlendingsforskriften §§ 104 til 113 a, og i § 8 flg.
i utlendingsloven av 15. mai 2008.
Forslaget går ut på å innføre lovhjemmel for et felles europeisk
visuminformasjonssystem, Visa Information System (VIS). Bakgrunnen
er at Rådet i EU sommeren 2008 vedtok to rettsakter om VIS; én Europaparlaments-
og rådsforordning om etablering og bruk av selve systemet som et
ytterligere virkemiddel i en effektiv migrasjonspolitikk (forordning nr.
767/2008), og én rådsbeslutning om at myndigheter med ansvar for
sikkerhet i medlemslandene samt Europol på visse vilkår og til bestemte
formål kan gis innsyn i opplysninger i VIS (rådsbeslutning nr. 633/2008).
VIS er et system mellom Schengen-landene for utveksling av informasjon
i forbindelse med behandling og avgjørelse av visumsøknader. Hensikten
er bl.a. å forbedre implementeringen av Schengen-landenes felles
visumpolitikk. Videre skal systemet bidra til å forenkle søknadsprosedyrer,
identifikasjon og retur av personer uten lovlig opphold, avverge
"visa-shopping" og forfalskning samt forebygge trusler mot medlemsstatenes
indre sikkerhet. Opplysninger som er nødvendige for å behandle søknad
om visum (herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
og fingeravtrykk), samt opplysninger om avgjørelse, annullering,
tilbakekall og forlengelse, registreres i nasjonale enheter og overføres
til en sentral enhet for gjensidig benyttelse av autoriserte myndigheter
i alle medlemsstatene. Opplysningene skal brukes ved behandling
av visumsøknader, ved grensekontrollmyndighetenes verifisering av
identitet og kontroll av visumets gyldighet ved passering av de ytre
Schengen-grensene, ved utlendingsmyndighetenes identifisering av
utlendinger uten lovlig opphold, og ved anvendelsen av rådsforordning
nr. 343/2003 av 18. februar 2003 om fastsettelse av kriterier og mekanismer
for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen
av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat av en borger av
et tredjeland (Dublin II-forordningen). I noen nærmere angitte situasjoner
har autoriserte nasjonale myndigheter og Europol lesetilgang til
VIS for å hindre, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre
alvorlige kriminelle handlinger.
VIS-forordningen er også et resultat av nye vedtaksprosedyrer
i EU, som innebærer at Europa-parlamentet har medbestemmelsesrett.
Det vil si at et lovforslag skal være omforent både i Rådet og i
Parlamentet. Parlamentet har i hele prosessen med VIS-forordningen
stilt meget strenge krav til individets rettigheter og beskyttelse
på personvernområdet. VIS-forordningen er dermed et resultat av
en møysommelig avveiing mellom medlemsstatenes fokus på at VIS også
skal inneha visse kontrollelementer, og Parlamentets fokus på individets
rettigheter og beskyttelse.
Departementet påpeker at VIS klart vil medføre betydelige finansielle
kostnader samt berøre grunnleggende personvernspørsmål. Departementet
viser i proposisjonen til en omfattende konsekevensanalyse som EU-kommisjonen
utga i 2004. Departementet har i sin vurdering av personvernmessige
konsekvenser bl.a. bygget på denne. Ulempene ved inngripen i privatsfæren
ble vurdert opp mot fordelene i forhold til effektiv implementering
av en felles visumpolitikk, forenkling av Dublin II-forordningen,
reduksjon av tilfeller med forfalskning og "visa-shopping", økt effektivitet
av grensekontroll, reduksjon av ulovlig migrasjon, bidrag til indre
sikkerhet samt den forenkling for bona fide-visumsøkere og -innehavere
VIS-systemet vil innebære. Oppsummeringen av disse fordelene og
ulempene viste at VIS med biometri vil gi substansiell forbedring
på de fleste områder. For å kompensere for de negative konsekvensene,
har bl.a. proporsjonalitetsprinsippet og fastlegging av regler for
personvern, stått i sterk fokus ved utarbeidelsen av VIS-regelverket.
VIS-forordningen er ikke mer vidtgående enn det som er nødvendig
for å nå målet. De opplysninger som skal legges inn i VIS, er opplysninger
som er nødvendige for å kunne behandle visumsøknader, og opplysninger
om avgjørelsene av søknadene. Det vises til at VIS-forordningen
i kapittel VI har omfattende regler om rettigheter og overvåking
av databeskyttelse, samt regler for erstatningsansvar.
Departementet foreslår syv bestemmelser om VIS i utlendingsloven,
der man synliggjør skillet mellom utlendingsmyndighetenes rolle
ved bruk av VIS, og når utpekte myndigheter med formål å avverge,
avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige kriminelle
handlinger gis rett til å søke i deler av VIS. Videre foreslår departementet
å innta en henvisning til VIS-forordningen i lovteksten, slik at også
bakgrunnen for og formålet med VIS fremgår. Behandlingsansvarlig
myndighet synliggjøres, og det angis konkret hvilke myndigheter
som har tilgang til VIS for hvilke formål. Likeledes foreslås det
å innta frister for sletting i lovteksten. Utkastet til lovtekst er
således mer omfattende enn det forslaget som ble sendt på høring
i 2006, men det innebærer ikke materielle endringer i forhold til
de rammene som opprinnelig ble foreslått. Departementet har derfor
ikke sett behov for en ny høring.
Departementet gir i proposisjonen en oversikt over budsjettmessige
og administrative konsekvenser av forslaget.
I et eget høringsbrev av 17. oktober 2008 har departementet fremmet
forslag til nye og skjerpede regler om sikret underhold i saker
om familieinnvandring i samsvar med det som ble varslet i Ot.prp.
nr. 75 (2006–2007) om ny utlendingslov. Fordi det er ønskelig å
innføre regler om skjerpet underholdskrav allerede i gjeldende forskrift,
fremmer departementet forslag til en endring av gjeldende utlendingslov
§ 9, for å sikre at det ikke skal oppstå tvil om at det er hjemmel
for slik forskriftsregulering. Videre fremmer departementet forslag
om at utlendingsmyndighetene skal kunne innhente opplysninger fra
sosialtjenesten om hvorvidt referansepersonen i Norge har mottatt
økonomisk sosialhjelp det siste året, jf. den bestemmelsen om dette
som Stortinget har vedtatt i utlendingsloven 15. mai 2008 nr. 35.
For øvrig fremmes det forslag til oppretting av enkelte feilhenvisninger
i §§ 92 og 94 i 2008-loven.
I kapittel 9 i proposisjonen er det redegjort for departementets
oppfølging av anmodningsvedtak nr. 282 av 17. mars 2005 om å utrede
bruk av bankgarantier i visumsammenheng.
Departementet mener at en bankgarantiordning vil kunne åpne for
en mer liberal visumpraksis for utlendinger som ellers risikerer
avslag på søknaden på grunn av manglende returforutsetninger. Ordningen vil
kunne være en sikkerhet mot at visuminstituttet misbrukes i denne
sammenheng. Med utgangspunkt i den danske ordningen med bankgaranti,
og departementets vurdering av denne, vil departementet sende på
høring et forslag til forskriftsbestemmelser om bankgaranti som
vilkår for visum. Reglene vil inntas i ny utlendingsforskrift som
skal tre i kraft samtidig med ny utlendingslov, etter planen 1. januar
2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og
Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent
Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig
Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad
Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at forslaget går
ut på å innføre lovhjemmel for et felles europeisk visuminformasjonssystem,
Visa Information System (VIS). VIS er et system mellom Schengen-landene for
utveksling av informasjon i forbindelse med behandling og avgjørelse
av visumsøknader. Hensikten er bl.a. å forbedre implementeringen
av Schengen-landenes felles visumpolitikk. Videre skal systemet bidra
til å forenkle søknadsprosedyrer, identifikasjon og retur av personer
uten lovlig opphold, avverge "visa-shopping" og forfalskning samt
forebygge trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet.
Komiteen viser videre til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
påpeker at VIS klart vil medføre betydelige finansielle kostnader
samt berøre grunnleggende personvernspørsmål. Departementet viser
i proposisjonen til en omfattende konsekvensanalyse som EU-kommisjonen
utga i 2004. Departementet har i sin vurdering av personvernmessige konsekvenser
bl.a. bygget på denne. Oppsummeringen av disse fordelene og ulempene
viste at VIS med biometri vil gi substansiell forbedring på de fleste områder.
For å kompensere for de negative konsekvensene, har bl.a. proporsjonalitetsprinsippet
og fastlegging av regler for personvern, stått i sterk fokus ved
utarbeidelsen av VIS-regelverket.
Komiteen er tilfreds med at VIS-forordningen ikke
er mer vidtgående enn det som er nødvendig for å nå målet. Komiteen viser
til at VIS-forordningen i kapittel VI har omfattende regler om rettigheter
og overvåking av databeskyttelse, samt regler for erstatningsansvar.
Komiteen ser at utkastet til lovtekst er mer omfattende
enn det forslaget som ble sendt på høring i 2006, men er enig med
departementet i at dette ikke innebærer materielle endringer i forhold
til de rammene som opprinnelig ble foreslått.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser
til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven 1988 og
utlendingsloven 2008 (gjennomføring av
forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning
nr. 633/2008 vedrørende
visuminformasjonssystemet VIS) mv.
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
Norge og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd annet punktum skal
lyde:
Det stilles som hovedregel krav om underhold.
Ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b Om visuminformasjonssystemet (VIS)
Innenfor Schengensamarbeidet som Norge er en del
av, opprettes det et system for utveksling av visumopplysninger,
visuminformasjonssystemet VIS, jf. forordning nr. 767/2008. VIS
består av en sentralenhet for visumopplysninger, Central-VIS, nasjonale
enheter for hvert land som deltar i Schengensamarbeidet, NORVIS
for Norges del, og en kommunikasjonsstruktur mellom disse.
Personopplysningsloven gjelder for behandling av
opplysninger i VIS hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift.
Ny § 25 c skal lyde:
§ 25 c Formålet med VIS
Formålet med VIS er å forbedre gjennomføringen
av Schengenlandenes felles visumpolitikk, konsulært samarbeid og
konsultasjoner mellom sentrale konsulære myndigheter ved å forenkle
utveksling av opplysninger om visumsøknader og avgjørelser av disse
mellom medlemsstatene. Dette gjøres for å:
a)forenkle visumsøknadsprosedyrene,
b)unngå omgåelse av kriteriene
som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som
er ansvarlig for å behandle søknaden,
c)forenkle bekjempelsen av
forfalskning,
d)lette kontrollen ved medlemsstatenes
yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område,
e)forenkle identifikasjonen
av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold
på medlemsstatens territorium,
f)lette anvendelsen av Dublin
II-forordningen om fastsettelse av kriterier og prosedyrer for avgjørelse
av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
fremsatt av en tredjelandsborger i en av medlemsstatene, og
g)bidra til å avverge trusler
mot den enkelte medlemsstats indre sikkerhet.
Ny § 25 d skal lyde:
§ 25 d Opplysninger som skal registreres
i VIS
Følgende opplysninger skal registreres i VIS:
a)alfanumeriske data
om søker og om visum som det er søkt om, innvilget, avslått, annullert,
tilbakekalt eller forlenget,
b)fotografi,
c)fingeravtrykk,
d)referanse til tidligere søknader
og til andre som søker reiser i gruppe sammen med.
Meldinger som sendes gjennom VIS-infrastrukturen
for å gi informasjon i forbindelse med konsultasjon, eller om en
søkers erverv av et Schengenlands statsborgerskap eller forslag
til endring av registrerte opplysninger, skal ikke registreres i
VIS.
Ny § 25 e skal lyde:
§ 25 e Registrering i NORVIS, tilgang til
og
behandling av opplysninger i VIS
Opplysninger som er nødvendige for å behandle søknad
om visum, herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
og fingeravtrykk, samt opplysninger om avgjørelse, annullering,
tilbakekall og forlengelse, skal registreres i NORVIS og overføres
til sentralenheten, jf. § 34 a.
Myndigheter med ansvar for behandling av søknad
om visum kan registrere, endre og slette opplysninger i VIS. Myndigheter
med ansvar for grensekontroll, utlendingskontroll og behandling
av asylsøknader har lesetilgang til opplysninger i VIS.
Opplysninger som er registrert i medhold av første
ledd skal ikke oppbevares lenger enn fem år. Dersom en visumsøker
som er registrert i VIS blir statsborger av et medlemsland før femårsperioden
er utløpt, skal opplysninger om vedkommende slettes fra VIS. Kun
den ansvarlige medlemsstat kan gjøre endringer i innlagte opplysninger.
Ny § 25 f skal lyde:
§ 25 f Behandlingsansvar for NORVIS
Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for
NORVIS. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
Ny § 25 g skal lyde:
§ 25 g Tilgang til VIS for politimyndigheter
med
ansvar for å forebygge, etterforske eller
oppklare terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet
Politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske
eller oppklare terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger
kan gis tilgang til informasjon om en person er registrert i VIS
når slik informasjon i et bestemt tilfelle er nødvendig ved at det er
rimelig grunn til å anta at informasjonen i vesentlig grad vil bidra
til å forebygge, oppklare eller etterforske terrorhandlinger eller
andre alvorlige straffbare handlinger
Søk i VIS skal i disse tilfellene begrenses til
en av følgende opplysninger:
a)navn, kjønn, fødested
og fødselsdato,
b) nasjonalitet,
c)reisedokument med dato for
utstedelse og utløp og utstedende myndighet,
d)hovedreisemål, reisens varighet
og formål,
e)dato for ankomst og avreise,
f)planlagt ankomststed eller
transittrute,
g)oppholdssted,
h) fingeravtrykk,
i)visumtype og nummer på visumblanketten,
og
j) identitet på person som har utstedt invitasjon
og/eller som garanterer for visumsøkerens opphold.
Dersom søket bekrefter at personen er registrert i
VIS, kan det gis tilgang til alle opplysninger som er angitt i annet
ledd samt til:
a)foto og øvrige
opplysninger i visumsøknaden, og
b) merknader som er nedtegnet
i forbindelse med visum som er innvilget, avslått, annullert eller
tilbakekalt.
Ny § 25 h skal lyde:
§ 25 h Forskrifter om VIS
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om:
a)behandling av opplysninger
i VIS, herunder registrering, overføring av opplysninger til sentralenheten,
lagring, søk, bruk, sikkerhet, innsyn, endring, retting og sletting,
b)unntak fra kravet om opptak
av biometrisk personinformasjon, og
c)tilgang til bestemte opplysninger
for bestemte formål.
§ 45 første ledd bokstav h og bokstav i skal lyde:
h) at offentlig myndighet etter
anmodning skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger til bruk i sak
etter loven her om utlendingers navn og adresse uten hinder av taushetsplikt
etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
§ 8-8 eller lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester §
6-7,
i)at offentlig myndighet etter
anmodning skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen
i en sak om familieinnvandring har mottatt økonomisk stønad etter
sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene avgis. Opplysningene
gis uten hinder av taushetsplikt i sosialtjenesteloven § 8-8.
§ 45 annet ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger fortegnelsene
skal inneholde og om innholdet av opplysningsplikten etter
denne paragrafen.
II
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her, gjøres følgende endringer:
§ 92 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
I sak som nevnt i § 79 annet ledd har
utlendingen rett til fri sakførsel.
§ 94 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Er en søknad om beskyttelse avslått i første instans, gjelder
en tillatelse gitt etter første ledd fortsatt dersom
vedtaket er påklaget og gitt utsatt iverksetting. En klager som
ikke allerede har tillatelse etter første ledd,
kan etter anmodning gis slik tillatelse forutsatt at vilkårene i første ledd
er oppfylt, og vedtaket er gitt utsatt iverksetting.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten
av tillatelser til å ta arbeid etter første ledd og
om tillatelser etter at det foreligger et avslag på søknaden i første
instans.
Tillatelser etter første og annet ledd
gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til
å gi slike tillatelser. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om
saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om slike
tillatelser.
§ 102 skal lyde:
§ 102 Om visuminformasjonssystemet (VIS)
Innenfor Schengensamarbeidet som Norge er en del
av, opprettes det et system for utveksling av visumopplysninger,
visuminformasjonssystemet VIS, jf. forordning nr. 767/2008. VIS
består av en sentralenhet for visumopplysninger, Central-VIS, nasjonale enheter
for hvert land som deltar i Schengensamarbeidet, NORVIS for Norges
del, og en kommunikasjonsstruktur mellom disse.
Personopplysningsloven gjelder for behandling av
opplysninger i VIS hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift.
Ny § 102 a skal lyde:
§ 102 a Formålet med VIS
Formålet med VIS er å forbedre gjennomføringen
av Schengenlandenes felles visumpolitikk, konsulært samarbeid og
konsultasjoner mellom sentrale konsulære myndigheter ved å forenkle
utveksling av opplysninger om visumsøknader og avgjørelser av disse
mellom medlemsstatene. Dette gjøres for å:
a)forenkle visumsøknadsprosedyrene,
b)unngå omgåelse av kriteriene
som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som
er ansvarlig for å behandle søknaden,
c)forenkle bekjempelsen av
forfalskning,
d)lette kontrollen ved medlemsstatenes
yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område,
e)forenkle identifikasjonen
av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold
på medlemsstatens territorium,
f)lette anvendelsen av Dublin
II-forordningen om fastsettelse av kriterier og prosedyrer for avgjørelse
av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
fremsatt av en tredjelandsborger i en av medlemsstatene, og
g)bidra til å avverge trusler
mot den enkelte medlemsstats indre sikkerhet.
Ny § 102 b skal lyde:
§ 102 b Opplysninger som skal registreres
i VIS
Følgende opplysninger skal registreres i VIS:
a)alfanumeriske data
om søker og om visum som det er søkt om, innvilget, avslått, annullert,
tilbakekalt eller forlenget,
b)fotografi,
c) fingeravtrykk,
d)referanse til tidligere søknader,
og til andre som søker reiser i gruppe sammen med.
Meldinger som sendes gjennom VIS-infrastrukturen
for å gi informasjon i forbindelse med konsultasjon, eller om en
søkers erverv av et Schengenlands statsborgerskap eller forslag
til endring av registrerte opplysninger, skal ikke registreres i
VIS.
Ny § 102 c skal lyde:
§ 102 c Registrering i NORVIS, tilgang til
og
behandling av opplysninger i VIS
Opplysninger som er nødvendige for å behandle søknad
om visum, herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
og fingeravtrykk, samt opplysninger om avgjørelse, annullering,
tilbakekall og forlengelse, skal registreres i NORVIS og overføres
til sentralenheten, jf. § 98.
Myndigheter med ansvar for behandling av søknad
om visum kan registrere, endre og slette opplysninger i VIS. Myndigheter
med ansvar for grensekontroll, utlendingskontroll og behandling
av asylsøknader har lesetilgang til opplysninger i VIS.
Opplysninger som er registrert i medhold av første
ledd skal ikke oppbevares lenger enn fem år. Dersom en visumsøker
som er registrert i VIS blir statsborger av et medlemsland før femårsperioden
er utløpt, skal opplysninger om vedkommende slettes fra VIS. Kun
den ansvarlige medlemsstat kan gjøre endringer i innlagte opplysninger.
Ny § 102 d skal lyde:
§ 102 d Behandlingsansvar for NORVIS
Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for
NORVIS. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
Ny § 102 e skal lyde:
§ 102 e Tilgang til VIS for politimyndigheter
med ansvar for å forebygge, etterforske eller oppklare terrorhandlinger
og annen alvorlig kriminalitet
Politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske
eller oppklare terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger
kan gis tilgang til informasjon om en person er registrert i VIS
når slik informasjon i et bestemt tilfelle er nødvendig ved at det er
rimelig grunn til å anta at informasjonen i vesentlig grad vil bidra
til å forebygge, oppklare eller etterforske terrorhandlinger eller
andre alvorlige straffbare handlinger.
Søk i VIS skal i disse tilfellene begrenses til
en av følgende opplysninger:
a)navn, kjønn, fødested
og fødselsdato,
b)nasjonalitet,
c)reisedokument med dato for
utstedelse og utløp og utstedende myndighet,
d)hovedreisemål, reisens varighet
og formål,
e)dato for ankomst og avreise,
f)planlagt ankomststed eller
transittrute,
g)oppholdssted,
h)fingeravtrykk,
i)visumtype og nummer på visumblanketten,
og
j)identitet på person som har
utstedt invitasjon og/eller som garanterer for visumsøkerens opphold.
Dersom søket bekrefter at personen er registrert i
VIS, kan det gis tilgang til alle opplysninger som er angitt i annet
ledd samt til:
a)foto og øvrige
opplysninger i visumsøknaden, og
b)merknader som er nedtegnet
i forbindelse med visum som er innvilget, avslått, annullert eller
tilbakekalt.
Ny § 102 f skal lyde:
§ 102 f Forskrifter om VIS
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om:
a)behandling av opplysninger
i VIS, herunder registrering, overføring av opplysninger til sentralenheten,
lagring, søk, bruk, sikkerhet, innsyn, endring, retting og sletting,
b)unntak fra kravet om opptak
av biometrisk personinformasjon, og
c)tilgang til bestemte opplysninger
for bestemte formål.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 5. mai 2009
Tore Hagebakken |
Arild Stokkan-Grande |
leder |
ordfører |